NO137690B

NO137690B - PROCEDURES TO PREVENT URINARY COMBINATION

Info

Publication number: NO137690B
Application number: NO291271A
Authority: NO
Inventors: Willy Henri Prudent Van Hijfte; Rafael Arsene Jozef Goethals
Original assignee: Azote Sa Cie Neerlandaise
Priority date: 1970-08-06
Filing date: 1971-08-03
Publication date: 1977-12-27
Also published as: NL147404B; DE2139278C3; BE770841A; NL7110878A; DE2139278A1; DE2139278B2; IT941659B; FR2103997A5; NL147404C; AT313932B; JPS5034536B1; NO137690C; GB1334871A

Description

Denne oppfinnelse angår generelt en forbedring av uriristoff-legemer, så som krystaller, korn, prills o.l., og særlig angår den en fremgangsmåte som gir urinstofflegemer med en nedsatt tilbøyelig-het til sammenbaking. This invention generally relates to an improvement of urea bodies, such as crystals, grains, prills, etc., and in particular it relates to a method which provides urea bodies with a reduced tendency to caking.

Urinstoff fremstilles for det meste ved omsetning av Urea is mostly produced by the conversion of

ammoniakk med karbondioksyd ved forhøyet temperatur og forhøyet trykk. For den kommersielle gjennomføring av denne omsetning .er det kjent forskjellige fremgangsmåter (se f.eks. Kirk-Othmer, Encyclopedia of Chemical Technology, annen utgave, bind 21 (1970), sider 42-51), som normalt gir en 70-80%ig vandig urinstoff-oppløsning. Denne oppløsning kan på forskjellige måter bearbeides til urinstofflegemer, så som krystaller, korn, prills o.l. ammonia with carbon dioxide at elevated temperature and elevated pressure. For the commercial implementation of this conversion, various methods are known (see, for example, Kirk-Othmer, Encyclopedia of Chemical Technology, second edition, volume 21 (1970), pages 42-51), which normally give a 70-80 % aqueous urea solution. This solution can be processed in different ways into urea bodies, such as crystals, grains, prills, etc.

(se f.eks. Kirk-Othmer, do., annen utgave, bind 21 (1970), s. 51-52). (see e.g. Kirk-Othmer, do., second edition, volume 21 (1970), pp. 51-52).

De således erholdte urinstofflegemer har en uheldig tilbøyelighet til sammenbaking, og denne tilbøyelighet kan variere i en viss utstrekning alt etter den måte som urinstoffoppløsningen bearbeides til urinstofflegemer på. På grunn av denne tilbøyelighet kan urinstoffproduktet ikke uten at man treffer særlige forholdsregler, lagres i bulk eller transporteres. Denne tilbøyelighet er heller ikke sjelden årsak til at et opprinnelig fritt-rislende produkt etter en viss tid går over til en hard, massiv masse, som bare med stort forbruk av tid og energi kan forminskes til et håndterbart produkt. The urea bodies thus obtained have an unfortunate tendency to clump together, and this tendency can vary to a certain extent depending on the manner in which the urea solution is processed into urea bodies. Because of this tendency, the urea product cannot be stored in bulk or transported without taking special precautions. This tendency is also not infrequently the reason why an initially free-flowing product turns after a certain time into a hard, massive mass, which can only be reduced to a manageable product with great expenditure of time and energy.

Det er kommet flere forslag vedrørende hvordan man skal redusere sammenbakingstendensen hos urinstofflegemer så som krystaller, korn, prills, granuler o.l. Disse tidligere forslag kan generelt deles i to grupper. Den første gruppe omfatter fremgangsmåter ved hvilke urinstoff i krystallisert tilstand underkastes en behandling som hovedsakelig omfatter tilsetning av én eller flere bestemte forbindelser, så som magnesiumkarbonat, kritt, kiselgur, kalsiumsulfat, leire, med overflateaktive stoffer, så som sulfonater eller aminer, behandlet leire o.l. Gjennom disse tilsetninger forurenses generelt urinstoff med fremmedlegemer som virker mer eller mindre forstyrrende ved anvendelsen. Dessuten er disse tilsetningsstoffer av og til- ikke-vannoppløselige eller lite vannoppløselige, slik at urinstoff behandlet med disse ikke gir noen klar oppløsning i vann, hvilket er en ulempe for flere anvendelsesformål. Several proposals have been made regarding how to reduce the caking tendency of urea bodies such as crystals, grains, prills, granules etc. These earlier proposals can generally be divided into two groups. The first group comprises methods by which urea in a crystallized state is subjected to a treatment which mainly comprises the addition of one or more specific compounds, such as magnesium carbonate, chalk, diatomaceous earth, calcium sulphate, clay, with surface-active substances, such as sulphonates or amines, treated clay etc. Through these additions, urea is generally contaminated with foreign bodies which have a more or less disturbing effect during use. Moreover, these additives are sometimes non-water-soluble or slightly water-soluble, so that urea treated with them does not give a clear solution in water, which is a disadvantage for several purposes of use.

