NO137541B - Fremgangsm}te til fremstilling av hydrogen - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte til fremstilling av. - hydrogen.

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av formete gjenstander av tremasse,

samt eggeske fremstilt ved denne fremgangsmåte.

Foreliggende oppfinnesle angår en

fremgangsmåte for fremstilling av formete

gjenstander av tremasse, f. eks. eggesker,

hvor tremassefibre suges fra en tremassevelling mot en silform, tremasse-legemet

deretter fjernes fra silformen og tørres,

hvoretter gjenstanden som er tørket på

denne måten etterpresses mellom formdyner som tilsvarer den endelige form for

den gjenstand som skal fremstilles.

Ved vanlig fremstilling av formete

gjenstander av tremasse blir tremassefibrene suget fra tremasse-vellingen mot en

sil eller et annet gjennomhullet element.

Vannet fra vellingen blir suget gjennom

silen og tremassefibrene avleires på silen i

en heterogen orientering som er vanlig v.ed

tildannelser formet av tremasse. Silen ef

vanligvis utformet til den ønskede form

slik at banen av avleirete fibre også vil

anta den ønskede form.

Det særegne ved foreliggende fremgangsmåte består i at etterpressingen foretas i formdynene som omfatter pressepartier som er vesentlig forskjellig fra de

korresponderende partier i silformen, idet

de innbyrdes forskjellige partier i silformen

er likedannet med og parallell-forskjøvet i

forhold til de tilsvarende partier i formdynen slik at det, når den på silformen

f or-f ormede gjenstand ferdigpresses i

formdynen, fremkalles en sterk forstyrrelse av orienteringen av tremassefibrene.

Gjenstander fremstilt i henhold til

fremgangsmåten kan være eggesker med

forholdsvis store stolper omgitt av eggcel-ler. De spesifikke flater i den for-formede gjenstand som ikke tilsvarer den endelige gjenstand kan ligge på sidene av disse stolper, på sideveggene i eggecellene og på bunnen av cellene.

I de spesifikke ikke-tilsvarende flater på den for-formede gjenstand kan der være flater som er relativt tynne, men hvor orienteringen av fibrene er den van-lige som ved for-formet tremasse. Disse tynne partier frembringes ved at små partier i wiren eller silformen blokkeres slik at påbegynnelsen av avleiringen av fibre forsinkes og slike forsinkelser bevirker tynne partier. Når etterpressingen finner sted' vil i det minste en av de til hverandre svarende former danne bro over de tynne partier slik at pressingen ikke vil forstyrre den normale orientering på fibrene i disse partier.

Oppfinnelsen skal beskrives under

henvisning til vedføyede tegninger.

Fig. 1 viser skjematisk med enkelte detaljer fjernet et apparat for gjennomfø-ring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen for fremstilling av formete gjenstander av tremasse. Fig. 2 viser et vertikalsnitt gjennom en form for dannelse av den for-formete gjenstand. Fig. 3 viser et oppriss av en tørkeform som holder den for-formete gjenstand under i det minste delvis tørking. Fig. 4 viser et vertikalsnitt gjennom et par sammenhørende pressformer. Fig. 4a viser et utsnitt i forstørret må-lestokk av det øvre parti av en stolpe i en eggeske, idet den endelige form er vist i helt opptrukne linjer og den for-formete; form stiplet. Fig. 4b viser et snitt gjennom press-formen i fig. 4, idet en gjenstand presses og for-formes mellom dem. Fig. 5 viser et snitt etter linjen 5~5 i fig. 6 gjennom gjenstanden etter at den er formet i formene vist i fig. 4, og med lokket brettet om til lukket stilling. Fig. 6 viser et utsnitt av egg-esken i fig. 5 i planriss. Fig. 7 viser et oppriss av et eggbæ-rende parti i den eske som er vist i fig. 6. Fig. 8 viser et horisontalt snitt etter linjen 8—8 i fig. 7. Fig. 9 viser et planriss som viser et utsnitt av en annen eggeske fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 10 viser et snitt etter linjen 10—10 i fig. 9. Fig. 11 viser et snitt etter linjen 11—11 i fig. 9. Fig. 12 viser et planriss av et 6x6 eggbrett fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 13 viser et snitt gjennom et eggbrett som vist i fig. 12 med lokket på plass over brettet.

