NO136957B - Pneumatisk spennanordning. - Google Patents

Description

Papirmaskinfilt, spesielt tørkefilt.

Denne oppfinnelse vedrører papirmaskinf ilt og liknende endeløse, vevete bånd, slik som anvendes under fremstillingen av papirmasse, papir, papp, asbestsementplater og rør, og liknende beslektete produkter. Slike filter kan være vevet i endeløs form, eller kan være vevet flatt hvoretter endene skjøtes sammen for å danne en endeløs konstruksjon på en måte som er vel-kjent i teknikken.

Opprinnelig ble disse filter fremstillet helt av ullgarn, eller særlig når det gjaldt filter anvendt under fremstillingen av asbestsement-produkter, av en blanding av ull og bomull. Ved fremkomsten av nylon, polyester og tilsvarende syntetiske fibre, ble det funnet at ved fremstilling av filtene av garn oppbygget av blandinger av ullfibre og syntetiske fibre, ble filtenes slitasjemotstand sterkt øket og filtene fikk en lengre levetid.

Når en papirmaskinfilt er oppbygget helt av

ull eller en blanding av ull og syntetiske fibre, er valking et viktig arbeidstrinn under fremstillingen av filten. Herved blir filtens veve-struktur, som ellers ville sette merker i papiret, skjult og likevel holdes dens gjennomtrengelig-het overfor vann seg høy.

Inntil nylig antok man at det var nødvendig at mengden av syntetiske fibre som ble inkorpo-rert i filten, ikke måtte være så stor at den ville hindre valking av filten. Imidlertid har søkerne nylig oppdaget at dersom et tekstilstoff som er laget helt eller hovedsakelig av syntetiske fibre, og som har lo på en eller begge sider, utsettes for en nålbehandlingsprosess, likner det fremkomne stoff temmelig meget en valket papirmaskinfilt som er laget helt eller hovedsakelig av ull. Nålbehandlingstrinnet gjennom-føres på en eller annen kjent måte, for eksempel ved å føre det vevete stoff inn i en maskin hvori stoffets overflate hyppig gjennomstikkes av nåler med mothaker, hvorved endel av fiber-massen på den loete overflate trekkes inn i stoffets hovedparti.

En modifikasjon av det forannevnte arbeidstrinn som med godt resultat har vært brukt i visse tilfelle, er at det på den ene eller begge sider av et forholdsvis lett vevet basisstoff som hovedsakelig eller helt består av syntetisk garn, nåles inn et ikke-vevet vattlag som helt eller hovedsakelig består av syntetiske fibre.

For å holde seg til den aksepterte termino-logi vil i det etterfølgende et stoff som er laget helt eller hovedsakelig av syntetiske fibermateriale og er egnet for anvendelse som papirmaskinfilt bli kalt for en filt, selv om det er anerkjent at dette uttrykk er malplasert, fordi syntetiske fibre ikke vil filte slik som ullfibre.

En papirmaskinfilt som er laget helt eller hovedsakelig av ull, har en stor fordel fremfor en filt laget helt eller hovedsakelig av syntetiske fibre: Ullfilten har stor elastisitet og evne til raskt å fjære tilbake etter deformering. Dette er av største viktighet, fordi en filt i drift på en papirmaskin utsettes for periodisk trykk i valse-pressene, og vekslende utvidelse og sammen-pressing over filtvalsene. På grunn av dens evne til raskt å fjære tilbake etter deformering, bibeholder ullfilten sin evne til ikke å sette merker, og sin dimensjonalstabilitet, enten inntil den ved mekanisk slitasje er slitt ned til det punkt hvor den ikke lenger kan brukes, eller inntil den er så gjenstoppet av fast materiale fra papirmassen, at den ikke lenger kan ut-føre sine vannfjernende funksjoner. En filt som er laget helt eller hovedsakelig av syntetiske fibre, slik den nå lages, vil ikke fjære raskt tilbake fra trykkdeformasjon når den anvendes som bekledning på pressene i en papirmaskin. Følgelig blir den under sin driftslevetid tett og uettergivelig, og mister sine vannfjernende egenskaper lenge førenn den mekanisk sett er utslitt.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et tekstilstoff som er laget helt eller hovedsakelig av syntetisk fibermateriale og som er egnet for anvendelse som papirmaskinfilt, men som har større ettergivelighet loddrett på planet og evne til raskt å vende tilbake etter deformasjon, enn det som oppviser av filter som hittil har vært fremstillet helt eller hovedsakelig av syntetiske fiber-materialer.

