NO139448B - Fremgangsmaate for fremstilling av en ikke-vevet bane av fibroest material - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av ikke-vevede tekstiler ved våtlegningsteknikk. Et ikke-vevet tekstil er et tekstil fremstilt av natur- og/eller syntetiske fibre uten bruk av vevning eller lignende prosesser som for eksempel . strikning, idet uttrykket eksempelvis omfatter papir, pakninger,, visse gulvbelegg, etc.

Ved fremstilling av ikke-vevede tekstiler ved våtlegningsteknikk påfores en fortynnet vandig suspensjon a<y> fibrene

på et arkformende apparat, slik som en beveget metalltrådduk eller en roterende tråddukbelagt sylinder, og hovedmengden av vannet fjernes etterlatende en bane eller matte av fibre som så torkes. Når det bare brukes naturlige cellulosefibre, oppnås normalt tilstrekkelig binding mellom fibrene i det torkede tekstil uten spesielle forholdsregler. Det ferdige tekstils styrke kan okes ved maling av fibrene, men dette gjor at produktet får grovt "grep" og gir det dårlige draperingsegenskaper som gjor det uegnet for bruk til fremstilling av klær. Det er derfor vanlig å redusere malingen til et minimum og samtidig innlemme syntetiske fibre i de naturlige cellulosefibre i arket. I slike tilfeller anvendes det også generelt et bindemiddel for å sikre fullgod binding mellom fibrene. Dette kan gjores etter banedannelsen, for eksempel ved å behandle det torre tekstil ved påsproyting, trykning eller dyppeteknikk, men det er meget fordelaktig å innblande binde-midlet i fibersuspensjonstrinnet for eller under banedannelsen, idet man derved unngår ytterligere produksjonstrinn. Forsok har vært gjort på å innlemme kolloidale polymerdispersjoner på

denne måte, men det har vist seg vanskelig å oppnå hoy polymer-

retensjon i tekstilet. Det er onskelig at det oppnås så hoy retensjon som mulig slik at 80 vekt%, fortrinnsvis 90 vekt% eller mer av polymeren innlemmes, idet det ellers vil oppstå pumpevanskeligheter når avvannet frå trådduken recirkuleres. Det er onskelig at alt polymermaterial blir igjen i banen slik at avvannet fra trådduken er fullstendig fritt for polymer,

det vil'si synlig klart.

Oppfinnelsen vedrorer således en fremgangsmåte for fremstilling av en ikke-vevet bane av fibrost material, hvor det forst dannes en vandig suspensjon av fibre og et vannuopploselig, polymert, partikkelformet bindemiddel, hvoretter banen dannes ut fra denne suspensjonen under fjernelse av vann,og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at suspensjonen fremstilles ut fra en kolloid, vandig dispersjon av det vannuopploselige, polymere bindemiddel slik at gjennomsnittsdiameteren av bindemiddelpartiklene ligger i området fra 0,001 - 1,0 mm, fortrinnsvis 0,001 - 0,2 mm, og at det til suspensjonen umiddelbart for banedannelsen på en papirmaskin tilsettes fra 1 - 100 deler pr. million, basert på vekten av vannet i suspensjonen, av et hoymolekylært, vannopploselig polymert flokkuleringsmiddel.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

