NO140239B - Kittloes glassmontering for trevinduer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en kittløs glassraontering

for trevinduer ved hjelp av elastiske leppetetningsstrimler, hvor den ene i paret holdes ved hjelp av en på vinduskarmen festet glasslist, hvis bakside er luftet og har dreneringsmuligheter for inntrengt vann.

Oppfinnelsen tar sikte på å oppnå en bedre tetningsvirkning, og særlig tar man sikte på å unngå den skadelige, så-kalte pumpevirkning som kjente leppetetningsstrimler har.

Ved de kjente monteringsmetoder er de elastiske tetningslister som helhet utført myke, slik at de også i montert tilstand har en viss ettergivenhet. Vindusruter utsettes imidlertid for betraktelige vindkrefter som stadig veksler. Under påvirkning av disse vekslende krefter vil de elastiske tetningsstrimler avvekslende komprimeres og ekspanderes. Det medfører at de mellom glassruten og tetningsstrimmelen innelukkede rom øker og avtar i volum, og dette fører til en pumpevirkning.

Rommene vil således avvekslende suge inn vann og støte *vann ut

i begge retninger. Jo mindre tetningstrykket mot glassruten er, desto sterkere blir pumpevirkningen. Med de kjente midler er det ikke mulig å opprettholde en jevn og varig, sterk tetnings-pressing når man benytter trerammer. Ved regnvær med vind må

man derfor regne med sterk vanninngjennomtregning.

Ifølge oppfinnelsen unngår man pumpevirkningen,

ved at tetningsstrimlene får overføring av holdekraften av en profildel som er mindre ettergivende enn tetningsleppen på den respektive tetningsstrimmel og at den av glasslisten overførte kraft bare er tilstrekkelig for holding og eventuelt for den

noenlunde, men ikke fullkommen sikker avtetting av glassruten.

Fra det norske patentskrift 12550 2 er det eksempelvis kjent en utførelse hvor tetningsprofilen er dimensjonert slik at den byr på det man kan kalle for en absolutt tetthet. Hvis den nemlig ikke var det, ville vann kunne trenge ovenfra

og ned, hvilket er uønsket. I patentskriftet nevnes lufte-åpninger. Disse kan imidlertid utelates,. Det er forøvrig an-ordnet et rom som tjener til å bryte den vannfilm som kan danne seg ved inntrenging av vann utenfra under listen. Slik vanninn-tregning kan man eksempelvis få ved slagregn. Man har her en pumpevirkning ikke bare på yttersiden, men også på innersiden, og vann som er trengt inn vil kunne pumpes opp og inn i rummet.

Ved oppfinnelsen unngår man disse ulemper, hvilket skyldes at holdekraften overføres gjennom en mindre ettergivende profildel . Man unngår derved som nevnt den skadelige pumpevirkning, fordi tetningsprofilen bare er litt sammentrykkbar hvis overhodet sammentrykkbar. Man kan derfor gi avkall på å presse tetningsprofilen med størst mulig og jevnt trykk mot glassruten. Det er tilstrekkelig med et lett trykk, som rekker til å holde glassruten fast og sikret nesten tett anlegg av tetningsleppen mot ruten. Forsåvidt står man med oppfinnelsen således på sett og vis ovenfor et paradoks, idet man til tross for mindre kraft får en bedre tetningsvirkning.

I det britiske patentskrift 1295535 er det vist en utførelse som har de samme ulemper som nevnt foran i forbindelse med det norske patentskrift 125502.

Fra U.S. patentskrift 2705819er det kjent en utførelse hvor man tar sikte på helt å gi avkall på en tetning ved nedre glasslist. En slik anordning vil ikke være tett, fordi vind-trykket vil føre vannet mot innsiden av ruten, hvor det av kapillarkrefter føres opp. Dessuten vil man også ved denne kjente anordning få en viss pumpevirkning, hvilket skyldes at ruten sitter med en viss klaring mellom en skulder og listen. Denne klaring tillater at ruten under vekslende vindtrykk beveger seg frem og tilbake og altså suger og driver ut vann som befinner seg i sporene. Fra Særtrykk nr. 207 fra NBI er det kjent ut-førelser med leppetetninger, og med kittfylling på innsiden. Kittfyllinqer er imidlertid dyre og vanskelige å få skikkelige til. Disse kjente utførelser er derfor ufordelaktige sammenlignet med den nye kittløse glassmonering.

