NO139427B

NO139427B - PROCEDURE FOR THE PREPARATION OF A SUPPLEMENTARY SUBSTANCE FOR DRUG-CHEWING ANIMALS

Info

Publication number: NO139427B
Application number: NO741013A
Authority: NO
Inventors: Trevor William Scott; Leonard James Cook
Original assignee: Commw Scient Ind Res Org
Priority date: 1973-03-28
Filing date: 1974-03-21
Publication date: 1978-12-04
Also published as: NO139427C; NO741013L

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for frem- The present invention relates to a method for

stilling av et tilskudds-forstoff for drøvtyggende dyr, med næringsverdimessige, terapeutiske og profylaktiske egenskaper og representerer en forbedring i forhold til det som. er kjent fra tysk offenlegungsschrift nr. 2.062.529, hvori det tidligere er foreslått et tilskudds-forstoff omfattende et finfordelt lipid-material dispergert i en kontinuerlig grunnmasse av protein som er blitt modifisert ved behandling med et aldehyd. Protein/ aldehyd-grunnmassen har oppløselighetsegenskaper som forhindrer nedbrytning av forstoffet i vommen, men som tillater frigivelse av lipidinnholdet i løypen. Normalt hydrogeneres umettede lipider i vommen, og ved å forhindre dette, kan tilskudds-forstoffet lette innføring av umettede lipider i melken eller kroppsvevet .for drøvtyggerne. Videre vil tilskudds-forstoffet redusere de fordøyelsesproblemer som vanlig er forbundet med foring med store mengder lipider og vil følgelig fremby et nytt hjelpemiddel for tilføring av en høyenergi-diet. Disse tilskudds-forstoffer utgjør også en bærer for tilførsel av lipidløselige terapeutiske og profylaktiske stoffer til drøvtyggere. position of a supplement precursor for ruminant animals, with nutritional value, therapeutic and prophylactic properties and represents an improvement in relation to that which. is known from German offenlegungsschrift No. 2,062,529, in which an additive precursor comprising a finely divided lipid material dispersed in a continuous matrix of protein which has been modified by treatment with an aldehyde has been previously proposed. The protein/aldehyde base mass has solubility properties that prevent breakdown of the forage material in the rumen, but which allow the release of the lipid content in the trail. Normally, unsaturated lipids are hydrogenated in the rumen, and by preventing this, the additive can facilitate the introduction of unsaturated lipids into the milk or body tissue of ruminants. Furthermore, the additive precursor will reduce the digestive problems that are usually associated with feeding with large amounts of lipids and will consequently offer a new aid for supplying a high-energy diet. These additive precursors also constitute a carrier for the delivery of lipid-soluble therapeutic and prophylactic substances to ruminants.

En måte for fremstilling av et beskyttet lipid-tilskudds- A method of preparing a protected lipid supplement

forstoff er via oljefrø som kilde for både lipid og protein, og et eksempel på dette er en fremgangsmåte hvor en blanding av solsikkefrø og vann emulgeres, behandles med formaldehyd og forstøvningstørring for å danne sluttproduktet. Uheldigvis er det i praksis funnét at det i forbindelse med forstøvnings- precursor is via oilseeds as a source of both lipid and protein, and an example of this is a method where a mixture of sunflower seeds and water is emulsified, treated with formaldehyde and spray-dried to form the final product. Unfortunately, it has been found in practice that in connection with atomization

tørringen opptrer forhold som nedsetter forstoffets brukbarhet ved fremstilling av lipid-forstoff-tilskudd, således: (1) I forhold til mange andre tørreteknikker er forstøvnings-tørring dyr med hensyn til utstyr, plassbehov og varmetilførsel. (2) For å unngå tilstopping av fbrstøvningsinnretningene. i for-støvningstørrerne er det vesentlig å filtrere bort rest-fast-stoffer (normalt oljefrø-skallj fra oljefrø/vann-emula.sjonen. Videre vil material av den type som slike restskall il£gjør hurtig tilstoppe konvensjonelle filtreringsapparater. (3) Det er nødvendig å forvarme oljefrø-vann-emulsjonen før forstøvningstørringen. Temperaturene for forvarmingen og for-støvningstørringen må nøye styres for å unngå for stor denaturering av proteinkomponenten i forstoffet. (4) Når gelering begynner etter innføring av aldehydet til emulsjonen, må man nøye passe på proteinkonsentrasjonene, temperaturene og oppholdstidene for å forhindre at geldannelsen når et trinn hvor forstøvning er umulig. the drying creates conditions that reduce the usability of the precursor in the production of lipid precursor supplements, thus: (1) Compared to many other drying techniques, atomization drying is expensive in terms of equipment, space requirements and heat supply. (2) To avoid clogging of the dusting devices. in the spray dryers, it is essential to filter out residual solids (normally oilseed husks from the oilseed/water emulsion. Furthermore, material of the type that such residual husks produce will quickly clog conventional filtering devices. (3) The it is necessary to preheat the oilseed-water emulsion prior to spray drying. The temperatures of the preheating and spray drying must be carefully controlled to avoid excessive denaturation of the protein component of the precursor. (4) When gelation begins after the introduction of the aldehyde into the emulsion, care must be taken on the protein concentrations, temperatures and residence times to prevent gelation from reaching a stage where atomization is impossible.