Til denne første gruppe hører også et handelsvanlig preparat som består av en blanding av polyvinylacetat, et urinstoffformaldehydkondensat og et rensemiddel. Urinstoff behandlet med dette preparat gir ved oppløsning i vann en sterktskummende opp-løsning. Ved lagring av urinstoff behandlet med dette preparat i polyetylensekker oppløses allerede etter noen dager sveisesømmene i sekkene. This first group also includes a commercially available preparation consisting of a mixture of polyvinyl acetate, a urea formaldehyde condensate and a cleaning agent. Urea treated with this preparation gives a strongly foaming solution when dissolved in water. When storing urea treated with this preparation in polyethylene bags, the welding seams in the bags dissolve already after a few days.

Den annen gruppe omfatter fremgangsmåter ved hvilke bestemte forbindelser settes til urinstoffsmeiten som oppnås ved urinstoffsyntesen, før denne smelte bearbeides til urinstoff-legemer, så som krystaller, korn, prills, granuler o.l. Et eksempel på dette -er et overflateaktivt stoff, f.eks. et alkylaryl-sulfonat eller et naftalensulfonat som påvirker krystallformen hos urinstoffet som utkrystalliserer fra smeiten, på en slik måte at dets tilbøyelighet til sammenbaking i en viss utstrekning reduseres. Imidlertid kan dette føre til at de vandige oppløsninger av urinstoff skummer opp og er uegnet for bestemte anvendelsesformål, som f.eks. fremstilling av urinstofflim. The second group includes methods by which specific compounds are added to the urea melt obtained by the urea synthesis, before this melt is processed into urea bodies, such as crystals, grains, prills, granules, etc. An example of this is a surfactant, e.g. an alkylaryl sulphonate or a naphthalene sulphonate which affects the crystal form of the urea crystallising from the melt in such a way that its tendency to caking is reduced to a certain extent. However, this can cause the aqueous solutions of urea to foam up and are unsuitable for certain applications, such as e.g. production of urea glue.

Et annet eksempel er en vandig oppløsning av et urinstoffformaldehydkondensat, erholdt ved omsetning av en blanding av 7 mol formaldehyd med 3-5 mol urinstoff i surt medium. Dette kondensat inneholder metylenbindinger, slik som disse forekommer i metylen-diurinstoff (H2N-CO-NH-CH2-NH-CO-NH2). Denne oppløsning som inneholder 30-40% vann, blir efter kort tids lagring mørk, hvilket er uheldig for den klare oppløselighet av det dermed behandlede urinstoff. Another example is an aqueous solution of a urea-formaldehyde condensate, obtained by reacting a mixture of 7 mol of formaldehyde with 3-5 mol of urea in an acidic medium. This condensate contains methylene bonds, as these occur in methylene-diurea (H2N-CO-NH-CH2-NH-CO-NH2). This solution, which contains 30-40% water, turns dark after a short time of storage, which is unfortunate for the clear solubility of the thus treated urea.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte til å forhindre urinstoffs tilbøyelighet til sammenbakning ved tilsetning av en oppløsning inneholdende et reaksjonsprodukt av urinstoff og formaldehyd. Fremgangsmåten karakteriseres ved at en vandig oppløsning av dimetylolurinstoff- og/eller trimetylolurinstoff som inneholder 2-5 mol bundet og fri formaldehyd pr. mol urinstoff, blandes med 1) faste urinstoff-legemer i en mengde av minst 3 g dimetylolurinstoff og/eller trimetylolurinstoff pr. 100 kg urinstoff ; eller med 2) en urinstoffoppløsning eller smelte i en mengde av minst 30 g dimetylolurinstoff og/eller trimetylolurinstoff pr. 100 kg urinstoff i urinstoffoppløsningen eller smeiten, hvorefter den resulterende blanding opparbeides for å danne faste urinstoff-legemer. According to the present invention, a method is provided to prevent urea's tendency to cake by adding a solution containing a reaction product of urea and formaldehyde. The method is characterized by the fact that an aqueous solution of dimethylolurea and/or trimethylolurea containing 2-5 mol of bound and free formaldehyde per mol of urea, is mixed with 1) solid urea bodies in an amount of at least 3 g of dimethylolurea and/or trimethylolurea per 100 kg of urea; or with 2) a urea solution or melt in an amount of at least 30 g of dimethylolurea and/or trimethylolurea per 100 kg of urea in the urea solution or smelt, after which the resulting mixture is worked up to form solid urea bodies.

