NO141707B - Dor for ringformet hullsag. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører dor for en ringformet hullsag, omfattende et sylindrisk skaft som er forsynt med midler ved sin bakre ende for befestigelse på en maskinspindel og midler på

den fremre ende for understøttelse av en ringformet hullsag som har skjæretenner langs sin fremre ende og som når doren roteres og føres aksialt inn i et arbeidsstykke, skjærer ut et sirkulært spor i arbeidsstykket og samtidig danner en metallskive i hullsagen, hvilket skaft har en aksial boring, en styretapp som er aksialt glidbar i den aksiale boring, midler inklusive en kompresjonsfjær i den aksiale boring for å forskyve styretappen aksialt forover i boringen slik at den fremre ende av styretappen rager ut forbi den fremre ende av skaftet, idet skaftet har en sliss som strekker seg aksialt gjennom dette og ender ved dens fremre ende på et punkt som befinner seg aksialt innenfor den fremre ende av skaftet, og en tapp som strekker seg radialt gjennom slissen og samvirker med det fremre parti av kompresjonsfjæren.

Dorer for hullsager av den innledningsvis nevnte type, eksempelvis som kjent fra tysk utlegningsskrift nr. 1 291 971, har den ulempe at de av hullsagen utskårne stykker har en tilbøyelighet til å fastkiles i hullsagen etter at denne har trengt gjennom arbeidsstykket. Det er således oppfinnelsens hensikt å tilveiebringe en dor for en ringformet hullsag av den innledningsvis nevnte type som ikke er beheftet med denne mangel.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at midlene for forskyvning

av styretappen omfatter en hylse som er aksialt glidbart under-støttet på skaftet, at den radiale tapp som strekker seg gjennom slissen er montert i hylsen for å begrense den aksialt forover rettede bevegelse av hylsen i forhold til skaftet, at hylsen, når den forskyves aksialt forover i forhold til skaftet, bevirker : at den radiale tapp trykker mot den indre ende av styretappen og beveger denne til nevnte utadragende stilling, idet hylsen koaksialt med skaftet har en glatt sylindrisk ytre flate innrettet for glidbar understøttelse i en styrebøssing og i den ene ende er forsynt med en flens som strekker seg radialt utad fra den sylindriske flate og som når hullsagen skjærer et hull i et arbeidsstykke tjener som et anslag for å tvinge hylsen forover over skaftet, hvorved styretappen med kraft vil støte ut metallskiven dannet i hullsagen.

Ved hjelp av hylsen som har en flens i sin ene ende og bærer tappen som er glidbar i slissen i dorens skaft, har man oppnådd et arrangement som bevirker positiv utstøting av stykket eller skiven som skjæres ut av arbeidsstykket. Hylsen danner også styring for doren i en borebøssing, og flensen på den indre ende av hylsen gir et sikkert anslag for utstøtning av den utskårne skive enten ved dens kontakt med en gaffel på bormaskinen eller i mangel av en slik gaffel ved å banke lett på hylsen i retning fremover ved flensen.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av underkravet og av følgende beskrivelse av de utførelseseksempler som er vist på tegningene. Fig. 1 viser i perspektiv et hullskjæreapparat med en hullsag, som er forsynt med en dor ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 viser i snitt konstruksjonen av doren og dennes operasjon i begynnelsen av en hullskjæreoperasjon. Fig. 3 svarer til fig. 2 og viser de forskjellige komponenters stilling i slutten av hullskjæreoperasjonen. Fig. 4 svarer til fig. 2 og viser den måte, på hvilken tilbake-trekkingen av doren positivt kaster ut det utskårne stykke fra hulrommet i den skålformede hullsag. Fig. 5 viser sett ovenifra en skive, som anvendes på doren inntil hullsagen. Fig. 6 viser en del av et riss tilsvarende fig. 1 og viser den omskiftbart plaserte hylse på doren. Fig. 7 viser i snitt en modifisert utførelse av en dor ifølge 'oppfinnelsen. Fig. 8 og 9 viser i snitt alternative utfdreiser av styreorgan for en dor i form av et sentrerende bor. Fig. 10 viser i snitt en alternativ styrekonstruksjon for doren. Fig. 11-14 viser operasjonen av en annen modifikasjon av doren ifolge oppfinnelsen, og

fig.15 viser i snitt en dor, som virker ifolge samme prinsipper som doren ifolge fig. 11-14 men som er av noe modifisert konstruksjon.

I fig. 1 betegnes med 10 en hullskjæringsfikstur, som

kan være anordnet for å skjære hull i et arbeidsstykke 12 ved hjelp av en ringformet hullsag 14, i hvilken anvendes en dor 16 ifolge oppfinnelsen. Fiksturen har en bunndel 18, som understøtter arbeidsstykket 12, og en oppadragende konsoll 20, som bærer en horisontal plate 22, som er boret for å oppta en styrebossing 24. Doren 16 er beregnet på å roteres ved hjelp av et eller annet hensiktsmessig drivorgan 26. En gaffel 28

er festet på bunnedelen 18 og strekker seg horisontalt ovenfor bossingen 24 samt har en U-formet åpning 30, som strekker seg rundt doren. Selv om anordningen ifolge fig. 1 viser en dor, som har en vertikal akse , er det innlysende at avhengig av beskaffenheten av arbeidet og det verktoy som anvendes for fremstilling av hullene, kan doraksen forlbpe enten vertikalt eller horisontalt.