Den foreliggende oppfinnelsen er en papir-miskinfilt vevd av garn bestående helt av syntetiske fibre eller med et innhold av ull i varpen eller veften eller i begge, som ikke overstiger 30 pst. (vekt) totalt i filten. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at varpgarnenes syntetiske materiale er fibre som ikke krymper vesentlig i varme, enten i form av kontinuerlige fila-menter eller av spundne krusete, eller ikke-krusete stapelfibre eller spunnet av en blanding av krusete og ikke-krusete stapelfibre, og at veftgarnet inneholder en uniform blanding av krusete syntetiske fibre som er forholdsvis lite krympbare ved senere varmepåvirkning og ikke krusete fibre som til å begynne med er istand til stor lengdeveis krymping når de utsettes for varme, og at disse sistnevnte fibre ved varme-behandling er blitt krympet in situ etter vev-ning, i den hensikt å gjøre filten elastisk og å ha evne til raskt å vende tilbake etter defor-meringen.

Uttrykket «endeløst, vevet tekstilstoff» er ment ikke bare å innbefatte et tekstilstoff som veves endeløst, idet veften i vevstolen vil danne varpen i det ferdige stoff, men også et vevet stoff som veves i kontinuerlige lengder, hvoretter endene skjøtes sammen. I denne beskrivelse menes med uttrykket «varp» derfor de garn som er plasert i lengderetningen for det endeløse ferdige produkt, såsom papirtørkefilt, og med uttrykket «veft» menes de garn som ligger i en retning som løper på tvers i det ferdige produkt.

Visse syntetiske fibre oppviser temmelig sterk krymping i lengderetningen i varmt vann, og eksempler er polyvinylklorid og polyetylen. Nylig er det både i Amerika og i England fremstillet polyesterfibre som har en iboende krymping på over 50 pst. ved temperaturer opptill 100°C. Disse krymbare fibre vil gi ikke-vevete, kompakte, filtliknende stoffer ved nålbehandling av en jevn vatt av fibrene, når stoffene etter nålingen føres gjennom et varmtvannsbad. Et slikt ikke-vevet stoff ville være fullstendig ubrukbart som papirmaskinfilt, fordi (a) dets vannpermeabilitet bare ville være en liten brøk-del av det som trenges, og (b) dets styrke og dimensjonalstabilitet ville være utilstrekkelig til å motstå de strekkrefter som en papirmaskinfilt utsettes for under drift.

Søkerne antok opprinnelig at man ved fremstillingen av en papirmaskinfilt hvor det som veft ble anvendt garn spunnet av bare krympbare syntetiske fibre og hvor tekstilstoffet deretter ble utsatt for en varmtvannskrympeprosess, ville få en tykk, ettergivelig høypermeabel filt. Man fant imidlertid at når fibrene i veft-garnene krympet, ble hele filten bare tettere, uten noen vesentlig økning i tykkelse, ingen forbedring i elastisitet, og en merkbar senk-ning av vannpermeabiliteten.

Når derimot et vevet tekstilstoff ble fremstillet under anvendelse av disse garn spunnet av en jevn blanding av krympbare ikke krusete syntetiske fibre og tilnærmet ikke krympbare, krusete syntetiske fibre som veftgarn, frem-kom det etter en varmtvannskrympeprosess en voluminøs, elastisk og høypermeabel filt. Under krympingen hadde de krympbare syntetiske fibre bragt de tilnærmet ikke-krympbare, krusete fibre til å innta mer uregelmessige baner inne i veftgarnene, som derved ble voluminøse og ga en filt med ønskete egenskaper.

