NO140945B - Splintskall for sprengladning. - Google Patents

Description

Sorteringssikteinnretning.

Denne oppfinnelse vedrører en sorter-ingssikteinnretniing, nærmere bestemt av den art som vanligvis betegnes som prelL-sikt eller støtsikt. En støtsikt er forskjellig fra en vanlig klassifiseringsinnretning som består av 'et antall sikter med forskjellig maskestøirrelse som er anordnet over og i avstand fra hverandre, hvor hver sikt hol-der tilbake slike deler som er større enn maskestønrelsen, men lar passene deler og partikler som er mindre enn vedkommende maskestørrelse. I en støtsikt er sikteåpnin-gene større enn enhver til innretningen' til-førte partikkel og adskillelseseffekten be-ror på det omfang i hvilket det for partikler med en gitt kornstørrelse vil være mulig å passere gjennom den av sikten dannede hindring når partiklene faller mot sikten.

I en støtsikt kan alle sikter således ha samme maskestørrelse, og i et sett dannet *av et tilstrekkelig stort antall sikter som heller i en forutbestemt retning vil partikelmeng-den som tilføres den øverst beliggende sik-tes; øverste ende bli fordelt etter som dan passerer gjennom det vibrerende siktesett slik at de minste partikler vil falle i mer eller mindre loddrett retning gjennom set-tet, mens de største partikler vil oftere prelle eller støte mot siktene enn de små partikler og ved hvert støt vil bli kastet tilbake og kastet til den lavere beliggende del av samme sikt, hvor partikelen enten kan passere gjennom sikten eller kan igjen bli kastet tilbake, og så videre. En sorter-ingsinnretning av denne art med på skrå anordnede, innbyrdes parallelle sikter er vidt i U.S. patenskrift nr. 2 572 177, og en mere utviklet støtsikt, i hvilken siktene likeledes er anordnet hellende, er beskrevet i U.S. patentskrift nr. 2 853 191 som viser en sorteTingsinnretning av den nevnte type, hvor siktehes hellingsvinkel vokser fra set-tets, topp mot bunn.

Ved en passende anbringelse av siktene med forskjellig økende vinke! med loddlinjen, hvor vinkelen i en stor grad er avhengig av maskestørrelsen av hver en-kelt sikt, blir det mulig å gj ennomføre sor-teringsarbeidet med stor nøyaktighet. I praksis, måles siktenes helling i forhold til det vannrette plan, og hvis det antas at den øverste sikt har en helling på 20° har den nederste sikt 1 en støtsikt av den ovenfor angitte videre utviklede art en helling på 45° eller mer, men vanligvis ikke mer enn på 60°. For å unngå at innretningen strekker seg for langt ned eller får for store dimensjoner, i loddirett retning, anbringes de enkelte sikters øverste ender temmelig tett ved hinannen.

Selv om en- slik støtsikt er i stand til meget nøyaktig å skille forskjellig store partikler i en partikkelmasse fra hinannen, hiar det vist seg at fraksjonen eller fraksjo-nene av de fineste partikler uønsket får iblandet større, eller til og med meget store partikler.

Hensikten med oppfinnelsen er å angi på hvilken måte en slik uønsket iblanding av grove partikler i de fineste fraksjoner vil kunne unngås. En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å muliggjøre anvend-elsen av sikter av ensartet lengde, uten at sorteringskapasiteten av siktene i støtsikt-ens nederste seksjoner går tapt, selv om siktene bare har moderat standardlengde.

Disse formål samt andre verdifulle for-deler, som vil1 forståes av enhver fagmann, oppnåes ifølge oppfinnelsen ved anbringel-sen av eit for partiklene ugjennomtrengelig legeme, f. eks. en plate eller et bladlegeme, loddrett under den øvreste ende av i det minste en av siktene for mottagelse av det gods som har passert gjennom den øverste del av den sikt som ligger umiddelbart ovenfor den sikt som er utstyrt med det nevnte ugjennomtrengelige legeme. Ved en slik utformet støtsikt vil det gods som har passert gjennom den øverste del av en sikt falle ned på og oppsamles på den ugjennomtrengelige plate som tilhører den etter-følgende, neste sikt, fra hvilken plate god-set vil føres på den sistnevnte sikt. Hver sikt som er utstyrt med et slikt ugjennomtrengelig legeme, vil således være forskudt med en forutbestemt lengde i lengderetnin-gen i forhold til den tilstøtende øvre sikt, og den virksomme klassifiserings- eller sor-teringsdel av siktene (eller av støtsikten) vil avta i retning nedover og fremover i innretningen.

