NO140959B - Flerlags urarmbaand. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et flerlags urarmbånd, bestående av to remdeler, med en kjerne av plast, som i det minste delvis er forsynt med et lag, fortrinnsvis av lær, og hvor hver remdel har en stiv, hakeformet bøyle for fastgjøring på steg på utsiden av et urhus.

Det er tidligere kjent å feste bånddelene på urarmbånd til urhuset ved hjelp av hakeformede bøyler. Dette gir i forhold til den vanlige festing ved hjelp av løkker som legges om et steg på urhuset og som er gjort fast til urarmbåndet ved fastsying, fastklebing eller ved hjelp av en kleminnretning, fordelen av større enkelhet og bedre holdbarhet. Ved en kjent utførelse (DT-OS 21 29 022) er det innlagt en hakeformet me-tallbøyle med en ende mellom lagene til et flerlags urarmbånd og den er festet ved hjelp av en stoppeinnretning som går gjennom åpningene i bøylen og også gjennom båndets lag. En annen kjent utførelse (CH-PS 4 93.223) benytter en i lengderetning slisset rørdel av elastisk ettergivende materiale som er festet til et forsterkningsinnlegg i det flerlags urarmbånd. Det slissede lille rør blir innhengt i et steg på urhuset. Begge de kjente utførelser er forholdsvis kompliserte og gir ingen sikker forbindelse mellom urarmbånd og hus.

Fra CH-PS 518.697 er det videre, kjent-et.-^urarmbånd med en fjærende hake av hård plast. Denne danner riktignok en sneppforbindelse for urhusets steg, men ingen riktig sperreanordning.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen

er å tilveiebringe en enkel og likevel sikker festing av urarmbåndet til urhuset, som kan fremstilles på enkel måte og likevel ikke på noen måte påvirke et pent utseende for urarmbåndet.

Denne oppgave blir løst ved et flerlags urarmbånd

av den innledningsvis nevnte type, som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Ved hjelp av forankringen av den hakeformede bøyle i en massiv plastkjerne blir det oppnådd en fast forbindelse mellom urarmbåndet og bøylen, som på sin side bare er innhengt i det tilordnede festesteg på urhuset. Den faste innstøping av festebøylen har inntil nu bare vært kjent ved urarmbånd som fullt ut er fremstilt av plast. I fransk patent nr. 1276136

er det vist en slik utførelse, ved hvilken den først rettvinkle-de bøyle innstøpes med en ende i båndet og først etter innhak-ingen av den andre ende i befestigelsesstiften til urhuset bøyes hakeformet om stiften. En sperre er ikke nødvendig i dette til-felle. Ved avtagning av urarmbåndet fra uret må imidlertid den hakeformede bøyle først bøyes ut. Den må av denne grunn være fremstilt av bøyelig materiale, hvorved den ofte ikke er til-strekkelig fast og lett kan brekke. Den på den åpne side av bøylen anordnede sperre blir på enklest mulig måte dannet av selve plastkjernen og forhindrer en uønsket uthengning av bøylen fra urhuset. Derimot er det imidlertid til enhver tid mulig etter bortbøyning av sperren å henge urhuset ut av urarmbåndet og hurtig erstatte det med et annet urarmbånd. Uret kan derfor valgvis bæres med forskjellige urarmbånd. Dessuten kan plastkjernen som danner den bærende del av urarmbåndet på enkel måte bekles med et lag som fordelaktig består av lær. Urarmbåndet ifølge oppfinnelsen har derved fastheten og holdbarheten til et plastbånd, men har utseende og de øvrige fordelaktige egenska-per til et urarmbånd av lær.

Plastkjernen er ved bøylens åpne del utført elastisk deformerbar ved hjelp av minst en utsparing eller ved hjelp av en leppeformet forlengelse. Plastkjernen danner på denne måte en enkel snepplukking for den på båndenden festede bøyle. For innhenging av bøylen i et steg på urhuset blir det elastisk deformerbart utførte område av plastkjernen bøyet bort fra den åpne side av bøylen. Deretter vender dette område igjen tilbake til sin utgangsstilling og danner en sperre som sikkert forankrer urarmbåndet til huset.

Innenfor oppfinnelsens ramme er det mulig med forskjellige ytterligere utforminger av denne sperre. Således kan det i plastkjernen utgående fra bøylens åpne side, i plastkjernens lengderetning eller skrått til denne retning være anordnet skrått forløpende innsnitt. Disse innsnitt som bare må være noen få millimeter dype og som også bare kan utstrekkes over en del av plastkjernens tykkelse, danner kamlignende ribber som kan svinges bort fra bøylens åpne side på en elastisk måte og etter tilbakevending til sin utgangsstilling danner en sikker sperre.

En ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen består deri at plastkjernen på den åpne side av bøylen er utstyrt med hull som er utført gjennomgående eller også kan ende blindt. En lignende virkende elastisk deformerbar sperre fremkommer hvis ifølge en annen variant av oppfinnelsen det i plastkjernen er utspart minst en på tvers forløpende kanal. På samme måte som hullene kan denne kanal ha vilkårlig tverrsnitt. Den kan være større på utsiden av plastkjernen enn i det midtre område, og den kan også forløpe i en spiss vinkel mot plastkjernens lengdeakse.

