NO140443B - Anslagskontaktanordning i et tennroer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anslagskontaktanordning i et tennrør, som er innrettet for montering i den forreste ende av et prosjektil, hvilket rør består av en stiv nesedel og en stiv basisdel og har en dreibar forbindelse for å holde delene sammen mekanisk slik at de er innbyrdes dreibare, hvilken forbindelse er slik mekanisk dimensjonert at den svikter som følge av etter-givenhet eller brudd når den utsettes for krefter som opptrer ved skrått anslag av prosjektilet mot et mål, og har en kontakt-anordning i overgangen mellom de to deler som reagerer på innbyrdes bevegelse av delene i aksial eller radial retning for betjening av en tennkrets, når den innbyrdes bevegelse overskrider en viss verdi.

Anslagskontaktanordninger i slike tennrør er vanligvis hovedsakelig bare følsomme for treff forfra, dvs. retardasjon bakover sett i retning av prosjektilets bevegelse. Selve kontakten kan f.eks. være av den art som omfatter en bevegelig kule som endrer stilling ved aksial retardasjon og derved slutter eller bryter en forbindelse slik at en tennings-puls frembringes. Slike anordninger arbeider riktig ved anslag i en stor vinkel i forhold til målet. Det vil da bli en deformering av nesepartiet av tennrøret hvor anslagskontakten befinner seg og en trykkbølge vil forplante seg til anslagskontakten for tenning. Ved anslag mot jordmål i liten vinkel er imidlertid slike anslagskontaktanordninger upålitelige og det kan hende at tenningskretsen gjøres uvirksom ved sideveis deformering eller brudd, før tenningspulsen er frembragt.

Når således et prosjektil som er forsynt med et tennrør, som består av to deler, treffer jordmål i liten vinkel kan det hende at nesedelen hvor vanligvis anslagskontakten befinner seg brytes bort fra basisdelen slik at tenningskretsen gjøres uvirksom ved kortslutning eller brudd i en forbindelses-leder mellom nesedelen og basisdelen før tenningspulsen er levert av anslagskontakten som sitter i nesedelen.

Hensikten med oppfinnelsen er å eliminere risikoen for feilfunksjon av tennrøret.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at et parti av basisdelen som vender mot nesedelen omfatter en med en sentral åpning forsynt metallplate som danner mekanisk skille mellom de to deler og elektrisk jording for tennkretsen, og at kontaktanordningen har et første kontaktelement som bæres av nesedelen og har et hovedsakelig hylseformet metallegeme som rager ut fra nesedelen inn i et utvidet parti i metallplaten og et andre kontaktelement som bæres av basisdelen og er elektrisk forbundet med metallplaten og normalt har avstand fra det første kontaktelement, men innrettet til å slutte kontakt med dette ved innbyrdes bevegelse mellom de to deler for betjening av tennkretsen, idet en sentral leder, som forbinder en tennkondensator i nesedelen med en elektrisk tenner i basisdelen, strekker seg gjennom den sentrale åpning og er omgitt av og isolert fra det hylseformede legeme, og at det utvidede parti er anordnet i den sentrale åpning i den side av platen som vender mot nesedelen.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser oppriss av et tennrør sammensatt av to deler og som har en anslagskontaktanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et forenklet koplingsskjerna for tennkretsen i en anslagskontaktanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 og 4 viser aksiale snitt gjennom to forskjel-lige utførelser av anslagskontaktanordningen ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 har tennrøret 10 en nesedel 11 og en basisdel 12 som holdes sammen ved hjelp av en metallhylse 13. Basisdelen har en sylindrisk, gjenget del 14 som er beregnet på

å skrus inn i en motsvarende åpning i den ytre ende av et prosjektil. Delene er dreibare i forhold til hverandre og mekanisk forbundet på en måte som f.eks. er beskrevet i svensk patentskrift nr. 363.894.

Som vist på fig. 2 har anordningen en kjent anslagskontakt av treghetstypen og en anslagskontakt ifølge oppfinnelsen. Tennkretsen består av en elektrisk tenner 15, én kondensator 16 og to anslagskontakter 17 og 18, av hvilke don første 17 er en vanlig anvendt kontakt av treghetstypen og den andre 18 er en ansl-agskontakt ifølge oppfinnelsen. Komponentene i tennkretsen, dvs. den elektriske tenner 15, kondensatoren 16 og de to anslagskontakter 17 og 18, som er anordnet parallelt, er forbundet i serie med metallkappen som returleder. Kondensatoren er i operativ tilstand holdt kontinuerlig ladet via en motstand 19 fra et batteri 20. Ladekretsen består foruten motstanden 19 og kondensatoren 16 også av den elektriske tenner 15- Motstanden 19 er da så stor at strømpulsen som opptrer når kondensatoren er ladet fra batteriet, ikke er istand til å tenne den elektriske tenner.

