NO141653B - Fremgangsmaate ved fremstilling av bygningselementer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved fremstilling av bygningselementer fra celluloseholdige og/eller mineralske utgangsmaterialer under anvendelse av restoljer og/eller rester frå tørr-destillasjon av stenkull, oxyder og/eller hydroxyder av alkalimetaller og/eller jordalkalimetaller og eventuelt andre tilsetningsmidler.

Det har vært kjent i flere tiår at varmeisolerende plater 'kan fremstilles fra cellulose-holdige materialer, trematerialer etc. og mineralske stoffer, som pearlitt, leirholdig grus og lignende ved anvendelse av portland-cement, magnesiumoxydcement, gips, vannglass, bitumen sortbek .eller syntetiske harpikser, som urinstoff/ formaldehyd-, cresol/formaldehyd- eller fenol/formaldehyd-harpikser som bindemidler.

Ekspandert kork fremstilt ved svelling av naturkork kan presses til varmeisolerende plater ved hjelp av to metoder. Ifølge en av disse metoder ekspanderes korken ved en temperatur av 300 - 400° C under pressing. I løpet av denne varmebehandling smelter harpiks ut av korken samtidig som cellene sveller, og harpiksen kleber sammen partiklene når disse avkjøles. På denne måte kan en , varmeisolerende plate med en romvekt av 160 kg/m<3> fremstilles som selges under varmemerket "Expansit". Ved en annen metode varmpres-ses ekspandert kork med et bindemiddel bestående av sortbek for fremstilling av "Supramif-plater med en romvekt av 200 kg/m<3>.

Når finspon, trefibre, sagmugg eller fibervrakmaterialer fra tekstilindustrien, f.eks. fra behandlingen av hamp, benyttes som utgangsmateriale og portland-cement, magnesiamørtel eller gips benyttes som bindemiddel, kan fiberplater med en romvekt av 620 - 680 kg/m fremstilles. Når urinstoff/formaldehyd-, cresol/formaldehyd-eller fenol/formaldehyd-harpikser benyttes som bindemidler sammen med de samme fibermaterialer, kan sponplater med en romvekt av 550 - 800 kg/m<3> og fiberplater med en romvekt av 250 - 370 kg/m<3 >oppnås.

Det er også kjent at varmeisolerende plater med en romvekt av 300 - 600 kg/m<3> kan fremstilles fra ekspandert pearlit ved anvendelse av portland-cement, vannglass, bitumen eller en urinstoff/ formaldehyd-harpiks som bindemiddel. Når ekspandert leirholdig grus anvendes som utgangsmateriale, kan varmeisolerende plater med en romvekt av 600 - 1000 kg/m fremstilles ved benyttelse av portland-cement eller sortbek som bindemiddel.

De ovennevnte "Expansit"-plater byr på den fordel at de kan utsettes for temperaturer inntil 100° C, men de er imidlertid beheftet med den ulempe at det for fremstilling av platene kreves høye temperaturer og at sluttproduktet har en høy vannabsorpsjonsevne. De ovenfor nevnte "Supremif-plater har derimot bare en meget lav absorpsjonsevne og motstår soppangrep, men disse plater kan bare utsettes for temperaturer inntil 50° C. De på kork baserte varmeisolerende plater er alle beheftet méd en ugunstig lav trykkfasthet (ca. 5 - 10 kg/cm ), begrenset tilgjengelighet og høye produksjons-omkostninger .

Treplater fremstilt med portland-cement, magnesiamørtel eller gips som bindemiddel er beheftet med de følgende ulemper: De sveller når de utsettes for fuktighet, de har høye romvekter, og de krever en lang fremstillingstid. Bruk av magnesiamørtel som bindemiddel medfører også at det dannes frie ioner under bindeprosessen, og dette er ugunstig da sluttproduktet derved blir korroderende.

