NO139410B

NO139410B - PROCEDURE FOR THE MANUFACTURE OF LATEX

Info

Publication number: NO139410B
Application number: NO760554A
Authority: NO
Inventors: John Ugelstad
Original assignee: Sintef
Priority date: 1976-02-19
Filing date: 1976-02-19
Publication date: 1978-11-27
Also published as: DE2707070C2; FI770522A; NO760554L; FR2341596A1; FI62845B; GB1527312A; SE432770C; SE7701839L; BE851556A; IT1074864B; SE432770B; NO139410C; FR2341596B1; DE2707070A1; FI62845C

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling - This invention relates to a method for manufacturing -

av lateks ved emulsjonspolymerisasjon. of latex by emulsion polymerization.

Ved vanlig fremgangsmåte ■ for fremstilling av lateks ved emulsjonspolymerisasjon blandes)vann, mbnomer, emulgator og en vannløselig initiator ved vanlig røreutstyr. Monomerdråpene fore-, ligger som dråper med størrelse ca. 10 ^um. Emulgatoren foreligger i form av miceller.svellet med monomer. Bare én meget liten del av emulgatoren foreligger adsorbert til overflaten av monomerdråpene, da dråpenes'totale overflate er meget liten p.g.a. deres forholdsvis store størrelse. Polymerisasjonen starter ved at radikaler dannet fra den yannløselige initiator diffunderer inn i micellene hvis totale overflate er langt større enn monomerdråp- In the usual method ■ for the production of latex by emulsion polymerization, water, mbnomer, emulsifier and a water-soluble initiator are mixed using ordinary stirring equipment. The monomer droplets occur as droplets with a size of approx. 10 µm. The emulsifier is in the form of micelles, swollen with monomer. Only a very small part of the emulsifier is adsorbed to the surface of the monomer droplets, as the droplets' total surface area is very small due to their relatively large size. The polymerization starts when radicals formed from the insoluble initiator diffuse into the micelles whose total surface area is far greater than the monomer droplet

enes. Ved reaksjon av radikaler med monomer i micellene dannes polymer og micellene omdannes til polymerpartikler svellet med monomer. I enkelte tilfeller hvor monomeren er noe vannløselig, agree. When radicals react with monomer in the micelles, polymer is formed and the micelles are converted into polymer particles swollen with monomer. In some cases where the monomer is somewhat water-soluble,

vil radikaler dannet i vannfasen reagere med monomer der, og man vil da også få dannet polymerpartikler direkte i vannfasen ved at polymermolekyler, når de har nådd .tilstrekkelig kjedelengde faller radicals formed in the water phase will react with monomer there, and polymer particles will then also be formed directly in the water phase by the fact that polymer molecules, when they have reached sufficient chain length, fall

ut. Selve partikkeldannelsen er vanligvis forbi allerede etter et par prosents omsetning. Man har da tilstede i systemet polymer- • partikler svellet med monomer + monomerdråper. Den videre polymerisasjon foregår i polymerpartiklene ved at radikaler fra vannfasen absorberes i denne og reagerer med monomer der. Monomerdråpene tjener bare som reservoar for monomer som diffunderer fra disse gjennom vannfasen, i begynnelsen inn i micellene senere inn i polymerpartiklene og opprettholder en konstant konsentrasjon av monomer der etterhvert som monomer forbrukes ved polymerisasjonen. out. The particle formation itself is usually over already after a turnover of a few percent. Polymer particles swollen with monomer + monomer droplets are then present in the system. The further polymerization takes place in the polymer particles by radicals from the water phase being absorbed in this and reacting with monomer there. The monomer droplets only serve as a reservoir for monomer which diffuses from them through the water phase, initially into the micelles later into the polymer particles and maintains a constant concentration of monomer where as monomer is consumed during the polymerization.

I IN

Det viktige punkt ved vanlig emulsjonspolymerisasjon er altså at partikkeldannelsen skjer i vannfasen, enten ved absorp-sjon av radikaler i micellene, eller ved utfelling av polymer dannet fra radikalene fra initiatoren og monomer løst i vannfasen. Ingen partikkeldannelse eller polymerisasjon skjer i monomerdråpene. The important point in ordinary emulsion polymerization is that the particle formation takes place in the water phase, either by absorption of radicals in the micelles, or by precipitation of polymer formed from the radicals from the initiator and monomer dissolved in the water phase. No particle formation or polymerization occurs in the monomer droplets.

For å opprettholde en høy stabilitet av lateks som dannes ved polymerisasjonen, må man benytte relativt høy konsentrasjon av emulgator. Dette forårsaker at man ved vanlige prosesser får dannet et meget stort antall miceller, og derved også et stort antall små partikler, og man kan ikke lett kontrollere partikkel-størrelsen uten ved spesielle kjøremetoder som innbefatter gradvis tilsats av emulgator eller ved seedpolymerisasjon. In order to maintain a high stability of the latex formed during the polymerization, a relatively high concentration of emulsifier must be used. This causes a very large number of micelles to be formed in normal processes, and thereby also a large number of small particles, and the particle size cannot be easily controlled without special driving methods which include the gradual addition of emulsifier or by seed polymerization.

En annen fremgangsmåte ved fremstilling av lateks er den såkalte dispersjonspolymerisasjon. Ved denne fremgangsmåten blir monomer, vann, emulgeringsmiddel og en oljeløselig initiator ved en effektiv homogenisator dispergert slik at monomeren foreligger som fine dråper. Størrelsen av dråpene bestemmes av homogenisering-ens effektivitet. Ved at man her benytter oljeløselig initiator vil polymerisasjonen for en stor del finne sted i monomerdråpene dannet ved homogeniseringen, og de ferdige latekspartikler vil ha en størrelse som tilsvarer opprinnelig dråpestørrelse. Denne metode som er vel kjent fra litteraturen f.eks. fra norsk patent 112.09 2, nødvendiggjør en meget tidkrevende og kostbar homogeni-seringsprosess. Another method in the production of latex is the so-called dispersion polymerization. In this method, monomer, water, emulsifier and an oil-soluble initiator are dispersed by an efficient homogenizer so that the monomer is present as fine droplets. The size of the droplets is determined by the homogenizer's efficiency. By using an oil-soluble initiator here, the polymerization will largely take place in the monomer droplets formed during the homogenization, and the finished latex particles will have a size that corresponds to the original droplet size. This method, which is well known from the literature, e.g. from Norwegian patent 112.09 2, necessitates a very time-consuming and expensive homogenization process.

Prosessen kan riktignok forenkles noe ved at ikke hele polymerisasjonsblandingen underkastes homogenisering, f.eks. som beskrevet i ålment tilgjengelig norsk patentansøkning 75.0065, The process can admittedly be somewhat simplified by not subjecting the entire polymerization mixture to homogenization, e.g. as described in generally available Norwegian patent application 75.0065,

men heller ikke dette er helt tilfredsstillende. but this is not entirely satisfactory either.

