NO138387B - Anordning for feste av et veiskrapeskjaer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for løsbar fastsettelse av. et plateformet veiskrapeskjær på et veiskrapeblad og angår nærmere bestemt en anordning av den i og for seg kjente type som har en tverrkileforbindelse som spenner fast skjæret mot -et bæreorgan som er fastsatt på eller dannet av veiskrapebladet, og som dannes av en spennbolt og en tverrkile som er anordnet for å drives inn i et gjennomgående hull i spennboltskaftet for å presse sammen bæreorganet og skjæret mot et hode på spennbolten. Eksempler på festeanordninger av denne art vises og beskrives i det svenske patent nr. 212 190 og 213 18') . Normalt er det plassert mange slike festeanordninger med mellomrom langs'den nedre underkanten av veiskrapebladet.

Ved en slik monteringsanordning er fastsettelsen av skjæret friksjonsbundet, idet kilen fastholdes bare av friksjonen mellom kilen på den ene siden og spennbolten og skjæret på

den andre siden. Noen separat låsing av kilen forekommer ikke og er heller ikke ønskelig, ettersom en slik låsing skulle gjøre fastsettelsen og løsgjørelsen mere omstendelig.

Den friksjonslåsing av kilen som kan oopnås ved de kjente festeanordningene er tilstrekkelig for de fleste typer av skrape- eller andre operasjoner som utføres med veiskraper, men i visse tilfeller er kilen spesielt utsatt for krefter som til-streber å løsgjøre den, spesielt x de tilfeller da skjæret føres fremover langs et hardt og ujevnt underlag og samtidig trykkes mot dette. Eksempel på et slikt tilfelle er rydding av sne og, søle på asfalt, med et plant, utannet skjær. I dette tilfellet medfører nemlig kontakten med og bevegelsen langs underlaget at det oppstår kraftige vibrasjoner i skjæret som forplantes til spennbolten og til kilen, og disse vibrasjonene medfører naturligvis en økt fare for at kilen etterhvert løsner.

Det er derfor spesielt ønskelig i disse tilfeller å forbedre låsingen av kilen. Forsøk for å forbedre låsingen ved å endre kilevinkelen og derved øke friksjonskraften eller ved å påvirke kilens anlegg i s<p>ennbolten, i den hensikt å. frem-skaffe en jevnere trykkfordeling, har ikke gitt tilfredsstillende resultat. Foreliggende oppfinnelse innebærer imidlertid en meget enkel og effektiv løsning på problemet med .? oppnå en sikrere fastholding av kilen med ren friksjonslåsing. Oppfinnelsen kan også tillempes på en allerede eksisterende feste-anordning, uten at denne behøver å endres annet enn ved ut-skifting eller ved en enkel modifisering av kilen. Heller ikke innebærer oppfinnelsen at fastsettelsen og løsningen av skjæret blir mere omstendelig enn tidligere.

Løsningen ifølge oppfinnelsen på det ovennevnte problem har de kjennetegn som er angitt i patentkraveneog innebærer i korthet at kilen er bøyd i det minste ved en ende, slik at den ved inndriving i spennboltens tverrhull utsettes for et torsjonsmoment omkring en langsgående, tenkt akse og derved presses ikke bare mot den tverrgående vegg i det tverrgående hullet som er vendt mot spennhodet og skjæret, men også mot i det minste den ene av det tverrgående hullets begge sidevegger. Denne enkle modifisering, har ved omfattende praktiske forsøk vist seg å resultere i en drastisk nedsettelse av antallet løsnede og tapte kiler. En nedsettelse av antallet løsnede kiler innebærer en omkostningsbesparelse,ikke bare ved at færre kiler går tapt (dersom en kile løsner under arbeid med veiskrapen, er den i praksis tapt), men også ved at den uproduktive tiden for an-bringelse av nye kiler nedsettes.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen som i

fig. 1 viser et parti av forsiden av et veiskjærblad, på hvilket et skjær er festet under anvendelse av et antall festeanordninger ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 er et sideriss av kilen i festeanordningen,

fig. 4 viser kilen i fig. 3 sett ovenfra og

fig. 5 viser kilen i fig. 3 sett i snitt fra linjen

"V-V.

Det i fig. 1 og 2 bare antydningsvis viste, i det vesentlige vertikale veiskjærbladet 11 bærer på sin forside (den side som vender i skrape- eller forflytningsretningen) en plan monteringsplate 12 som strekker seg over hele arbeids-bredden på skrapebladet langs underkanten, og stikker ut nedenfor underkanten. Den noe hellende monteringsplaten fastholdes på veiskrapebladet av et antall bolter 13.