Hakkelsplater, sponplater og fiberplater fremstilt ved bruk av syntetiske harpikser som bindemidler, er sterkt vannabsor-berende og kan således ikke benyttes som varige bygningselementer innen bygningsindustrien, og de er beheftet med den ytterligere ulempe av de er kostbare å fremstille. Slike plater benyttes for tiden hovedsakelig for fremstilling av møbler.

Pearlitplater fremstilt med portland-cement, vannglass eller urinstoff/formaldehyd-harpiks som bindemiddel, er ugunstige på grunn av deres høy vannabsorpsjonsevne. Det er en ytterligere ulempe ved pearlittplater fremstilt med bitumen som bindemiddel (den, såkalte bitumen-pearlit) at de har en meget lav trykkfasthet, og av denne grunn kan slike plater ikke varmes på forhånd men må fremstilles på selve byggestedet. Slike plater er beheftet med den ytterligere ulempe at de bare har en permanent varmestabilitet ved en temperatur av høyst 50° C.

Ved disse prosesser har ingen av de ovennevnte bindemidler sammen med cellulose-holdige materialer eller mineralske utgangsmaterialer ført til varmeisolerende plater med generelt godtagbare egenskaper, dvs. lav romvekt, gunstig varmeisoleringsevne, høy trykkfasthet og permanent varmestabilitet ved minst 100° C.

Alle varmeisolerende plater fremstilt ved bruk av vann-absorberende bindemidler, som portland-cement, magnesiamørtel, gips, vannglass og urinstoff/formaldehyd-harpiks, er sterkt vannabsorbe-rende, og dette nedsetter platenes varmeisolerende evne og trykkfasthet og begrenser således deres anvendelsesområde.

Varmeisolerende plater med bitumen eller sortbek som bindemidler har lav permanent varmestabilitet (høyst 50 - 60° C) og lav trykkfasthet.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å fremstille bygningselementer med lav romvekt, høy trykkfasthet, motstandsdyktighet overfor fuktighet og høy permanent varmestabilitet (ved minst 100° C) og god varmeisoleringsevne ved bruk av cellulose-holdige utgangsmaterialer og/eller mineralske utgangsmaterialer.

Oppfinnelsen er basert på den erkjennelse at når et cellulose-holdig utgangsmateriale og/eller mineralsk utgangsmateriale oppvarmes til en egnet temperatur og blandes med en smelte av restolje og/eller kulldestillasjonsrest og med en naturlig eller syn-tetisk harpiks på en slik måte at det før blandingen tilsettes et hydroxyd og/eller oxyd av et alkalimetall og/eller jordalkalimetall til utgangsmaterialet, finner en kjemisk omsetning sted mellom destillasjonsresten og hydroxydene og/eller oxydene, hvoretter vann og lavere hydrocarboner frigjøres. På grunn av denne omsetning bringes bindemidlet til å skumme og dets viskositet minsker sterkt, og det kan derfor dannes et jevnt og tynt belegg på partiklene av utgangsmaterialet.

Oppfinnelsen er dessuten basert på den erkjennelse at på grunn av den kjemiske omsetning mellom destillasjonsresten og hydroxydene og/eller oxydene fåes et bindemiddel med et høyere mykningspunkt og som etter avkjøling har en langt høyere trykkfasthet enn utgangsmaterialet.

Oppfinnelsen angår derfor en fremgangsmåte av den innlednings-vis nevnte type ved fremstilling av bygningselementer, og fremgangs-måten er særpreget ved at 15-85 vekti av det celluloseholdige og/ eller mineralske utgangsmateriale blandes med 1-20 vekt% av et oxyd og/eller hydroxyd av et alkalimetall og/eller jordalkalimetall og eventuelt også med et skumningsmiddel, hvoretter den således erholdte blanding oppvarmes til 120-250°C, hvorpå en til 120-250°C oppvarmet smelte av dels 10-65 vekt% restolje og/eller rest fra tørrdestillasjon av stenkull og dels 0,1-10 vekt% av en harpiks og eventuelt 1-8 vekt% av et oxyd og/eller hydroxyd av et alkalimetall og/eller jordalkalimetall blandes med den førstnevnte blanding i minst ett minutt, hvorefter det således erholdte materiale formes ved en temperatur over 80°C.