På grunn av likevektsreaksjoner kan man anta at vandige oppløsninger av trimetylolurinstoff alltid vil inneholde en liten mengde dimetylolurinstoff, og vandige oppløsninger av dimetylol-urinstof f alltid en liten mengde trimetylolurinstoff, som imidlertid neppe lar seg påvise eller måle analytisk. Oppløsninger som ikke inneholder noen med hensikt dannet blanding av dimetylolurinstoff og trimetylolurinstoff, men som såvidt det lar seg fastslå inneholder bare dimetylolurinstoff resp. trimetylolurinstoff som virksom bestanddel, er derfor her betegnet som "hovedsakelig dimetylol-urinstof f-inneholdende oppløsninger" resp. "hovedsakelig trimetylol-urinstof f-inneholdende oppløsninger". Due to equilibrium reactions, it can be assumed that aqueous solutions of trimethylolurea will always contain a small amount of dimethylolurea, and aqueous solutions of dimethylolurea will always contain a small amount of trimethylolurea, which, however, can hardly be detected or measured analytically. Solutions which do not contain any intentionally formed mixture of dimethylolurea and trimethylolurea, but which, as far as can be determined, contain only dimethylolurea or Trimethylolurea as an active ingredient is therefore designated here as "mainly dimethylolurea f-containing solutions" or "predominantly trimethylol-urea f-containing solutions".

Den vandige oppløsning som benyttes i henhold til oppfinnelsen, kan anvendes for fremgangsmåter som hører inn under begge de oven-stående forskjellige qrupper. I henhold til oppfinnelsen kan således urinstofflegemer, så som krystaller, korn, prills o.l., behandles med den vandige oppløsning, og den vandige oppløsning kan også settes til en konsentrert urinstoffoppløsning eller -smelte som oppnås ved urinstoffsyntese, før denne bearbeides til faste legemer, The aqueous solution used according to the invention can be used for methods that belong to both of the above different groups. According to the invention, urea bodies, such as crystals, grains, prills etc., can be treated with the aqueous solution, and the aqueous solution can also be added to a concentrated urea solution or melt obtained by urea synthesis, before this is processed into solid bodies,

så som krystaller, korn, prills o.l. I begge tilfeller utøver tilsetningen i henhold til oppfinnelsen sin such as crystals, grains, prills, etc. In both cases, the additive performs according to its invention

virkning på urinstofflegemenes overflater. Denne virkning består i en sterk forsinkelse eller forhindring av krystallisasjonen på urinstofflegemenes overflater. Sammenbakingen av urinstoffkorn forårsakes av utkrystallisasjon og omkrystallisasjon av urinstoff-oppløsning som befinner seg på kornenes overflater, hvorved krystallbroer mellom kornene (krystallene, prills) dannes. Ved tilsetningen i henhold til oppfinnelsen forsinkes i sterk utstrekning denne krystallisasjon av urinstoffoppløsning som er til-stede" på kornene, hvorved dannelsen av nevnte krystallbroer uteblir eller i stor utstrekning forhindres. Dette har til følge at kornmassen beholder sin frittrislende karakter. effect on the surfaces of the urea bodies. This effect consists in a strong delay or prevention of the crystallization on the surfaces of the urea bodies. The clumping of urea grains is caused by the crystallization and recrystallization of urea solution that is on the grains' surfaces, whereby crystal bridges between the grains (crystals, prills) are formed. With the addition according to the invention, this crystallization of the urea solution which is present on the grains is greatly delayed, whereby the formation of said crystal bridges does not occur or is largely prevented. This has the effect that the grain mass retains its free-flowing character.

Når tilsetningsblandingen i henhold til oppfinnelsen When the additive mixture according to the invention

settes til en konsentrert urinstoffoppløsning eller -smelte oppnådd ved urinstoffsyntese, før denne bearbeides til faste urinstoff-legemer, innarbeides en del av tilsetningsblandingen i legemene, slik at bare en del av den tilsatte mengde kommer til kornenes overflate, altså der hvor de kan utøve sin virkning. Ved denne utførelsesform må derfor anvendes en større mengde av tilsetningsblandingen, enn ved den utførelsesform ved hvilken de ferdige urinstofflegemer behandles med tilsetningsblandingen, ved hvilken behandling tilsetningsblandingen ikke kan opptas i legemene, men påføres bare legemenes overflater. Sistnevnte utførelsesform er derfor foretrukket. is added to a concentrated urea solution or melt obtained by urea synthesis, before this is processed into solid urea bodies, part of the additive mixture is incorporated into the bodies, so that only part of the added quantity reaches the surface of the grains, i.e. where they can exert their effect. In this embodiment, a larger quantity of the additive mixture must therefore be used, than in the embodiment in which the finished urea bodies are treated with the additive mixture, in which treatment the additive mixture cannot be absorbed into the bodies, but is only applied to the surfaces of the bodies. The latter embodiment is therefore preferred.

I henhold til den mest fordelaktige utførelsesform av oppfinnelsen behandles en masse av urinstofflegemer, så som krystaller, korn, prills, granuler o.l., med en vandig, hovedsakelig trimetylolurinstoff-inneholdende oppløsning i en slik mengde at fortrinnsvis fra 30 til 300 g According to the most advantageous embodiment of the invention, a mass of urea bodies, such as crystals, grains, prills, granules, etc., is treated with an aqueous, mainly trimethylolurea-containing solution in such an amount that preferably from 30 to 300 g