Selvom der er tørreteknikker som unngår de ovennevnte ulemper ved forstøvningstørring, vil den proteinmantel som dannes rundt lipidpartiklene under emulgeringen ofte være ustabil overfor de mekaniske behandlinger for å oppdele tilskudds-forstoffet til liten partikkelstørrelse, som f.eks. maling, som er et trekk ved mange av de alternative fremgangsmåter. Den foreliggende oppfinnelse vedrører spesielt midler for å forbedre stabiliteten av den nevnte proteinmantel, med det formål å lette fremstillingen av lipid-tilskuddsforstoffet ved metoder som ikke innbefatter forstøvningstørring. Denne forbedring er muliggjort ved at man iverksetter en samvirkning mellom flerverdige kationer, lipider og proteiner med en lipi'd/protein-grensef late. Although there are drying techniques that avoid the above-mentioned disadvantages of spray drying, the protein mantle that forms around the lipid particles during emulsification will often be unstable to the mechanical treatments to divide the additive precursor into small particle sizes, such as e.g. paint, which is a feature of many of the alternative methods. The present invention relates in particular to means for improving the stability of the aforementioned protein coat, with the aim of facilitating the production of the lipid supplement precursor by methods that do not include spray drying. This improvement is made possible by implementing an interaction between multivalent cations, lipids and proteins with a lipid/protein interface.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører således en fremgangsmåte for fremstilling av et tilskuddsforstoff for drøvtyggende dyr, spesielt et tilskuddsforstoff hvor mindre .enn 20 vektprosent av tørrstoff-innholdet utgjøres av protein, hvor det fra en lipid/protein-emulsjon som eventuelt er tilsatt alkali for justering av pH tilformes partikler i form av separate legemer av lipidmaterial om- The present invention thus relates to a method for producing a feed additive for ruminant animals, in particular a feed additive where less than 20% by weight of the dry matter content is made up of protein, where it is from a lipid/protein emulsion to which alkali has optionally been added to adjust pH forms particles in the form of separate bodies of lipid material om-

gitt av protein, idet proteinet behandles med et aldehyd enten før eller etter påføringen på det nevnte lipidmaterial, idet produktet fra behandlingen eventuelt underkastes en tørking,. given by protein, the protein being treated with an aldehyde either before or after the application to the aforementioned lipid material, the product from the treatment possibly being subjected to drying.

og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at tilformingen av partiklene gjennomføres i nærvær av flerverdige metallkationer, fortrinnsvis ioner av metaller fra gruppe II eller gruppe III i det periodiske system, valgt fra gruppen bestående av Ca , Mg , Fe og Al , i en mengde på minst 0.001 gmol pr. 1000 g protein, fortrinnsvis 0.01 - 0.05 gmol pr. 1000 g protein. and the peculiarity of the method according to the invention is that the shaping of the particles is carried out in the presence of polyvalent metal cations, preferably ions of metals from group II or group III in the periodic table, selected from the group consisting of Ca, Mg, Fe and Al, in an amount of at least 0.001 gmol per 1000 g of protein, preferably 0.01 - 0.05 gmol per 1000 g of protein.

Disse og andre trekk ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen fremgår av patentkravene. These and other features of the method according to the invention appear in the patent claims.