De fibre som anvendes for dannelse av det fiberformede material kan være av naturlig cellulose, som for eksempel fra ved, bomull, filler eller manilapulp, som generelt har en fiberlengde på f.eks. 1 til 5 mm, typisk 2 til 3 mm, eller de kan være av syntetiske materialer som polypropylen, nylon, polyester-tereftalat, f.eks. "Terylen", rayon, polyvinylacetat, polyvinyl-alkohol, polyvinylklorid, vinylklorid/vinylacetat-kopolymer eller hvilken som helst av akryiforbindelsene, og som generelt har en fiberlengde på 0,5 til 60 mm. Uorganiske og mineral-fibre, f.eks. asbest eller glassfibre kan også brukes. Hvilke som helst av disse forskjellige fibre kan brukes alene eller i blandinger med en eller flere av de andre fibre. Maskinen anvendt for fremstilling av banen av fiberformet material kan begrense den fiberlengde som: kan anvendes, men det anses generelt onskelig å innlemne en del relativt lange fibre, med lengde f.eks. 10 til 25 mm eller mer. Dette forbedrer produktets styrke og draperingsegenskaper, hvilket er spesielt verdifullt når tekstilet skal brukes til klær, f.eks. kjoler. Når det ikke-vevede tekstil skal brukes til klær, kan cellulose- eller en blanding av cellulose- og syntetiske fibre brukes for oppnåelse av mindre kostbare produkter. I slike tilfeller er cellulosen generelt av bleket "softwood<!l> som typisk har en fiberlengde på f.eks. 2 til 3 mm svakt malt til en Schopper Riegler-malegrad på 8 til 15° (TAPPI Standard 7227M-58). Rayon eller andre syntetiske fibre kan blandes med cellulosen for å oke styrken og draperingsegenskapene til produktet, idet vekt-forholdet mellom trecellulose og syntetiske fibre i fibersatsen eksempelvis er 75:25. Tilfredstillende tekstiler kan imidlertid fremstilles fra enten trecellulose- eller syntetiske fibre alene. Typiske syntetiske fibre, slik som rayon, med en lengde på f.eks. 10 til 15 mm av 1,5 denier kan brukes, idet fibre med hdyere denier, f.eks. opp til 20 denier eller mer vanligvis kreves hvis fiberlengden overskrider 15 mm. Fortrinnsvis fuktes syntetiske fibre med vann for bruken.

Fibersatsen fremstilles generelt som en vandig masse som fortrinnsvis er fortynnet, f.eks. til en konsentrasjon på mindre enn 27 vekt% og med en pH på 7,0 til 8,5. Fyllstoffer som slemmekritt eller kaolin, og andre forbindelser som optiske hvitningsmidler, pigmenter, brannhemmende midler, antioksydasjons-midler, herdende midler og baktericider kan dispergeires i ... fibermassen om onsket, avhengig av de egenskaper som kreves av det ferdige produkt.

Den kolloidale vandige dispersjon av en vannuloselig polymer

som anvendes, er fortrinnsvis en lateks av en gummi, spesielt en syntetisk gummi. Egnede gummier er for eksempel en homo-polymer av et konjugert dien, spesielt butadien eller isopren, eller av en kopolymer av et konjugert dien inneholdende ikke mer enn 70 vekt%, fortrinnsvis ikke mer enn 50 vekt% av en

vin/laiTomatisk forbindelse, slik som styren, vinyltoluen eller vinylnaftalen, eller slike kopolymerer inneholdende f.eks.

1-10 vekt% eller mer av en umettet syre som akrylsyre, metakryl-syré eller itakonsyre, og/eller estere derav, slik som metyl-metåkrylat, etylakrylat eller hydroksyétylmetakrylat.

Latekser av polyklorpropen eller en dien/akrylnitril-kopolymer inneholdende .f.eks. 15 til 50 vekt% akrylnitril eventuelt med f.eks. 3 til 10 vekt% av en umettet syre som de ovenfor nevnte er også egnet. Kunstige latekser oppnådd ved losningsmiddel-polymerisasjoner, f.eks. etylen-propylengummi eller polyisobu-'"tylen"kan også anvendes. Eksempler på ikke-gummi-polymerdispersjoner er slike som pol/etylen, polypropylen, poly(etylenvinyl-o acetat), polystyren, akrylnitril/butadien/styren- (ABC-) kopolymer, polyvinylklorid, polyvinylidenklorid, polyuretan, og poly(styrenumettet syre og/eller umettet sur ester). En egnet klasse ikke-gummipolymerer fremstilles fra en eller fleré monomerer, som selv ville danne en mer "spro" polymer, kopolymerisert med en eller flere monomerer, som selv ville danne en myk polymer, eventuelt med en liten andel, f.eks. 3 til 10 vekt%, av en umettet syre. Typiske eksempler på "spro" polymerer er fremsstilt fra monomerer som metyl-metakrylat, styren, vinylacetat og akrylnitril,- idet eksempler på "myke" monomerer er etylakrylat, butyl-akrylat og 2-etylheksylakrylat. Spro eller glassaktige og

myke polymerer er lett å skille fra hverandre ved polymerglass-omvandlingstemperaturen. Andelen "myk" monomer kan være f.eks. 5 til 50 vekt% eller mer av totalen, idet den noyaktige mengde avhenger av de egenskaper som kreves av det ferdige fiberholdige produkt. Blandinger av gummidispersjoner med ikke-gummi-dispersjoner kan brukes.