En annen vanskelighet er at man har lett for å få groing og klumpdannelse, "build up" under polymerisasjonen, noe som kan skyl-des tilstedeværelse eller dannelse under polymerisasjonen av større dråper, og videre at man får en viss koagulering av lateks. Another difficulty is that it is easy to get growth and lump formation, "build up" during the polymerisation, which can be due to the presence or formation during the polymerisation of larger drops, and further that you get a certain coagulation of the latex.

Det er nå overraskende funnet at det ved en fremgangsmåte som omfatter homogenisering kan benyttes en vannløselig initiator, ved hvilken fremgangsmåte man unngår ulempene ved de kjente fremgangsmåter, men beholder fordelene. Det var å vente at ved anvendelse av vannløselig initiator ville partikkeldannelsen skje i vannfasen, som er vanlig ved emulsjonspolymerisasjonen med vannløselige initiatorer, og at man der for ikke ville kunne oppnå de fordeler som er forbundet i med initiering i monomerdråpene, <p>g som man kan oppnå ved dispersjonspolymerisasjon med oljeløselig initiator. It has now surprisingly been found that a water-soluble initiator can be used in a method that includes homogenization, in which method the disadvantages of the known methods are avoided, but the advantages are retained. It was to be expected that when using a water-soluble initiator, the particle formation would take place in the water phase, which is common in emulsion polymerization with water-soluble initiators, and that one would therefore not be able to achieve the advantages associated with initiation in the monomer droplets, <p>g which can be achieved by dispersion polymerization with an oil-soluble initiator.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte According to the invention, a method is provided

for fremstilling av lateks ved at man homogeniserer vann + emulgator + ét vannuløselig, monomerløsende stoff (i det følgende av praktiske grunner også kalt "Stoff I") hvorved man får dannet en meget stabil preemulsjon. for the production of latex by homogenizing water + emulsifier + a water-insoluble, monomer-dissolving substance (hereinafter, for practical reasons also called "Substance I"), whereby a very stable preemulsion is formed.

Til emulsjonen dannet ved homogeniseringen tilsettes ved vanlig-røring nå rest av vann .+ monomer eller monomerblanding + To the emulsion formed during the homogenization, the remainder of water + monomer or monomer mixture + is added with regular stirring

den vannløselige initiator. Polymerisasjonen gjennomføres som vanlig ved høyere temperatur, 50-70°C. Undersøkelser av systemet etter forskjellige trinn har vist at man i emulsjonen dannet etter homogeniseringen har meget små dråper, men da mengde av Stoff I er meget liten vil mesteparten av emulqatoren fremdeles finnes i vannfasen. the water-soluble initiator. The polymerization is carried out as usual at a higher temperature, 50-70°C. Investigations of the system after various steps have shown that the emulsion formed after homogenization has very small droplets, but as the quantity of Substance I is very small, most of the emulsifier will still be found in the water phase.

Når monomer settes til den homogeniserte blanding vil monomer di-ffundere inn i dråpene dannet ved homogeniseringen, og det dannes When monomer is added to the homogenized mixture, monomer will diffuse into the droplets formed during the homogenization, and it forms

en stabil emulsjon av monomeren. Ved at monomer diffunderer'inn i dråpene dannet ved homogeniseringen og fører til svelning av disse, vil den totale overflate av dråpene øke, og hovedmengden av emulgator blir adsorbert på dråpene. Det er et vesentlig punkt i oppfinnelsen at man på denne måte frembringer en så fin-fordelt og stabil emulsjon av monomer at hovedmengden av emul- a stable emulsion of the monomer. As monomer diffuses into the droplets formed during the homogenization and causes them to swell, the total surface area of the droplets will increase, and the main amount of emulsifier will be adsorbed on the droplets. It is an essential point in the invention that in this way one produces such a finely distributed and stable emulsion of monomer that the main amount of emulsion

gator blir adsorbert på de monomersvellede dråper. Den store overflate av de monomersvellede dråper sammen med det faktum at • man på denne måte har bare en liten del av emulgatoren igjen i vannfasen sikrer at radikalene selv om de ved den vannløselige initiator dannes i vannfasen vil bli så effektivt fanget opp av de monomersvellede dråper at polymerisasjonen i hovedsaken skjer, gator is adsorbed on the monomer-swollen droplets. The large surface of the monomer-swollen droplets together with the fact that • in this way only a small part of the emulsifier remains in the water phase ensures that the radicals, even if they are formed by the water-soluble initiator in the water phase, will be so effectively captured by the monomer-swollen droplets that the polymerization mainly takes place,

i dråpene, og man får liten eller ingen partikkeldannelse i vannfasen. in the droplets, and you get little or no particle formation in the water phase.

Under homogeniseringen kan man eventuelt anvende bare en- During the homogenization, you can possibly use only one

del av det nødvendige vann, og resten av vannet tilsettes sammen part of the required water, and the rest of the water is added together

med monomeren og den vannløselig initiator etter homogeniseringen. with the monomer and the water-soluble initiator after the homogenization.

Kravet til Stoff I som homogeniseres, er at det skal ha The requirement for Substance I that is homogenized is that it must have

en varinløselighet ved 25°C<10<_3>, fortrinnsvis <10~<4> g/l H20. Eksempler på slike stoffer er alkaner, rettlinjede og forgrenede, som eventuelt ka være delvis halogenerte, og som inneholder minst 10 karbonatomer. a water solubility at 25°C<10<_3>, preferably <10~<4> g/l H20. Examples of such substances are alkanes, straight and branched, which may possibly be partially halogenated, and which contain at least 10 carbon atoms.

Av spesiell interesse er det at man som Stoff I kan anvende stoffer som har en ønsket funksjon i den ferdige polymer. Man kan med fordel som Stoff I anvende f.eks. fosfater, adipater og ftalater som inneholder slike organiske grupper at de har den ønskede vann-uløselighet. De tre nevnte typer forbindelser vil virke som myk-nere når hovedmonomeren er vinylklorid. Videre kan man som Stoff I anvendes epoksydert soyaolje, som når monomeren er vinylklorid, vir-ker som stabilisator. Videre kan man generelt som Stoff I anvende vannuløselige monomerer som ved den etterfølgende polymerisasjon vil kopolymerisere med hovedmonomeren. Eksempler på slike mono- Of particular interest is that as Substance I you can use substances that have a desired function in the finished polymer. One can advantageously use e.g. as Substance I. phosphates, adipates and phthalates which contain such organic groups that they have the desired water insolubility. The three types of compounds mentioned will act as plasticizers when the main monomer is vinyl chloride. Furthermore, epoxidized soybean oil can be used as Substance I, which, when the monomer is vinyl chloride, acts as a stabilizer. Furthermore, water-insoluble monomers can generally be used as Substance I which will copolymerize with the main monomer during the subsequent polymerization. Examples of such mono-

merer er akrylater, CH2=CHCOOR, metakrylatér, more are acrylates, CH2=CHCOOR, methacrylates,

yletere CH2=CHOR, vinylestere CH2=CHOOCR og substituerte vinyl- yl ethers CH2=CHOR, vinyl esters CH2=CHOOCR and substituted vinyl-

benzener benzenes

I IN

hvor i alle tilfeller R er en organisk gruppe where in all cases R is an organic group

som gir den ønskede vannuløselighet. which provides the desired water insolubility.