Det er funnet at overraskende lave konsentrasjoner av flerverdige kationer kan ha en drastisk effekt på bindingen av proteinet til lipid. F.eks., med en prøve av solsikkefrø av dårlig kvalitet, var det ikke funnet mulig å fremstille et fullstendig beskyttet tilskudds-forstoff, selv når det ble anvendt forstøv-ningstørringsteknikk, med mindre minst 10 vektprosent av ekstra tilsatt protein (i form av natrium-kaseinat) ble tilsatt til emulsjonen. Med innføring av kalsiumioner til å gi en konsentra-sjon på 0,01 m, ble det fremstilt et tilfredsstillende tilskudds-forstoff ved å anvende en teknikk med hurtigtørring/slagmølle (flash-drying/hammer-milling) i likhet med den som er beskrevet i det etterfølgende eksempel 1, uten noe ekstra tilsatt protein. It has been found that surprisingly low concentrations of multivalent cations can have a drastic effect on the binding of the protein to lipid. For example, with a sample of poor quality sunflower seeds, it was not found possible to produce a fully protected additive precursor, even when spray drying techniques were used, unless at least 10% by weight of additional added protein (in the form of sodium caseinate) was added to the emulsion. With the introduction of calcium ions to give a concentration of 0.01 m, a satisfactory additive precursor was prepared using a flash-drying/hammer-milling technique similar to that described in the following example 1, without any additional added protein.

Den forbedrede adhesjon av proteinmantelen i tilskudds-for- The improved adhesion of the protein coat in the supplemental

stof f er fremstilt i henhold til den foreliggende oppfinnelse, substance f is produced according to the present invention,

antas å skrive seg fra innvirkningen av de flerverdige kationer med lipid/protein-grenseflaten, til å danne en sammensatt ione-binding av større styrke enn den direkte lipid-protein-binding. is believed to be due to the interaction of the multivalent cations with the lipid/protein interface, to form a complex ion bond of greater strength than the direct lipid-protein bond.

En interessant og viktig konsekvens er at.bindingen vil ha An interesting and important consequence is that the bond will have

tendens til å spre det tilgjengelige protein mer jevnt og effektivt omkring lipidlegemene, slik at når det bare er til stede minimale mengder protein, vil grenseflate-virkningen av de flerverdige kationer redusere eller eliminere faren for at proteinmantelen kan bli ufullstendig og føre til penetrering tendency to spread the available protein more evenly and efficiently around the lipid bodies, so that when only minimal amounts of protein are present, the interfacial effect of the multivalent cations will reduce or eliminate the danger that the protein coat may become incomplete and lead to penetration

av enzymer i vommen til det underliggende lipid. of enzymes in the rumen to the underlying lipid.

Bortsett fra betraktninger om giftighet, har de kriterier man. anvender for utvelgelse av egnede ioner for bruk ved oppfinnelsen . Apart from considerations of toxicity, they have criteria man. used for the selection of suitable ions for use in the invention.

V.antagélig. forbindelse med ibrie-ladningen. Toverdige ioner vil således generelt være brukbare,' selvom kalsium er bedre enn magnesium,. og treverdige ioner har en sterk virkning, spesielt aluminium og jern. Effektiviteten av den ene type flerverdige ioner i forhold til en annen typjl synes imidlertid ikke å kunne forutsies ut fra vanlige fysikafisk-kjemiske lover, men det antas at i det minste noen kjemisk samvirkning finner sted mellom komponentene i lipid/protein/flerverdig kation-systemet. I V.presumably. connection with the ibrie charge. Divalent ions will thus generally be usable, although calcium is better than magnesium. and trivalent ions have a strong effect, especially aluminum and iron. However, the effectiveness of one type of multivalent ion in relation to another type does not seem to be predictable from ordinary physico-chemical laws, but it is assumed that at least some chemical interaction takes place between the components of the lipid/protein/multivalent cation system . IN

alle fall er det en enkel sak for fagmannen å tilpasse de etterfølgende eksempler for bedømmelse av forskjellige ione-slag. "• in any case, it is a simple matter for the person skilled in the art to adapt the following examples for judging different types of ions. "•

Som.en regel vil de mengder flerverdige kationer som har tydelig virkning ligge i området 0,001 gmol til 0,5 gmol kation As a rule, the amounts of polyvalent cations that have a clear effect will be in the range of 0.001 gmol to 0.5 gmol cation

.pr. 1.000 g protein. Som det kunne ventes vil imidlertid den optimale mengde variere i samsvar med slike faktorer som det valgte ion, eller arten og mengdene av lipid.- og protein-komponenter, og det anbefales således å gjennomføre fremstilling ;Og prøving in vitro på den..måte som er beskrevet i det følgende, forut for enhver fremstillingsprosess. Det trinn hvori de flerverdige kationer innføres i fremgangs-måtesekvensen er ikke særlig kritisk, selvom det for optimale .-resultater foretrekkes å tilsette dem etter at protein-lipid-blandingen er blitt homogeniser fe. Typisk tilsettes ionene i form av en oppløsning av et lett løselig salt, og det er funnet at kloridene gir tilfredsstillende resultater. .per 1,000 g of protein. As might be expected, however, the optimal amount will vary in accordance with such factors as the selected ion, or the nature and amounts of lipid and protein components, and it is thus recommended to carry out production; and testing in vitro in that way. which is described below, prior to any manufacturing process. The step in which the multivalent cations are introduced in the process sequence is not particularly critical, although for optimal results it is preferred to add them after the protein-lipid mixture has been homogenized. Typically, the ions are added in the form of a solution of a readily soluble salt, and the chlorides have been found to give satisfactory results.