Videre kan det ifølge oppfinnelsen i plastkjernen væ-re anordnet minst ett fra dens underside utgående på tvers eller på skrått forløpende innsnitt. Disse innsnitt danner en eller flere lapper på den åpne side av bøylen som lett muliggjør en innhengning i urhuset, men deretter danner en sikker forank-ring.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegnin-gen, som viser: fig. 1 enden av en bånddel sett i et lengdesnitt, fig. 2 et riss av bånddelen ifølge fig. 1 sett nedenfra,

fig. 3 en ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen sett nedenfra og

fig. 4, 5 og 6 tre ytterligere utførelsesformer for

oppfinnelsen sett i lengdesnitt.

Ved alle utførelseseksempler består urarmbåndet av en plastkjerne 1, i hvilken det er forankret en hakeformet bøyle 2. Den i plastkjernen innleirede del av bøylen 2 kan være utstyrt med utsparinger 3 eller forlengelser som gir en bedre forbindelse. På oversiden og også på undersiden er plastkjernen utstyrt med et lag 4 som fordelaktig består av

</>

lær og som rager over den hakeformede ombøyde ende av bøylen 2 og således gir urarmbåndet utseendet til et lærbånd. Plastkjernen 1 rekker til den hakeformede ombøyde ende av bøylen 2 og lukker dens åpne side. I dette område er plastkjernen utformet elastisk deformerbar.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 1 og 2 er det

i plastkjernen 1 anordnet fra bøylens 2 åpne side utgående innsnitt 5 som danner kamlignende anordnede ribber 6, som ligger foran den åpne side av bøylen 2. Innsnittene 5 utstrekker seg i lengderetning av plastkjernen 1. De kan imidlertid også for-løpe skrått til lengderetningen eller være anordnet uenhetlig. Ribbene 6 danner en sperre foran den åpn€>. side av bøylen 2 som kan bøyes bort for innhengning av bøylen 2 i steget til et urhus, men som deretter elastisk vender tilbake til sin utgangsstilling og forhindrer at bøylen 2 henger seg ut av steget til urhuset.

På fig. 3 er det vist en utførelsesform ved hvilken utsparingene i plastkjernen 1 dannes av hull 7, som ligger ved siden av hverandre i en rekke langs den åpne side av bøylen 2. Hullene 7 kan ha vilkårlig tverrsnitt, gå gjennom hele tykkel-sen til plastkjernen 1 eller også ende blindt. De bevirker likeledes en elastisk deformerbarhet for plastkjernen 1 i dens, ved den åpne side av bøylen 2 liggende område.

Fig. 4 viser en ytterligere variant ifølge hvilken det i plastkjernen 1 langs den åpne side av bøylen 2 er utspart en på tvers forløpende kanal 8. Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 5 er det anordnet fra undersiden av plastkjernen 1 utgående innsnitt 9, som danner på tvers over bredden til plastkjernen 1 forløpende lapper 10 som kan være anordnet, sett nedenfra, f. eks. også V-formet. Ifølge fig. 6 består sperren til slutt av en forlengelse 11 på plastkjernen 1, som ligger foran den åpne ende av bøylen 2 og kan bøyes bort fra denne på en elastisk måte. Bøylen 2 er der innstøpt i overflaten til plastkjernen 1 og i tillegg festet ved hjelp av en nagle 12.

De forskjellig utførte utsparinger i området som av-slutter den åpne side av bøylen 2 til plastkjernen 1 danner i alle utførelseseksempler en elastisk deformerbar snepplukning for bøylen 2, slik at denne hurtig og enkelt uten hjelp av verktøy kan innhenges i et på urhuset vanligvis for festing av urarmbådnet anordnet tverrsteg. Etter innehengningen av bøylen 2 danner den elastisk deformerbare snepplukning således en sperre som på en sikker måte forhindrer en uønsket uthengning av bøylen 2 og dermed urarmbåndet.

Claims (5)

1. Flerlags urarmbånd, bestående av to reindeler, med en kjerne av plast, som i det minste delvis er forsynt med et lag, fortrinnsvis av lær, og hvor hver remdel har en stiv hakeformet bøyle for befestigelse på steg på utsiden av et urhus, karakterisert ved at den hakeformede bøyle (2) på i og for seg kjent måte er fast innstøpt i plastkjernen, som ved bøylens åpne del er utformet elastisk deformerbar ved hjelp av minst en utsparing i plastkjernen eller ved hjelp av en leppeformet forlengelse av denne for dannelsen av en som snepplås virkende sperreanordning, som i det vesentlige lukker bøyleåp-ningen.

2. Urarmbånd ifølge krav 1, karakterisert ved at sperreanordningen er dannet ved hjelp av innsnitt (5) i plastkjernen (1), utgående fra bøylens (2) åpne side og som forløper i armbåndets lengderetning eller på skrå.

3. Urarmbånd ifølge krav 1, karakterisert ved at sperreanordningen er dannet ved hjelp av hull (7) i plastkjernen (1) tett ved bøylens (2) åpning (fig. 3).

4. Urarmbånd ifølge krav 1, karakterisert ved at sperreanordningen er dannet ved hjelp av minst en på tvers forløpende kanal (8) som er utspart i plastkjernen (1) tett ved bøylens åpning (fig. 4).

5. Urarmbånd ifølge krav 1, karakterisert ved at sperreanordningen er dannet ved hjelp av minst ett innsnitt (9) i plastkjernen (1) som utgår- fra armbåndets underside og forløper på tvers på skrå tett ved bøylens åpning (fig. 5).