trimetylolurinstoff anvendes pr. 100 kg urinstoff som skal behandles. Selvsagt kan også større mengder enn 300 g torimetylol-urinstoff pr. 100 kg urinstoff som skal behandles, anvendes, men dette byr imidlertid ikke på særlige fordeler. Ved anvendelse av mindre mengder trimetylolurinstoff enn 3 g pr. 100 kg urinstoff som skal behandles, forhindres sammenbakingen av urinstofflegemene generelt i utilstrekkelig grad. Under eller etter behandlingen underkastes urinstoffet fortrinnsvis en gjennomblanding, slik at oppløsningen fordeler seg jevnt over urinstofflegemene. Hensiktsmessig settes oppløsningen til urinstoffet i en blande-innretning. Dessuten er det mulig å utføre behandlingen i et fluidisert lag av urinstofflegemene som skal behandles, hvorved trimethylolurea is used per 100 kg of urea to be treated. Of course, larger amounts than 300 g torimethylol urea per 100 kg of urea to be treated is used, but this does not offer any particular advantages. When using smaller amounts of trimethylolurea than 3 g per 100 kg of urea to be treated, the caking of the urea bodies is generally insufficiently prevented. During or after the treatment, the urea is preferably subjected to thorough mixing, so that the solution is evenly distributed over the urea bodies. Appropriately, the solution of the urea substance is placed in a mixing device. Moreover, it is possible to carry out the treatment in a fluidized layer of the urea bodies to be treated, whereby

man samtidig oppnår en viss tørring. Selvsagt kan også andre anordninger anvendes, hvor urinstofflegemene samtidig blir besprøytet og blandet eller først besprøytet og deretter gjennom-blandet. at the same time a certain drying is achieved. Of course, other devices can also be used, where the urea bodies are simultaneously sprayed and mixed or first sprayed and then thoroughly mixed.

Urinstofflegemene behandles fortrinnsvis i varm tilstand, f.eks. ved en temperatur fra ca. 40 til 80°C, men de kan også behandles i kald tilstand, f.eks. ved en temperatur fra ca. 10 til 40°C. Når urinstofflegemene behandles i varm tilstand, avkjøles de hensiktsmessig etter behandlingen til en temperatur på ikke over 35°C. Hvis man anvender en behandlingsoppløsning med lavt vann-innhold, f.eks. 20% eller mindre, er det ikke nødvendig å etter-tørre de behandlede urinstofflegemer. The urea bodies are preferably treated in a warm state, e.g. at a temperature from approx. 40 to 80°C, but they can also be processed in a cold state, e.g. at a temperature from approx. 10 to 40°C. When the urea bodies are treated in a hot state, they are appropriately cooled after treatment to a temperature not exceeding 35°C. If you use a treatment solution with a low water content, e.g. 20% or less, it is not necessary to post-dry the treated urea bodies.

I stedet for en hovedsakelig trimetylol-urinstoff-inneholdende vandig oppløsning, kan man også anvende en hovedsakelig dimetylolurinstoff-inneholdende vandig oppløsning. Ettersom dimetylolurinstoff ved omgivelsestemperatur bare har en begrenset vannoppløselighet (ca. 20%), får man ved behandling med en dimetylolurinstoff-inneholdende vandig oppløsning påført en forholdsvis stor mengde vann på urinstofflegemene. Ved anvendelse av en slik oppløsning underkastes derfor fortrinnsvis det behandlede urinstoff en ettertørring inntil det tilsatte vann fra behandlings-oppløsningen er fjernet. Ettersom denne ettertørring medfører ytterligere omkostninger, foretrekkes å anvende en hovedsakelig trimetylolurinstoff-inneholdende oppløsning fremfor en hovedsakelig dimetylolurinstoff-inneholdende oppløsning på grunn av dens større oppløselighet for trimetylolurinstoff. Instead of a mainly trimethylolurea-containing aqueous solution, one can also use a mainly dimethylolurea-containing aqueous solution. As dimethylolurea at ambient temperature only has a limited water solubility (approx. 20%), treatment with a dimethylolurea-containing aqueous solution causes a relatively large amount of water to be applied to the urea bodies. When using such a solution, the treated urea is therefore preferably subjected to post-drying until the added water from the treatment solution has been removed. As this post-drying entails additional costs, it is preferred to use a predominantly trimethylolurea containing solution rather than a predominantly dimethylolurea containing solution due to its greater solubility in trimethylolurea.