Ifolge fig. 2 omfatter doren 16 et sylindrisk skaft 32, som

har en sentral boring 34. Boringen 34 er gjenget i den ene ende for å oppta en skrue 36, som er innstillbar i boringens aksialretning. Tilsvarende ende av skaftet 32 er utvendig gjenget for forbindelse med et tilkoblingsorgan 38, som er skrudd eller på annen måte festet på det drevne organ, som vises som en maskinspindel 40 i et hensiktsmessig verktoy, slik som en bormaskin. Den motsatte ende av boringen 34 har redusert

diameter for forskyvbart å oppta en spiss styretapp 42. Den indre ende av styretappen 42 er noe forstorret, slik som ved 44, for å begrense den utstrekning, i hvilken styretappen kan rage ut forbi den skålformede, ringformede hullsag 14. Hullsagen 14 er skrudd eller på annen måte festet på den forreste ende av skaftet 32. Ved en skruforbindelse er en stor skive 46 plasert mellom enden eller den nedre vegg 48 av hullsagen 14 og et

anlegg 50 innved skaftets 32 gjengede parti. Skiven 46 (se fig.

. 5) har en ytre diameter, som er storre enn hullsagens 14 ytre diameter og utplattet på diametralt motsatte sider, slik som ved 52. Skiven 46 er elastisk og til å begynne med noe skålfor-met, slik at når hullsagen fastspennes på enden av skaftet 32 plattes skiven ut til kraftig friksjonsinngrep med hullsagens 14 bunnvegg 48. Derved kan hullsagen 14 losgjores fra skaftet

32 ved inngrep med skivens 46 utplattede sider 5 2 og dreining

av skiven 46 i en slik retning at hullsagen er tilboyelig til

å losne fra den gjengede ende på skaftet 32. Skiven 46 tjener også som et stoppeorgan, som kan samvirke med den ovre flate

på det emne, i hvilket hullet utformes, for å hindre hullsagen fra å falle ned gjennom det tilveiebragte hull. Hullsagens 14 sidevegg 56 er forsynt med hensiktsmessige skjæretenner 58 rundt sin frie kant. Ved de viste utforelser skråner skjaereeggene på tennene 48 radielt i retning innad og mot endeveggen 48 av hull-s agen.

Skaftet,32 har en glatt ytre sylindrisk flate, på hvilken en forholdsvis tynnvegget hylse 60 er forskyvbart anordnet. I den ene ende er hylsen 60 utformet med en radielt utadrettet, forstorret flens 62, hvis diameter er storre enn bredden av den U-formede åpning 30 i gaffelen 28. Skaftet 32 er aksielt slis-set ved 64 og en tapp 66, som går diametralt gjennom hylsen 60, går gjennom slissen 64. Tappen 66 er sentralt plasert mellom hylsens 60 ender, og hylsen 60 har en aksial utstrekning som er tilstrekkelig til å ligge helt over og tillukke slissen 64 ved dennes diametralt motsatte kanter for således å hindre inntreng-ning av smuss, spon m.v. i slissen. Ved den i fig. 2 viste stilling av doren er hylsen 66 aksielt anordnet i forhold til... skaftet 32, slik at tappen 60 ligger an mot den forreste ende av slissen 64. En stotstang 68 i boringen 34 strekker seg mellom tappen 66 og den forstorrede ende 44 av styretappen 42. Stotstangen 68 har fortrinnsvis en slik lengde at et lite gap fåes mellom stotstangen og tappen 66, når tappen 66 er i den forreste ende av slissen 64 for å hindre hamreeffekt på styretappen, hvilket kan odelegge styretappsetet på skaftet eller den låseskrue, som i det efterfolgende skal beskrives nærmere og som anvendes for å rotere styretappen med skaftet. Hylsen 60 påvirkes normalt til den i fig. 1 viste stilling av en trykkfjær 70 i boringen -34, hvilken fjær har en ende som ligger an mot tappen 66 og en motsatt ende, som ligger an mot den indre ende av den innstillbare skrue 36. Skruen 36 er beregnet på å skrus inn i eller ut av boringen 34 for å variere fjærens 70 spenning og således variere den kraft, som fordres for tilbaketrekking av styretappen 42. I den i fig. 2 viste stilling (dvs. like for en skjæreoperasjon skal begynne) strekker den spisse ende 72 av styretappen 42 seg aksielt forbi skjæreeggene på tennene 48.

Av fig. 3 fremgår at når man onsker å skjære et hull i et arbeidsstykke 12,forskyves den roterende spindel 40 aksielt fremad, slik at dorens 16 skaft 32 roteres og forskyves aksielt mot arbeidsstykket. Til å begynne med griper den spisse ende 72 av styretappen 42 inn i arbeidsstykket 12 da den strekker seg aksielt forbi skjæretennene 48. Ved den i fig. 1-4 viste anordning er det ikke nodvendig med styretappen 42 for å bibeholde hullsagen 14 konsentrisk med det hull, som skal utformes i arbeidsstykket. Sentreringsfunksjonen tilveiebringes av styrebossingen 24, i hvilken hylsen 60 er forskyvbar med noy-aktig pasning. Når doren anvendes med styrebossing kan styretappen 4 2 være utformet med en stump ende i stedet for en spiss sådan. Dorens sylindriske skaft 32 er også forskyvbart med noy-aktig pasning i hylsen 60. Når doren forskyves aksielt mot arbeidsstykket tilbaketrekkes styretappen 42 progressivt når hullsagen 14 forskyves inn i arbeidsstykket. Når styretappen 42 trekkes inn i boringen 34 i doren tilveiebringer stotstangen