Innen det parti av monteringsplaten 12 som ligger nedenfor underkanten av veiskjærbladet 11 er det et antall gjennomgående festehull 15, som stort sett er kvadratiske i tverrsnitt og oppviser en sirkulær forsenkning 16 ved baksiden av monteringsplaten. I hvert slikt festehull 15 er det bakfra innført en spennbolt 17 med et sirkulert hode 18 og et kvadratisk skaft 19- Spennboltens hode 18 ligger i forsenkningen 16 og støter mot dennes bunn. Etter innføringen av spennbolten er det montert en støtplate 20 på baksiden av monteringsplaten ved hjelp av en bolt 21, for å dekke forsenkningen 16 og derved hindre spennbolten 17 fra å falle ut. Fitøtnlaten 20 beskytter naturligvis også forsenkningen mot tilgrising.

Skaftet 19 på spennbolten 17 er utformet med et gjennomgående tverrhull i form av en langstrakt sliss 22, hvis parallelle, plane sidevegger er parallell med den langsgående,' geometriske akse og ligger i samme avstand fra denne. De to motstående ende- eller tverrveggene på slissen 22 er avrundet.

I slissen sitter en plateformet tverrkile 23 som med sine to motstående kileflanker ligger an mot den ytre tverrveggen i slissen 22 resp. mot forsiden på et plateformet veiskrapeskjær 2H, som er påtredd på spennboltskaftene 19 og har sin bakside liggende an mot forsiden av monteringsplaten 12. Som vist i fig. 1 strekker kilene 23 seg vesentlig horisontalt,, og nærmere bestemt peker kilespissene i den retning (til venstre i fig. 1) til hvilken det løsskrapte materialet, såsom sne og grus, be-veger seg langs skjærbladet under forflytningen.

Veiskrapeskjæret 24 er i dette tilfellet utannet og dannes av en langstrakt plate som i sin arbeidsstilling, den på tegningen viste stillingen, stikker ut nedover forbi underkanten på monteringsplaten 12 med sitt nedre langsgående kant<p>arti. I skjæret er det for hver spennbolt 17 to hull 25 med samme tverrsnitt som spennboltskaftet, og disse hull tillater på kjent måte både forflytning av skjæret i vertikal retning og vending av skjæret, slik at materialet i skjæret kan utnyttes maksimalt.

Den på tegningen viste anordning er i henhold til den ovenstående beskrivelse i det vesentlige kjent. Det nye ligger vesentlig i detaljutformingen av kilen som er vist i fig. 3-5, der imidlertid visse proporsjoner er overdrevet for at de vesentlige detaljer skal fremtre tydelig.

I likhet med de hittil brukte kilene, er kilen 23 fremstilt av et plateformet materiale med en tykkelse som er noe mindre enn bredden på slissen 22 i spennboltskaftet 19- Kileflanken 29 som samvirker med den ytre tverrveggen i slissen 22 er avrundet i tverrsnitt, mens den motsatte kileflanken 30, basisflanken, som ligger an mot forsiden av skjæret 24 er rett i tverrsnitt.

Før de nye særtrekkene på kilen 23 beskrives i detalj, skal noen av de benevnelser som benyttes nedenfor forklares under henvisning til fig. 3_5-

Kilen 23 kan sies å omfatte to hoveddeler, nemlig dels en fremre avrundet spiss 31, deis en stamme 32. Disse to hoved-delene går over i hverandre uten tydelig grense, og den grense mellom dem som er markert i fig. 3 er således en tenkt grense. •Kilens to sideflaten er i sin helhet betegnet med 33 og ligger overalt i samme avstand fra hverandre, dvs. kilens tykkelse er konstant. Kilens middelflate 3^ er en tenkt flate som er parallell med sideflatene 33 og ligger midt mellom disse. Det parti av middelflaten 3^ som faller innen spissen 31 er betegnet med 3^', mens det parti som faller innenfor stammen 32 er betegnet med 34". Kilens middellinje 35 er den tenkte linje i middelflaten som overalt ligger i samme avstand fra middelflatens skjæring med kileflankene 29 og 30.

Til skilnad fra hva som gjelder ved de kjente'kilene, er kilen 23 ikke plan i hele sin utstrekning, men spissen 31 er bøyd til siden, slik at spisspartiet 3^' av middelflaten 3^ danner en spiss vinkel i to retninger (horisontalt og vertikalt) med det plane stammepartiet 34". I det følgende forutsettes for enkelhets skyld at også hoveddelen av middelflatens spissparti 34' er plan, men man skal legge merke til at dette ikke er noe vilkår for at kilen skal virke på beregnet måte, og i virkelig-heten er spissen 31 i praksis krummet i det minste i en retning

over en stor del av sin utstrekning.