I henhold til den nevnte andre utførelsesform av oppfinnelsen, som på grunn av den nødvendige større mengde tilsetningsstoff er mindre foretrukket enn den ovenfor beskrevne utførelses-form, settes behandlingsoppløsningen til en konsentrert urinstoffsmelte (med en urinstoffkonsentrasjon på over ca. 99,5%) eller en halvkonsentrert urinstoffsmelte (med en urinstoffkonsentrasjon på ca. 80 til 99,5%) erholdt ved urinstoffsyntesen, fortrinnsvis like før smeiten bearbeides til legemer, så som krystaller, korn, prills o.l. Behandlingsoppløsningen kan inneholde dimetylolurinstoff og/eller trimetylolurinstoff, og tilsettes i en slik mengde at det pr. 100 kg urinstoff i oppløsningen eller smeiten anvendes fortrinnsvis fra 60 til 500 g di- og/eller trimetylolurinstoff. Ved anvendelse av mindre enn 30 g pr. 100 kg urinstoff forhindres sammenbakingen i almindelighet i utilstrekkelig grad. Anvendelse av mer enn 500 g di- eller trimetylolurinstoff pr. 100 kg urinstoff byr ikke på noen særlige fordeler. Den således behandlede urinstoffoppløsning eller -smelte bearbeides på kjent måte til krystaller, korn, prills o.l., som hensiktsmessig avkjøles til en temperatur under 35°C. According to the aforementioned second embodiment of the invention, which due to the required larger amount of additive is less preferred than the embodiment described above, the treatment solution is added to a concentrated urea melt (with a urea concentration of over approx. 99.5%) or a semi-concentrated urea melt (with a urea concentration of approx. 80 to 99.5%) obtained by urea synthesis, preferably just before the melt is processed into bodies, such as crystals, grains, prills, etc. The treatment solution may contain dimethylolurea and/or trimethylolurea, and is added in such a quantity that per 100 kg of urea in the solution or melt is preferably used from 60 to 500 g of di- and/or trimethyl urea. When using less than 30 g per 100 kg of urea generally prevents caking to an insufficient extent. Use of more than 500 g of di- or trimethylolurea per 100 kg of urea does not offer any particular advantages. The thus treated urea solution or melt is processed in a known manner into crystals, grains, prills etc., which are suitably cooled to a temperature below 35°C.

Hovedsakelig trimetylolurinstoff-inneholdende vandige oppløsninger fremstilles på enkleste og billigste måte ved absorbsjon av gassformig formaldehyd i en konsentrert, lettalkalisk urinstoffoppløsning inntil det ønskede molforhold formaldehyd/ urinstoff er nådd. En egnet metode for dette formål er beskrevet i italiensk patentskrift 586.942. Et ifølge dette patentskrift fremstilt produkt er tilgjengelig i handelen under navnet "Formurea 80". "Formurea 80" er en mellom -20 og +40°C stabil, klar, viskøs væske, som ved analyse viser et innhold pr. 100 vektdeler på ca. 20 vektdeler vann, ca. 23 vektdeler urinstoff og ca. 57 vektdeler formaldehyd, av hvilken mengde formaldehyd ca. Mainly trimethylolurea-containing aqueous solutions are prepared in the simplest and cheapest way by absorbing gaseous formaldehyde in a concentrated, slightly alkaline urea solution until the desired mole ratio formaldehyde/urea is reached. A suitable method for this purpose is described in Italian patent document 586,942. A product produced according to this patent is available commercially under the name "Formurea 80". "Formurea 80" is a stable, clear, viscous liquid between -20 and +40°C, which on analysis shows a content per 100 parts by weight of approx. 20 parts by weight water, approx. 23 parts by weight of urea and approx. 57 parts by weight of formaldehyde, of which amount of formaldehyde approx.

55% er bundet som trimetylolurinstoff og resten foreligger i ikke-bundet tilstand. Molforholdet formaldehyd/urinstoff (F/U) i "Formurea 80" er ca. 5. Ved tilsetning av urinstoff til "Formurea 80". kan dette molforhold F/U innstilles på en lavere verdi mellom ca. 2 og ca. 5. 55% is bound as trimethylolurea and the rest is in an unbound state. The molar ratio formaldehyde/urea (F/U) in "Formurea 80" is approx. 5. When adding urea to "Formurea 80". can this molar ratio F/U be set to a lower value between approx. 2 and approx. 5.

"Formurea 80" er særlig egnet ved fremgangsmåten i "Formurea 80" is particularly suitable for the method i

henhold til oppfinnelsen. Man kan også anvende vandige opp-løsninger som erholdes ved tilsetning av urinstoff til "Formurea 80" til et molforhold F/U på mindre enn 5, men minst 2. according to the invention. You can also use aqueous solutions obtained by adding urea to "Formurea 80" to a molar ratio F/U of less than 5, but at least 2.

Selvsagt kan man også anvende trimetylolurinstoff-inneholdende vandige oppløsninger fremstilt på andre måter for fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Of course, one can also use trimethylolurea-containing aqueous solutions prepared in other ways for the method according to the invention.

Dimetylolurinstoff kan fremstilles på kjent måte og er handelsvanlig. Egnede fremstillingsmåter er beskrevet i boken av P. Talet "Aminoplastes", side 22 og 23 og i fransk patentskrift 891.569. Dimethylolurea can be prepared in a known manner and is commercially available. Suitable manufacturing methods are described in the book by P. Talet "Aminoplastes", pages 22 and 23 and in French patent document 891,569.