68 en aksial drivforbindelse mellom styretappen 42 og tappen

66. Selv om skaftet 32 forskyves aksielt mot arbeidsstykket forskyves således tappen 66 på hylsen 60 samtidig bakover i slissen 64. Selvsagt må slissens 64 aksiale utstrekning være enn tykkelsen av det arbeidsstykke, i hvilket åpningen skal tilveiebringes. Det skal videre påpekes at når hullsagen 14 forskyves gjennom arbeidsstykke^ skjærer den et sirkulært spor 74 i dette, hvis ytre periferi avgrenser åpningen 76 i arbeidsstykket 12 og hvis indre periferi danner den ytre periferi på et stykke 78, som skjæres ut av arbeidsstykket av hullsagen.

I fig. 3 vises doren forskjovet til en stilling, i hvilken hullsagen har trengt igjennom baksiden eller undersiden av arbeidsstykket. Åpningen 76 er således tilveiebragt i arbeidsstykket. Under visse omstendigheter kan det sirkulære, utskårne stykke

78 fastkiles eller sette seg fast på annen måte (på grunn av smuss, spon m.v.) i den skålformede hullsag 14. Spenningen av fjæren 70 kan være utilstrekkelig for å losne stykket 78 fra hulrommet i den ringformede hullsag. Med doren ifolge foreliggende oppfinnelse kastes det utskårne stykke positivt ut fra

hulrommet i hullsagen på den i fig. 4 viste måte. Efterat hullsagen har trengt gjennom arbeidsstykket, tilbaketrekkes doren med det fastkilte stykke 78 sittende iden skålformede hullsag 14_.. Når doren trekkes tilbake fra flensen 62 på hylsen 60 kommer imidlertid gaffelen 28 til inngrep og stanser tilbaketrekkings-bevegelsen av hylsen 60. Når skaftet 32 trekkes ytterligere tilbake, danner derfor den tilbaketrukne tapp 66 et positivt stoppeorgan for stotstangen 68 og styretappen 42 for å hindre disse organ fra tilbaketrekning med skaftet 32. Når hullsagen 14 trekkes tilbake med skaftet 32 og i forhold til den sta-sjonære styretapp 42, kastes således det utskårne stykke 78 ut fra hulrommet i hullsagen på den i fig. 4 viste måte.

Av fig. 5 fremgår at skiven 46 har de flate partier 52 radielt adskilt, slik at de rager utenfor hullsagens 14 vegg. Foruten å tjene som et stoppeorgan for doren kan skiven 46 således anvendes for å fjerne hullsagen fra den gjengede ende av skaftet 32. Dette skjer ved inngrep av flatene 52 på skiven 46 og rotasjon derav i en slik retning at hullsagen 14 bringes til å losne på den gjengede ende av skaftet 32. Det fremgår selvsagt at i stedet for flate partier 5 2 på skiven 46, kan denne forsynes med et par diametralt motsatte åpninger for inngrep med en jskrunokkel. Avhengig av beskaffenheten av den maskin, i hvilken doren anvendes, og det arbeidsstykke, i hvilket hull utformes, er det i visse tilfeller ikke praktisk eller hensiktsmessig å fore doren nedad eller fremad gjennom bossingen 24. Av denne grunn er tappen 66 plasert omtrent aksielt sentralt i forhold til hylsen 60. Under disse omstendigheter kan hylsen 60 anord-nes på skaftet 32 på den i fig. 6 viste måte, mens flensen 62 anbringes inntil hullsagen 14 i sammenligning med anordningen ifolge fig. 1-4, hvor flensen 62 ligger på doren på en viss avstand fra hullsagen 14. Med den i fig. 6 viste anordning

kan således doren fores oppad eller bakover gjennom bossingen 24 for inngrep med maskinens spindel. Med denne anordning arbeider doren på stort sett samme måte som tidligere beskrevet med unntagelse av at hvis det utskårne stykke 78 fastkiles i hullsagen vil det med kraft kastes ut derifra, når doren tilbaketrekkes tilstrekkelig for å gripe inn med flensen 62 med undersiden av bossingen 24.

Den i fig. 7 viste dor skiller seg bare i liten grad fra den i fig. 1-4 viste. I fig. 7 har styreorganet 80 samme diameter som boringen 34 og tilstrekkelig lengde til å eliminere behovet av en stotstang, slik som den betegnet med 68 i fig. 1-4. Styringen 80 har en spiss ende 82 beregnet på å gjore et hull gjennom en tynn metallplate, når doren roteres og forskyves aksielt inn i arbeidsstykket. Styringen 80 drives positivt med skaftet 32 av en låseskrue 84, som samvirker med en aksielt anordnet sliss 86 i styreorganet 80. Samtidig er det i boringen 34 anordnet en stoppestang 88, som går aksielt gjennom fjæren 70. Styreorganets 80 lengde er slik at den spisse ende 82 under påvirkning av fjæren 70 strekker seg vesentlig aksielt forbi hullsagens 14 tenner 58. Når skruen 84 griper inn i den bakre ende av slissen 86 forekommer en liten klaring mellom tappen 66 og den bakre ende av styreorganet 80 for å unngå tidligere nevnte hamreeffekt. Derved kan hullsagen anbringes eksakt i onsket sentrum og bibeholde sin sentrerte stilling, når hullsagen forskyves mot arbeidsstykket ved virkningen av den på styreorganet 80 virkende fjær 70. Stoppestangen 88 har en slik lengde og justeringsskruen 36 en slik stilling i forhold til denne, at til å begynne med fåes et aksielt gap 90 mellom skruen 36 og enden av stoppestangen 88.