For oppnåelse av en suspensjon av polymerpartikler med gjennomsnittlig diameter på 0,001 til 1,0 mm, er det nodvendig å felle den kplloidale vandige dispersjon på en styrt måte, fortrinnsvis slik at den antallsmidlere partikkeldiameter er 0,001 til 0,2 mm. Det kan forst være nodvendig å stabilisere dispersjonen i avhengighet av polymertypen, egenskapene (f.eks. hardhet og pH) av vannet brukt i tekstilfremstilling^ trinnet og skjær kraften involvert i dette trinn. Den nodvendige stabiliseringsgrad kan lett bestemmes ved preliminære forsok. For å stabilisere dispersjon er det generelt forst nodvendig å fortynne den til en konsentrasjon på mindre enn 20 vekt%, vanligvis i tilfeller hvor fibermassen er tilstede helt ned til 0,1 til 2 vekt% f.eks. 0,5 til 1 vekt%. Generelt tilsettes opp til 10 vekt% på basis av den torre polymer av et ikke-ionisk eller anionisk overflateaktivt middel, f.eks. "ALTAMOL NOP" (handelsbetegnelse),

et anionisk overflateaktivt middel som er et kondensasjons-produkt av naftalensulfonsyre og formaldehyd, eller storre mengder, f.eks. opp til 50 vekt% på basis av torr polymer av et vannblotgjoringsmiddel. slik som natriumheksametafosfat. Når den forst er stabilisert, kan polymersuspensjonen dannes ved gradvis tilsetning av et fellingsmiddel, fortrinnsvis et alun som f.eks. aluminiumsulfat /"ai^ (S04 ) ^. 16H2&7 generelt som en.fortynnet (f.eks. 10 %) losning i vann under omroring av dispersjonen. Fellingsmiddel tilsettes inntil tilnærmet fullstendig felling av polymeren har funnet sted, idet overskudd av fellingsmiddel generelt er uonsket. Fortrinnsvis er den flytende fase etter felling fullstendig klar ved visuell uhdersokelse. Når aluminiumsulfat brukes som fellingsmiddel, kreves det vanligvis opp til 15 % på basis av torr polymer.

Det opptrer en viss reduksjon i pH. Eksempler på-andre egnede fellingsmidler er substituerte amin- eller kvaternære ammonium-forbindelser, f.eks. kvaternært ammoniumklorid, etoksylerte alifatiske aminer, alifatiske diaminacetatsalter, cetyltriraetyl-ammoniumtribromid og et kondensat av ammoniakk, formaldehyd og etylklorid, vannloselige salter av polyakrylater som "DISPEX N40" (handelsbetegnelse), natriumsilisiumfluorid og kalsium-sulfat..

Med flokkuleringsmiddel menes i den foreliggende, sammenhéng. et hvilket som helst material som vil agglomerere findelte ulose-lige partikler suspendert i et vandig medium. Generelt er flokkuleringsmidler syntetiske vannloselige polymerer med hoy antalls-6 7

midlere molekylvekt, f.eks. 1 x 10 til 1,5 x 10 . Slike polymerer har en hoy affinitet til faststoffoverflater og det antas at de lange molekyler absorberes delvis på en faststoff-overflate og delvis på en annen under dannelse av en molekylbro.

På denne måte kan det oppnås sterke bindinger mellom de ovenfor beskrevne polymerpartikler og fibrene ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Flokkuleringsmidler klassifiseres generelt som anioniske, kationiske eller ikke-ioniske, idet ladningsgraden er variabel i tilfelle av anioniske og kationiske flokkuleringsmidler. Den type flokkuleringsmiddel som anvendes i det enkelte spesielle tilfelle, bestemmes forst og fremst av egnskapene til vannet som brukes i arkfremstillingen og av