Urinstoffet behandlet i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for samme formål som urinstoff normalt anvendes for. Det er fullstendig vannoppløselig og kan uten betenkeligheter anvendes til fremstilling av sterkt konsentrerte urinstoff/ammoniumnitrat-, urinstoff/diammoniumfosfat- og urinstoff/ammoniakkoppløsninger, og de således erholdte oppløsninger er klare og forblir klare ved lagring. ' Dessuten kan det uten betenkning anvendes til fremstilling av urinstoff-formaldehydharpikser og -lim. Det inneholder ingen bestanddeler som er skadelige ved løv- og jordgjødning og i drøvtyggerfor. Den skummer ikke i vandig oppløsning og tilvirker ikke på forpakningsmaterialer så som polyetylen-sekker• The urea treated according to the invention can be used for the same purpose as urea is normally used for. It is completely water-soluble and can be used without hesitation to prepare highly concentrated urea/ammonium nitrate, urea/diammonium phosphate and urea/ammonia solutions, and the solutions thus obtained are clear and remain clear when stored. Furthermore, it can be used without hesitation in the production of urea-formaldehyde resins and glues. It contains no components that are harmful in foliar and soil fertilization and in ruminant feed. It does not foam in aqueous solution and does not work on packaging materials such as polyethylene bags•

Urinstoff behandlet i henhold til oppfinnelsen baker seg ikke sammen og forblir fritt-rislende i lengere tid, slik at det uten vanskelighet kan lagres i lengere tid i bulk og uten vanskelig-heter transporteres i bulk, også i områder med sterkt vekslende temperatur og sterkt vekslende klima. Urea treated according to the invention does not stick together and remains free-flowing for a longer time, so that it can be stored for a longer time in bulk without difficulty and transported in bulk without difficulty, also in areas with strongly varying temperatures and strongly varying climate.

De følgende eksempler skal tjene til å illustrere oppfinnelsen ytterligere. The following examples shall serve to further illustrate the invention.

Eksempel I - XII Examples I - XII

Urinstoffprills med en temperatur på ca. 70°C ble be-sprøytet i en roterende blandingstrommel med behandlingsoppløsninger i forskjellige doseringer. Oppholdstiden for de nevnte urinstoff-prills i behandlingstrommelen var ca. 7 minutter. Prillene ble deretter avkjølt til ca. 30°C. Urea prills with a temperature of approx. 70°C was sprayed in a rotating mixing drum with treatment solutions in different dosages. The residence time for the mentioned urea prills in the treatment drum was approx. 7 minutes. The prills were then cooled to approx. 30°C.

Behandlede og ubehandlede urinstoffprills ble pakket i Treated and untreated urea prills were packed in

35 kg sekker, som ble oppbevart under en vekt på ca. 1000 kg. 35 kg bags, which were stored under a weight of approx. 1000 kg.

Etter en bestemt lagringstid ble det gjennomsnitlige antall - klumper pr. sekk fastlagt og den midlere hårdhet av klumpene ble målt. Med hårdhet skal her forstås den kraft i kg, utøvet av et dynamometer, som må til for å få en klump på 7 x 7 x 5 cm til å falle fra hverandre. Likeledes ble urinstoffprillenes fuktighets-innhold bestemt. After a certain storage time, the average number of lumps per sack determined and the average hardness of the lumps was measured. By hardness here is meant the force in kg, exerted by a dynamometer, which is needed to make a lump of 7 x 7 x 5 cm fall apart. Likewise, the moisture content of the urea pills was determined.

Resultatene av disse forsøk er gjengitt i tabell A. I The results of these experiments are reproduced in table A. I

denne tabell betyr F/U molforholdet mellom den samlede formaldehyd-mengde (i bundet og fri form) og urinstoff i behandlingsoppløsningen. Dosen er uttrykt i gram béhandlingsoppløsning pr. kg behandlet urinstoff. this table means the F/U molar ratio between the total amount of formaldehyde (in bound and free form) and urea in the treatment solution. The dose is expressed in grams of treatment solution per kg treated urea.

I eksemplene 1 - V ble "Formurea 80" anvendt som béhandlings-oppløsning. I eksemplene VI - XII ble det anvendt oppløsninger som var fremstilt ved tilsetning av urinstoff til "Formurea 80" In examples 1 - V, "Formurea 80" was used as treatment solution. In examples VI - XII, solutions were used which had been prepared by adding urea to "Formurea 80"

til det angitte molforhold F/U. to the stated molar ratio F/U.

Av disse resultater fremgår at en sammenbaking av urinstoff-prills fullstendig kan unngås ved besprøytning av disse med en passende mengde "Formurea 80" eller ved tilsetning av urinstoff-modifisert "Formurea 80". From these results it appears that a caking of urea prills can be completely avoided by spraying them with a suitable amount of "Formurea 80" or by adding urea-modified "Formurea 80".

Eksempel XIII - XVII Examples XIII - XVII

Til en urinstoffsmelte med en urinstoffkonsentrasjon på 99,7%, erholdt ved urinstoffsyntesen, ble "Formurea 80" tilsatt i forskjellige doser like før prilling, hvoretter smeiten ble bearbeidet til prills som ble avkjølt til ca. 30°C. De således erholdte prills ble undersøkt på den ovenfor beskrevne måte. Resultatene er angitt i tabell B, hvor dosen er angitt i gram "Formurea 80" pr. kg urinstoff i smeiten. To a urea melt with a urea concentration of 99.7%, obtained by the urea synthesis, "Formurea 80" was added in various doses just before prilling, after which the melt was processed into prills which were cooled to approx. 30°C. The prills thus obtained were examined in the manner described above. The results are given in table B, where the dose is given in grams of "Formurea 80" per kg of urea in the smelt.