Det er en forutsetning at Stoff I er et løsningsmiddel It is a prerequisite that Substance I is a solvent

for monomeren og under de gitte betingelser, dvs. i emulsjonen, for the monomer and under the given conditions, i.e. in the emulsion,

er i stand til å løse monomeren(e) i et forholdt 100:1, dvs. 1 vektdel Stoff I må kunne løst minst 100 vektdeler monomer. Dette forutsetter at molvekten av Stoff I ikke er for høy, det er f.eks. ikke mulig å benytte en polymer. Fortrinnsvis bør forholdet av molvekt av Stoff I til molvekt av monomer ikke overstige 20. Den monomer eller de monomerer som danner hovedmonomeren(e) kan være enhver etylenumettet monomer som har en tilstrekkelig, høy vann-løselighet til at den innen rimelig tid diffunderer inn i dråpene fremstilt ved homogeniseringen. Den bør således ha en vannløselighet is able to dissolve the monomer(s) in a ratio of 100:1, i.e. 1 part by weight Substance I must be able to dissolve at least 100 parts by weight of monomer. This assumes that the molar weight of Substance I is not too high, e.g. not possible to use a polymer. Preferably, the ratio of molar weight of Substance I to molar weight of monomer should not exceed 20. The monomer or monomers that form the main monomer(s) can be any ethylenically unsaturated monomer that has a sufficiently high water solubility that it diffuses into the the droplets produced by the homogenization. It should thus have a water solubility

>10 g/l H20, fortrinnsvis >10 g/l H^O. >10 g/l H2O, preferably >10 g/l H2O.

Ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte oppnås en rekke fordeler sammenlignet med de tidligere kjente fremgangsmåter med initiering i dråper som alle er dispersjonsprosesser med oljeløs-elig initiator. With the help of the present method, a number of advantages are achieved compared to the previously known methods with initiation in droplets, all of which are dispersion processes with oil-soluble initiator.

Ettersom initiator ikke er tilstede under homogeniseringen, kan denne foretas ved en hvilken som helst temperatur, selv i nær-vær av monomerer eller komonomerer, hvilket letter homogeniseringen. Den dannede homogeniserte emulsjon inneholdende den vannuløselige komponent er stabil i flere uker ved romtemperatur. Ettersom initiator ikke er t.ilstede er det ingen fare for dekomposisjon av initiator, og i tilfelle man har monomer tilstede, er det ingen fare for polymerisasjon i preemulsjonen. As initiator is not present during the homogenization, this can be carried out at any temperature, even in the presence of monomers or comonomers, which facilitates the homogenization. The homogenized emulsion formed containing the water-insoluble component is stable for several weeks at room temperature. As initiator is not present, there is no danger of decomposition of initiator, and if monomer is present, there is no danger of polymerization in the preemulsion.

Ved bruk av vannløselig initiator som tilsettes først ved polymeriseringen, er man mindre avhengig av en fullstendig findis-pergering av alt materiale før polymeriseringen. Ved bruk av'vann-løselig initiator vil radikaler dannet av initiatoren i vannfasen fortrinnsvis blir absorbert av dråper dannet ved homogeniseringen som deretter er svellet med monomer. Selv om noen av monomeren foreligger i form av store dråper, vil ingen polymerisasjon finne sted i disse dråper fordi det overveiende antall små dråper vil adsorbere alle frie radikaler fra vannfasen. When using a water-soluble initiator that is added first during the polymerization, one is less dependent on a complete fine dispersion of all material before the polymerization. When using a water-soluble initiator, radicals formed by the initiator in the water phase will preferably be absorbed by droplets formed during the homogenization which are then swollen with monomer. Even if some of the monomer is present in the form of large droplets, no polymerization will take place in these droplets because the predominant number of small droplets will adsorb all free radicals from the water phase.

Ved bruk av oljeløselig initiator vil imidlertid tilstedeværelse av store dråper være meget uheldig for gjennomføring av prosessen og føre til groing og klumpdannelse. Videre vil bruk av slike oljeløselige inltiatorer kreve at det anvendes relativt store mengder av relativt polart løsningsmiddel for å løse initiatoren. Dette er ikke nødvendig ved foreliggende fremgangsmåte hvor det bare kreves tilstedeværelse av Stoff I som er løsnings-middel for monomeren(e). When using an oil-soluble initiator, however, the presence of large droplets will be very detrimental to the completion of the process and lead to growth and lump formation. Furthermore, the use of such oil-soluble initiators will require that relatively large amounts of relatively polar solvent are used to dissolve the initiator. This is not necessary in the present method where only the presence of substance I is required which is a solvent for the monomer(s).

En viss modifikasjon av fremgangsmåten kan gjøres i enkelte tilfeller når man ønsker å benytte så lite som mulig av Stoff I. Dette vil spesielt være tilfelle når Stoff I ikke har noen funksjon eller kan være uønsket i den ferdige polymer, som vanligvis vil være tilfelle med alkaner. Også ved bruk av stoffer som de nevnte mykningsmidler og komonomere vil man ofte være intere-ssert i å benytte relativt lite av disse av økonomiske hensyn. A certain modification of the procedure can be done in some cases when you want to use as little as possible of Substance I. This will be especially the case when Substance I has no function or may be undesirable in the finished polymer, which will usually be the case with alkanes. Also when using substances such as the aforementioned plasticizers and comonomers, one will often be interested in using relatively little of these for economic reasons.

Selv om det er en absolutt nødvendighet for prosessen at det er tilstede endel av Stoff I ved homogeniseringen, er det funnet at man kan erstatte en vesentlig del av dette med et annet stof. Although it is an absolute necessity for the process that a portion of Substance I is present during the homogenization, it has been found that a significant portion of this can be replaced with another substance.

(i det følgende også kalt "Stoff II") som man ikke setter de samme krav til vannuløselighet til, men som har en vannløselighet i (hereinafter also called "Substance II") to which the same water insolubility requirements are not imposed, but which have a water solubility in

størrelsesorden som den monomer som skal polymeriseres. Denne komponent kan eks.v. ved vinylklorid være en vanlig mykner som dioktylftalat eller trikresylfosfat. Den kan videre være en del av hovedmonomeren eller en av hovedmonomerene eller en annen monomer som ved den etterfølgende polymerisasjon etter tilsats av hovedmonomeren kopolymeriserer med denne. Som eksempler kan nevnes, at man ved vinylklorid som hovedmonomer i tillegg til Stoff I ved homogeniseringen kan tilsette som Stoff II akrylater så som metyl-akrylat eller butylakrylåt. Med styren som hovedmonomer kan man i tillegg til Stoff I tilsette butylakrylåt som Stoff II ved homogeniseringen . order of magnitude as the monomer to be polymerized. This component can e.g. in the case of vinyl chloride, be a common plasticizer such as dioctyl phthalate or tricresyl phosphate. It can also be part of the main monomer or one of the main monomers or another monomer which, in the subsequent polymerization after addition of the main monomer, copolymerises with it. As examples, it can be mentioned that with vinyl chloride as the main monomer, in addition to Substance I during the homogenization, acrylates such as methyl acrylate or butyl acrylate can be added as Substance II. With styrene as the main monomer, in addition to substance I, butyl acrylate can be added as substance II during the homogenization.