Ifølge en foretrukken utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte blandes 20-80 vekt% av det celluloseholdige utgangsmateriale og/eller mineralske utgangsmateriale med 1-15 vekt% av oxydet og/eller hydroxydet av et alkalimetall og/eller jordalkalimetall og eventuelt også med et skumningsmiddel, den således erholdte blanding oppvarmes til 160-200°C, og en til 160-200°C oppvarmet smelte av dels 10-55 vekt% restolje og/eller rest fra tørr-destillasjon av stenkull og 1-6 vekt% harpiks deretter blandes med den ovennevnte blanding.

Ifølge en ytterligere foretrukken utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte blandes 15-42,5 vekt% av det cellulose-holdige utgangsmateriale og 15-42,5 vekt% av det mineralske utgangsmateriale med 1-5 vekt% alkalimetalloxyd eller -hydroxyd,

3-15 vekt% av et jordalkalimetalloxyd eller -hydroxyd og eventuelt med et skumningsmiddel i en egnet mengde, hvoretter den erholdte blanding oppvarmes til 120-250°C og en til 120-250°C oppvarmet smelte av dels 9-60 vekt% restolje, 1-5 vekt% rest fra tørr-destillasjon av stenkull og 0,1-10 vekt% harpiks deretter blandes med den nevnte blanding.

Ifølge en videre foretrukken utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte blandes 20-40 vekt% av det celluloseholdige utgangsmateriale og 20-40 vekt% av det mineralske utgangsmateriale med 1-3 vekt% alkalimetalloxyd eller -hydroxyd, 3-12 vekt% av et jordalkalimetalloxyd eller -hydroxyd og eventuelt med et skumningsmiddel i egnet mengde, hvoretter den således erholdte blanding oppvarmes til 160-200°C og blandes med en til 160-200°C oppvarmet smelte av dels 10-50 vekt% restolje, dels 1-5 vekt% rest fra tørrdestillasjon av .stenkull og dels 1-6 vekt% harpiks.

Hovedfordelene ved den foreliggende fremgangsmåte er som følger: a) en kjemisk reaksjon finner sted mellom harpiksen og de alkaliske komponenter, hvorved harpiksen forsåpes. Under denne forsåp-ningsprosess frigjøres vann i form av damp ved arbeidstempera-turen for prosessen. Bitumenkomponenten skummes av vanndampen, og denne prosess befordrer belegningen av kornene av tilsetnings-midlene med et tynt lag av bindematerialet. b) Bitumenkomponentenes viskositet blir lavere på grunn av harpiksen, hvorved disse komponenter lettere kan pumpes enn bitumensmelten

ved den samme temperatur. v

c) Bitumenkomponentens mykningspunkt øker på grunn av harpiksen, hvorved sluttproduktets varmefasthet forbedres. d) Trykkfastheten og dessuten andre tekniske parametre, som vann-opptaket og motstanden mot dampdiffundering etc, for sluttproduktet forbedres på grunn av harpiksen.

Som celluloseholdig utgangsmateriale kan fortrinnsvis risskall, solsikkefrøskall, linoljefrøskall, ferskenstenskall, nøtte-skall, jordnøttskall, maisstilker, solsikkestilker, maiskolber, sagmugg, spon, kvister, bastfiber, hvetehalm, rapshalm, bygghalm, rug-halm, vinblår, lerretstrevler, hamptrevler, tørre tobakkstilker, tørre valmuestilker, sukkerrør, vinstokker, furunåler, frøroesteng-ler, frøhampstengler, dura stengler, starrgress eller sivaks benyttes.

Blandt de mineralske utgangsmaterialer er de følgende de mest fordelaktige, ekspandert perlitt, ekspandert regnhoidig grus, flyaske, sand, grus, slagg eller knust sten.