Som det fremgår av fig. 4 danner spisspartiet 3^' av middelflaten 34 en spiss vinkel fi med stammepartiet 34". Vinkelen fl er i fig. 5 markert med vinkelen mellom forlengelsen fremover av stammepartiet 3^" og den rette forlengelsen forover av middellinjen 35 fra spissens frie ende. Dersom spissen 31 ikke er plan som forutsatt, varierer naturligvis vinkelen R i spissens lengderetning.I den viste utforming av kilen 23 er størrelsen på vinkelen R i nærheten av spissens frie ende i forbindelse med spissens lengde av betydning for kilens fast-holdings virkning , og generelt kan det sies at en hensiktsmessig verdi på vinkelen i praksis ligger mellom 15° og 35°. Spissens lengde bør da være mellom en femtedel og halvparten av kilens totale lengde. Hvilken verdi som i hvert tilfelle gir best resultat er avhengig av de nærmere omstendighetene, såsom f.eks. proporsjonene mellom spissens lengde og kilens totale lengde.

Av fig. 5 fremgår at spisspartiet 34' av middelflaten 34 også danner en spiss vinkel y med stammepartiet 3^"-Vinkelen y er i fig. 5 markert med vinkelen mellom forlengelsen forover av stammepartiet 34" og en linje 36 som ligger i spisspartiet 3^", og-er vinkelrett mot middellinjen 35 der den skjærer denne linje. Også vinkelen y varierer i spissens lengderetning hvis ikke spissen er plan og middellinjens spissparti er rett, og generelt kan i den viste utførelsen en hensiktsmessig verdi på vinkelen y i nærheten av spissens frie ende sies å ligge mellom 2° og 6°. Også her er den beste verdien avhengig av omstendighetene i hvert enkelt tilfelle. I en viss utstrekning innvirker verdien av vinkelen R på den verdi av vinkelen y som gir det beste resultat, og også det omvendte forhold gjelder. Vinklene B og y bør altså tilpasses hverandre.

Ved fremstilling av kilen 23 går man hensiktsmessig ut fra et plant kileemne, som i det alt vesentlige stemmer over-ens med de hittil vanlig brukte plane kilene. Spissen 31 på kileemnet bøyes til siden og dreies samtidig omkring middellinjen 35, slik at man får de ønskede vinklene B og y. Før bøyingen er kilens båsisflanke 30 plan over hele kilens lengde, bortsett fra de aller ytterste, avrundede endedelene av kilen. Ved sidebøyningen og dreiingen av spissen 31 kommer imidlertid den innen spissen 31 beliggende delen av basisflanken 30 til å

deformeres, slik at kanten 30A (se fig. 5) får den i fig. 3

noe overdrevne, konkave bueformen.

Som en følge av den ovenfor beskrevne og på tegningen viste konkave krumningen av basisflanken 30, kommer denne ved kilens inndrivning i slissen 22 til å få linjekontakt med det plane skjæret 24 ved den bakre enden, og punktkontakt med skjæret ved den fremre enden. De to kontaktstedene er i fig. 3 betegnet med 37 reso. 38. Ettersom stammen 32 er den del som ligger i slissen 22 i spennboltskaftet når kilen er innført, og slissens bredde bare ubetydelig overstiger tykkelsen på stammen (dvs. kilen har bare en meget begrenset frihet til å bevege seg i tverretningen i slissen), kommer stammepartiet 34" av middelflaten 3^ til i det vesentlige å inneholde den geometriske aksen for spennboltskaftet, og anleggslinjen 37 ved den bakre enden av basisflanken 30 kommer derved til å ligge i det vesentlige symmetrisk i forhold til et plan som inneholder skaftets geometriske akse og i det vesentlige faller sammen med stammepartiet 34" av middelflaten 3^- Derimot kommer kontaktpunkt-stedet 38 til å ligge forskutt i sideretningen fra det nevnte plan. Dette innebærer at ved innslagning av kilen 23 i slissen 22 kommer anleggskraften ved den fremre enden av basisflanken 30 til å påføre kilen et torsjonsmoment omkring middellinjen 35, og dette 'innebærer at den nærmest skjæret vendende delen av kilen kommer til å. presses mot den ene slissideveggen ved de steder som er markert med heltrukket sirkel ved 39 i fig. 3> slik at kilen hindres i å dreie seg omkring middellinjen 35- Slissens 22 ytre tverrvegg, dvs. den endeflate av slissen som vender mot spennboltens hode, har hensiktsmessig samme krummede tverrsnitts-form som kileflanken 29- Kilens mulighet til på tilsvarende måte å presses mot den andre sideveggen ved det sted som er markert med en prikket sirkel ved 40 i fig. 3, er derfor begrenset i dette tilfellet. I det alminnelige tilfellet, dvs.