Ved fremstilling av en styren-butadien kopolymer kan man i tillegg til Stoff I tilsette endel styren. When producing a styrene-butadiene copolymer, styrene can be added in addition to Substance I.

Det er et vesentlig punkt i oppfinnelsen at man ikke har noe t It is an essential point in the invention that one has nothing t

"løsningsmiddel tilstede som fordamper under tørkeprosessen, hvilket* er. sikret ved et tilstrekkelig høyt kokepunkt på de tilsatte stoffer eller ved at de kopolymeriserer med hovedmonomeren. "solvent present which evaporates during the drying process, which is ensured by a sufficiently high boiling point of the added substances or by their copolymerization with the main monomer.

Ved. homogeniseringen er,det homogeniseringstrykket som be-stemmer størrelsen av dråpene i den homogeniserte emulsjon,.mens man ved å variere mengden av stoffer (Stoff I + eventuelt Stoff II) By. the homogenization is the homogenization pressure that determines the size of the droplets in the homogenized emulsion, while by varying the amount of substances (Substance I + possibly Substance II)

som homogeniseres, kan variere antallet av dråper i emulsjonen ved et gitt homogeniseringstrykk. Ved tilsetning av monomer til den homogeniserte emulsjon vil monomeren fordeles tilnærmet likt mellom dråpene (hvis disse har samme størrelse), og størrelsen av de monomersvellede dråper og dermed av de ferdige latekspartikler vil være proporsjonal med monomermengden og omvendt proporsjonal med mengden av de homogensierte stoffer ved et bestemt homogeniseringstrykk. which is homogenized, can vary the number of droplets in the emulsion at a given homogenization pressure. When monomer is added to the homogenized emulsion, the monomer will be distributed approximately equally between the droplets (if these have the same size), and the size of the monomer-swollen droplets and thus of the finished latex particles will be proportional to the amount of monomer and inversely proportional to the amount of the homogenized substances at a specific homogenization pressure.

Øket homogeniseringstrykk vil føre til mindre, men flere dråper i den homogeniserte emulsjon (og i den ferdige lateks). Increased homogenization pressure will lead to fewer, but more droplets in the homogenized emulsion (and in the finished latex).

Benytter man bare Stoff I i meget liten mengde, vil dette kunne resultere i at man ved homogeniseringen får dannet et for lite antall dråper. Dette vil igjen lede til at dråpene etter innrøring av monomer blir for store ved at store mengder monomer er diffundert inn i hver dråpe, noe som kan lede til uønsket høy størrelse på latekspartiklene. Likeledes vil det faktum at man har et lite antall store dråper etter inndiffusjon av monomer, kunne lede til at man ikke får tilstrekkelig adsorpsjon av tilnærmet all emulgator på dråpene, og man får dannelse av partikler i vannfasen og et uønsket stort antall av meget små partikler. If only Substance I is used in a very small amount, this could result in too small a number of droplets being formed during the homogenisation. This will in turn lead to the droplets becoming too large after mixing in monomer, as large amounts of monomer have diffused into each drop, which can lead to an undesirably high size of the latex particles. Likewise, the fact that you have a small number of large droplets after indiffusion of monomer could lead to insufficient adsorption of almost all emulsifier on the droplets, and the formation of particles in the water phase and an undesirably large number of very small particles .

Ved tilsats av mer av Stoff I i tillegg til den nevnte lille mengde Stoff I ved homogeniseringen øker man ved et gitt homogeniseringstrykk antallet dråper. Etter tilsats av monomer har man derfor i dette tilfelle et større antall dråper hvorved man er sikret en mere effektiv adsorpsjon av emulgator på dråpene, og derved hindres dannelse av partikler i vannfasen. Det vil også være klart at man ved et gitt homogeniseringstrykk og med en gitt mengde Stoff I kan variere størrelsen på partiklene i den ferdige lateks, ved variasjon i mengde av det mere vannløselige Stoff II ved homogeniseringen. By adding more of Substance I in addition to the aforementioned small amount of Substance I during homogenization, the number of drops is increased at a given homogenization pressure. After the addition of monomer, in this case you therefore have a larger number of droplets, which ensures a more effective adsorption of emulsifier on the droplets, and thereby prevents the formation of particles in the water phase. It will also be clear that at a given homogenization pressure and with a given amount of Substance I, the size of the particles in the finished latex can be varied by varying the amount of the more water-soluble Substance II during the homogenization.

Stoff I sammen med Stoff II vil ved homogeniseringen danne dråper med samme størrelse som med Stoff I alene, men i større antall. Monomeren får da flere dråper å dif f undere inn i, og par-tikkelstørrelsen i den ferdige lateks reduseres i forhold til når den gitt mengde Stoff I anvendes alene ved homogeniseringen. Substance I together with Substance II will, during homogenization, form droplets of the same size as with Substance I alone, but in larger numbers. The monomer then has more droplets to diffuse into, and the particle size in the finished latex is reduced compared to when the given amount of Substance I is used alone during the homogenization.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan utføresmed meget The method according to the invention can be carried out with a lot

små mengder av det vannuløselige Stoff I, f.eks. 5-10 g Stoff I small amounts of the water-insoluble Stoff I, e.g. 5-10 g Substance I

pr. 1000 g vann. Dette gjør også at homogeniseringen kan foretas med langt mindre vann, f.eks.- 25 ml pr. 5 g Stoff I. Hvis Stoff I ønskes anvendt i så små mengder som mulig, kan man som nevnt erstatte en del av dette med et delvis vannløselig Stoff II, f.eks. per 1000 g of water. This also means that the homogenization can be carried out with far less water, e.g. 25 ml per 5 g Substance I. If Substance I is to be used in as small quantities as possible, as mentioned, one can replace part of this with a partially water-soluble Substance II, e.g.

kan man hvis man ønsker å homogenisere 10 g i første trinn for å få frem en ønsket partikkelstørrelse, benytte 1 g av Stoff I og 9 g av Stoff II. if you want to homogenize 10 g in the first step to obtain a desired particle size, you can use 1 g of Substance I and 9 g of Substance II.