De mest foretrukne alkalimetalloxyder eller -hydroxyder er natrium- eller kaliumoxyd eller -hydroAyd, men kai&lum- og wagnesium-oxyd eller -hydroxyd er de mest foretrukne blandt jordalkalimetall-oxydene eller -hydroxydene.

Som restolje kan bitumen og/eller syreharpiks og som kulldestillasjonsrest tjære benyttes.

De mest foretrukne harpikser for anvendelse for den foreliggende fremgangsmåte er colofonium og resol.

Ved en temperatur av 120 - 250° C inntrer en kjemisk omsetning mellom restoljen og/eller kulldestillasjonsresten og oxydet eller hydroxydet, og under denne omsetning frigjøres vanndamp og lavere hydrocarboner. På grunn av denne omsetning skummer bindemidler og dets viskositet avtar meget sterkt. Bindemidlet danner derfor et jevnt, tynt belegg på overflaten av partiklene av utgangsmaterialet. Bygningselementer med de ønskede romvekter, trykkfast-heter og varmeisoleringsegenskaper kan.fremstilles ved varmforming av det erholdte materiale.

Som skumningsmidler kan innen teknikken kjente materialer benyttes, som ammoniumcarbonat som spaltes ved 60 - 80° C, hydroxy- ' bis-benzensulfohydrazin som spaltes ved 150 - 160° C og N,N-dinitro-sopentamethylentetramin som spaltes ved 200° C, etc. Skumningsmidlet tilsettes fortrinnsvis til det cellulose-holdige og/eller mineralske utgangsmateriale ved en temperatur under spaltningstemperaturen. Skumningsmidlet kan da sprøytes på utgangsmaterialets overflate.

De celluloseholdige utgangsmaterialer oppdeles i et egnet apparat, som en hammermølle, eller hakkemaskin etc., til den ønskede størrelse.

Den foreliggende fremgangsmåte kan utføres under anvendelse av hvilke som helst typer av de kjente varmblandeapparater, som i et bitumen- eller asf ai-t-M?.r.clo:apparat. P.estoljene og/eller kull-destillasjonsrestene lagres fortrinnsvis i varm tilstand i kjente oppvarmede apparater, f.eks. i et bitumenoppvarmingsapparat.

De ved den foreliggende fremgangsmåte fremstilte bygningselementer formes fortrinnsvis i metallformer, idet den ønskede press-kraft tilveiebringes ved hjelp av manuelt betjente presser eller maskinpresser. Det varme materiale kan også formes ved hjelp av en beitepress.

Når materialet fremstilt ifølge den foreliggende fremgangsmåte formes ved bruk av et trykk av 0,1 - 0,5 kg/cm , fåes formede elementer med en romvekt av 150 - 300 kg/m og en sluttrykkfasthet av 1 - 50 kg/cm<2>. Når formede elementer med høyere trykkfasthet fremstilles, benyttes trykk av 0,2 - 50 kg/cn<r> i avhengighet av utgangsmaterialet. I dette tilfelle kan produktets sluttrykkfasthet økes til 50 - 250 kg/cm<2> for en romvekt av 300 - 600 kg/m<3>.

Fiberplater, metallplater, plastplater, eternittplater og plast- eller metallfolier kan påføres på den ene eller begge sider av de formede elementer fremstilt ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte, ved å legge disse plater eller folier på bygningselementene og presse den varme masse og platene eller foliene sammen, eller ved å oppvarme bygningselementene og anbringe platene eller foliene på den varme overflate.

De ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte fremstilte bygningselementer kan belegges med vanlig mørtel eller gips, syntet-isk gips, syntetiske harpikser og dessuten med malinger og farvestof-fer .

Etter oppvarming til en egnet temperatur kan de ved den foreliggende fremgangsmåte fremstilte bygningselementer formes påny.

Den foreliggende fremgangsmåte er den første hvori for-skjellige cellulose-holdige vrakmaterialer som dannes ved fremstil-lingen eller bearbeidelsen av en rekke landbruks-, skogbruks- og industriprodukter, kan benyttes med utmerket resultat. En vesentlig del av disse cellulose-holdige materialer forekommer som vrakproduk-ter innen industrien, og til nå har store summer måttet investeres for å fjerne disse.

Ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte kan disse vrakmaterialer omdannes til verdifulle industriprodukter som på grunn av de lave fremstillingsomkostninger i teknisk målestokk er av stor betydning for verdens bygningsindustri.

De i løpet av den foreliggende fremgangsmåte fremstilte bygningselementer har gode varmeisolerende egenskaper, pernanent varmestabilitet på i det minste temperaturer inntil 80 - 100° C, en trykkfasthet av ca. 10 - 250 kg/cm<2> og en romvekt av ca. 150 - 600 kg/m<3>, og de motstår angrep av svake syrer og alkalier, er vannsikre og motstår angrep av bakterier og sopp. De byr dessuten på de ytterligere fordeler at Je lett kan limes, males, stiftes, sages og klebes, og de stabile under belastning.

Det er en ytterligere fordel ved de ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte fremstilte bygningselementer at de også kan benyttes som takisoleringsmaterialer. De kan da dyppes i en varme-bitumen og fullstendig isoleres mot regn ved tildekning med tjærepla-ter. Ved hjelp av disse elementer kan fuktigheten lett ledes bort. Når de er oppvarmet, kan elementene tilpasses bygningens form. Bygningselementene med en trykkfasthet av 80 - 120 kg/cm kan med stor fordel benyttes for gulvtildekning da de kan klebes på betongover-flater, har god varme- og lydisoleringsevne og kan tett tilpasses. De kan benyttes som gulvdekningsmaterialer under parkett eller gulv-mosaikk selv på fuktige steder. De ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte fremstilte bygningselementer som på begge sider er dekket med dekkplater eller gips, kan også benyttes som skillevegger. For dette formål representerer bygningselementenes lave romvekt, gode varmeisoleringsevne og høye dimensjonsnøyaktighet ytterligere betydelige fordeler. Bygningselementene kan også benyttes for varme-isolering av kjølerom på grunn av at de har en utmerket varmeisoleringsevne og er uømfintlige overfor fuktighet og dessuten kan bygges inn hurtig og lett. Bygningselementene som på den ene eller begge sider er dekket med gips, kan også benyttes for week-end hus,. De nye bygningselementer er langt bedre enn tre som forskalingsplater da de ikke absorberer fuktighet, og betongen behøver således å be-sprøytes med vann mindre hyppig. Da de ved den foreliggende fremgangsmåte fremstilte bygningselementer kan sages, kuttes og stiftes på nøyaktig samme måte som tre, er det ikke nødvendig med spesial-trening for å kunne bruke disse. Når bygningselementene er blitt benyttet som forskalingsplater, kan de knuses og igjen opparbeides, mens forskalingsplater av tre ikke en gang kan benyttes som bren-selsved.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet ved hjelp av de nedenstående eksempler.

Eksempel 1

41 vekt% halm oppdelt i stykker av 3 - 10 cm (romvekt

30 kg/m ) ble blandet med 7 vekt% kalsiumhydroxyd, og blandingen ble oppvarmet til 120 - 250° C. 45 vekt% bitumen ble smeltet sammen med 7 vekt% colofonium (som ble satt til den smeltede bitumen), og den erholdte blanding ble oppvarmet til 120 - 250° C. Ved denne temperatur ble den varme blanding av halm og kalsiumhydroxyd satt til smeiten under konstant omrøring. Det erholdte materiale ble etter blandingen straks herdet i en stålform for fremstilling av varmeisolerende plater med en tykkelse av 5 cm. Etter avkjøling ble de ferdige plater fjernet fra formen.

De således erholdte varmeisolerende platers mekaniske egenskaper var som følger: Romvekt 200 kg/m o og trykkfasthet 8,0 kg/cm 2.

