NO138672B - Elektrisk tenner for rotasjonsprosjektiler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en elektrisk tenner for rotasjonsprosjektiler med et tennerhus som inneholder en tennkapsel og en elektromagnetisk tennstrømsgenerator, som har en stivt i tennerhuset festet permanentmagnet og en i forhold til tennerhuset dreibart lagret ankerspole som er forbundet med tennkapselen over elektriske organer.

Ved en kjent prosjektiltenner av denne type er permanentmagneten dreibart lagret som generatordel i tennerhuset. Ankerspolen er innebygget som andre generatordel, og tennkapselen og de elektriske organer er fast innebygd i huset.

Denne anordning har den ulempe at det av konstruk-tive grunner ikke er mulig å utforme permanentmagneten så stor at dens treghetsmoment er tilstrekkelig til å holde dens omdreiningstall lite i forhold til omdreiningstallet for prosjektilet, slik at det takket være en stor omdreiningstallforskjell mellom ankerspole og feltmagnet kan tilveiebringes en for tenningen tilstrekkelig elektrisk energi.

Oppfinnelsen har til hensikt å unngå denne ulempe og

å øke treghetsmomentet for den dreibart lagrede generatordel uten at hele prosjektiltennerens vekt økes, for at det relative omdreiningstall mellom de to generatordeler skal kunne økes for å tilveiebringe en for tenningen tilstrekkelig elektrisk energi.

Ifølge oppfinnelsen blir denne oppgave løst med en tenner av den innledningsvis nevnte type som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

På grunn av at foruten ankerspolen også de elektriske organer, såsom kondensator, koblingsstykker, likerettere og videre tennkapselen er anordnet i et dreibart lagret bur, blir vekten og dermed også treghetsmomentet for den roterende generatordel øket sterkt.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av to utføreiseseksempler som er fremstilt på tegnin-gene, som viser: fig. 1 et lengdesnitt gjennom en prosjektiltenner med elektromagnetisk tennstrømgenerator ifølge en første utførelses-f orm,

fig. 2 et snitt langs linjen II - II på fig. 1,

fig. 3 et snitt langs linjen III - III på fig. 1, fig. 4 et blokkdiagram av tenneren,

fig. 5 et til fig. 1 svarende riss av en andre utfør-elsesform,

fig. 6 et snitt langs linjen VI - VI på fig. 5.

Ifølge fig. 1 er det innskrudd et tennerhus 1 i den bakre del av et prosjektillegeme 2. Fra den fremre endeside på tennerhuset 1 er det innarbeidet en i diameter redusert, i forhold til prosjektilets lengdeakse eksentrisk boring 4, 5. En rotor 3 er dreibart lagret i den trangere boringsdel 4. I den fremre boringsdel 5 er det innpresset en skive 6. En forster-kerladning 7 er innskrudd koaksialt til prosjektillengdeaksen fra endesiden i skiven 6. Forsterkerladningen 7 rager inn i en i prosjektillegemet 2 anordnet sprengladning 8. Forsterkerladningen 7 står i romlig forbindelse med boringsdelen 4 gjennom en boring 9. En detonator 10 er innsatt i en gjennomgående boring 11 i rotoren 3, hvis avstand fra rotoraksen er lik avstanden mellom rotorakse og prosjektilakse. Tennerhuset 1 har videre en fra den bakre endeside innarbeidet, i diameter avtrappet boring 12, 13. Den fremre boringsdel 12 munner i boringen 4. De to boringsdeler 12, 13 er adskilt fra hverandre ved hjelp av en skulder 14.

Et hekklegeme 15 er skrudd sammen med tennerhuset 1. Endeflaten til hekklegemet 15 avstøtter seg på en skulder 16 i tennerhuset 1 og ligger an mot den bakre endeflate 17 til prosjektillegemet 2. Hekklegemet 15 har en i diameter avtrappet blindboring 18. En ringformet permanentmagnet 19 med to utpre-gede, diametralt overfor hverandre liggende poler avstøtter seg på en boringsskulder 20 i hekklegemet 15 og er festet i boringen 18.