Normalt vil det i den ferdige emulsjon etter at ekstra vann og monomer er tilsatt, være 1000 g vann og 600 til 1000 g monomer. Ved homogeniseringen før tilsetning av ekstra vann og monomer, benyttes normalt en mengde av Stoff I på fra 1 til 30 g. Av Stoff II benyttes eventuelt 5 til 200 g. Vann benyttes normalt i mengder fra 25 til 500 ml under homogeniseringen. Emulgatormengden er avhengig av hvilken type emulgator man benytter, og ved anvendelse av Na-laurylsulfat anvendes normalt 2 til 20 g. Normally, after extra water and monomer have been added, there will be 1000 g of water and 600 to 1000 g of monomer in the finished emulsion. During the homogenization before the addition of extra water and monomer, an amount of Substance I of from 1 to 30 g is normally used. Of Substance II, 5 to 200 g is optionally used. Water is normally used in amounts of from 25 to 500 ml during the homogenization. The amount of emulsifier depends on the type of emulsifier used, and when using Na-lauryl sulphate, 2 to 20 g is normally used.

Som beskrevet ovenfor settes resten av vannet, monomer og vannløselig initiator, f.eks. I<2S20g, til den homogeniserte emulsjon, og polymerisasjonen skjer på vanlig måte. Det er selvsagt mulig å fremstille større mengder av den homogeniserte preemulsjon, enn den som skal benyttes umiddelbart, og den øvrige mengde av preemulsjon kan lagres og anvendes ved senere tilsetning av monomer, vann og initiator. Det er også mulig å sette vann og monomer ved vanlig røring til den homogeniserte preemulsjon, hvorved monomeren diffunderer inn i dråpene, slik at man får en stabil emulsjon som selv ved 50°C holder seg uforandret i flere dager. Den vannløse-lige initiator kan så tilsettes, og polymerisasjonen finner sted. As described above, the remainder of the water, monomer and water-soluble initiator, e.g. I<2S20g, to the homogenized emulsion, and the polymerization takes place in the usual way. It is of course possible to produce larger amounts of the homogenized preemulsion than is to be used immediately, and the remaining amount of preemulsion can be stored and used by later addition of monomer, water and initiator. It is also possible to add water and monomer by regular stirring to the homogenized preemulsion, whereby the monomer diffuses into the droplets, so that a stable emulsion is obtained which, even at 50°C, remains unchanged for several days. The water-soluble initiator can then be added, and the polymerization takes place.

De følgende eksempler skal tjene til å illustrere oppfinnelsen. The following examples shall serve to illustrate the invention.

Eksemplene 1-6 illustrerer anvendelse av forskjellige typer av Stoff I, mens eksemplene 7-lo illustrerer tilfeller hvor noe av Stoff I er erstattet med Stoff II. Sammenligningseksemplene A-C illustrerer fremstilling av lateks ved vanlig emulsjonspoly-merisas jon. Examples 1-6 illustrate the use of different types of Substance I, while examples 7-10 illustrate cases where some of Substance I is replaced by Substance II. The comparative examples A-C illustrate the production of latex by ordinary emulsion polymerization.

Eksempel la Example la

g heksadekan + 200 ml H2<D + 4 g Na laurylsulfat ble blandet ved vanlig røring og homogenisert med en 2 trinns Labora-tory Homogenizer Model 15 M Gaulin Corporation, USA, i ca. 2,5 min. (Arbeidstrykk 1. trinn: 150 kg/cm 2, arbeidstrykk 2. trinn: 50 g of hexadecane + 200 ml of H2<D + 4 g of Na lauryl sulfate were mixed by regular stirring and homogenized with a 2 stage Laboratory Homogenizer Model 15 M Gaulin Corporation, USA, for approx. 2.5 min. (Working pressure 1st stage: 150 kg/cm 2, working pressure 2nd stage: 50

kg/cm 2). Etter homogenisering ble det tilsatt 800 ml W^/ + 800 g vinylklorid og rørt 30 min. ved 50°C. Derpå ble det tilsatt 1,6 g <K>2S2°8°g Polymeriser"t ved 50°C. Den dannede lateks inneholdt partikler i området 0,3-0,8 um. Groingen var neglisjerbar, og lateksen hadde en meget god stabilitet sammenlignet med kjente latekser. kg/cm2). After homogenization, 800 ml of W^/ + 800 g of vinyl chloride were added and stirred for 30 min. at 50°C. Then 1.6 g <K>2S2°8°g Polymeriser"t was added at 50°C. The formed latex contained particles in the range 0.3-0.8 µm. The growth was negligible, and the latex had a very good stability compared to known latexes.

Eksempel lb Example lb

Homogensering av 10 g heksadekan, 200 ml W^ O og 4 g Na laurylsulfat ble foretatt som beskrevet i eksempel la. Den dannede preemulsjon ble lagret i en uke ved romtemperatur (ca. 2 5°C) og ble derefter underkastet videre behandling som beskrevet i eksempel la, med samme resultat. Homogenization of 10 g of hexadecane, 200 ml of W 2 O and 4 g of Na lauryl sulfate was carried out as described in example la. The formed preemulsion was stored for a week at room temperature (about 25°C) and was then subjected to further treatment as described in example 1a, with the same result.

Eksempel lc Example lc

Fremstilling av preemulsjonen ble foretatt som i eksempel la, og 800 ml H^/ + 800 g vinylklorid ble tilsatt som beskrevet i eksempel la. Den dannede emulsjon ble oppbevart i 24 timer ved romtemperatur, hvorefter 1,6 g K2S20g ble tilsatt og polymerisering foretatt som i eksempel la med samme resultat. Preparation of the preemulsion was carried out as in example 1a, and 800 ml H 2 + 800 g vinyl chloride was added as described in example 1a. The emulsion formed was kept for 24 hours at room temperature, after which 1.6 g of K2S20g was added and polymerization carried out as in example la with the same result.

Eksempel 2 Example 2

For å vise hvilke muligheter man har til å variere partik-kelstørrelsen i sluttlateksen ble det foretatt undersøkelser med mindre heksadekan enn det som ble benyttet i eksempel 1. 5 g heksadekan + 100 ml H20 + 4 g Na laurylsulfat ble homogenisert som beskrevet ovenfor. Etter homogenisering ble det tilsatt 900 ml H20 + 800 g vinylklorid + 1,6 g K2S208. Lateksen etter polymerisasjon inneholdt partikler i området 0,4-l^um. Mindre heksadekan resulterer i lateks med større partikler, eftersom hver av de ved homogeniseringen dannede dråper var svellet med mer monomer. Groing og statilitet som i eksempel 1. In order to show the possibilities of varying the particle size in the final latex, investigations were carried out with less hexadecane than was used in example 1. 5 g of hexadecane + 100 ml of H20 + 4 g of Na lauryl sulfate were homogenized as described above. After homogenization, 900 ml H 2 O + 800 g vinyl chloride + 1.6 g K 2 S 2 O 8 were added. The latex after polymerization contained particles in the range of 0.4-1 µm. Less hexadecane results in latex with larger particles, since each of the droplets formed during the homogenization was swollen with more monomer. Growing and static as in example 1.