polymertypen. Som en generell regel anvendes det når pH i produksjonsvannet er lav, f.eks. 4 til 5,5 et kationisk flokkuleringsmiddel. Ved en hoyere pH, f.eks. 5,5 til 6,5 er et anionisk flokkuleringsmiddel mer egnet mens det derimot ved en enda hoyere pH, f.eks. 6,5 og hoyere, foretrekkes et kationisk eller ikke-ionisk flokkuleringsmiddel. Eksempler på egnede flokkuleringsmidler er polyakrylater, pdlyakrylsyrer, amin-epiklorhydrinsamkondensat, polyetylenoksyd, polyaminer eller akrylsyre/akrylamidkopolymerer og slik som selges under handels-betegnelsen "POLYOKS", "MAGNAFLOC", "HERCOFLOC", "PRIMAFLOC", "NALFLOC", "NALCO", "CYANAMER" og "EUFLOTOL". Naturlige flokkuleringsmidler som eggalbumin og lignende er også egnet i prosessen. Flokkuleringsmidlet fremstilles generelt som en vandig losning av konsentrasjon på f.eks. 0,1 til 1 vekt% idet det normalt anvendes et dispergeringsmiddel for flokkuleringsmidlet for å fukte dette for fremstilling av losningen med mindre det allerede foreligger i flytende form. På denne måte unngås produksjonsvanskeligheter som f.eks. foranlediget av store gelerte flokkuleringsmiddelklumper. Det er meget onskelig

å fortynne flokkuleringsmiddellosningen til en konsentrasjon

på 0,05% eller lavere for den tilsettes til suspensjonen av polymerpartikler (og fibre hvis sådanne er tilstede) for å sikre øyeblikkelig og grundig blanding.

Flokkuleringsmidlet kan tilsettes til suspensjonen av polymerpartikler i nærvær eller fravær av fibre (som kan være torre eller fremstilt som en vandig masse som ovenfor beskrevet).

I et hvert tilfelle tilsettes flokkuleringsmidlet best til polymerdispersjonmassen når denne har en totalkonsentrasjon. av polymer + fibre (hvis tilstede) på 0,01 til 0,5 vekt%, fortrinnsvis 0,02 til 0,1 vekt%, idet konsentrasjonen avhenger av den spesielt anvendte maskin for fremstilling av det fiberholdige tekstil. Det vil forstås at slike massekonsentrasjoner er meget fortynnet, men dette er fordelaktig for at lange fibre . kan brukes i fremgangsmåten uten vanskelighet. Flokkuleringsmidlet kan imidlertid tilsettes til massen ved hoyere konsentrasjoner, f.eks. opp til 1 %, og massen fortynnes deretter etter behov.

Omroring for å understøtte blandingen av flokkuleringsmidlet med suspensjonen av polymerpar jøkler og/eller fibermasse er tillatelig, men det er meget onskelig at store skjærkref ter, som f.eks. opptrer i pumper, unngås. Når blandingen utfores i nærvær av fibre, fester polymerpartiklene, som fordelaktig har en partikkeldiameter på fra 0,001 til 0,2 mm eller fortrinnsvis 0,05 til 0,1 mm, seg til fibrene, hvilket leder tii optimale egenskaper i sluttproduktet. Hvis imidlertid flokkuleringsmidlet tilsettes til polymerpartikkelsuspensjonen i. fravær av fibre, opptrer sammenballing av polymerpartiklene til storre partikler av størrelsesorden f.eks. 0,3 mm til 0,8 mm, optimalt 0,5 mm. Som ovenfor nevnt, bor overskudd av flokkuleringsmiddel unngås og dette er spesielt viktig når midlet tilsettes i fravær av fibre idet det da kan opptre ukontrollert partikkelvekst. Ennvidere er flokkuleringsmidlet hvis det foreligger i overskudd i nærvær av fibre, tilboyelig til å bevirke klumping.av fibrene. Den nodvendige mengde flokkuleringsmiddel ligger i området 1 til 100 deler per million (ppm), fortrinnsvis 1 til 20 ppm, basert på den totale vekt av vann i polymer + fibre (hvis tilstede)., idet mengden bestemmes av konsentrasjonen av polymer/fiberdispersjbnen. Typisk er ved en konsentrasjon på 0,2 % 1 til 10 ppm tilstrekkelig, men ved hoyere konsentrasjoner kreves det storre mangder av midlet, f.eks. 10 til 20 ppm ved 0,25 % konsentrasjon.

Når flokkuleringsmidlet tilsettes til suspensjonen av polymerpartikler i fravær av fibre eller når bare en del av fibrene er tilstede, innblandes fibrene eller resten av fibrene med polymerpartikkeldispersjonen.