I fig. 1 vises et formeapparat 20 som omfatter et formehjul 21 hvor det på om-kretsen er anordnet en flerhet formedyner 22. Under hjulet 21 er det anordnet en beholder 23 for tremassevelling på en slik måte at formedynene 22 vil bli neddyppet i vellingen når hjulet 21 dreies.

Når formedynen 22 dyppes ned i vellingen vil det anordnes suging på innsiden slik at væske suges gjennom formen 22 slik at tremassefibre vil avleire seg på den ytre overflate av formen som består av en finmasket sil eller annet gjennomhullet legeme.

Den gjenstand A som er formet på formen 22 vil når den forlater vellingen fremdeles inneholde en forholdsvis stor mengde vann. Den våte gjenstand A blir så fjernet fra formen 22 og overført til en tørkeform 26 som føres ved hjelp av en transportør 27 gjennom et tørkeapparat eller ovn 28 hvor det gjennomføres i det minste delvis tørking. Den for-formete gjenstand som således er oppnådd er således klar for pressing og deformering ved de innbyrdes frem-og-tilbakegående presse- og deformeringsformer 32 og 33 som passer sammen.

I fig. 2 har den gjenstand eller for-form A som er formet på formdynen 22 stort sett form som en egg-eske omfattende et brettparti med fordypninger (eggeceller) for opptagelse av egg. I den del som svarer til bunnen i hver eggcelle er det formet et oppragende parti som stort sett har form av overflaten av et kulesegment. Videre omfatter brettpartiet av eggesken stolper 34 med tilstrekkelig høyde til å ligge mot undersiden av lokket når esken blir lukket.

Tørkeformen 26 med fremstikkende partier har som vist i fig. 3 et omriss som svarer til omrisset på silformen 22 med utsparinger.

Presse- og deformeringsformene 32 og 33, vist i fig. 4 har partier som vil defor-mere flere partier av eggeskebunnen som omfatter eggcellene og stolpene. Formen 32 har en oppadragende stolpe 34b som stort sett er likdannet med, men ikke har samme dimensjoner som stolpen 34a i formen 22. Hver stolpe 34b har fire sider som hver stort sett tilsvarer de mer eller mindre plane sideflater i en avkortet pyramide og to slike sider er vist i fig. 4. De motsva-rende sider på stolpen 34a på formen 22 er stort sett koniske eller har form som overflaten på en avkortet kon. Vinkelen mellom vertikalen og sidene på stolpen 34a er mindre enn den tilsvarende vinkel med vertikalen for sidene på stolpen 34b. I praksis vil denne forskjell være av stør-relsesorden 2 y2°. Høyden på stolpen 34b er den samme som høyden på stolpen 34a, men arealet av topp-flaten på stolpen 34a er større enn det tilsvarende areal på stolpen 34b. Da forandringen av vinkelen med vertikalen for sidene, deformeringen av sidene og reduksjonen av toppoverflaten under påvirkningen av pressformene er så stor, vil det oppstå en vidtgående forstyrrelse av den normale orientering av de formete tremassefibre.

Formen 33 har en utsparing 34c som stort sett tilsvarer stolpen 34b og som er dannet av fire skråstilte sider som tilsvarer de plane sider i en avstumpet pyramide. Sidene i utsparingen 34c har stort sett elliptiske fremspring 34f som rager lengst ut omtrent midt på sidene, idet høyden avtar etter en jevn kurve fra midt-punktet. Fremspringene 34f er innrettet til å være på linje med lignende utformete flater på den for-formete gjenstand A. Områdene med redusert tykkelse på den for-formete gjenstand A blir formet på formdynen 22 på en spesiell måte som innbefatter utblokking av et parti av silen eller tilsvarende andre gjennomhullete elementer, f. eks. ved lodding av strimmel av messing til kobberwiren i den form som ønskes. Slike utblokkede flater vil forsinke avleiringen av fibre derpå inntil et første lag er bygget opp på den gjenværende del av formen 22 hvoretter de utblokkede flater vil bli dekket av fibre slik at den etter-følgende tykkelse av den for-formete gjenstand vil være jevn. Det vil således være klart at det ved de utblokkede flater all-tid vil være et tynt parti med vanlig ori-enterte massefibre, idet fiberorienteringen ikke blir forandret av presse- og deformeringsformene 32 og 33 fordi dette tynne parti slår en bro over presse- og deforme-ringsf ormene.