Eksempel XVIII - XIX Example XVIII - XIX

Urinstoffprills ble behandlet og undersøkt på den måte som er beskrevet i eksemplene I - XII. Som behandlingsoppløsning ble det anvendt en 20%ig vandig oppløsning av handelsvanlig dimetylol-urinstof f. Resultatene er angitt i tabell C, hvor dosen er angitt i gram dimetylolurinstoff pr. kg behandlet urinstoff. Urea prills were treated and examined in the manner described in Examples I - XII. A 20% aqueous solution of commercially available dimethylolurea was used as the treatment solution. The results are shown in table C, where the dose is given in grams of dimethylolurea per kg treated urea.

I eksempel XVIII ble prillene underkastet undersøkelsen uten tørring. I eksempel XIX ble de behandlede prills først tørret i 30 minutter med luft av 100°C før de ble undersøkt. In Example XVIII, the prills were subjected to the test without drying. In Example XIX, the treated prills were first dried for 30 minutes with air of 100°C before being examined.

Av disse resultater fremgår at en sammenbaking av urinstoff-prills også forhindres ved hjelp av besprøytning med en dimetylol-urinstof f-inneholdende vandig oppløsning, særlig når prillene tørres etter besprøytningen. From these results it appears that a caking of urea prills is also prevented by spraying with an aqueous solution containing dimethylol urea, especially when the prills are dried after spraying.

Sammenligningsfors øk Comparative study increase

Ved en rekke forsøk ble en urinstoffoppløsning med et urinstoffinnhold på 95%, fremstilt ved urinstoffsyntesen, tilsatt flere stoffer, hvorpå oppløsningen ble bearbeidet til prills som ble avkjølt til ca. 30°C. Resultatene er angitt i tabell D. In a series of experiments, a urea solution with a urea content of 95%, produced by the urea synthesis, was added to several substances, after which the solution was processed into prills which were cooled to approx. 30°C. The results are shown in Table D.

Kondensasjonsprodukt A er et preparat fremstilt i henhold til eksemplene i U.S.patent 3.112.343. Produktet består av urinstoffenheter som er forbundet med metylengrupper (-CH2-). Condensation product A is a preparation prepared according to the examples in U.S. Patent 3,112,343. The product consists of urea units which are connected with methylene groups (-CH2-).

Ved forsøkene 2, 3 og 4 ble mengden av tilsetningsstoff valgt slikt at den tilsatte mengde formaldehyd (fritt og/eller bundet) alltid var den samme. In trials 2, 3 and 4, the amount of additive was chosen such that the added amount of formaldehyde (free and/or bound) was always the same.

Ved en annen forsøksrekke ble Harnstoffprills behandlet og undersøkt på den i eksempel I - XII beskrevne måte. In another series of experiments, urea prills were treated and examined in the manner described in examples I - XII.

Produkt B er en alkalisk blanding av urinstoff og formalin med et molforhold F/U på 1,30, fremstilt i henhold til U.S. patent 3.477.842. Denne blanding inneholder ca. 40% vann. Product B is an alkaline mixture of urea and formalin with a molar ratio F/U of 1.30, prepared according to U.S. Pat. patent 3,477,842. This mixture contains approx. 40% water.

Produkt C er en handelsvanlig blanding av polyvinylacetat, et urinstoffformaldehydkondensat og et rensemiddel. Product C is a commercial mixture of polyvinyl acetate, a urea formaldehyde condensate and a cleaning agent.

Resultatene fra denne annen forsøksrekke er gjengitt i tabell E. The results from this second series of experiments are reproduced in table E.

Ved forsøk 6 ble de med produkt B besprøytede prills In trial 6, they were prills sprayed with product B

først tørret i 30 minutter ved 100°C og deretter underkastet undersøkelsen. first dried for 30 minutes at 100°C and then subjected to the examination.

Eksempel XX Example XX

Om vinteren ble urinstoffprills lagret i to siloer som befant seg i friluft. In winter, urea prills were stored in two silos that were in the open air.

I en 4000 kg silo ble det i 3,5 måneder lagret prills som var besprøytet med 1 g "Formurea 80" pr. kg urinstoff. I en 8000 kg silo ble det i 5,5 måneder lagret prills som var fremstilt ved prilling av en urinstoffsmelte som var tilsatt 5 g "Formurea 80" pr. kg urinstoff i smeiten. Siloene var på undersiden utstyrt med tømmeluker. In a 4,000 kg silo, prills that had been sprayed with 1 g of "Formurea 80" were stored for 3.5 months. kg of urea. In an 8,000 kg silo, prills were stored for 5.5 months, which had been produced by prilling a urea melt to which 5 g "Formurea 80" had been added per kg of urea in the smelt. The silos were equipped with drain hatches on the underside.