I Når doren forskyves mot arbeidsstykket plaserer således enden 82 av den av fjæren påvirkede styring 80 hullsagen i tilsiktet sentrum av det for skjæring tilsiktede hull mens fjæren 70 presses sammen. Efter at fjæren 70 er blitt presset i på forhånd bestemt grad slår justeringsskruen 36 an mot enden av stoppestangen 88 og hindrer således ytterligere returbevegelse av styreorganet 80 i forhold til skaftet 32. Det aksiale gap 90 . har fortrinnsvis en slik på forhånd bestemt lengde, at den spisse ende 82 stadig rager noe forbi hullsagens tenner 58, når styreorganet er helt tilbaketrukket. Når doren er forskjovet inn i arbeidsstykket tilveiebringer den inntrengende spiss 82 av styreorganet 80 en åpning 92 i metallplaten for å bibeholde hullsagen i onsket sentrert stilling mens tennene 58 skjærer et ringformet spor gjennom metallplaten. I fig. 7 betegnes arbeidsstykket av metallplate med 94 og det fra dette utskårne sirkulære stykke betegnes med 96. Den gjennomtrengende ende 82 på styreorganet 80 har fortrinnsvis samme konstruksjon og form som verktoyet ifolge det amerikanske patent 3 559 445. Efter at tennene 58 har trengt igjennom metallplaten, er. åpningen i denne blitt utformet fullstendig, og det utskårne stykke 96 presses under inngrep med det avsmalnende parti av enden 82

med kraft ut fra hulrommet i skålen av trykkfjæren 70. Da styreorganet 80 trenger igjennom arbeidsstykket, skjæres alltid stykket 96 helt fritt for metallplate, slik at stykket 96 ikke har noen tilbøyelighet til å bli hengende i kantpartiet av den tilveieui. cigte åpning selv om planet av tennene 58 ikke er noy-aktig parallelt med metallplatens plan. Da det avsmalnende styreorgan roterer, vil det utskårne stykke i det noramle tilfelle helt enkelt falle av styreorganet eller gli av, når

doren trekkes tilbake.

Det vil forstås at det ikke er vesentlig å anvende en gaffel, slik som den vist ved 28, for positivt å kaste ut det utskårne stykke fra hulrommet i hullsagen i det tilfelle dette stykke fastkiles i dette. Så lenge hylsen 60 har en forstorret flens 62 i den ene ende kan positiv utkastning av det utskårne stykke alltid tilveiebringes ved hjelp av flensen 62 med et hensiktsmessig verktoy. Anordningen av den radielt forstorrede flens ;tillater at selve hylsen kan være forholdsvis lett. Det er ikke <!>bare okonomisk fordelaktig men også av stor betydning at dens masse reduseres.

I fig. 8 og 9 er doren stort sett den samme som den i fig. 7 viste med unntagelse av at de frie ender på styreorganet er utformet som bor. I fig. 8 har styreorganet 98 en borspiss 100 med liten diameter i den forreste ende, hvilken spiss er forbundet med et skaft med storre diameter for styreorganet ved hjelp av et firkantet anlegg 102. Under spenningen av fjæren 70 inn-tar styreorganet 98 normalt en stilling, i hvilken anlegget 102 rager aksielt forbi de ytre ender av skjæretennene 58. Stoppestangen 88 er imidlertid utformet slik at den danner en aksial, fast ^rivforbindelse mellom justeringsskruen 36 og styreorganet 98 efter at fjæren 70 er blitt sammentrykket i tilstrekkelig grad, slik at anlegget 102 befinner seg i et organ, som ligger innenfor skjæretennene 58 en strekning som bare er noe storre enn tykkelsen av det emne som skjæres. Borspissen 100 har tilstrekkelig lengde til å trenge igjennom arbeidsstykket 94 av metallplate, når de motsatte ender av stoppestangen 88 ligger an mot styreorganet 98 og skruen 36.

Hvis metallplaten er tynn på det sted, hvor styreorganet helt

trenger igjennom denne, er det usannsynlig at det utskårne stykke 96 klemmes eller fastkiles i hullsagen. Spenningen av fjæren 70 vil normalt skyve stykket i tilstrekkelig grad ut fra hulrommet i den skålformede hullsag. Ifolge fig. 8 har doren ingen

hylse 60, hvorfor stoppestangen 88 ligger direkte an mot den indre ende av styreorganet 98. Selvsagt kan doren omfatte hylsen 60 på den i fig. 7 viste måte hvis en slik hylse onskes.