Eksempel 3 Example 3

Som vannuløselig stoff kan man anvende et som er en komonomer for vinylklorid. Det ble benyttet en vinyleter med så lang kjede at man får tilstrekkelig vannuløselighet til å tilfredsstille kravene til Stoff I. As a water-insoluble substance, one can use one that is a comonomer for vinyl chloride. A vinyl ether with such a long chain that sufficient water insolubility is obtained to satisfy the requirements of Substance I was used.

20 g av en eter med formel CH2=CHO(CH2) 2iCH3 b3-e tilsatt 300 ml H20 + 4 g Na laurylsulfat og homogenisert som ovenfor. Til denne preemulsjon ble satt 700 ml H20 + 800 g vinylklorid + 1,6 g 20 g of an ether with the formula CH2=CHO(CH2)2iCH3 b3-e added 300 ml H20 + 4 g Na lauryl sulfate and homogenized as above. To this preemulsion was added 700 ml H20 + 800 g vinyl chloride + 1.6 g

K2<S>2°8' og det ^ e Polymer:i-sert ve^ 50°C. Den resulterende lateks inneholdt partikler i området 0,25-0,6 ^um. K2<S>2°8' and it ^ e Polymer:i-sert ve^ 50°C. The resulting latex contained particles in the range of 0.25-0.6 µm.

I dette eksemplet er mengden av det vannuløselige stoffet øket i forhold til det som ble benyttet i eksempel 1. Dette resulterer i lateks med mindre partikler, eftersom hver av de ved homogeniseringen dannede dråper var svellet med mindre monomer. Groing og stabilitet som i eksempel 1. In this example, the amount of the water-insoluble substance is increased compared to that used in example 1. This results in latex with smaller particles, since each of the droplets formed during the homogenization was swollen with less monomer. Growth and stability as in example 1.

Eksempel 4 Example 4

Som vannuløselige komonomerer kan man også benytte en lang-kjedet vinylester. A long-chain vinyl ester can also be used as water-insoluble comonomers.

20 g av en ester CH-,=CHOOCR hvor R var CH,(CH_) med en mid-^ 2 3 2 n 20 g of an ester CH-,=CHOOCR where R was CH,(CH_) with a mid-^ 2 3 2 n

lere n på 18 ble tilsatt 300 ml H^ O + 4 g Na laurylsulfat og homogenisert som ovenfor. Til denne preemulsjon ble satt 700 ml B^ O + 800 g vinylklorid + 1,6 g K2S20g og polymerisert ved 50 C. Den ferdige lateks inneholdt partikler av størrelse 0,25-0,6 ^um. Det ble benyttet samme mengde tilsatsstoff under homogenisering som i eksempel 3, og partikkelstørrelsener omtrent lik i de to eksemplene. Groing og stabilitet som angitt i eksempel I. clay n of 18 was added 300 ml H^ O + 4 g Na lauryl sulfate and homogenized as above. To this preemulsion was added 700 ml of B2 O + 800 g of vinyl chloride + 1.6 g of K 2 S 2 O g and polymerized at 50 C. The finished latex contained particles of size 0.25-0.6 µm. The same amount of additive was used during homogenization as in example 3, and particle sizes approximately the same in the two examples. Growth and stability as indicated in Example I.

Eksempel 5 Example 5

Det vannuløselige stoff kan være et plastiseringsmiddel The water-insoluble substance can be a plasticizer

for PVC med tilstrekkelig vannuløselighet. for PVC with sufficient water insolubility.

10 g dicetyftalat + 4 g Na laurylsulfat + 200 ml H20 ble homogenisert som ovenfor.. Til denne preemulsjon ble tilsatt 800 10 g dicetyphthalate + 4 g Na lauryl sulfate + 200 ml H20 were homogenized as above. To this preemulsion was added 800

ml H20 + 800 g vinylklorid + 1,6 g K2S2Og og polymerisert ved 50°C. Lateksen inneholdt partikler i området 0,3-0,8 ^um. Groing og stabilitet som angitt i eksempel 1. ml H 2 O + 800 g vinyl chloride + 1.6 g K 2 S 2 Og and polymerized at 50°C. The latex contained particles in the range of 0.3-0.8 µm. Growth and stability as indicated in Example 1.

Eksempel 6 Example 6

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1 ble benyttet, men med styren som monomer. 10 g heksadekan + 5 g Na laurylsulfat + 200 ml H20 ble homogenisert som beskrevet ovenfor. Etter homogenisering ble tilsatt 800 ml H20 + 600 g styren + 3 g K2S2Og og polymerisert ved 60°C. Lateksen inneholdt partikler i området 0,20-0,7 ^um. Groing og stabilitet som angitt i eksempel 1. The method described in example 1 was used, but with styrene as monomer. 10 g of hexadecane + 5 g of Na lauryl sulfate + 200 ml of H 2 O were homogenized as described above. After homogenization, 800 ml of H2O + 600 g of styrene + 3 g of K2S2Og were added and polymerized at 60°C. The latex contained particles in the range of 0.20-0.7 µm. Growth and stability as indicated in Example 1.

Eksempel 7 Example 7

En del av det vannuløselige Stoff I kan erstattes med et Part of the water-insoluble Substance I can be replaced by a

mer vannløselig Stoff II. I dette eksemplet er det benyttet et plastiseringsmiddel for PVC sammen med en liten mengde heksadekan. 3 g heksadekan.+ 6 g dioktylftalat + 200 ml H20 + 4 g Na laurylsulfat ble. homogenisert som nevnt ovenfor. Til denne preemulsjon ble tilsatt 800 ml H20 + 900 g vinylklorid + 1,6 g K^Og og polymerisert ved 50 C. Lateksen inneholdt partikler i området 0,3-0,8 ^um. Partikkelstørrelsen er omtrent den samme som i eksempel 1. Dette er ventet fordi total mengde Stoff I + Stoff II benyttet under homogenisering var omtrent den samme som mengden av Stoff I i eksempel i. Groing og stabilitet som angitt i eksempel 1. more water-soluble Substance II. In this example, a plasticizer for PVC is used together with a small amount of hexadecane. 3 g hexadecane + 6 g dioctyl phthalate + 200 ml H20 + 4 g Na lauryl sulfate was. homogenized as mentioned above. To this preemulsion was added 800 ml H 2 O + 900 g vinyl chloride + 1.6 g K 2 O and polymerized at 50 C. The latex contained particles in the range 0.3-0.8 µm. The particle size is approximately the same as in example 1. This is expected because the total amount of Substance I + Substance II used during homogenization was approximately the same as the amount of Substance I in example i. Growth and stability as indicated in example 1.