Det antas at noen av de tilbakekastede grove partikler som følge av siktenes skrå-stilling og den smale avstand mellom siktenes øverste deler vil lettere passer gjennom en maskeåpning i sikten i bakoverret-tet retning enn prelle mot sikten og derved bli kastet i retning fremover, fordi siktens masiker danner en stor åpning for de grove partikler som kastes bakover. Det vil forståes at tendensen til kastning bakover av en partikkel er øket som følge av siktens1 store helling. Ved erstatning av de øverste deler av siktene med ugjennomtrengelige plater oppnåes at 'det materiale som inne-holder disse grove partikler, vil oppsamles og føres fremover.

Etter passeringen gjennom en sikt kommer hver partikkel, uavhengig av om den får et støt fra sikteduken eller ei, til før eller isenere å falle loddrett ned. Hvis det ugjennomtrengelige legeme strekker seg til et sted hvor alle partikler som har passert sikten ovenfor legemet faller i hovedsakelig loddrett retning når de når den neste flikt, tilveiebringer man den største sikkerhet for at hovedhensikten med oppfinnelsen nåes, og man kommer nær dette mål allerede hvis det ugjennomtrengelige legeme strekker seg til et sted h-vor i det vesentlige ingen partikler som har passert sikten ovenfor legemet faller ned i retning bakover. Som regel oppnåes dette allerede da hvis den av det ugjennomtrengelige legeme avskjermede øverste del av en sikt bara utgjør 1/3 til 1/10 av siktens lengde, av hvilken grunn den øverste del av sikten altså ikke bør gjøres større. Ved at det ugjennomtrengelige legeme, som er anbragt nedenfor den øverste ende av en viss sikt, består, av en plate som er anbragt foran den øverste ende av den neste sikt som følger nedenfor nevnte sikt, for tilførsel av de på platen oppsamlete partikler til nevnte nestfølgende sikt, oppnåes at alle sikt-duker uten vanskelighet kan gjøre like lange.

En utførelsesform av innretningen i henhold til oppfinnelsen skal nærmere be-skrives nedenfor under henvisning til tegningen, som viser i perspektiv en støtsikt som er utført i overensstemmelse med oppfinnelsen.

De vesentlige deler av innretningen, Ivs. siktene og de ugjennomtrengelige pla-er, er anbragt i en ramme som består av 0 halvdeler, idet hver halvdel omfatter en

vinkelbøyd bakre stang 1, en fremre itang 2, en øvre stang 3 og en forbmdelses-itang 4, som alle er festet til hverandre, <!>. eks. ved klinking eller sveising, med end-ene støtende opp til hverandre, slik at den øverste stang 3 forbinder de øverste ender iv den bakre stang 1 og f orbindelsesstangen 1 med hverandre, mens den fremre stang 2

forbinder de nederste ender av den bakre stang 1 og forbindelsesstang 4 med hverandre. Mellomstenger 5, 6 og 7 forbinder den bakre stang 1 med forbindelsesstangen 4 på steder mellom den fremre stang 2 og

den øvre stang 3. En sldeplate 11 er festet på den ene side av den på denne måte av stengene dannede ramime. På tegningen er vist bare en del av denne plate. De to ram-mehalvdeler som er utformet speilvendt i forhold til hinannen,, er sammenføyet slik at sideplaten 11 ligger på innersidene av det mellomrom som er begrenset av rammehalvdelene. Halvdelene holdes sammen ved rammens fremre, øvre ende ved hjelp av tverrstenger, en stang 14 ved den øverste, og en stang 15 ved den nederste ende av forbindelsesstangen 4, og en stang 16 ved forbindelsene mellom stengene 1 og 3. Ved sine bakerste partier er rammehalvdelene forbundet med hinannen ved hjelp av en tilførselsplate 21 med den bakre stangs 1 øverste ende og en serie ugjennomtrengelige plater 22a, 22b, 22c, 22d og 22e i nærheten av den bakre sitamg 1 og i etter hinannen følgende, under hinannen liggende plan, hvor alle disse plater, f. eks. ved sveis-ning, er forbundet med sideplatene 11. Rammehalvdetene er ytterligere fastgjort til hinannen ved hjelp av et stort antall tverrstenger, bjelker eller rør, som på passende steder er fastgjort til platene 11 for å støtte siktene, nemlig en fremre stang 31

og to mellomliggende stenger 32 for hver sikt 35, som dessuten ved sin bakerste ende er festet til en strekkstang 33 som bæres av glidebolter 34 som kan forskyves i sin leng-deretning i hylser 24. Sikteduken er struk-ket mellom en neseribbe 36 på den fremre stang 31 og en ribbe 37 på den ved den bakre ende beliggende tverrgående strekkstang 33 på normal vis, f. eks. ved f astklem-ning mellom bukkede plater.