Den i fig. 9 viste dor likner også i hoy grad den i fig. 7 viste og skiller seg fra denne kun med hensyn til det anvendte styreorgan. Ved anordningen ifolge fig. 9 har styreorganet 104 form av et bor i den forreste ende. Den ytre frie ende 106 er imidlertid utformet som en konvensjonell borspiss utover en meget kort aksial strekning og er forbundet med styreorganets skaft, som har storre diameter, ved hjelp av et avsmalnende riflet borparti 108. Slik det fremgår av fig. 9 presses styreorganet 104 normalt aksielt utad av en fjær 70 til en stilling.

i hvilken borspissen 106, 108 rager aksielt forbi planet av. skjæretennene 58. Stoppestangen 88 har en slik lengde at den begrenser tilbaketrekningen av styreorganet 104 i aksialretningen i forhold til skaftet 32 til en stilling, i hvilken borspissen 106 i liten grad rager aksielt forbi skjæreeggene av tennene 58, slik som vist med strekede linjer 106'. Således rager styreorganet 104 normalt utad forbi hullsagen en strekning, som er tilstrekkelig til lett å lokalisere hullsagen i tilsiktet sentrum av det hull som skjæres. Når derpå doren drives aksielt mot arbeidsstykket, trekkes styreorganet 104 tilbake mot virkningen av fjæren 70 og begynner å bore et sen-trumshull like for skjæretennene 78 griper inn i arbeidsstykket.

Hva angår den avsmalnende borseksjon 108 på styreorganet 104 borer styreorganet et avsmalnende hull i arbeidsstykket, hvilket er til stor hjelp for å bibeholde riktig aksielt sentrum når hullsagen forskyves gjennom arbeidsstykket. Dette er viktig

da normalt et bor tilveiebringer et noe for stort hull i det materiale som blir boret. Når imidlertid styreorganet er ut-- . formet på den i fig. 9 viste måte, danner det avsmalnende

parti 108 av borspissen ikke bare et avsmalnende hull i arbeidsstykket for å holde hullsagen i sentrumspunktet men tjener også som et anlegg for å kaste det utskårne stykke ut fra hulrommet i hullsagen, i det tilfelle dette stykke fastkiles i dette.

Anordningen av den avsmalnende del 108 eliminerer behovet for kritisk relativ justering av stoppestangen 88 og skruen 36.

Det er imidlertid innlysende at det konusformede sted på

en konvensjonell bor kan anvendes for samme formål som det avsmalnende parti 108. Når et konvensjonelt bor anvendes kan den eksakte sentreringseffekt oppnås ved justering av-skruen 36, slik at når enden av boret bringes i beroring med arbeidsstykket og fjæren 70 sammenpresses for å bringe stoppestangen 88 i beroring med skruen 36 befinner hullsagens tenner seg på avstand fra arbeidsstykkets ovre flate en strekning, som er mindre enn den aksiale utstrekning av borets koniske sted. Når :skruen 36 er justert på denne måte vil spissen av boret stadig

skjære en konisk, sentrerende uttagning i arbeidsstykket, når hullsagens tenner bryter igjennom baksiden av arbeidsstykket.

Med hensyn til selve boret svarer den i fig. 10 viste anordning stort sett til den i fig. 4 viste bortsett fra at styreorganet (betegnet med 110) har et redusert sylindrisk endeparti 112, som er beregnet på å fores gjennom et på forhånd boret hull 114 i det emne som skjæres. Endepartiet 112 er forbundet med et skaftparti på styreorganet 110 med storre diameter ved hjelp av et anlegg 116. En fjærpåvirket, radielt utragende kulesperre 118 er montert i det reduserte endeparti 112 av styreorganet og aksielt adskilt fra anlegget 116 en strekning, som er i det minste noe storre enn tykkelsen av det arbeidsstykke, i hvilket hullet skal tilveiebringes. Ifolge fig. 10 består arbeidsstykket av en metallplate 120, og det ut av denne utskårne stykke betegnes med 122. Styreorganet 110 rager til å begynne med aksielt utad fra hullsagen, slik at anlegget 116 ligger forbi den forreste kant av hullsagen. For å skjære et hull innfores den reduserte ende 112 av styreorganet 110 i det på forhånd borede hull 114 i metallplaten, og doren forskyves slik at hullsagen bringes i beroring med arbeidsstykket. Derved bringes styreorganet 110 til en tilbaketrukket stilling, i hvilken anlegget 116 befinner seg i et plan aksielt noe innenfor hullsagens skjæretenner 58. Når hullsagen forskyves inn i arbeidsstykket, har trykkfjæren 70 i skaftet 32 tilstrekkelig spenning til å forskyve kulesperren 118 og således tillate styreorganet å gripe inn i arbeidsstykket ved anlegget 116. Når hullsagens tenner 58 trenger igjennom metallplaten bibeholdes det utskårne stykke 112 på enden av styreorganet 110, og når styreorganet forskyves aksielt utad eller fremover enten under virkningen av fjæren 70 eller ved påvirkning av hylsen 60, vil det utskårne stykke 122 forskyves utad forbi skjæretennene 58 men bibeholdes på styreorganets ende. Den i fig. 10 viste anordning er således hensiktsmessig å anvende når hull skjæres i ledninger eller i seksjoner av en kjoretbysramme eller et hovedorgan, hvor det kan være onskelig å unngå at det utskårne stykke faller ned i et lukket kammer eller seksjon av det organ, i hvilket hullet skjæres. Det vil forstås at andre hensiktsmessige organ kan anvendes på styreorganet 110 for med friksjon å bibeholde det jutskårne stykke på dette, f.eks. en i aksialretningen forlop-ende bladf jaer, en sneppertring i et spor m.v. Av hva som vises i fig. 10 fremgår også at hvis styreorganet 110 drives positivt, f.eks. på den i fig. 7 viste måte, kan den frie ende av styreorganet utformes som en inntrengningsspiss, hvilken betegnes med 32' og vises ved hjelp av strekede linjer, eller som en borspiss. I ethvert tilfelle kan de fjærende fastholdingsor-ganer lokaliseres på det sylindriske til forskjell fra det avsmalnende parti av styreorganet. Ved mange hullskjæringsopera-sjoner hvor doren monteres på et motordrevet verktoy som holdes med hånden, er det ofte onskelig at styreorganet kan bore et sentreringshull. Emnet kan være altfor tykt til at det i fig. 7 viste styreorgan av inntrykningstype skal kunne anvendes. Den på forhånd utforte boring av et sentreringshull og efterfolgende anvendelse av et sylindrisk styreorgan, slik som det i fig. 10 viste, er altfor kostbart og tidskrevende for mange produksjonsoperasjoner. Hvis emnet således er forholdsvis tykt kan et styrebor på doren, som helt trenger igjennom arbeidsstykket, være uonsket da de spon som oppstår ved boringen av styrehullet kan oppfanges i den skålformede hullsag. I fig. 11 - 15 vises således to dorer, som kaster det utskårne stykke ut i overensstemmelse med oppfinnelsen og som er beregnet på å bore et styrehull med forholdsvis liten dybde i emnet som skjæres, og samtidig tillater det ringformede skjæreorgan å skjære helt igjennom emnet.