En foretrukken utførélsesform fot: fremgangsmåten omfatter A preferred embodiment foot: the method comprises

typisk følgende trinn. typically the following steps.

(1). Emulgering av en blanding av vann, oljefrø, alkali, en (1). Emulsification of a mixture of water, oilseeds, alkali, a

kilde for flerverdige kationer og, om ønskes, ytterligere material som f.eks. protein. source for multivalent cations and, if desired, additional material such as e.g. protein.

(2) Behandling av emulsjonen fra trinn (1) med et aldehyd. (2) Treatment of the emulsion from step (1) with an aldehyde.

(3) Tørring av produktet fra trinn (2). (3) Drying the product from step (2).

Trinn (1) kan gjennomføres ved hjelp av hvilke som helst innretninger som sikrer intim kontakt mellom komponentene i blandingen og tilfredsstillende findeling av faststoffet til liten partikkelstørrelse. En partikkelstørrelse hvor den gjennomsnittlige diameter er mindre enn omtrent 0,15 mm er ønskelig, og dette oppnås lett ved å anvende konvensjonelle sten- eller plate-møller, i en entrinns eller flertrinns- Step (1) can be carried out using any devices which ensure intimate contact between the components of the mixture and satisfactory comminution of the solid to a small particle size. A particle size where the average diameter is less than about 0.15 mm is desirable, and this is easily achieved by using conventional stone or plate mills, in a single-stage or multi-stage

prosess i henhold til effektiviteten av det tilgjengelige utstyr. Foretrukket gjennomføres emulgering ved nøytral eller svakt alkalisk pH, som kan styres ved tilsetning av alkali. Målet er å gjøre proteinet oppløselig, og dette vil generelt kreve en pH på omtrent 8,5 eller mer, selvom pH ikke bør være så høy at det bevirker forsåpning av lipidene. Emulgeringen lettes, også ved tilstedeværelse av emulgeringsmidler som f.eks. lecitin eller glyceryl monostearat. For å unngå denaturering av.proteinet, (og følgelig tap av emulgerende egenskaper) og hydrolyse av ',..: glyceridene, er det tilrådelig å unngå temperaturstigning til mer enn omtrent [45°C under emulgeringen. process according to the efficiency of the available equipment. Emulsification is preferably carried out at a neutral or slightly alkaline pH, which can be controlled by adding alkali. The aim is to make the protein soluble, and this will generally require a pH of about 8.5 or more, although the pH should not be so high that it causes saponification of the lipids. Emulsification is facilitated, also in the presence of emulsifiers such as e.g. lecithin or glyceryl monostearate. In order to avoid denaturation of the protein (and consequent loss of emulsifying properties) and hydrolysis of the glycerides, it is advisable to avoid temperature rise to more than about 45°C during the emulsification.

Trinn (2) gjennomføres ikke nødvendigvis separat frå trinn (1), idet aldehydet kan tilsettes på et hvilket som helst' trinn.. etter den primære emulgering, således blandes aldehydet fordelaktig med emulsjonen i den siste møllen når det dreier seg om-flere maleoperasjoner. Tilsvarende er der et visst spillerom for å variere innføringspunktet for materialer som de nevnte flerverdige kationer eller ekstra tilsatt protein. Step (2) is not necessarily carried out separately from step (1), as the aldehyde can be added at any step... after the primary emulsification, thus the aldehyde is advantageously mixed with the emulsion in the last mill when several grinding operations are involved . Correspondingly, there is some leeway for varying the introduction point for materials such as the aforementioned multivalent cations or extra added protein.