Av komponentene i tennkretsen er kondensatoren 16, kontakten 17, motstanden 19 og det akselerasjonsaktiverte batteri 20 anordnet i nesedelen 11, mens den elektriske tenner 15 er anordnet i basisdelen 12 og anslagskontakten 18 ifølge oppfinnelsen er, slik det skal beskrives nærmere nedenfor, anordnet i forbindelsen mellom de to deler av tennrøret. Skille-linjen mellom nesedelen og basisdelen er på fig. 2 antydet med linjen 21. Rommet mellom de to deler 11 og 12 er adskilt fra hverandre ved hjelp av et tungmetallsjikt som er dannet av den øvre vegg av basisdelen som vender mot nesedelen. Denne mekaniske flate er på fig. 2 betegnet med 22. Den elektriske forbindelse mellom kondensatoren i nesedelen og den elektriske tenner i basisdelen er utformet som en sentralt anordnet leder 23 som strekker seg gjennom et hull 24 i metallflaten.

Virkemåten ved et normalt anslag av prosjektilet mot et mål i stor vinkel er at kontakten 17 sluttes slik at kondensatoren vil utlades gjennom den elektriske tenner som vil bevirke tenning.

Ved anslag mot jordmål i meget liten anslagsvinkel vil den mekaniske forbindelse mellom nesedelen og basisdelen brytes før treghetskontakten 17 påvirkes. Som følge av de små dimensjoner av hullet 24 vil den sentrale leder 23 allerede ved meget liten endring i den innbyrdes stilling av nesedelen og basisdelen, komme i berøring med metallflaten. Derved vil den elektriske tenner bli kortsluttet til kappen og tennrøret blir uvirksomt.

For å hindre en slik utilsiktet virkning av tenn-røret er kontakten 18 ifølge oppfinnelsen anordnet i forbindelsen mellom nesedelen og basisdelen. Kontakten 18 er på fig. 2 bare vist skjematisk som en metallhylse 25 som omgir den sentrale leder 23 fra hvilken den er elektrisk isolert. Hylsen 25

er mekanisk båret av nesedelen 11 og elektrisk forbundet med den pol av kondensatoren som vender mot lademotstanden 19- Hylsen strekker seg inn i et utvidet parti av hullet 24 i metallflaten og er forsynt med utragende kontaktelementer som skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til fig. 3 og 4, for å komme i berøring med metallflaten dvs. elektrisk jord når tennrøret brytes, før den sentrale leder kommer i berøring med kappen.

Når kontakt oppstår mellom hylsen og kappen vil tennkretsen bli sluttet på samme måte som ved slutning av kontakten 17 og kondensatoren vil utlade seg gjennom den elektriske tenner og bevirke tenning.

Fig. 3 viser den sentrale del av tennrøret i forbindelsen mellom nesedelen og basisdelen for i detalj å vise en første utførelsesform av en anslagskontaktanordning ifølge oppfinnelsen. Nesedelen er bak avsluttet med en isolerende kon-taktbæreplate 30, som befinner seg overfor basisdelen 12 som øverst har en metallplate 31. Delene kan være mekanisk forbundet på den måte som er beskrevet i det nevnte patentskrift hvor kontaktene som bæres av kontaktplaten danner en bryter. Sentralt gjennom metallflaten strekker det seg et hull 32, som i den øvre ende har et utvidet parti 33- Gjennom dette hull strekker det seg en sentral leder, som i dette tilfelle består av en øvre del. 34, som bæres av kontaktplaten 30 og en nedre del 35. De to deler 34 og 35 er forbundet ved hjelp av en hylse 36.

Delen 34 av den sentrale leder som bæres av kontaktplaten 30 har en flens 37 som tjener til feste av den sentrale leder til platen. Befestigelsen oppnås ved at den øvre del av delen 34 som befinner seg over flensen 37 nedenfra ved hjelp av et antall skiver 38,40 er ført inn gjennom en sentral åpning i kontaktplaten 30 og sluttelig gjennom en skive 41, som er anordnet på platen 30, hvorefter den del som rager ut over skiven 41 er deformert slik at skivene 38 til 40 klemmes mellom undersiden av kontaktplaten 30 og flensen 37.

Metallhylsen 42 består av en hylseformet eller aksial del 43 og en ringformet del 44. Den sistnevnte ringformede del rager radialt inn mellom de to skiver 39 og 40, mens den aksiale del 43 rager ned inn i det utvidede parti 33 av hullet i metallplaten. Den indre diameter av ringen 44 er større enn diameteren av den sentrale leder og ringen er således orientert at den er isolert fra den sentrale leder. En kontakttunge 45 er presset ut fra ringen for å danne elektrisk forbindelse med kondensatoren som befinner seg i nesedelen.