På grunn av forskjellene i utforming av formewiren 22 og presseformene 32, 33 vil veggene og toppflatene på stolpene deformeres under pressingen av den for-formete gjenstand A, idet tremassen i toppen av stolpen trykkes sammen mot midten, men den relative høyde på toppen av stolpen forblir uforandret. Dette er vist i fig. 4a hvor de stiplede linjer viser størrelse og form på stolpen 34 i den for-formete gjenstand A etter at den er formet og i det minste delvis tørket. De helt opptrukne linjer i fig. 4a viser størrelse og form på stolpen 34 etter at den er deformert i formene 32, 33. Ved deformeringen blir vin-kelene på veggene forandret slik at de blir mindre steile. Dette er vist i fig. 4a.

De flater på gjenstanden A som er på linje med fremspringene 34f blir også deformert på grunn av forskjellene i utforming av wireformen 22 og presse- og deformeringsformene 32, 33.

I tillegg til deformering av de sider av eggecellene som danner deler av stolpene 34 blir de motsatte sider av eggecellene også deformert. Disse motsatte sider på den forformete gjenstand A kan være konkave eller runde når cellene sees ovenfra. Ved bruk av den uthulete presse- og deformeringsform 32 som er forsynt med fremspring 36b i form av avlange dråper med det avsmalnende parti vendende nedover og bruk av presse- og deformeringsformen 33 med innbulninger 36c som stort sett motsvarer fremspringene 36b vil overflaten på den formete tremasse deformeres fra konkav til konveks form når cellene sees ovenfra. For å kunne oppta egg av forskjellige former har det erfaringsmessig vist seg at de øvre partier av disse deformerte flater ikke skal tjene som begren-sende for eggene slik som de nedre partier, og disse flater, d.v.s. det øvre parti av flaten 36c vil derfor være forsynt med et meget lite og avrundet fremspring 36e som tilsvarer en konveks flate 36d.

For å danne en utførelsesform som vil hindre overføringen av spenninger til det virkelige midtre bunnparti i eggecellen blir det gjennomført en deformasjon av den for-formete gjenstand A i dette område. Den uthulete presse- og deformeringsform 32 er utstyrt med et ringformet fremspring

37b. Bunnen i hulrommet i formen 32 og presse- og deformeringsformen 33 har et fremspring 37c (fig. 4b) i bunnen av det eggecelledannende fremstikkende parti og fremspringet 37c omgis av et ringformet spor 38.

Den ferdige eggeske som er vist i fig. 5, 6, 7 og ~ 8 er, selv om den stort sett ligner den for-formete gjenstand A, deformert med flater som skiller seg vesentlig fra gjenstanden A både i form og virkning. I den deformerte gjenstand som er vist i fig. 5—8 har eggecellene, som opprinnelig had-de avrundete vegger med konkave overfla-ter når sett ovenfra, innovervendende flater 36 med konveks form. De øvre partier av de deformerte flater 36 er utformet med motsatt kurvete små flater 36'. Bunnom-rådene i eggecellene er blitt deformert slik at de omfatter et tynt oblatformet parti 39 omgitt av en pute 39' som har slikt tverrsnitt at isoleringen av overføringen av krefter fra eggesken til det oblatformete parti 39 fremmes. Stolpene 34 er meget sterke og er slik avsmalnet at eskene er lette å sette opp i hverandre som når eskene skal transporteres til pakkestedet.

Det vil være klart at stolpene i den ferdige deformerte eggeske inneholder så mange fibre som inneholdtes i de meget større stolper i den for-formete gjenstand A selv om eggecellene i den for-formete gjenstand A før for-formingen var for små for det ønskete formål.