Eksempel 2

Varmeisolerende plater med en tykkelse av 10 cm ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, idet det som utgangsmateriale ble benyttet 43 vekt% sukkerrør oppdelt i stykker på 3 - 10 cm (romvekt 100 kg/m<J>), 5 vekt%kalsiumhydroxyd, 2 vekt% magnesiumhydroxyd, 43 vekt% bitumen og 5 vekt% colofonium. De erholdte platers mekaniske egenskaper var som følger: romvekt 200 kg/m <3>og trykkfasthet 8,0 kg/cm2.

Eksempel 3

Varmeisolerende plater med en tykkelse av 5 cm ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, idet det som utgangsmateriale ble benyttet 44 vekt% solsikkefrøskall (romvekt 120 kg/m<3>), 3 vekt% kalsiumhydroxyd, 6 vekt% magnesiumhydroxyd, 20 vekt% bitumen, 13 vekt% sortbek og 10 vekt% colofonium. De erholdte platers mekaniske egenskaper var som følger: romvekt 300 kg/m 3 og trykkfasthet 8,0 kg/cm<2>.

Eksempel 4

Varmeisolerende plater med en tykkelse av 5 cm ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, idet det som utgangsmateriale ble benyttet 40 vekt% spon med en lengde av 0,1 - 0,5 cm (romvekt 25 kg/m<3>), 8 vekt% kalsiumhydroxyd, 44 vekt% bitumen og 8 vekt% resol. De erholdte platers mekaniske egenskaper var som følger: romvekt ca. 350 kg/m<3> og trykkfasthet 10,0 kg/cm<2>.

Eksempel 5

Varmeisolerende plater med en tykkelse av 10 cm ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, idet det som utgangsmateriale ble benyttet 39 vekt% risskall (romvekt 100 kg/m<3>), 8 vekt% magnesium-hydroxyx, 45 vekt% bitumen, 4 vekt% resol og 4 vekt% colofonium. De erholdte platers mekaniske egenskaper var som følger: romvekt ca. 400 kg/m og trykkfasthet 5,5 kg/cm .

Eksempel 6

Varmeisolerende plater med en tykkelse av 6 cm ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, idet det som utgangsmateriale ble benyttet 48 vekt% perlitt (romvekt 90 kg/mJ3), 6,5 vekt% magnesiumhydroxyd, 39 vekt% bitumen og 6,5 vekt% colofonium. De erholdte platers mekaniske egenskaper var som følger: romvekt 2 75 kg/m<3> og trykkfasthet 10,5 kg/cm<2>.

Eksempel 7

Varmeisolerende plater med en tykkelse av 5 cm ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, idet det som utgangsmateriale ble benyttet 32 vekt% sukkerrør, 14 vekt% halm, 7 vekt% kalsiumhydroxyd, 3 vekt% colofonium, 4 vekt% resol og 40 vekt% bitumen. De erholdte platers mekaniske egenskaper var som følger: romvekt ca. 200 kg/m<3 >og trykkfasthet 5,0 kg/cm 2.

Eksempel 8

Varmeisolerende plater med en tykkelse av 10 cm ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, idet det som utgangsmateriale ble benyttet 3 7 vekt% perlitt, 9 vekt% halm, 9 vekt% magnesiumhydroxyd, 37 vekt% bitumen og 8 vekt% resol. De erholdte platers mekaniske egenskaper var som følger: romvekt ca. 250 kg/m og trykkfasthet 8,0 kg/cm<2>.

Eksempel 9

Varmeisolerende plater med en tykkelse av 5 cm ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, idet det som utgangsmateriale ble benyttet 16 vekt% maiskolber (romvekt 200 kg/m3), 18 vekt% maisstilker (romvekt 150 kg/m<3>), 12 vekt% halm, 6 vekt% kalsiumhydroxyd, 4 3 vekt% sortbek, 3 vekt% colofonium og 2 vekt% resol. De erholdte platers mekaniske egenskaper var som følger: romvekt 250 kg/m 3 og trykkfasthet 5,5 kg/cm 2.