Så snart flokkuleringsrniddel/polymer/fiberdispersjonen er

fremstilt, kan arket fremstilles på vanlig måte,. Vannet

fjernes generelt ved sug og arket bestående av en intim blanding av fibre og polymerpartikler torkes fortrinnsvis ved svakt forhoyet temperatur, f.eks. fra 50 til 125°C og

under ét trykk på f.eks. 0,07 til 4,90 kg/cm<2>. Mengden polymer i den ferdige fiberholdige sammensetning kan være fra 1 til 50Q vektdeler- per 100 deler fibre idet den noy-

aktige mengde reguleres for tilpasning til det fiberholdige

tekstil som fremstilles. I tilfelle av tekstiler for.bruk som syntetisk lær er "således mengden av innlemmet polymer generelt fra 100 til 500 vektdeler per 100 deler fibre..

For pakninger er f.eks. 10 til 50 deler passende og for tekstil, til bruk i klær kan det brukes f.eks. 5 til 40 deler. Noen tekstiler kan fremstilles ved bare å innlemme f.eks. fra 1 til 5 deler, idet slike tekstiler generelt blir videre--behandlet eller bearbeidet for bruken.

Under anvendelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er det mulig å oppnå ikke-vevede tekstiler som har spesielt onskelige egenskaper. Hvis flokkuleringsmidlet tilsettes til polymersuspensjonen i nærvær av fibre, kan det oppnås eh viss okning. i sluttproduktets styrke sammenliknet med til-, setning i fravær, av fibre. Imidlertid blir teksturen og . draperirigsegenskapen til tekstiler oppnådd ved sistnevnte métode (dvs. tilsetning i fravær av fibre) bemerkelsesverdig god og uttalt bedre enn tekstiler fr.emstilt ved den forst-nevhte metode. Dette antas å skyldes at fordi en jevn og intim fordeling av polymerpartikler av relativt stor storrelse, f.eks. 0,3 mm til 0,8 mm, oppnås, tilveiebringes det en intern punktbindingseffekt. Det er onskelig ved leilighet å kombinere disse, metoder, dvs. å tilsette flokkuleringsmidlet

i nærvær av bare den del, f.eks. 10 %, av fibrene og så tilsette resten av fibrene etter dannelsen av polymersuspensjonen.

Ved at det brukes papirmaskiner for fremstilling av ikke-vevede tekstiler ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, er det funnet spesielt onskelig å tilsette flokkuleringsmidlet til polymerdispersjonen i innlopskassen slik at det unngås vesentlige skjærkrefter i nærvær av fibrene. Fortrinnsvis bor pH i massen ved dette punkt ikke være under 5,5 idet det da ellers vil opptre en viss minskning i retensjonsgraden. Det er, viktig at det dannes en suspensjon av polymerpartikler fra den kolloidale vandige dispersjpn av polymeren, f.eks.

en lateks, for flokkuleringsmidlet tilsettes idet det ellers vil være tilbøyeligheter tilstede for en utilstrekkelig inn-blanding av polymeren i fibermaterialet, og folgelig vil det oppstå pumpevanskeligheter når avvannet recirkuleres.

De folgende eksempler skal illustreres oppfinnelsen:

Eksempel 1

16,2 deler (torr vekt) "INTEX 100" (handelsbetegnelse.)., som er en 68 % faststoffholdige butadien/styrenkopolymerlateks fremstilt i emulsjon under anvendelse av kaliumoleat som emulgerings-middel og inneholdende 24 % bundet styren, ble blandet med 40,0 deler av en 2 % losning (0,8 deler torr) av en akrylsul-fonat-overflateaktivtmiddel-stabilisator ("ALTAMOL NOP"). Blandingen ble tilsatt til 83 vektdeler 1,5 denier 12 mm opp-hakkede rayonfibre dispergert i vann som en 1 % oppslemning.

Denne fiberdispersjon ble forsiktig omrort og en 10 vektprosents losning av alun gradvis tilsatt inntil den flytende fase var fullstendig klar, indikerende tilnærmet fullstendig felling av lateksen. Den totale tilsetning var ca. 10 vekt% på basis av torr gummi.

Fiber/gummidispersjonen ble fortynnet med vann til ca. 0,1 % konsistens og en 0,75 % losning av "NALFLOC 636", som er et polyakrylsyreflokkingsmiddel med molekylvekt 7,000.000, i en mengde beregnet på å gi en konsentrasjon på 5-20 ppm av det totale volum ble tilsatt.

Et papir av 60 g/m 2 ble fremstilt fra dispersjonen som hadde

et fiber til bindemiddel-vektforhold pa 5:1. Papirets bruddfasthet var 1,75 kg/cm 2ifolge britisk standardmetode 3137-1959.