Trinn (3) bør normalt følge umiddelbart etter tilsetningen av aldehydet til emulsjonen. Som det vil skjønnes foregår ikke reaksjonen mellom aldehydet og proteinet øyeblikkélig, og hvis et tidsrom på minst omkring h time ikke anordnes mellom aldehydbehandlingen og tørringen, kan kompleksdannelsen av aldehyd/ protein bli betraktelig nedsatt. Denne periodé kan imidlertid avkortes ved oppvarming. Det er.ikke kritisk at det anvendes noen spesielle tørreinnretninger, men av liknende grunner som dem som er gitt ved drøftelsen av trinn (1) er det ønskelig å unngå å utsette tilskudds-forstoffet for høye temperaturer i Step (3) should normally follow immediately after the addition of the aldehyde to the emulsion. As will be seen, the reaction between the aldehyde and the protein does not take place instantaneously, and if a period of at least around h hour is not arranged between the aldehyde treatment and drying, the complex formation of aldehyde/protein can be considerably reduced. However, this period can be shortened by heating. It is not critical that any special drying devices are used, but for similar reasons as those given in the discussion of step (1) it is desirable to avoid exposing the additive precursor to high temperatures in

lange tidsrom. Ved en foretrukket og eksempelvis utførelses-form innføres produktet fra trinn (2) i form av en halvfast pasta, til en slagmølle og hurtigtørres med luft ved temperaturer på 180 - 220°C, idet produktet utsettes for disse betingelser long periods of time. In a preferred and exemplary embodiment, the product from step (2) is introduced in the form of a semi-solid paste to an impact mill and quickly dried with air at temperatures of 180 - 220°C, the product being exposed to these conditions

i tidsrom av størrelsesorden bare noen få sekunder. Alternative innretninger til en slagmølle, som sikrer nedbrytning av pastaen og intim kontakt med den tørrende luftstrøm kan anvendes. Det skjønnes at et tørretrinn ikke er vesentlig for fremstilling av et effektivt beskyttet tilskudds-forstoff. Trinnene (1) og (2) gir et produkt med en konsistens som in periods of the order of just a few seconds. Alternative devices to an impact mill, which ensure breakdown of the paste and intimate contact with the drying air stream, can be used. It is understood that a drying step is not essential for the production of an effectively protected additive precursor. Steps (1) and (2) give a product with a consistency which

varierer fra væske-konsistens til en stiv pasta, avhengig av vanninnholdet, men som likevel kan anvendes som et tilskudds-forstoff uten ytterligere behandling. For å lette håndtering kan det. gjennomføres forskjellige formende behandlinger, f.eks. pelletisering pg ekstrudering, selvom for store trykk, som kan frigi lipidmaterial fra tilskudds-forstoffet, bør unngås.. varies from a liquid consistency to a stiff paste, depending on the water content, but which can still be used as a supplement precursor without further treatment. To facilitate handling it can. various shaping treatments are carried out, e.g. pelletisation due to extrusion, although excessive pressure, which can release lipid material from the additive precursor, should be avoided..

Utgangsmateriålene for fremstilling av et tilskudds-forstoff The starting materials for the production of a supplement precursor

i henhold til oppfinnelsen, omfatter oljefrø som f.eks. safflorfrø, solsikkefrø, soyabønner, peanøtter, bomullsfrø, mais, rapsfrø, sesamfrø.og blandinger av disse frø» Hvilke som helst andre oljefrø, som er en kilde for lipidmaterial som man ønsker å beskytte av. lipidbryting i vommen, kan anvendes. Ved prosesser som starter fra protein- og lipidkildér som separate enheter, kan lipidmaterialet ha form av den olje som utvinnes.fra hvilke som,helst av de ovennevnte frø, såvel som andre oljer av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse. I tilfellet av høyenergi-tilskuddsforstoff kan lipidkilden således f.eks. være talg, smult eller palmeolje. according to the invention, oilseeds such as e.g. safflower seeds, sunflower seeds, soybeans, peanuts, cotton seeds, corn, canola seeds, sesame seeds.and mixtures of these seeds" Any other oilseeds, which are a source of lipid material that one wants to protect from. lipid breaking in the rumen, can be used. In processes that start from protein and lipid sources as separate units, the lipid material can take the form of the oil that is extracted from which, preferably from the above-mentioned seeds, as well as other oils of animal or vegetable origin. In the case of high-energy supplements, the lipid source can thus e.g. be tallow, lard or palm oil.

Det aldehyd som anvendes ved oppfinnelsen er foretrukket formaldehyd.. F.eks. er tilsetning av formalinløsning til emulsjonen til å gi omtrent 2 vektprosent formaldehyd i forhold til proteihmengden funnet å. være tilfredsstillende.. Mengder ay aldehyd på opptil. 30 vektprosent av proteinet kan anvendes, men . generelt er det ingen fordel i å anvende mer enn omtrent 10%. Om så ønskes, kan formaldehyd erstattes med andre aldehyder, The aldehyde used in the invention is preferably formaldehyde.. Eg. addition of formalin solution to the emulsion to give approximately 2 weight percent formaldehyde in relation to the amount of protein is found to be satisfactory. Amounts of aldehyde of up to. 30 percent by weight of the protein can be used, but . generally there is no advantage in using more than about 10%. If desired, formaldehyde can be replaced with other aldehydes,

som f.eks. acetaldehyd, glutaraldehyd eller glyoxal. like for example. acetaldehyde, glutaraldehyde or glyoxal.