Eksempel 10

Varmeisolerende plater med en romvekt av 300 kg/m<3> og en tykkelse av 10 cm ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1, idet det som utgangsmateriale ble benyttet 55 vekt% vinstokker med en lengde av 2 - 8 cm, 3 vekt% hvetehalm, 3 vekt% kalsiumhydroxyd, 3 vekt% magnesiumhydroxyd, 4 vekt% colofonium, 2 vekt% resol, 25 vekt% bitumen og 5 vekt% sortbek. De erholdte produkter hadde en trykkfasthet av 73 kg/cm<2>.

Eksempel 11

46 vekt% husholdningavfall inneholdende papir, tekstilmate-riale, slagg og keramiske vrakmaterialer ble oppdelt til en størrelse av 3 - 10 cm, 10 vekt% kalsiumhydroxyd ble tilsatt og blandingen ble oppvarmet til 150 - 200° C. Deretter ble 40 vekt% bitumen smeltet sammen med 4 vekt% colofonium, og smeiten ble oppvarmet til 150 -

200° C og satt til den første blanding under kontinuerlig omrøring.

Det således erholdte materiale ble varmformet i stålformer for fremstilling av varmeisolerende elementer med en tykkelse av 20 cm.

Disse hadde en romvekt av 600 kg/m<3> og en trykkfasthet av 65 kg/cm<2>.

Eksempel 12

Det ble benyttet samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 11, idet det som utgangsmateriale ble benyttet 46 vekt% linblår,

40 vekt% bitumen, 4 vekt% colofonium, 8 vekt% kalsiumhydroxyd og 2 vekt% natriumhydroxyd. De derav fremstilte varmeisolerende plater med en tykkelse av 6 cm hadde de følgende mekaniske egenskaper: romvekt ca. 350 kg/m 3 , trykkfasthet 12,5 kg/cm 2 og varmeoverførings-koeffisient 0,075 kcal/m.h.° C.

Eksempel 13

50 vekt% husholdningsavfall som var fritt for metall-, keramikk- og glassvrakmaterialer ble oppdelt til en størrelse av 3 - 10 cm og tørket ved 120 - 150° C under konstant omrøring. Deretter ble 10 vekt% pulverformig hydratisert kalk tilsatt under omrøring, og..

den erholdte blanding ble oppvarmet til 150 - 200° C. I mellomtiden ble en smelte fremstilt av 36 vekt% bitumen og 4 vekt% colofonium. Denne smelte ble oppvarmet til 150 - 200° C og satt til den første blanding under kontinuerlig omrøring. Det således erholdte materiale ble varmformet i stålformer for fremstilling av varmeisolerende plater med en tykkelse av 10 cm, en romvekt av 500 kg/m<3> og en trykkfasthet av 35 kg/cm<2>.

Eksempel 14

38 vekt% malt vrakgummi ble blandet med 12 vekt% pulverformig hydratisert kalk, og den erholdte blanding ble oppvarmet til 160 - 200° C. Deretter ble en smelte av 46 vekt% bitumen (mykningspunkt 80° C) og 4,0 vekt% colofonium og med en temperatur av 160 - 200° C satt til blandingen under konstant omrøring. Det erholdte materiale ble varmformet til 60 x 120 x 5 cm plater med en romvekt 3 9

av 1000 kg/m og en trykkfasthet av 14 kg/cnr.

Eksempel 1. 5

20 vekt% blandede kardede tekstilmaterialer ble blandet med 14 vekt% pulverformig hydratisert kalk, og blandingen ble oppvarmet til 120 - 160° C. Deretter ble en smelte av 60 vekt% bitumen med et mykningspunkt på 80° C og 6 vekt% colofonium og med en temperatur av 160 - 200° C tilsatt under omrøring, og det erholdte materiale ble varmformet til plater med en størrelse av 50 x 100 x 5 cm. De erholdte platers mekaniske egenskaper var som følger: romvekt 1000 kg/m 3 , trykkfasthet 20 kg/cm 2 og va"rmeoverføringskoeffisient 0,141 kcal/m.h.° C.