Fordelaktig kan ifølge oppfinnelsen glasslisten og

den ytre tetningsstrimmel være utført i ett av plast. Likeledes kan fordelaktog tetningsstrimlene på den mot glassruten vendte side ha en underskjæring eller et spor ved siden av tetningsleppen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser to fordelaktige utførelseseksempler

Figur 1 viser et vertikalsnitt gjennom en frtrste utførelsesform,

figur 2 viser et vertikalsnitt gjennom en andre utførelsesform, og

figur 3 og 4 viser to alternative utførelser av tetningsstrimmelen.

I samtlige figurer er øvre henholdsvis nedre rammetre betegnet med 1 henholdsvis 2. Glassruten er betegnet med 3,

og glassrutens oppklossing er betegnet med 4. Det er bare vist snitt gjennom de øvre og nedre kanter, men tverrsnittformene til sidekantene er lik med de viste.

I figur 1 er glassruten holdt mellom to tetningsstrimler 5 som har likt tverrsnitt. Den innvendige tetningsstrimmel er enten fastholdt direkte av en del av rammetreet 2, eller kan være fastholdt ved hjelp av en list. Rammetreet har et mot glassruten åpent spor 7 hvor i et fremspring på tetnings-rimmelen 5 griper inn. Den videre beskrivelse av tetningsstrimmelen finnes nedenfor i forbindelse med omtalen av fig. 3 og 4.

Den ytre tetningsstrimmel holdes av en glasslist 8,

og også her har man en not-fjær forbindelse. I motsetning til det som er vanlig er glasslisten 8 ikke faststiftet direkte på

den skrå overflaten 9 på den nedre ramme 3, men er fastspikret under mellomlegg av avstandsholdere 10. Rommet 11 bak og under glasslisten 8 er forbundet med ytteratmosfæren ved hjelp av mellom-rommene mellom avstandsholderne 10. Vann som måtte trenge inn,

kan strømme ut mellom avstandsholderne 10. Hvilken avstand man skal velge mellom avstandsholderne 10 er avhengig av den kon-struksjon som til enhver tid som forefinnes. I mange tilfelle, hvor man bare behøver å regne med en liten gjennomfuktning av rommet 11, vil det kunne være tilstrekkelig å ha åpninger bare ved listens ender eller i ået midtre området.

Ved andre utførelser vil det være fordelaktig å an-ordne flere åpninger. Avstandsholderne 10 behøver ikke å være egne deler, idet åpningene mellom dem like godt kan være fremstilt ved utskjæringer i glasslisten eller ved at glasslisten ved endene er utført med en viss avstand til rammen og tetningslisten. Det bør imidlertid i størst mulig grad unngås trange spalter med stor flateutstrekning, fordi fuktighet her kan oppholde seg ganske lenge under påvirkning av kapillarkrefter.

Det nedre rammetre er utført slik at det innenfor rommet 11, som er utsatt for fuktighet, befinner seg et trinn 12. Derved kan fuktighet i rommet 11 ikke trenge innover. Den innvendige tetningsstrimmel 5 skal ha en vesentlig tetningskvalitet for ikke bare å hindre inntrenging av kondensvann i glassrutens fastholdingsornråde, men også hindre luftbevégelser fra rommet 11 og til innsiden av glassruten. Slike luftbevégelser vil kunne føre fuktighet fra rommet 11 og inn i rommet bak glassruten.

I området ved det øvre rammetre 1 er den på innsiden anordnede tetningsstrimmel 5 festet i et spor 13 som svarer til sporet 7 i det nedre rammetre. Den ytre tetningsstrimmel 5 holdes av en glasslist 1'4. Også denne glasslist har et festespor 15 for tetningsstrimmelen. Et vesentlig trekk ved denne glasslist er at den på den mot rammetreet vendte øvre side'har et bredt spor 16. På den måten blir anleggsflaten for glasslisten mot rammetreet bare dannet av to smale striper på begge sider av sporet, og normalt vil bare den ytre stripe: komme i berøring med fuktighet, mens den indre i det vesentlige forblir tørr. Det skyldes at fuktighet som trenger inn vil samle seg i sporet 16 og vil kunne dreneres ved Ustendene. Dersom det i dette område forblir en viss fuktighetsmengde, vil dette i og for seg ikke medføre noen skader, fordi rommet eller sporet 16 er luftet ifra endene. Tilsvarende gjelder for vinduets sidedeler.