Den fremre, åpne del av et begerformet bur 21 har en større diameter enn den bakre del. I bunnen til buret 21 er det festet en tapp 22. Tappen 22 avstøtter seg på en kule 23, som er anordnet i en fra bunnen til boringen 18 i hekklegemet 15 innarbeidet blindboring 24. Buret 21 har ved sin fremre kant to diametralt overfor hverandre liggende innsnitt 25 (fig. 3) i hvilke det er festet en bærer 26. Bæreren 26 har ved sin fremre endeside en sirkelrund ansats 27 som løper ut i en tapp 28. Tappen 28 rager inn i boringen 12 til tennerhuset 1 og tjener til opplagring av buret 21. Mellom bæreren 26 og tennerhuset 1 er det innlagt en ring 29 av "Teflon". Lagringen av buret 21 er slik at dens bærer 26 i hvilestilling presses lett mot ringen 29 av "Teflon", slik at den er sikret mot dreining.

Aksen til en sentral, gjennomgående og i diameter avtrappet boring i bæreren 26 faller sammen med prosjektilaksen. En tennkapsel 30 med et flammefrembringende tennmiddel er innsatt i boringen. Den ene pol til den elektriske tennstrømkrets for tennmidlet er lagt til bærerens 26 masse, og den andre pol 31 rager inn i et stikkontaktstykke 32 som er lagret i en i boringen anordnet isolasjonsdel 33.

Et piezokvarts 34 ligger på bunnen til en mot den bakre endeside åpen boring i bæreren 26. Et isolasjonslegeme 35 er anordnet i boringen. Et treghetslegeme 36 er bevegelig lagret i en boring i isolasjonslegemet 35 og ligger an mot piezo-kvartsstykket 34. En i det vesentlige firkantet koblingsplate 37 er anordnet slik i buret 21 at dens langsgående midtakse er parallell med prosjektilaksen og har en avstand fra denne.

En spole 38 er viklet om en loddrett til prosjektilaksen rettet ankerkjerne 39 som går gjennom koblingsplaten 37

og er forbundet med buret 21. Det radiale midtplan for permanentmagneten 19 faller sammen med det likt rettede midtplan for ankerspolene 38, 39. Ifølge fig. 4 er det for likeretting av den av den elektromagnetiske generator 19, 38, 39 tilveiebragte vekselstrøm anordnet en likeretter 4 0 og for lagring av denne strøm en elektrisk kondensator 41. Kondensatoren 41 er over en kobling 42 som styrer de forskjellige driftstilstander for tenneren forbundet med tennkapselen 30. Piezokvartset 34

er tilsluttet til koblingen 42. Likeretteren 40 og kondensatoren 41 er på ikke nærmere vist måte anordnet i buret 21 mellom ankerspolene 38, 39 og bæreren 26.

Da såvel ankerspolene 38, 39 som også tennkapselen 30 med flammetennmidlet er anordnet i buret 21, kan tilkoblingen av tenneren foretas uavhengig av et prosjektil som opptar tenneren. Dette gir dessuten den fordel at hele tenneren inklusive strøm-kretsen kan prøves over tennkapselen 30 utenfor prosjektilet og fjernet fra dens sprengladning 8.

Utførelsen virker på følgende måte:

Før avfyringen er den av tennkapselen 30, detonatoren 10 og forsterkerladningen 7 bestående tennkjede avbrutt, idet detonatoren 10 ligger utenfor prosjektilaksen. Ved avfyringen av det prosjektil som bærer tenneren trenger kulen 23 under belastningen til den på..;buret .21 virkende treghetskraft .et lite stykke inn i hekklegemet 15. Derved får buret 21 sin bevegel-sesfrihet, slik at det med hensyn til prosjektilet kan utføre en rotasjon. Under prosjektilets gjennomgang gjennom løpet til ildvåpenet fra hvilket det avfyres, blir prosjektilet akselerert et meget stort omdreiningstall. Da det på tappen 22 til buret 21 virker en friksjonskraft på en meget liten hevarm, får denne en tilsvarende liten rotasjonsdrift. Omdreiningstallet for buret 21 blir derfor på grunn av det store massetreghetsmoment bare meget lite, slik at den for strømdannelsen vesentlige for-skjell mellom omdreiningstallene for permanentmagneten 19 og buret 21 praktisk talt er lik omdreiningstallet for prosjektilet. Når prosjektilet etter å ha forlatt løpet forsinkes av luftmot-standen, avstøtter buret seg under virkningen til treghetskraf-ten via ringen 29 av "Teflon" mot tennerhuset. Derved får buret 21 en rotasjonsakselerasjon, noe som imidlertid, da kondensatoren 41 allerede er oppladet, ikke mer er av betydning.