Fremgangsmåten som er beskrevet som et eksempel er benyttet for en egg-eske av den art som er vist i fig. 5 og 6 hvor brettpartiet 40 er forsynt med egg-opptagende celler 41 som hver har kvad-ratisk bunnflate 42 fra hvis sider de nedre flate veggpartier 43 strekker seg oppover og utover med en bestemt vinkel til vertikalen slik at det dannes et stort sett poly-gonalt nedre parti i hver celle. Hver av de flate vegger 43 i det polygonale nedre parti av cellen går over i avrundete stort sett konkave øvre cellepartier 44 som har min-

dre vinkel med vertikalen enn de nedre flate partier 43.

Fig. 9—11 viser en eggeske med et

brettparti 100 forsynt med eggeceller 101

som har stort sett trekantet form og som i horisontalplanet har kontakt med eggene på tre punkter på sideveggene.

Hver av eggecellene 101 omfatter en

stort sett trekantet bunnflate 102 hvorfra de skråstilte og divergerende hovedvegger 103, 104 og 105 strekker seg. Vegggene 104

og 105 er deler av deformert stolpe 106 som har en høyde som er tilstrekkelig til å

berøre og understøtte undersiden av eske-

lokket. Høyden av stolpen 106 er klart vist i fig. 10.

Innsidene av veggene 104 og 105 på

stolpene 106 er gjort tynnere ved utblok-

king i det område som er antydet ved 107

og disse fortynnede områder 107 har stort sett dråpeform og ligger midt på veggene 104 og 105. Disse utblokkede områder 107

strekker seg nedover langs veggene 104

mot nivået for den tilstøtende cellebunn 102 og vil derfor komme i inngrep med egg som plaseres i cellene. Som følge av at flatene 107 er så tynne, vil veggene 104

og 105 bøyes under vekten av eggene og da fibrene i disse flater har normal oriente-

ring for formet tremasse vil det dannes en utmerket pute for eggene hvilket også er tilfelle med de fortynnete flater 34' vist i fig. 5—8.

Eggecellene formet i henhold til fore-

liggende oppfinnelse, som f. eks. de stort sett trekantete celler 101, kan benyttes i et eggebrett for 36 egg slik som vist i fig. 12

hvor hver av cellene 101 har en bunnflate 102 og veggflater 103, 104 og 105 hvor vegg-

flatene 104 og 105 danner stolpene 106.

Brettet har tre rekker med stolper 106 og i tillegg dertil to rekker med stolper 108,

idet hver rekke stolper 108 ligger mellom to rekker stolper 106. Veggene 104 og 105 på

stolpene 106 i eggbrettet 100 kan også ha fortynnete flater 107 slik som vist i fig. 13.

Lokket som har en plan toppflate 110 og nedhengende sidevegger 111 kan bli pla-

sert på eggbrettet 100 for å beskytte egg som er plasert i dette. Stolpene 106 og 108

vil berøre og understøtte undersiden av toppflaten 110 på lokket 109.

Det eggbrett som er vist i fig. 12 og 13

kan være oppdelt i grupper av celler hvor hver gruppe bare omfatter noen få celler.

Hver gruppe kan således inneholde et du-

sin egg eller et halvt dusin. Når således

et helt eller et halvt dusin egg skal selges kan brettet 100 kuttes langs en linje gjen-

nom stolpene 108 og lokket 109 kuttes til-

svarende.