I den nedre ende av hylsen 43 er det anordnet et antall segmenter 46, som er bøyet radielt utover, slik at de befinner seg nærmere veggen i utsparingen enn resten av hylsen. Segmentene er innrettet til å samvirke med kontaktring 47, som

er festet på metallplaten slik at den har elektrisk kontakt med denne. Kontaktringen 47 rager innover i forhold til veggen i utsparingen og er forsynt med utsparinger 48, som vist nederst på fig. 3- Utsparingene 48 muliggjør sammensetting av kontakten som skjer ved at de utbøyde segmenter 46 føres inn i utsparingene 48. Hylsen 43 med segmentene kan dreies i forhold til den faststående ring 47, slik at segmentene i montert tilstand vil befinne seg overfor innoverragende deler av kontaktringen 47. Ved aksial forskyvning av nesedelen i forhold til basisdelen vil derfor segmentene efter en liten innbyrdes bevegelse komme i berøring med kontaktringen 47, som er forbundet med metallflaten og danner elektrisk jord i tennkretsen. Ifølge fig. 2 sluttes da kretsen slik at tenning skjer. Hvis nesedelen i stedet forskyves sideveis i forhold til basisdelen vil kontaktsegmentene på hylsen 43 komme i berøring med veggen i utsparingen eller hylsen 43 vil komme i berøring med kontaktringen 47, slik at det skjer en tenning som beskrevet ovenfor før den sentrale leder kommer i berøring med veggen i utsparingen.

Ved utførelsen av anordningen ifølge oppfinnelsen, som vist på fig. 4, har til hverandre svarende komponenter samme henvisningstall. Som i foregående utførelse har anslagskontakten 50 ifølge oppfinnelsen en hylsedel 51 og en ringformet del 52. Hylsedelen rager innover i utsparingen i metallflaten mens den ringformede del 52 er klemt mellom skivene 38 og 40. En kontaktring 53 for forbindelse av legeme 50 med kondensatoren i tennkretsen, er klemt mellom den ringformede del 52 og skiven 40. Den hylseformede del har utragende deler 54 som er innrettet for å samvirke med en kontaktring 55 på metallplaten. Ringen 55 kan ha samme form som ringen på fig. 3 eller bare bestå av innoverragende kontaktfingre, i hvilket tilfelle motsvarende spor er anordnet i de utragende deler 54 på hylsen 51 for å mulig-gjøre sammensetning av anordningen. Når kontakten er samlet slik at de utragende deler på metallhylsen 51 er ført gjennom utsparingene i kontaktringen 55 eller omvendt, dreies metallhylsen 51, slik at de utragende deler på hylsen 51 i montert tilstand vil befinne seg overfor innoverragende deler av kontaktringen 55. Ved relativ bevegelse mellom nesedelen og basisdelen aksialt eller transversalt, vil metallhylsen 51 komme i berøring med kontaktflaten av kontaktringen 55, slik at tenning vil skje før den sentrale leder kommer i berøring med veggen i utsparingen.

Claims (1)

1. Anslagskontaktanordning i et tennrør (10), som er innrettet for montering i den forreste ende av et prosjektil, hvilket rør består av en stiv nesedel (11) og en stiv basisdel (12) og har en dreibar forbindelse (13) for å holde delene sammen mekanisk slik at de er innbyrdes dreibare, hvilken forbindelse er slik mekanisk dimensjonert at Jen svikter som følge av etter-givenhet eller brudd når den utsettes for krefter som opptrer ved skrått anslag av prosjektilet mot et mål, og har en kontakt-anordning (18) i overgangen mellom de to deler som reagerer på innbyrdes bevegelse av delene i aksial eller radial retning for betjening av en tennkrets (15,16,17,18,19,20), når den innbyrdes bevegelse overskrider en viss verdi, karakterisert ved at et parti av basisdelen (12) som vender mot nesedelen (11) omfatter en med en sentral åpning (24,32) forsynt metallplate (22,31) som danner mekanisk skille mellom de to deler og elektrisk jording for tennkretsen (15,16,17,18,19,20), og at kontaktanordningen (18) har et første kontaktelement (25,42,50), som bæres av nesedelen og har et hovedsakelig hylseformet metallegeme (43,51) som rager ut fra nesedelen inn i et utvidet parti (33) i metallplaten (22,31), og et andre kontaktelement (47,55) som bæres av basisdelen og er elektrisk forbundet med metallplaten og normalt har avstand fra det første kontaktelement, men innrettet til å slutte kontakt med dette ved innbyrdes bevegelse mellom de to deler (11,12) for betjening av tennkretsen, idet en sentral leder (23,34), som forbinder en tennkondensator (16) i nesedelen med en elektrisk tenner (15) i basisdelen, strekker seg gjennom den sentrale åpning (24,32) og er omgitt av og isolert fra det hylseformede legeme (43,51), og at det utvidede parti (33) er anordnet i den sentrale åpning i den side av platen (22,31) som vender mot nesedelen.