Endelig kan tendensen for flerverdig kationer til å bevirke at proteinene, sprer seg mer jevnt rundt lipidlegemene (som er et ytterligere aspekt av deres bindings-styrkendé virkning) fordelaktig utnyttes når det behandles oljefrø med utilstrek-kelig egen-protein til skikkelig beskyttelse av lipid-komponenten. I enkelte tilfeller kan det f.eks. være nødvendig. å tilføre emulsjonsblandingen så meget som 10% ekstra protein for å sikre et godt produkt, men tilstedeværelsen av flerverdige kationer kan tillate en 50% reduksjon i behovet for ekstra protein-tilsetning, eller eventuelt eliminere behovet fullstendig for ekstra tilsatt protein. Ved blandinger hvor der er behov for ekstra tilsatt protein er kaséin i form av natriumkaseinat eller syre-utfelt kasein funnet å være meget tilfredsstillende. Andre proteinmaterialer, enten av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, som f.eks. gelatin, myse, fiske-mel.eller kjøttmei, kan imidlertid anvendes, idet de vesentlige Finally, the tendency of multivalent cations to cause the proteins to spread more evenly around the lipid bodies (which is a further aspect of their bond-strengthening effect) can be advantageously utilized when treating oilseeds with insufficient intrinsic protein for proper protection of the lipid- the component. In some cases, it can e.g. be necessary. to add as much as 10% extra protein to the emulsion mixture to ensure a good product, but the presence of polyvalent cations can allow a 50% reduction in the need for extra protein addition, or possibly eliminate the need for extra added protein altogether. In mixtures where there is a need for extra added protein, casein in the form of sodium caseinate or acid-precipitated casein has been found to be very satisfactory. Other protein materials, either of animal or vegetable origin, such as e.g. gelatin, whey, fishmeal or meat milk can, however, be used, as the essential ones

"betraktninger for. valget er hvor lett disse materialer fordøyes, deres tilgjengelighet og pris. "Considerations for the choice are how easily these materials are digested, their availability and price.

Det vil være klart for fagmannen; at det vil være fordelaktig It will be clear to those skilled in the art; that it will be beneficial

å anvende flerverdige kationer ved en rekke prosesser for frem- . stilling av lipid-tilskudds-forstoffer hvor mari anvender beskyttende protein/aldehyd-komplekser, enten for å.forbedré emulsjonsstabiliteteneller for å 'redusere proteinbehovené. to use polyvalent cations in a number of processes for the development of position of lipid supplement precursors where mari uses protective protein/aldehyde complexes, either to improve emulsion stability or to reduce protein requirements.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere ved hjelp av de følgende . eksempler: The invention is further illustrated by means of the following. examples:

Eksempel 1. Fremstilling av et pljefrø-tilskudds-forstoff Example 1. Production of a seed supplement precursor

80 kg saffl<p>rfrø uten skall, 4 1 NaOH (5N) og 120 1 vann ble 80 kg of safflower seeds without husks, 4 1 NaOH (5N) and 120 1 water were

grundig blandet, og blandingen ført gjennom en "Fryma"platemølle med.gap 2 mm (30 hk) inn i en oppbevaringstank.. Teknisk rent CaCl2 (200 g i 600 ml vann) ble så innført méns dispersjonen fra tanken ble pumpet til en 60 hk "Fryma" karborundum stenmøllé . men en gapinnstilling til å begynne med 0,.l mm, idet innstil- thoroughly mixed, and the mixture passed through a "Fryma" plate mill with 2 mm gap (30 hp) into a holding tank. Technically pure CaCl2 (200 g in 600 ml water) was then introduced while the dispersion from the tank was pumped into a 60 hp "Fryma" carborundum stone mill. but a gap setting to begin with 0..1 mm, setting

lingen under malingen ble regulert mellom 0,1 og 0,2 mm for å hindre at temperaturen for utstrømningen "fra møllen oversteg 45°C. Etter behandling med 2 1 37% formalin i en hurtig bånd-eller skrue-blandeinnretning, fikk utstrømningen stå i ro i 2 timer før den ble hurtigtørret med luft ved 220°C mens den ble ført gjennom en slagmølle. Produktet var et grågrønt pulver. ling during grinding was regulated between 0.1 and 0.2 mm to prevent the temperature of the effluent from the mill exceeding 45°C. After treatment with 2 1 37% formalin in a rapid belt or screw mixer, the effluent was allowed to stand at rest for 2 hours before being flash-dried with air at 220°C while passing through an impact mill The product was a grey-green powder.