Eksempel 2

Eksempel 1 ble gjentatt flere ganger under anvendelse av forskjellige flokkuleringsmidler istedenfor "NALFLOC". De anvendte flokkuleringsmidler var: "MAGNAFLOC Rr40", en kationisk syntetisk vannloselig polymer, "MAGNAFLOC EM15", en kationisk syntetisk vannloselig polymer, "PRIMAFLOC C3", et kationisk vannloselig polyamin, og "RETN 210" ("HERCAFLOC 812"), en kationisk hoymolekylær polymer.

Det ble oppnådd i det vesentlig de samme resultater.

Eksempel 3

Eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av folgende sammensetning (deler er deler torr vekt):

Den resulterende fiber/gummidispersjon ble fortynnet til 0,02 til 0,5 % konsistens og en 0,05 % losning av "MAGNAFLOC R156" ble tilsatt for å gi en konsentrasjon på 1 til 5 ppm av totalt volum.

Papir dannet av dispersjonen hadde utmerkede fysikalske egenskaper.

Eksempel 4

Eksempel 3 ble gjentatt under anvendelse av folgende sammensetning:

Det ble oppnådd i det vesentlige de samme resultater (fiber til polymerforhold 2:1).

Eksempel 5

Et kunstig lær ble fremstilt under anvendelse av folgende sammensetning:

Den sammensatte polymerdispersjon ble fortynnet til 2 vekt% og akkurat tilstrekkelig aluminiumsulfat (10 %) ble tilsatt for å felle polymeren i form av partikler med en gjennomsnittlig diameter på fra 0,001 til 0,2 mm. Polymeroppslemningeh ble tilsatt til 15,2 deler torr vekt vannfuktede rayonfibre (1,5 denier x 10 mm) og "MAGNAFLOC R351" ble tilsatt til en konsentrasjon av 5 ppm. Det ble dannet et tekstil av oppslemningen, som nådde et fiber til polymerforhold på 1:5. Produktet var herdbart til et stivt lær produkt.

Eksempel 6

En pakning ble fremstilt som folger:

Den stabiliserte lateks ble felt med aluminiumsulfatlosning

til polymerpartikler med diameter 0,001 til 0,2 mm. Polymersuspensjonen ble tilsatt til en 0,3 % dispersjon av asbestfiber (f.eks. Beldam Asbestos Ltd.'s type "4K") utgjorende 90,8 deler torr vekt. Det ble tilsatt 1 ppm flokkuleringsmiddel som beskrevet i eksempel 3, og ble det dannet et tekstil med vekt 800 g/m 2 og som hadde et fiber til bindemiddelforhold på 10:1.

Eksempel 7

Det ble fremstilt et tekstil fra en karboksylert styren/butadien-kopolymerlateks ("INTEX 164") med faststoffinnhold 50 % som folger: 50 deler (torr vekt) vannfuktede, oppkuttede rayonfibre ble dispergert som en 1 % oppslemning i vann og blandet med 50 .deler, (torr) av lateksen. Lateksen ble felt med aluminiumsulfat som tidligere nevnt (ca. 4 % på basis av torr vekt gummi var nodvendig i dette tilfelle) og fiber/polymersuspensjonen ble fortynnet til 0,02 til 0,05 % konsistens. I til 5 ppm av en 0,05 % losning av "HERCOFLOC 812" ble tilsatt og .ble det dannet et ark som hadde et fiber til bindemiddelforhold på 1:1.

Eksempel 8

20 deler torr vekt av den i eksempel 7 beskrevne lateks ble

fortynnet til 0,2 % og felt med akkurat tilstrekkelig aluminium-sulf atlosning. Til polymersuspensjonen ble tilsatt 80 deler (torr ) av .en fibersats av :

Vannfuktede,;., oppkuttede rayonfibre (1,5 den x 10 mm) 24,0 deler

Massen ble .fortynnet .til 0,02 til 0,05 % konsistens, 1 til

5 ppm flokkuleringsmiddel som beskrevet i eksempel 7, ble tilsatt og ble det dannet et tekstil som tidligere beskrevet, med fiber til bindemiddelforhold 4:1.