Eksempel 8 Example 8

I tillegg til en liten mengde Stoff I kan det benyttes et Stoff II som samtidig er en komonomer for vinylklorid. Slike komonomere er f.eks. akrylater. 3 g heksadekan + 10 g butylakrylåt 200 ml H-jO + 4 g Na laruylsulfat ble homogenisert som omtalt ovenfor. Til denne preemulsjon ble tilsatt 800 ml H20 + 800 g vinylklorid + 1,6 g K„ Z S Z o0 oo og polymerisert ved 50 C. Lateksen inneholdt partikler i området 0,2-0,7 ^um. Partikkelstørrelsen er noe mindre enn i eksempel 1 fordi' det ble benyttet noe mer stoff ved homogeniseringen. Groing og stabilitet som angitt i eksempel 1. In addition to a small amount of Substance I, a Substance II can be used which is also a comonomer for vinyl chloride. Such comonomers are e.g. acrylates. 3 g hexadecane + 10 g butyl acrylate 200 ml H-jO + 4 g Na laruyl sulfate were homogenized as discussed above. To this preemulsion was added 800 ml H 2 O + 800 g vinyl chloride + 1.6 g K„ Z S Z o0 oo and polymerized at 50 C. The latex contained particles in the range 0.2-0.7 µm. The particle size is somewhat smaller than in example 1 because somewhat more substance was used during the homogenization. Growth and stability as indicated in Example 1.

Eksempel 9 Example 9

Dette eksempel svarer til eksempel 6, men noe av Stoff I (heksadekan ) ble erstattet med samme mengde Stoff II i form av hovedmonomeren (styren). 3 g heksadekan + 5 g Na laurylsulfat + 7 g-styren + 250 ml H20 ble homogenisert som beskrevet ovenfor. Til denne preemulsjonen ble tilsatt 750 ml H20 + 600 g styren + 3 g K^Og og polymerisert ved 60 C. Lateksen inneholdt partikler i området 0,20-0,7 ^um. This example corresponds to example 6, but some of Substance I (hexadecane) was replaced with the same amount of Substance II in the form of the main monomer (styrene). 3 g of hexadecane + 5 g of Na lauryl sulfate + 7 g of styrene + 250 ml of H 2 O were homogenized as described above. To this preemulsion was added 750 ml H 2 O + 600 g styrene + 3 g K 2 O and polymerized at 60 C. The latex contained particles in the range 0.20-0.7 µm.

Partikkelstørrelsen er den samme som i eksempel 6. Dette The particle size is the same as in example 6. This

er ventet fordi mengde stoff benyttet under homogenisering er omtrent den samme. Groing og stabilitet som angitt i eksempel 1. is expected because the amount of substance used during homogenization is approximately the same. Growth and stability as indicated in Example 1.

Eksempel 10 Example 10

Som beskrevet for vinylklorid i eksempel 8 kan man også for styrenpolymerisering benytte en komonomer som Stoff II i tillegg til Stoff I ved homogenisering. 10 g heksadekan + 5 g Na laurylsulfat + 50 g butylakrylåt + 250 ml H_ z 0 ble homogenis»ert som be- As described for vinyl chloride in example 8, a comonomer such as Substance II can also be used for styrene polymerization in addition to Substance I during homogenization. 10 g hexadecane + 5 g Na lauryl sulfate + 50 g butyl acrylate + 250 ml H_ z 0 were homogenized as be-

skrevet ovenfor. written above.

Til denne preemulsjon ble tilsatt 750 ml H20 + 600 g styren + 3 g K2S20g og polymerisert. ved 60°C. Lateksen inneholdt partikler, i området 0,08-0,25 ^um. I dette eksemplet er det benyttet mer stoff under homogenisering enn i de tidligere eksempler. Som ventet får man da lateks med svært små partikler. 750 ml H20 + 600 g styrene + 3 g K2S20g were added to this preemulsion and polymerized. at 60°C. The latex contained particles, in the range of 0.08-0.25 µm. In this example, more material is used during homogenization than in the previous examples. As expected, latex with very small particles is then obtained.

Eksempler med blandinger av monomerer Examples with mixtures of monomers

Eksempel 11 Example 11

80 g styren + 20 g oktadecylakrylat + 500 ml H20 + 5 g natriumlaurylsulfat ble homogenisert som beskrevet ovenfor. Denne preemulsjon ble under vanLig røring tilsatt 500 ml H20, 280 g styren, 490 g butylakrylåt, 2 g K2S20g' og polymerisert ved 60°C. Lateksen inneholdt partikler i området 0,1-0,2 ^um. Det er her 80 g styrene + 20 g octadecyl acrylate + 500 ml H 2 O + 5 g sodium lauryl sulfate were homogenized as described above. 500 ml H 2 O, 280 g styrene, 490 g butyl acrylate, 2 g K 2 S 2 O g' were added to this preemulsion under normal stirring and polymerized at 60°C. The latex contained particles in the range of 0.1-0.2 µm. It's here

i tillegg til Stoff I benyttet en betraktelig mengde av styren under homogeniseringen, og som ventet får man lateks med svært små partikler. in addition to Stoff I, a considerable amount of styrene was used during the homogenization, and as expected, latex with very small particles is obtained.

Eksempe l 12 Example l 12

200 g styren, 20 g oktadecylakrylat + 1000 ml H~20 + 200 g styrene, 20 g octadecyl acrylate + 1000 ml H~20 +

5 g natriumlaurylsulfat ble homogenisert som beskrevet ovenfor. Denne preemulsjonen ble under vanlig røring tilsatt 200 g 2-etyl-heksylakrylat, 250 g styren, 230 g butylakrylåt:, 2 g K2S,,0g og polymerisert ved 60°C. Lateksen inneholdt partikler i området 0,1-0,15 ^um. Også her er.det benyttet mye styren under homogenisering og man får lateks med svært små partikler. 5 g of sodium lauryl sulfate was homogenized as described above. 200 g of 2-ethylhexyl acrylate, 250 g of styrene, 230 g of butyl acrylate, 2 g of K 2 S, 0 g were added to this preemulsion with regular stirring and polymerized at 60°C. The latex contained particles in the range of 0.1-0.15 µm. Here, too, a lot of styrene is used during homogenization and you get latex with very small particles.

Sammenligningseksempler Comparative examples

A. Som et eksempel på vanlig fremgangsmåte ved emulsjonspolymerisasjon av vinylklorid ble en blanding av 1000 ml H20 + 800 g vinylklorid + 4 g Na laurylsulfat rørt ut ved vanlig røring og etter tilsats av 1,6 g K2S2°8PolYmeriscrt ved 50°c- Lateksen inneholdt partikler i området 0,03.til 0,08 ^um og det var dannet en stor mengde, ca. 10% av utfelt polymer på rører og på voggene av polymerisasjonskaret (groing). I dette tilfelle har man utelukkende partikkeldannelse i vannfasen og derfor meget liten par-tikkel størrelse. A. As an example of a common procedure for emulsion polymerization of vinyl chloride, a mixture of 1000 ml H20 + 800 g vinyl chloride + 4 g Na lauryl sulfate was stirred out by ordinary stirring and after the addition of 1.6 g K2S2°8PolYmeriscrt at 50°c- The latex contained particles in the range 0.03 to 0.08 µm and a large amount had been formed, approx. 10% of precipitated polymer on tubes and on the walls of the polymerization vessel (growing). In this case, there is only particle formation in the water phase and therefore a very small particle size.