Ved utførelsen ifolge fig. 11 - 14 roteres styreorganet 124 positivt med skaftet 32 av låseskruen 84; og utstrekningen av den aksiale bevegelse frem og tilbake i forhold til skaftet 32 bestemmes av slissen 86. I den frie ende er styreorganet 124 utformet som en borspiss 126 med liten diameter og forholdsvis kort aksial utstrekning, hvilken er forbundet med et skaft med storre diameter på styreorganet ved hjelp av et anlegg 128. Den aksiale utstrekning av borspissen 126 er vesentlig mindre enn tykkelsen av det arbeidsstykke 130, i hvilket hullet skal skjæres. Styreorganet 124 har et andre flatt parti 132 slipt i den ene side. De motsatte ender av det utplattede parti 132 er avrundet ved 134 og 136. En fjærpåvirket kulesperre 138 i skaftet 32 rager radielt inn i det spor, som dannes lav det utplattede parti 132. Trykkfjæren -70, som normalt på-virker tappen 66, skyver styreorganet 124 aksielt utad til den i fig. 11 viste stilling, i hvilken kulesperren 138 samvirker med den bakre, avrundede avsats 136 og skruen 84 samvirker med det bakre anlegg på det utplattede parti, som danner slissen 86. I denne stilling rager borspissen 126 aksielt forbi skjæretennene 58 på skjæreorganet 14 en tilstrekkelig strekning til å tillate operatoren på en enkel måte visuelt å lokalisere borspissen i onsket stilling i sentrum av hullet, som skal skjæres i arbeidsstykket 130. Hvis onskelig kan hullets sentrum tilveiebringes ved hjelp av en kjorner. Efter at hullsagen er lokalisert

på arbeidsstykket forskyves doren mot dette. Derved bringes styreorganet 124 til å bevege seg bakover mot virkningen av fjæren 70. Fjæren 70 har tilstrekkelig spenning til å holde borspissen 126 i den på forhånd bestemte stilling men utover ikke tilstrekkelig trykk til å bringe borspissen 126 til å skjære inn i arbeidsstykket i noen nevneverdig grad. Slik det fremgår av fig. 12, vil, når styreorganet 124 er trukket tilbake til en stilling, i hvilken kulesperren 138 samvirker

med anlegget 134, imidlertid motstanden mot ytterligere tilbaketrekning av styreorganet okes i vesentlig grad. I denne tilstand er det aksiale trykk som utoves på styreorganet tilstrekkelig hoyt til å bringe borspissen 126 til å bore et sentreringshull 140 i arbeidsstykket 130. Slik det fremgår av fig. 12 samvirker kulesperren 138 med anlegget 134 like efter at tennene 158 på hullsagen har grepet inn.i.arbeidsstykket 130 og påbegynt skjæringen av et spor 142 i arbeidsstykket konsentrisk med det sentrale borede hull 140. Efter at borspissen 126 har boret et hull i full dybde av den korte aksiale utstrekning av borspissen 126 samvirker anlegget 128 med over-flaten av arbeidsstykket og utover en betydelig motstand mot ytterligere borevirkning. Oket aksielt trykk på doren bringer imidlertid anlegget 134 til å presse sperren 138 radielt utad mot virkningen av fjæren 144, slik at kulesperren 138, som vist i fig. 13, nu samvirker med den ytre sylindriske overflate på styreorganet 124 foran anlegget 134 og yter liten motstand mot ytterligere tilbaketrekning av styreorganet 124. Et forholdsvis lett aksielt.trykk, som derpå utoves på doren, tilveiebringer således en ytterligere tilbaketrekning av styreorganet 124