Eksempel 2. In vitro bedømmelse av motstanden mot hydrogenering. Example 2. In vitro evaluation of the resistance to hydrogenation.

En 50 mg prøve av tilskudds-forstoffet fra eksempel 1 ble blandet med 10 ml uttappet væske fra vommen (oppnådd ved en vom-kanyle fra en sau som hadde fastet i 20 timer). Etter inkubering i en nitrogenatmosfære ved 38°C i 20 timer ble 10 ml NaOH (5N) A 50 mg sample of the additive precursor from Example 1 was mixed with 10 ml of drained rumen fluid (obtained by a rumen cannula from a sheep that had fasted for 20 hours). After incubation in a nitrogen atmosphere at 38°C for 20 hours, 10 ml of NaOH (5N)

og 10 ml etanol tilsatt til blandingen som ble oppvarmet til 90°C i 2 timer. Dé ikke-forsåpbare lipider, ble ekstrahert med lett-o bensin (kokepunkt 40 - .60 C) og resten ble syret med 5N HG1 og fettsyrene ekstrahert med lettbensin. En del av ekstrakten ble and 10 ml of ethanol added to the mixture which was heated to 90°C for 2 hours. The non-saponifiable lipids were extracted with light petrol (boiling point 40 - 60 C) and the residue was acidified with 5N HG1 and the fatty acids extracted with light petrol. Part of the extract was

så inndampet til tørrhet under en nitrogenstrøm og metylesterne fremstilt for gasskrdmatografisk bestemmelse av linolsyreinnholdet ved å tilsette dietyleter mettet med diasometan. Mengden av linolsyre iblahdingen etter inkuberingen ble sammenliknet med then evaporated to dryness under a stream of nitrogen and the methyl esters prepared for gas scrdmatographic determination of the linoleic acid content by adding diethyl ether saturated with diasometane. The amount of linoleic acid in the mixture after the incubation was compared with

den tilsvarende fra en ikke-inkubert prøve, og motstanden mot-hydrogenering ble bestemt fra likningen: the corresponding one from a non-incubated sample, and the resistance to hydrogenation was determined from the equation:

% motstand =<%><U>nolsyre-etter inkubering x 100 % resistance =<%><U>nolic acid-after incubation x 100

%. linolsyre før inkubering %. linoleic acid before incubation

og ble funnet å være 92%. En prøve av et produkt fremstilt uten formaldehyd-behandling viste bare 2% motstand mot hydrogenering ved prøving på samme måte. and was found to be 92%. A sample of a product made without formaldehyde treatment showed only 2% resistance to hydrogenation when tested in the same manner.

Eksempel 3. Fremstilling av et tilskudds-forstoff av oljefrø-kasein Example 3. Production of an additive precursor from oilseed casein

Fremgangsmåten i eksempel 1 ble fulgt, med unntagelse av at det The procedure in Example 1 was followed, with the exception that

i stedet for safflorfrø ble anvendt solsikkefrø, (analysert proteininnhold . 16%) og 5 kg natriumkaseinat ble tilsatt til utgangsblandingen. Prøver av produktet ved samme metode som i instead of safflower seeds, sunflower seeds were used (analyzed protein content . 16%) and 5 kg of sodium caseinate was added to the starting mixture. Samples of the product using the same method as in

eksempel 2 viste hydrogeneringsmotstand i området 87 -93%. example 2 showed hydrogenation resistance in the range 87-93%.

Ikke i noe tilfelle viste prøver av et liknende produkt, fremstilt uten tilsetning av kalsiumioner, en hydrogeneringsmotstand bedre enn 62%. In no case did samples of a similar product, prepared without the addition of calcium ions, show a hydrogenation resistance better than 62%.

Eksempel 4. In vivo bedømmelse av tilskudds-forstoffet. Example 4. In vivo evaluation of the additive precursor.