B. Som et eksempel på en vanlig prosess for fremstilling av polystyren ved emulsjonspolymerisasjon ble. 5 g Na laurylsulfat + 1000 ml H20 + 600 g styren rørt ut ved vanlig røring og etter tilsats av 3 g K2S20g polymerisert ved 60°C. Lateksen inneholdt partikler i området 0,06-0,1 ^um. Partikkeldannelsen har her utelukkende foregått i vannfasen, og man har derfor meget liten partik-kelstørrelse. C. Det ble også utført et forsøk der 5 g Na laurylsulfat + 1000 ml H20 + 600 g styren ble homogenisert i 1,5 min. Deretter ble det tilsatt 3 g K2S20g og polymerisert ved 60°C. Lateksen inneholdt partikler i området 0,06-0,1 ^um, og også i dette tilfelle har partikkeldannelsen utelukkende foregått i vannfasen, derfor meget liten partikkelstørrelse. Årsaken-er at emulsjonen etter homogeniseringen i fravær av vannuløselig stoff er meget ustabil. Dråpene koalescerer meget raskt, dråpenes overflate reduseres, emulgatoren går ut i vannfasen, begge ting som tydelig har ledet til initiering i vannfasen. B. As an example of a common process for the production of polystyrene by emulsion polymerization was. 5 g Na lauryl sulfate + 1000 ml H20 + 600 g styrene stirred out by ordinary stirring and after addition of 3 g K2S20g polymerized at 60°C. The latex contained particles in the range of 0.06-0.1 µm. Here, particle formation has taken place exclusively in the water phase, and the particle size is therefore very small. C. An experiment was also carried out in which 5 g Na lauryl sulfate + 1000 ml H20 + 600 g styrene were homogenized for 1.5 min. Then 3 g of K2S20g were added and polymerized at 60°C. The latex contained particles in the range 0.06-0.1 µm, and also in this case the particle formation took place exclusively in the water phase, therefore very small particle size. The reason is that the emulsion after homogenization in the absence of water-insoluble substances is very unstable. The droplets coalesce very quickly, the surface of the droplets is reduced, the emulsifier goes out into the water phase, both things which have clearly led to initiation in the water phase.

Det er også forsøkt å utføre foreliggende fremgangsmåte Attempts have also been made to carry out the present method

ved anvendelse av cykloheksan, heksan, etylendiklorid, kloroform eller xylen som er nevnt som løsningsmidler for initiatoren i pat-entansøkning 75.0065, istedetfor et vannuløselig løsningsmiddel (Stoff I) her beskrevet. Homogeniseringen med vann og emulgator førte da til ustabile emulsjoner, og tilsetning av ekstra vann, vinylklorid og vannløselig initiator førte til partikkeldannelse bare i vannfasen, hvilket resulterte i latekser med uønsket.små partikler. by using cyclohexane, hexane, ethylene dichloride, chloroform or xylene which are mentioned as solvents for the initiator in patent application 75.0065, instead of a water-insoluble solvent (Substance I) described here. The homogenization with water and emulsifier then led to unstable emulsions, and the addition of extra water, vinyl chloride and water-soluble initiator led to particle formation only in the water phase, resulting in latexes with undesirably small particles.

Foruten kaliumperoksydisulfat, K2S20g, som er anvendt i eksemplene, kan også andre vannløselige initiatorer anvendes, f.eks. hydrogenperoksyd (H202) og ammoniumperoksydisulfat [NH^)2S20g]. Besides potassium peroxydisulphate, K2S20g, which is used in the examples, other water-soluble initiators can also be used, e.g. hydrogen peroxide (H202) and ammonium peroxydisulphate [NH^)2S20g].

Claims

1. Process for the production of latex by efficient homogenization of an aqueous mixture containing an emulsifier, after which ethylene-unsaturated monomer or a mixture of such monomers to be polymerized is added to the homogenized mixture,

which is then stirred as in normal emulsion polymerization, characterized in that the aqueous mixture that is homogenized contains a water-insoluble solvent for said monomer(s), and simultaneously with or after the addition of monomer and residual water to the homogenized mixture, a water-soluble polymerization initiator is added, wherein the water-insoluble solvent has a water solubility of <10, preferably <1G -4g/l H2O and is able to dissolve the monomer(s) in an amount of at least 100 times its own weight under the given conditions. 2.. Method as stated in claim 1, characterized in that an optionally halogenated alkane with at least 10 carbon atoms is used as a water-insoluble component during the homogenization. 3. Method as specified in claim 1 with vinyl chloride as monomer, characterized in that a plasticizer is used as a water-insoluble solvent, e.g. a phthalate, phosphate or sebacate, or a stabilizer, e.g. an epoxy compound, for polyvinyl chloride. 4. Procedure as stated in claim 1,

characterized in that a water-insoluble vinyl compound is used as a water-insoluble solvent which will copolymerize with the main monomer during the polymerisation, e.g. vinyl ether, vinyl ester, vinyl acrylate or substituted styrene. 5. Procedure as stated in claim 4,

characterized in that a higher vinyl ether is used with the formula CH2=CH0R where R is an alkyl group with at least 15 C atoms. 6. Method as stated in claim 4, characterized in that a vinyl ester is used with

the formula CH2=CH00CR, where R is an alkyl group with at least 15 C atoms.. 7. Method as stated in claim 4,

characterized in that an acrylate or methacrylate with the formula CH2=CH-C00R respectively is used

where R is an alkyl group with at least 15 C atoms. 8. Procedure as specified in claim 4,

characterized in that a substituted is used

styrene with formula

where R is an alkyl group with at least 6 C atoms. 9. Method .as specified in claims 1-8, characterized in that during the homogenization, in addition to the water-insoluble substance, another, partially water-soluble substance is added which is not subject to the same requirements for water insolubility as the water-insoluble substance, since the mixture of the water-insoluble and the partially water-soluble substance is a solvent for the monomer. 10. Method as stated in claim 9, using vinyl chloride, characterized in that a plasticizer or a stabilizer for polyvinyl chloride is used as the second substance. 11. Method as set forth in claim 10, characterized in that dibutyl phthalate or dioctyl phthalate or tricresyl phosphate is used as a softening agent. 12. Method as stated in claim 9, characterized in that as the second substance is used one which is part of the main monomer or a comonomer which will copolymerize with the main monomer during the polymerization" 13. Method as stated in claim 12, with vinyl chloride as the main monomer , characterized in that a vinyl ester such as vinyl acetate or vinyl propionate, an acrylate or methacrylate such as butyl acrylate or methyl methacrylate, or styrene is used as comonomer.