i forhold til skaftet 32, og de roterende, drevne tenner 58 på hullsagen mates inn i arbeidsstykket for å skjære et progressivt dypere ringformet spor 142 i dette inntil de gjennomtrenger baksiden eller undersiden av arbeidsstykket, som vist i fig. 14. I den i fig. 14 viste tilstand er det sirkulære, utskårne stykke 146 blitt helt skilt fra arbeidsstykket 130, og meget få spon er blitt oppfanget mellom den ovre flate av det utskårne stykke 146 og hullsagens 14 endevegg 48. Dette skyldes at sentrums-hullet 140 bores til nesten full dybde for faktisk skjæretennene 58 griper inn i arbeidsstykket. Med.den.i fig. 11 - 14 viste hullsag sikrer således det sentrale borede hull 140 positiv sentrering uten forskyvning eller glidning av hullsagen over arbeidsstykkets overflate. Samtidig fåes meget få spon ved boringen av hullet 140, hvilke oppfanges i hullsagen. Positiv utkasting av det utskårne stykke fra hullsagen 14, hvis dette skulle kile seg fast i dette, tilveiebringes på samme måte som tidligere beskrevet under henvisning til hylsen 60.

Ved doren ifolge fig. 15 er styreorganet 148 utformet med en borspiss 150 med liten diameter i den forreste ende av denne, stort sett svarende til borspissen 126, og er låst mot rotasjon i forhold til skaftet 32 av en låseskrue 84. Skaftet 32 er imidlertid utformet med et aksialt utplattet parti 152 i sin ytre periferi. Det utplattede parti 152 skråner i sine motsatte ender i avrundede anlegg 154, 156. Det utplattede parti 152 overlappes aksielt av hylsen 60, og i flensen 62 er det en fjærpåvirket kulesperre 158, som normalt rager inn i det spor, som dannes av det utplattede parti 152. Når tappen 66 befinner seg i den forreste ende av slissen 64,er kulesperren 158 plasert inntil det forreste anlegg 154.

Doren ifolge fig. 15 arbeider på stort sett samme måte som

den i fig. 11 - 14 viste bortsett fra at når borspissen 150

til å begynne med griper inn i arbeidsstykket trekkes hylsen 60 tilbake i forhold til skaftet 32 mot virkningen av fjæren 70 inntil kulesperren 158 kommer til inngrep med det bakre anlegg 156. Når dette skjer utsettes styreorganet 158 for tilstrekkelig aksielt trykk til å bringe borspissen 150 til å skjære et sentreringshull i arbeidsstykket. Derpå , når anlegget 160 på borspissen griper inn i arbeidsstykkets ovre flate, oker' den aksiale motstand mot ytterligere boring vesentlig, og en betydelig hdyere aksial kraft fordres for å bringe, kulesperren 158 til å gli over anlegget 156 og på den ytre sylindriske flate av skaftet 32. Derpå trekkes styreorganet 148 tilbake forholdsvis fritt i forhold til skaftet 32, og den aksiale kraft som utoves på doren, bestemmes av den matehastighet, som bnskes for å bringe hullsagen 14 til å trenge igjennom arbeidsstykket på den under henvisning til fig. 11 - 14 tidligere beskrevne måte.

Av det under henvisning til fig. 11 - 15 beskrevne fremgår at den aksiale utstrekning av sporene, som dannes av de utplattede partier 132, 152, bestemmer den utstrekning, i hvilken styreorganet til å begynne med fritt tilbaketrekkes mot virkningen av fjæren 70 uten faktisk å tilveiebringe noen særskilt skjæring av borspissen på styreorganet. Selvsagt kan disse utplattede partier 132, 152 ha redusert lengde til den grad, hvor de helt enkelt har form av en liten sirkulær uttagning, i hvilken kulesperren 138, 158 ligger an. Ved en slik modifikasjon begynner borspissen å bore styrehullet, når styreorganet er i helt utskjovet stilling, slik som vist i fig. 11 og 15. Kule--sperrene kan derpå trekkes tilbake kun efter inngrep av anleggene 128, 160 med den ovre flate av arbeidsstykket. Som tidligere beskrevet inntreffer dette inngrep fortrinnsvis like efter at tennene på hullsagen har påbegynt skjæringen av et spor i arbeidsstykket. Det vil også forstås at det effektive radiale innadrettede trykk, som utoves av kulesperrene kan varieres av skråstillingen av anleggene 134 og 156 eller ved justering av de skruer, som anvendes for å holde fjærene mot kulesperrene. Fortrinnsvis er fjærene 70 tilstrekkelig kraftige til å overvinne friksjonsmotstanden av kulesperrene, slik at efter at hullet er tilveiebragt skyver fjæren 70 automatisk styreorganene utad til deres helt utskjovne stilling ifolge fig. 11 og 15. Fjæren 70 skal imidlertid ikke være altfor stiv, slik at overdrevne aksiale krefter fordres for tilbaketrekning av styreorgan med borspiss efter at styrehull er boret i deres fulle dybde.

Av utfdreisene ifolge fig. 11 - 15 fremgår at anleggene 128, 160 ,på skaftet for de med borspiss forsynte styreorgan tilveiebringér 'et middel for å kaste ut det fra arbeidsstykket utskårne stykke.