Med en eggeske eller et eggbrett frem-

stilt i henhold til oppfinnelsen vil det kun-

ne holdes egg med varierende størrelse samtidig som eggene gis maksimum be-

skyttelse under transport og lagring.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av formete gjenstander av tremasse, f. eks. eggesker, hvor tremassefibre suges fra en tremassevelling mot en silform, tremasse-legemet deretter fjernes fra silformen og tørres, hvoretter gjenstanden som er tør-ket på denne måten etterpresses mellom formdyner som tilsvarer den endelige form for den gjenstand som skal fremstilles, karakterisert ved at etterpressing-gen foretas i formdynene (32, 33) som omfatter pressepartier som er vesentlig forskjellige fra de korresponderende partier i silformen (22), idet de innbyrdes forskjellige partier i silformen er likedannet med og parallell-forskjøvet i forhold til de tilsvarende partier i formdynen slik at det, når den på silformen for-formede gjenstand ferdigpresses i formdynen, fremkalles en sterk forstyrrelse av orienteringen av tremassefibrene.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, for fremstilling av en formet egg-eske, hvor eggecellene i den eske som skal fremstilles er gruppert rundt forholdsvis høye avkortet kjegleformete stolper, karakterisert ved at det i silformen tildannes stolper (34) hvis tverrsnitt vinkelrett på stolpeaksen er større enn i den ferdigformete gjenstand, idet etterpressingen i formdynene (32, 33) er slik at stolpenes tverrsnitt vinkelrett på aksen reduseres og stolpenes konisitet økes slik at deres form endres til en markert avkortet kjegle, og det fremkalles en kraftig forstyrrelse i orienteringen av tremassefibrene.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at de ytre sidevegger i de eggeceller som omgir stolpene tildannes i formdynene til en form som er forskjellig fra de tilsvarende partier som tildannes i silformen, idet det i silformen dannes sidevegger i eggecellene i den for-formede gjenstand med konkave utbulninger når eggecellene sees ovenfra og innvendig, og at det ved etterpressingen i formdynene bevirkes at disse konkave områder presses innover i cellene til konvekse områder (36, fig. 5) for å fremkalle kraftig forstyrrelse i orienteringen av tremassefibrene i de områder som er tilbakeformet på denne måten.

4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 3, karakterisert ved at det i det innpressende konvekse område (36) presses tilbake et mindre område (36') innenfor det større konvekse område slik at det dannes et mindre konkavt område i det konvekse område, idet det ved denne ekstra forming dannes et fordypet område (36') innenfor det tilbakeformete område (36).

5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, 2, 3 eller 4, karakterisert v e d at cellebunnene i eggesken først formes på silformen med flater som svarer til et segment av en kule som strekker seg oppover fra bunnen i retning mot toppen av eggecellen (fig. 2), og at det ved etter-pressingen i formdynen bevirkes en deformering av det midtre område av bunnen i motsatt retning slik at det dannes en ringformet rygg eller pute (39') som omgir en fordypning (39) når eggecellen sees ovenfra (fig. 8), idet deformeringen som bevirkes av etter-pressingen er så stor at det fremkalles kraftig forstyrrelse av orienteringen av tremassefibrene i bunnen, spe-sielt der hvor den ringformete rygg ligger, slik at det i det endelige midtre område av bunnen av eggecellen oppstår en midtre sokkel som er festet til resten av eggecellen ved hjelp av den ringformete rygg med fibre, hvis opprinnelige orientering er for-styrret ved pressing i formdynen.

6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at et eller flere partier av silformen blokkeres slik ved tildekking at suging ikke kan finne sted på dette eller disse partier idet det dog sørges for at det kan dannes broer av fibre som legger seg over det eller de blokkerte partier, slik at det fremkommer et forholdsvis tynt lag av formet tremasse i det eller de områder som svarer til det eller de blokkerte partier, og forholdsvis tykke lag av formet tremasse i de øvrige områder, idet etterpressingen om-oriente-rer fibrene på hver side av det forholdsvis tynne lag og broene, uten å påvirke de fibre som er normalt orientert i det tynne lag.

7. Fremgangsmåte som angitt i påstand 6, karakterisert ved at de forholdsvis tynne områder av fibre bringes til å danne seg i sideveggene av hver av stolpene og med de tynne områder lagt etter midten av sideveggene i stolpenes høyderetning

8. Eggeske fremstilt ved fremgangsmåten som angitt i påstand 1—7, med et celleformet brett e.l. som omfatter en flerhet rekker eggeceller, en rekke høye hule stolper mellom to og to rekker celler, et plateformet deksel utført i ett med og hengsel-forbundet med brettet, karakterisert ved at stolpene er så høye at de når dekselet er i lukket tilstand er i berøring med undersiden av dekselet, og at massefibrene i stolpene er sideveis sam-mentrykket.