Eksempel 16

7 0 vekt% knust skrapglass ble blandet med 4 vekt% pulverformig hydratisert kalk, og blandingen ble oppvarmet til 160 - 200°C. 5 % pulverformig hydratisert kalk ble satt til en smelte av 15 vekt% syreharpiks, 5,5 vekt% bitumen med et mykningspunkt av 80° C og 0,5 vekt% colofonium og med en temperatur av 160 - 200° C,~og.den erholdte varme smelte ble satt til den forvarmede første blanding. Det erholdte materiale ble varmformet til gulvplater med en størrelse av 50 x 100 x 10 cm. Platenes mekaniske egenskaper var som følger: romvekt 2000 kg/m<3> og trykkfasthet 50 kg/cm<2>.

Platene eller flisene etc. som fremstilt ifølge de ovenstå-ende eksempler, kan belegges med plater av metall, f.eks. aluminium og stål, trelibre, uecoritt, eternitt, bakelitt, plexiglass eller armert polyester etc.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av bygningselementer fra celluloseholdige og/eller mineralske utgangsmaterialer under anvendelse av restoljer og/eller rester fra tørrdestillasjon av stenkull, oxyder og/eller hydroxyder av alkalimetaller og/eller jordalkalimetaller og eventuelt andre tilsetningsmidler, karakterisert ved at 15-85 vekt% av det cellulose-holdige og/eller mineralske utgangsmateriale blandes med 1-20 vekt% av et oxyd og/eller hydroxyd av et alkalimetall og/eller jordalkalimetall og eventuelt også med et skumningsmiddel, hvorefter den således erholdte blanding oppvarmes til 120-250°C, hvorpå en til 120-250°C oppvarmet smelte av dels 10-65 vekt% restolje og/eller rest fra tørrdestillasjon av stenkull og dels 0,1-10 vekt% av en harpiks og eventuelt 1-8 vekt% av et oxyd og/eller hydroxyd av et alkalimetall og/eller jordalkalimetall blandes med den først-nevnte blanding i minst ett minutt, hvorefter det således erholdte materiale formes ved. en temperatur over 80°C.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at 20-80 vekt% av det celluloseholdige og/eller mineralske utgangsmateriale blandes med 1-15 vekt% av oxydet og/eller hydroxydet av et alkalimetall og/eller jordalkalimetall og eventuelt også med et skumningsmiddel, den således erholdte blanding oppvarmes- til 160-200°C, og en til 160-200°C oppvarmet smelte av dels 10-55 vekt% restolje og/eller rest fra tørrdestillasjon av stenkull dg 1-6 vekt% harpiks derefter blandes med den ovennevnte blanding•

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at 15-42,5 vekt% av det celluloseholdige utgangsmateriale og 15-4 2,5 vekt% av det mineralske utgangsmateriale blandes med 1-5 vekt% alkalimetalloxyd eller -hydroxyd, 3-15 vekt% av et alkalisk jordalkalimetalloxyd eller -hydroxyd og eventuelt med et skumningsmiddel i egnet mengde, hvorefter den erholdte blanding oppvarmes til 120-250°C og en til 120-250°C oppvarmet smelte av dels 9-60 vekt% restolje, 1-5 vekt% rest fra tørrdestillasjon av stenkull og 0,1-10 vekt% harpiks derefter blande9 med den nevnte blanding.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at 20-40 vekt% av det celluloseholdige utgangsmateriale og 20-4 0 vekt% av det mineralske utgangsmateriale blandes med 1-3 vekt% alkalimetalloxyd eller -hydroxyd, 3-12 vekt% jordalkalimetalloxyd eller -hydroxyd og eventuelt med et skumningsmiddel i egnet mengde, hvorefter den således erholdte blanding oppvarmes til 160-200°C og blandes med eji til 160-200°C oppvarmet smelte av^dels 10-50 vekt% restolje, dels 1-5 vekt% rest fra tørr-destillas jon av stenkull og dels 1-6 vekt% harpiks.