i fra hver av den låsing som bueformen på flanken 29 og den ytre slisstverrveggen gir, oppnås også ved 40 en tilpressing i likhet med den som skjer ved 39. Tilpressingen medfører en økning av fastlåsingseffekten ut over den fastholdingseffekt som friksjonen mellom kilens to flanker 29 og 30 og slisstverrveggen og skjæret 24 frembringer.

Den bue form som basisflanken "50 nå kilen får ved bøyning op dreining av spissen "51, medfører' også e:i fjærv' rk-ning, som bidrar til å forsterke f ri ksj ens 1 °s i ngen av kilen 1 spennbolten ytterligere.

Ved utførte praktiske prøver har det vist seg at bøyningen av kilen 23 ikke bare bidrar til å forsterke frik-s.jonslåsingen i. skaftsl i Sfon 22, men forbedrer også bevegelsen på det løsskrapte materialet langs skjærbladet, i hvert fall når kilen er anordnet på den måte som vist i fig- 1> med spissene 31 bøyd oppover.

Fastsettelsen av skjæret kan også gjøres omvendt i

forhold til den viste fastsettelsen, nemlig med kilen liggende an mot baksiden av monteringsplaten 12 og spennboltens hode 18 liggende an mot forsiden av skj.vret ''l. Uavhengig av om spennbolten er rettet fremover' eller- bakover, kan fastsettelsen skje uten anvendelse av den separate monter i ngsp J aten. i. så fall er veiskrapebladet utformet mea passende hull for spennbolten.

Claims (5)

1. For løsbar fastsettelse av et plateformet veiskrapeskjær i arbeidsstilling på et bæreorgan på et veiskrapeblad beregnet anordning, omfattende en tverrkileforbindelse for sammenpressing av hæreorganet og det i arbeidsstilling på dette plasserte skjær mot hverandre, hvilken ki.leforbindel.se dannes av dels en spennbolt med et hode og et med et gjennomgående tverrhull utformet skaft, som er inn førbart gjennom i linje med hverandre beliggende hull i. b^reorganet samt det i arbeidsstilling på dette plasserte skjæret, dels en tverrkile som er innførbar i sin lengderetning i tverrhuilet på spennboltskaftet for å presse sammen bæreorpanet og skjæret mot hodet med den ene av to motsatte kile flanker liggende an mot den hos liggende flaten på en av de deler som presses sammen mellom hodet og kilen og den motsatte kile flanken liggende an mot en mot hodet vendt tverrvegg i skaftets tverrhull, karakterisert ved at kilen (23) er bøyd til siden, i det minste ved den ene enden (38) av den nevnte ene kileflanke (30), slik at den an-leggskraft som virker mellom den nevnte hosliggende flate (24) og denne kileflankeende (38) påfører kilen et torsjonsmoment omkring en i kilens lengderetning forlø<p>ende midtlinje (35), og at spennboltskaftets (19) tverrhull (22) har minst ett støtteparti (ved 39,40) anordnet for å påføre kilen (23) et motsatt rettet torsjonsmoment.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kilens (23) spiss (31) er bøyd til siden og samtidig dreid omkring, midtlinjen (35).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at kilen (23) er plan, bortsett fra spissene (31).

4. Anordning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at en tenkt midtflate (3<[>l) for kilen (23), hvilken midtflate er parallell med og ligger midt mellom kilens motsatte sideflater (33) > innen spisspartiet (34') som faller innen kilens spiss (31)» danner en vinkel (8) på '15-30° med det parti av flaten (stamme<p>artiet 3^") som faller innen den øvrige delen (32) av kilen, idet denne vinkel (R) er^målt ved midtlinjen (35) og ved eller nær den frie enden av spissen (31).

5. Anordning, ifølge krav 4, karakterisert ved atspisspartiet (34') av midtflaten (34) også danner en vinkel (y) på 2-6° med stammepartiet (34") av midtflaten (35), idet denne vinkel er målt ved eller n^r den frie enden av spissen (31) og mellom stammepartiet og en linje (36) som f. ..ligger i stammepartiet i rett vinkel mot midtlinjen (35).