Etter den angitte lagringstid viste det seg at innholdet After the specified storage time, it turned out that the contents

i begge siloer var fullstendig fritt-rislende. Prillene strømmet glatt ut av siloene. Av og til ble det på veggene hengende igjen en skorpe 8 - 10 cm tykk, men ved videre uttømning av siloene falt imidlertid slike skorper fullstendig fra hverandre av seg selv. in both silos was completely free-flowing. Prills flowed smoothly out of the silos. Occasionally, a crust 8 - 10 cm thick remained hanging on the walls, but when the silos were further emptied, however, such crusts fell apart completely by themselves.

Erfaringsmessig kan ubehandlede urinstoffprills, som har vært lagret på samme måte og i like lang tid i en silo, ikke fjernes fra siloen på annen måte enn ved oppløsning med vann, ettersom de bakes sammen til en massiv klump. Experience has shown that untreated urea prills, which have been stored in the same way and for the same length of time in a silo, cannot be removed from the silo in any other way than by dissolution with water, as they are baked together into a massive lump.

FORSØKSRAPPORT TRIAL REPORT

Forsøk A (behandling i henhold til U.S. patent 3.290.371) Trial A (treatment according to U.S. Patent 3,290,371)

50 kg urinstoff-prills med en gjennomsnittlig diameter på 1,7 mm ble fluidisert med varm luft på 100°C, og formaldehyddamp, oppnådd ved destillering av formalin, ble satt til luften i 1 time. Forskjellige doseringer av formaldehyd ble anvendt for forskjellige satser av urinstoff-prills. De således behandlede urinstoff-prills ble avkjølt og analysert med hensyn til formaldehydinnhold, uklarhet og hvithet. 50 kg of urea prills with an average diameter of 1.7 mm were fluidized with hot air at 100°C, and formaldehyde vapor, obtained by distilling formalin, was added to the air for 1 hour. Different dosages of formaldehyde were used for different batches of urea prills. The urea prills thus treated were cooled and analyzed with regard to formaldehyde content, turbidity and whiteness.

Forsøk B (behandling i henhold til foreliggende oppfinnelse). Experiment B (treatment according to the present invention).

Urinstoff-prills (av samme type som anvendt i forsøk A) med en temperatur på ca. 70°C ble besprøytet i en roterende blander med "Formurea 80" i forskjellige doseringer. Oppholdstiden for prillene i trommelen var ca. 7 minutter. Derefter ble prillene avkjølt til ca. 30°C og analysert med hensyn til formaldehydinnhold, uklarhet og hvithet. Urea-prills (of the same type as used in experiment A) with a temperature of approx. 70°C was sprayed in a rotary mixer with "Formurea 80" in different dosages. The residence time for the prills in the drum was approx. 7 minutes. The prills were then cooled to approx. 30°C and analyzed for formaldehyde content, cloudiness and whiteness.

Ubehandlede prills og priller behandlet i henhold til for-søkene A og B ble pakket i polyetylensekker på 35 kg, som ble lagret under en vekt på ca. 1000 kg. Efter en lagringsperiode på 100 dager ble det gjennomsnittlige antall klumper pr. sekk bestemt, og klumpenes gjennomsnittlige hardhet ble målt. Med hardhet skal forståes den kraft i kg som utøves av et dynamometer for å bryte istykker en klump på 7 x 7 x 5 cm. Untreated prills and prills treated according to experiments A and B were packed in polyethylene bags of 35 kg, which were stored under a weight of approx. 1000 kg. After a storage period of 100 days, the average number of lumps per sack determined, and the average hardness of the lumps was measured. Hardness is to be understood as the force in kg exerted by a dynamometer to break into pieces a lump of 7 x 7 x 5 cm.

Resultatene fremgår av den følgende tabell. The results appear in the following table.

Claims

1. Method of preventing urea's tendency to » caking by adding a solution containing a reaction product of urea and formaldehyde, characterized in that an aqueous solution of dimethylolurea and/or trimethylolurea containing 2-5 mol of bound and free formaldehyde per mol of urea, is mixed with 1) solid urea bodies in an amount of at least 3 g of dimethylolurea and/or trimethylolurea per loo kg urea; or with 2) a urea solution or melt in an amount of at least 30 g of dimethylolurea and/or trimethylolurea per 100 kg of urea in the urea solution or smelt, after which the resulting mixture is worked up to form solid urea bodies.

2. Procedure as stated in claim 1, characterized by the fact that in alternative (1) — a quantity of 30-300 g of dimethylolurea and/or trimethylolurea per 100 kg of urea.

3. Method as stated in claims 1-2, characterized in that the urea bodies in alternative (1) are in a warm state when the solution containing said reaction product is added.

4. Procedure as stated in claim 3, characterized in that the urea bodies are cooled to a temperature below 35°C after the addition.

5. Procedure as stated in claim 1, characterized in that in alternative (2) an amount of 60-500 g of dimethylol urea and/or trimethylol urea is added per 100 kg of urea in the urea solution or smelt.

6. Method as stated in claim 1 or 5, characterized in that the urea bodies obtained from the urea solution or smelt in alternative (2) are cooled to a temperature below 35°C.