Eksempel 9

9,9 deler torr vekt av den i eksempel 7 beskrevne lateks ble fortynnet til 1 % og 0,1 del torr vekt av den i eksempel 1 beskrevne stabilisator ble tilsatt (2 % losning). Polymeren ble felt til en suspensjon som tidligere beskrevet, og tilsatt til 90,0 deler torr vekt glassfibre (fiberlengde 5 mm). Massen ble fortynnet til 0,02 % konsistens og 5 ppm av det i eksempel 3 beskrevne flokkuleringsmiddel ble tilsatt.

Ark med fiber til bindemiddelforhold 9:1 ble fremstilt.

Eksemplet ble gjentatt med et fiber til bindemiddelforhold 4:1 med tilnærmet de samme resultater.

Eksempel 10

82,6 deler (torr) lateks som beskrevet i eksempel 7, ble stabilisert med 0,8 deler (torr) stabilisator som beskrevet i eksempel 1, Den stabiliserte lateks ble fortynnet til 0,5 % faststoffinnhold og felt til en polymersuspensjon med 16,6 deler (torr) 5 % losning.av et kvaternært ammoniumklorid.

Det ble dannet ark som beskrevet i eksempel 3, med i det vesentlige samme resultater.

Eksempel 11

En prove av lateksen beskrevet i eksempel 7 ble fortynnet til 0,25 % faststoffinnhold med vann og akkurat tilstrekkelig aluminiumsulfatlosning ble tilsatt for fullstendig felling til en polymersuspensjon av partikler med diameter 0,001 til 0,2 mm. Under svak omrbring ble tilsatt tilstrekkelig flokka uleringsmiddel "MAGNAFLOC R292" som en 1 % losning inntil den antallsmidlere partikkeldiameter var 0,5 mm.

En for-dispergert fiber masse av oppkuttede rayonfibre (1,5 den x 10 mm) ble tilsatt og den endelige konsistens regulert til 0,02 - 0,05 vekt%.

Det ble fremstilt ark med utmerkede fysikalske egenskaper fra denne masse med forskjellige fiber til bindemiddelforhold.

Eksempel 12

En prove av lateksen beskrevet i eksempel 1 inneholdende 0,2 ppm antioksydasjonsmiddel (som en 33 % dispersjon) ble fortynnet til 25 % faststoffinnhold med vann. Tilstrekkelig av den i eksempel 1 beskrevne stabilisator ble tilsatt for å gi en konsentrasjon på 2,5 vekt% (på basis av torr gummi).

Tilstrekkelig 10 % aluminiumsulfatlosning ble tilsatt for fremstilling av en suspensjon av polymerpartikler med antallsmidlere diameter 6,05 til 0,1 mm. Under svak omrbring av suspensjonen ble det langsomt tilsatt en 0,1 % av flokkuleringsmidlet "MAGNAFLOC R351" inntil den antallsmidlere partikkeldiameter var 0, 5 mm.

Det ble fremstilt ark som i eksempel 11 med i det vesentlige samme resultater.

Claims (4)

1, Fremgangsmåte for fremstilling av en ikke-vevet bane av fibrbst material, hvor det forst dannes en vandig suspensjon av fibre og et vannuopplbselig, polymert, partikkelformet bindemiddel, hvoretter banen dannes ut fra denne suspensjon under fjernelse av vann, karakterisert ved

1) at suspensjonen fremstilles ut fra en kolloid, vandig dispersjon av det vannuopploselige, polymere bindemiddel slik at gjennomsnittsdiameteren av bindemiddelpartiklene ligger i området fra 0,001 - 1,0 mm, fortrinnsvis 0,001 - 0,2 mm, og 2) at det til suspensjonen umiddelbart for banedannelsen på en papirmaskin tilsettes fra 1 - 100 deler pr. million, basert på vekten av vannet i suspensjonen, av et hoymolekylært, vannopploselig polymert flokkuleringsmiddel.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det som kolloid vandig dispersjon av et vannuopploselig polymert partikkelformet bindemiddel anvendes en gummilateks, spesielt en gummilateks basert på polybutadien,en styren-butadien-kopolymer eller en kopolymer av styren, butadien og 1-10 vektprosent av minst en umettet syre og/eller minst en ester av en umettet syre.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det som vannuopploselig polymert bindemiddel anvendes polyetylen, polypropylen, polystyren, en kopolymer av akrylnitril, butadien og styren eller polyvinylklorid.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at flokkuleringsmidlet tilsettes suspensjonen i innlopskassen på papirmaskinen.