Etter at prosjektilet har forlatt løpet blir rotoren

3 dreiet til lukking av tennkjeden 30, 10, 7. Treghetslegemet

36 blir ved prosjektilets anslag i målet avbremset av piezokvartset 34. Den ved belastningen av piezekvartset 34 ved hjelp av treghetslegemet 36 tilveiebragte strøm blir på ikke nærmere om-talt måte benyttet til styring av tenningen for flammetennmidlet i tennkapselen 30. Ved hjelp av tennkapselen 30 blir over detonatoren 10 og forsterkerladningen 7 detonasjonen innledet for prosjektilsprengladningen 8.

Ved det følgende utførelseseksempel har byggedeler som svarer til de i det første utførelseseksempel de samme henvisningstall. I formgivningen avvikende deler blir på fig. 5 og 6 henvisningstallet utvidet med bokstaven a, og nye byggedeler får nye henvisningstall.

Ved den på fig. 5 og 6 viste utførelsesform danner tennerhuset- la, som inneholder forsterkerladningskapselen 7 og rotoren 3, en forlengelse av prosjektillegemet 2. Det med en skulder 43 mot prosjektillegemet 2 anliggende tennerhus la har en forover i diameter avtrappet boring 44, 45, som munner i boringen 4. Et bunnstykke 46 på prosjektilet ligger med en flens-kant 47 an mot tennerhuset la. En hylseformet ansats 48 på bunnstykket 4 6 rager inn i boringen 44 til tennerhuset la og er sam-menskrudd med dette. En ringformet permanentmagnet 19 er anordnet mellom endeflaten til ansatsen -48 og boringsskulderen 49. Buret 21a avstøtter seg over en kule 23 mot bunnstykket 46. En ytterligere avvikelse fra den første utførelsesform består deri at bæreren 26a danner ankerkjernen på hvilken det utenfor midten, diametralt overfor piezokvartset 34 er viklet spolen 38a. Koblingsplaten 37a er anordnet mellom bæreren 26a og bunnen til buret 21a. Fordelen med den andre utførelsesform består deri at på grunn av anvendelsen av bæreren 26a som ankerspole, kan leng-den til buret 26a reduseres i forhold til den i det første utfør-elseseksempel. Derved kan prosjektilet oppta en større spreng-stoff mengde.

Claims (4)

1. Elektrisk tenner for rotasjonsprosjektiler med et tennerhus som inneholder en tennkapsel og en elektromagnetisk tennstrømsgenerator, som har en stivt i tennerhuset festet permanentmagnet og en i forhold til tennerhuset dreibart lagret ankerspole som er forbundet med tennkapselen over elektriske organer, karakterisert ved at det i tennerhuset (1, 15) dreibart er lagret et bur (21) som inneholder ankerspolen (38), tennkapselen (30) og de elektriske organer, særlig en koblingsplate (37), en likeretter (40), en kondensator (41) samt en kobling med et piezokvarts (34), og at, sett i prosjektilets flyveretning, det etter piezokvartset (34) befinner seg et treghetslegeme (36) som ved prosjektilets anslag på grunn av sin treghet utøver et trykk på piezokvartset (34) for dannelse av en styrestrøm for utløsning av tenneren.

2. Elektrisk tenner ifølge krav 1, karakterisert ved at buret (21) inneholder en bærer (26), som på den ene side har en boring for opptak av tennkapselen (30) og på den annen side danner kjernen (26a) til ankerspolen (38a).

3. Elektrisk tenner ifølge krav 1, karakterisert ved at buret (21) har en første bærer (26) for opptak av tennkapselen (30) og en andre bærer som danner kjernen (39) til ankerspolen (38).

4. Elektrisk tenner ifølge krav 1, karakterisert ved at en permanentmagnet (19) ringformet omgir det dreibart lagrede bur (21) og er festet i huset (1) til tenneren.