På vanlig måte er det øvre rammetre forsynt med en drypp-kant 17 for å redusere den fuktighetsmengde som trenger frem til glasslisten 16.

Fig. 3 viser de i fig. 1 anvendte tetningsstrimler i større målestokk. Tetningsstrimmelen er fremstilt av mykgjort polyvinyl-klorid som ekstruderes som en del, med to ulike hårdheter. Skravering mot høyre betyr en myk kvalitet, og skravering mot venstre betyr en hård kvalitet.

Strimmelen består av en hoveddel 20 med en gripefot 21 hvor-med listen er innfestet i sporet 7jl3>15. Videre har listen en myk frontdel 22 som er beregnet for anlegg mot glassruten 3 og altså ut-øver en fastholdingsfunksjon, og listen har dessuten en myk leppe 23 som legger seg tettende an mot glassruten 3 og tetter mot rammetreet eller mot glasslisten ved hjelp av en forlengelse Zh. Den myke frontdel 22 er forsynt med en utover profillegemet 20 ned-ragende forlengelse 2k som skal hindre at fuktighet som måtte trenge inn mellom glassruten og tetningsstrimmelen skal gå opp langs undersiden av profillegemet 20. Fuktighet kan ist<p>den dryppe ned direkte ifra forlengelsen 24.

Mellom leppen 23 og profillegemet 20 og dets frontdel 22 er det et rom 25 som muliggjør en glatt overlapping av profilstrimler som støter mot hverandre i rett vinkel.

Fig. k viser en utførelse som er enklere og derfor billigere enn utførelsen i fig. 3. Den jevne og til en viss grad ettergivende avstøtting av glassruten tilveiebringes ved hjelp av ribbene 26 som strekker seg frem mot glassruten. De øvrige deler har i det vesentlige samme oppbygning og samme funksjon som i fig. 3.

Utførelseseksemplet i fig. 2 har i det vesentlige samme utførelse på innsiden som utførelseseksemplet i fig. 1. På utsiden er glasslistene erstattet av metallprofiler 30 som i tverrsnittet har U-form og avstøtter seg med benene 31, 32 mot rammetreet. Metallprofilene er festet ved hjelp av skruer eller stifter 33. Profilbenene er langs kanten forsynt med et antall utsnitt 35 som gir lufting for rommet under glasslisten og bak glasslisten.

Ved benet 32 har profilen en profilforiengel se 36 som holder tetningsstrimmelen 5. Tetningsstrimmelen 5 er i prinsippet utført som de forannevnte tetningslister, idet den består av et profillegeme (krysskravering) av forholdsvis stivt plastmateriale og en leppe (tettere krysskravering) av ettergivende materiale.

Det ytre ben 31 på den øvre glasslist avstøter seg i det bak dryppkanten 17 anordnede spor og hindrer derved inntregning og fuktighet. Det fremre ben 31 på den nedre glasslist avstøtter seg mot rammetreet foran et trinn 37 på rammetreet og vann som måtte trenge inn i dette området hindres derfor i å gå videre innover.

Claims (3)

1. Kitt løs glassmontering for Irevinduer ved hjelp • av elastiske lappete Lningsstriitiler (5)» hvor den ene i paret holdes veil hjelp av en på vinduskarmen festet glasslist (8;30) hvis bakside er luftet og har drenerlngsmulighet (lO;35) for i ri n I i-cn,', I vann, k n r a k 1' ori s o r t ved ni, le (n.i ngs-strlmlene (5) tor overføring av holdekraften har en profildel (20) som or mindre ettergivende enn tetningsleppon (23) på den respektive tetningsstrimmel og at den av glasslisten (8;30) overførte kraft bare er tilstrekkelig for holding og eventuelt for en noenlunde, men ikko fullkommen sikker avletting av glassruten ( 3 ) •

2. Kittløs glassmontering ifølge krav 1, karakterisert ved at glasslisten og den ytre tetningsstrjmmol er utført i ett av plast.

3. Kitt.los gla ssinontering ifølge krav 1, k a r a k - t e r 1 sert ve d at tetnings striml ene (.5) på den mot glassruten (3) vendte side har en undersk jaer ing eller et spor (25) ved siden av te t.n.ingsleppeji (23).