Til forbindelsesstengene 4 er festet flenser 25 og i nærheten av forbindelsen mellom den bakre stang 1 og den øverste stang 3 er det på hver rammehaivdel anbragt en ytterligere øreflens 26, hvor flensene har hull for kroker 38 eller lignende organer for opphengningsf jær 39, kjeder, stenger eller lignende elementer, i hvilke innretningen er hengt opp i et stativ eller lignende på en måte som ikke behøves å forklare nærmere.

Som vist har siktedukene 35 ensartet lengde, og hver sikt ligger med sin strekkstang 33 et stykke foran strekkstangen til-vendende den ovenfor liggende sikt. På samme måte er de ugjennomtrengelige plater under hver av siktene anbragt slik at de strekker seg et stykke lengre hen mot innretningens fremre side enn platen for den ovenfor liggende sikt, slik at platene 22a—22e sammenlagt er anordnet i rekke-følge forskudt 1 forhold til hinannen.

En vibrator 41 av normal art er forbundet med den konstruksjonsimontering som utgjøres av forbindelsesstangen 4 og de tverrgående forbindelsesstenger 14 og 15 og frembringer vibrasjonsbevegelsen.

Under drift tilføres massen som består av partikler med forskjellig kornstørrelse tilførselsplaten 21, mens innretningen hen-ger i flensene 25 og 26, og vibratoren er satt i gang. Partikkelmaissen vil spres på den øverste sikt, og praktisk talt alle partikler vil' passere gjennom denne sikt med den tendens at de grovere partikler passerer senere enn de mindre partikler. De partikler som passerer gjennom siktens øverste del samles av den ugj enmomtrengelige plate 22a og føres fra platens nederste ende på den neste sikt 35b ved siktens øverste ende, og en vesentlig dei av de partikler som har passert den første sikt 35a vil fra denne sikten falle på sikten 35b nedenfor platens 22a ende. På sikten 35b vil foregå en bedre fordeling av partiklene med hensyn til deres størrelse enn tilfelle var på den første sikt, og alle partikler som passerer sikten 35b over den ugjennomtrengelige plate 22b vil samles av denne og la dennes ende føres på den neste sikt 35c, mens de partikler som nedenfor platen 22b har passert sikten 35b vil falle direkte på sikten 35c, og så videre, og derved vil massen sorteres på vanlig måte.

Prinsipielt er størrelsen av det stykke med hvilket det ugjennomtrengelige legeme griper inn under sikten, eller med andre ord størrelsen av overlapnlngen av de ugjennomtrengelige legemer avhengig av siktenes maskestøirrelse og helling. Derved vil forståes, når det tas i betraktning at støtsiktene er fremstilt for de mest for-skjellige partikkelstørrelser, slik at maske-størrelsen kan variere mellom 1 mm eler brøkdel derav og opp til 1 decimeter. I praksis Vil den øverste del av en sikt som hører til det nedenfor beliggende ugjennomtrengelige legeme med fordel utgjøre 1/3 til 1/10 del av siktens lengde.

Claims (5)

1. Sorteringssikteinnretning av den art hvor maskestørrelisen av i det minste en sikt er større enn kornstørrelsen av de partikler som tilføres sikten, med en gruppe sikter anbragt hovedsakelig rett over hinannen og hellende i samme retning fra sor-teringsinnretningens tilførselsende i forhold til et vannrett plan, og hvor i det minste en sikt heller mere enn den umiddelbart ovenfor beliggende sikt, karakterisert ved et ugjennomtrengelig legeme (22) anbragt loddrett under den øverste del av minst en av siktene (35) for oppsamling av partikler som har passent nevnte del, og for føring av disse partikler til tilførselsenden av den nestfølgende nedenfor nevnte sikt anbragte sikt.

2. Innretning ifølge påstand 1, karakterisert ved at det ugjennomtrengelige legeme strekker seg till et sted hvor alle partikler som har passert sikten ovenfor legemet, faller i det vesentlige i loddrett retning når de når den neste sikt.

3. Innretning ifølge påstand 1, karakterisert ved at det ugjennomtrengelige legeme strekker seg til et sted, hvor i det vesentlige ingen partikler som har passert sikten ovenfor legemet faller i retning bakover.

4. Innretning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at siktens nevnte øverste del ikke utgjør mere enn 1/3 til 1/10 del av siktens lengde.

5. Innretning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at det ugjennomtrengelige legeme som er anbragt nedenfor den øverste ende av en viss sikt består av en plate som er anordnet foran den øverste ende av den neste sikt som følger nedenfor nevnte sikt, for tilførsel av de på platen oppsamlede partikler til den nevnte nestfølgende sikt.