6 melkende gjeter (i platåfasen av deres laktasjonskurve) ble hver tilført en daglig mengde på 400 g av et tilskudds-forstoff fremstilt som i eksempel 1, sammen med 400 g havre og 400 g lucerne-agner. Konsentrasjonen av linolsyre i melkefettet ble funnet å ha økt fra 2-3% til 20 - 25% etter 4 dagers foring. En 15% økning i samlet fettinnhold i melken ble iakttatt etter fortsatt tilførsel av tilskudds-forstoffet i ytterligere 6 dager. 6 lactating cows (in the plateau phase of their lactation curve) were each fed a daily amount of 400 g of a supplement precursor prepared as in Example 1, together with 400 g of oats and 400 g of lucerne chaff. The concentration of linoleic acid in the milk fat was found to have increased from 2-3% to 20-25% after 4 days of feeding. A 15% increase in the total fat content of the milk was observed after continued supply of the supplementary precursor for a further 6 days.

Eksempel 5. In vitro-sammenlikning Example 5. In vitro comparison

3 prøver av tilskudds-forstoffet ble fremstilt fra solsikkefrø av. lav kvalitet, ved metoder tilsvarende dem som er beskrevet i eksemplene 1 og 3. 3 samples of the additive precursor were prepared from sunflower seeds of low quality, by methods similar to those described in examples 1 and 3.

Prøve A ble fremstilt ved å anvende 10% ekstra tilsatt kasein. Sample A was prepared by using 10% extra added casein.

Prøve B ble fremstilt ved å anvende 5% ytterligere kasein. Sample B was prepared using 5% additional casein.

Prøve C ble fremstilt ved å anvende 5% ytterligere tilsatt kasein og i nærvær av kalsiumioner. Sample C was prepared using 5% additional added casein and in the presence of calcium ions.

Ved inkubering i uttappet vomvæske, og ved analyse av prøvene med 3 timers mellomrom, ble følgende kurver for hydrogeneringsmotstand oppnådd: By incubation in drained rumen fluid, and by analyzing the samples at 3-hour intervals, the following curves for hydrogenation resistance were obtained:

Eksempel 6 Fremstilling og sammenlikning in vitro prøving av ut-valgte kationer. 10 g natriumkaseinat ble blandet med 200 ml vann inneholdende 0,5 ml NaOH (5N) og homogenisert i 2 - 3 minutter i et Waring-blandeapparat. 150 ml solsikkeolje ble tilsatt og homogeniseringen fortsatt i ytterligere 4 minutter. 10 g prøver av den resulterende emulsjon ble så grundig rystet i et rystestativ for flasker med saltløsninger beregnet til å gi 0,04 og 0,2 M konsentrasjoner av flerverdige kation, og et gel-produkt ble oppnådd ved tilsetning av 0,5 ml 10% handelsvanlig formalin. Kontrollprøver ble fremstilt ved en tilsvarende fremgangsmåte, Example 6 Preparation and comparison in vitro testing of selected cations. 10 g of sodium caseinate was mixed with 200 ml of water containing 0.5 ml of NaOH (5N) and homogenized for 2-3 minutes in a Waring mixer. 150 ml of sunflower oil was added and the homogenisation continued for a further 4 minutes. 10 g samples of the resulting emulsion were then thoroughly shaken in a shaking rack for bottles of salt solutions designed to give 0.04 and 0.2 M concentrations of multivalent cation, and a gel product was obtained by adding 0.5 ml of 10 % commercial formalin. Control samples were prepared by a similar procedure,

men uten tilsetning av flerverdige kationer. but without the addition of multivalent cations.

Prøver av produktet ble utsatt for in vitro bedømmelse som beskrevet i eksempel 2, idet resultatene er uttrykt i den følgende tabell. Samples of the product were subjected to in vitro evaluation as described in example 2, the results being expressed in the following table.

Ingen av kontrollprøvene viste mer enn 3 0% motstand. None of the control samples showed more than 30% resistance.

Claims

1. Method for the production of a feed additive for ruminant animals, in particular a feed additive where less than 20 percent by weight of the dry matter content is protein, where particles in the form of separate bodies of lipid material surrounded by protein, the protein being treated with an aldehyde either before or after the application to the aforementioned lipid material, the product from the treatment possibly being subjected to drying, characterized in that the shaping of the particles is carried out in the presence of polyvalent metal cations, preferably. ions of metals from group II or group III in the periodic table ++ <+++ >system, selected from the group consisting of Ca , Mg , Fe and Al <+++>, in an amount of at least 0.001 gmol per 1000 g of protein, preferably 0.01 - 0.05 gmol per 1000 g of protein.

2. Method as stated in claim 1, characterized in that the gel formed by the aldehyde treatment is divided into a particulate state by being exposed to air at an elevated temperature in the range of 180 - 220°C at the same time as it is passed through a dividing device, preferably a impact mill