Styreorganene 124, 148 har imidlertid ytterligere en fordel.

Når dorens akse . danner annen vinkel med arbeidsstykkets overflate enn 90°, danner borspissens skaftparti et styrehull i arbeidsstykket, hvilket er vinkelrett på arbeidsstykkets ovre flate mens styrehullets akse er parallell med hullsagens sidevegg. Borspissens skaft hindrer således vipping av det sentrale utskårne stykke i hullsagen og en fastkiling av dette deri.

Den i fig. 11 - 15 viste doranordning er spesielt bnskelig

i forbindelse med fremstilling av hull i forholdsvis tykke ar-beidsstykker. Dette er et resultat av at kulesperrene anvendes for å bibeholde borspissen sentrert og utove tilstrekkelig aksielt trykk på denne, slik at borspissene skjærer et sentreringshull. Som et resultat av dette kan fjærene 70 være forholdsvis svake. Ved ringformede hullsager, som har konvensjonelle styretapper, f.eks. av den i fig. 1 viste type, må de fjærer som anvendes for å skyve styreorganet aksielt utad, være forholdsvis stive for å tillate at det spisse styreorgan bibeholder en sentrert stilling på arbeidsstykket. Hvis imidlertid arbeidsstykket er forholdsvis tykt, er selvsagt belastningen på disse fjærer stor, når styretappen er helt tilbaketrukket.

Den drivkraft som fåes, når det utskårne stykke skjæres fritt og kastes ut, er som et resultat av dette overdrevet og kan kaste det utskårne stykke med hoy hastighet en vesentlig strekning fra arbeidsstykket. I mange situasjoner kan dette være farlig. Med de i fig. 11 - 15 viste dorer er fjærene 70 betydelig svakere enn de tilsvarende fjærer som anvendes i -dorene ifolge fig. 1-4.

Når dorene ifolge fig. 11 - 15 anvendes på et motordrevet verktoy med ensartet mating, kan fjærene 70 helt elimineres. Dette skyldes at når doren tilbaketrekkes kan en gaffel (slik som den som betegnes med 28 i fig. 1) anvendes for å tilbake-føre styreorganet til utskjovet stilling. Hvis en slik gaffel ikke er anordnet, kan styreorganet tilbakeføres til helt utskjovet stilling ved at hylsen 60 ganske enkelt forskyves aksielt fremad på skaftet 32. i denne sammenheng foreligger, hvis fjæren 70 elimineres, en storre tilbøyelighet til at det utskårne stykke forblir på enden av styreorganet efter at stykket er skåret fullstendig fritt fra arbeidsstykket. Hvis fjæren 70 ikke anvendes, griper også fortrinnsvis den fjærpåvirk-ede kulesperre inn med en sirkulær uttagning i stedet for med de langstrakte, utplattede, tidligere beskrevne partier 132 og 154.

Claims (2)

1. Dor for en ringformet hullsag, omfattende et sylindrisk skaft (32) som er forsynt med midler ved sin bakre ende for befestigelse på en maskinspindel (40) og midler på den fremre ende for understøttelse av en ringformet hullsag (14) som har skjæretenner (58) langs sin fremre ende og som når doren roteres og føres aksialt inn i et arbeidsstykke, skjærer ut et sirkulært spor (74) i arbeidsstykket og samtidig danner en metallskive (78, 96, 120, 146) i hullsagen, hvilket skaft (32) har en aksial boring (34), en styretapp (42, 80, 98, 108, 110) som er aksialt glidbar i den aksiale boring, midler inklusive en kompresjonsfjær (70) i den aksiale boring for å forskyve styretappen aksialt forover i boringen (34) slik at den fremre ende av styretappen rager ut forbi den fremre ende av skaftet, idet skaftet har en sliss (64) som strekker seg aksialt gjennom dette og ender ved dens fremre ende på et punkt som befinner seg aksialt innenfor den fremre ende av skaftet, og en tapp (66) som strekker seg radialt gjennom slissen og samvirker med det fremre parti av kompresjonsfjæren, karakterisert ved at midlene for forskyving av styretappen omfatter en hylse (60) som er aksialt glidbart understøttet på skaftet (32), at den radiale tapp (66) som strekker seg gjennom slissen (64) er montert i hylsen (60) for å begrense den aksialt forover rettede bevegelse av hylsen i forhold til skaftet, at hylsen, når den forskyves aksialt forover i forhold til skaftet, bevirker at den radiale tapp (66) trykker mot- den indre ende av styretappen og beveger denne til nevnte utadragende stilling, idet hylsen koaksialt med skaftet har en glatt sylindrisk ytre flate innrettet for glidbar understøttelse i en styrebøssing (24) og i den ene ende er forsynt med en flens (62) som strekker seg radialt utad fra den sylindriske flate og som når hullsagen (14) skjærer et hull i et arbeidsstykke tjener som et anslag for å tvinge hylsen (60) forover

over skaftet (32), hvorved styretappen (42, 80, 98, 108, 110) med kraft vil støte ut metallskiven (78, 96, 120, 146) dannet i hullsagen (14).

2. Dor ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte tapp (66) er festet på nevnte hylse (60) nær dets aksiale senter, idet hylsen aksialt overlapper nevnte sliss (64) ved de motsatte ender av sitt slag på nevnte skaft.