Søkerne har funnet at de stort sett ikke krympbare, krusete syntetiske fibre i veftgarnet kan være hvilken som helst av de krusete syntetiske stapelfibre som fremstilles kommersielt, såsom nylon, eller silke som selges under de registrerte varemerker «Terylene», «Dacron», «Courtelle», etc. Man har likeledes funnet at filter med høyt ønskelige egenskaper kan fremstilles, når den ikke krympbare, krusete syntetiske fiberkomponent i veftgarnet fremstilles ved å kappe opp til stabelfibre av egnet lengde slike kommersielt fremstilte kontinuer-Uge filamentgarn som er kjent som «kreppgarn», «strekkgarn», eller «kreppete og strukkete garn». Disse såkalte teksturbehandlete syntetiske garn fremstilles normalt som kontinuerlige filamentgarn, men man har funnet at dersom disse oppkappes til stapelfiberlengde, vil de således fremstilte med høyt krusete fibre og besatte kjernefilamenter være utmerket egnet som de tilnærmet ikke-krympbare, krusete syntetiske fiberkomponenter i filten fremstillet i samsvar med oppfinnelsen. Eksempler på egnete teksturbehandlete ikke-krympbare garn er slike som selges under det registrerte varemerke «Taslan-textured» nylon eller Terylene («Taslan» er et registreret varemerke, som eies av E. I. du Pont de Nemours and Co.), «Agilon» (et registrert varemerke som eies av Imperial Chemical Indu-stries Ltd.), «Ban-Lon» (et registrert varemerke som eies av J. T. Bancroft and Sons Inc.), «He-lanca» (et registrert varemerke som eies av Heberlein and Co. A. G.), og «Fluflon» og Flu-flene» (registrerte varemerker som eies av Wm. Frost & Sons Lts.).

Som det brukes heri er uttrykket «Taslan-Textured», beregnet på å betegne teksturbehandlete, med løkker eller kruser forsynte kontinuerlige syntetiske filamentgarn som har forholdsvis liten strekk (for eksempel ikke over 30 pst. ved bruddbelastning), og forholdsvis liten krymping (for eksempel fra 5 til 8 pst. i kokende vann) sammenliknet med strekkbare teksturbehandlete garnsorter som kan strekke seg så meget som 100 pst. under meget lav be-lastning, mens såkalte krympbare garn vil krympe fra 40 til 75 pst. i kokende vann. Med uttrykket «lav krymping» eller «forholdsvis lav krymping» menes en varmekrymping omtrent som den som vanlige syntetiske fibre har, nem-lig fra 3 til 8 pst. når de oppvarmes til om-ternt 100°C.

Alt etter den type av papirmaskinfilt som skal fremstilles, og dens anvendelsesmåte under bruk, kan mengden av krympbare syntetiske fibre i veftgarnene være så lav som 20 vektsprosent eller så høy som 80 vektsprosent.

Man har funnet at varpgarn i den helt, eller hovedsakelig, syntetiske papirmaskinfilt kan være kontinuerlig ikke krusete filament-garnsorter av syntetisk materiale, eller krusete syntetiske garnsorter av kontinuerlige filamenter, såsom de forannevnte «Taslan»-teksturbehandlete garnsorter (men ikke strekkgarn, som ville innføre dimensjonal ustabilitet i filten), eller garn som er oppbygget av en kjerne av kontinuerlig filamentgarn rundt hvilken det er viklet et finere «Taslan»-behandlet garn, eller garn spunnet av vanlig krusete syntetiske fibre, eller garn spunnet av ikke krusete syntetiske fibre, eller garn spunnet av en blanding av vanlig krusete og ikke krusete syntetiske fibre.

Endeløse, vevete tekstilstoffer for anvendelse som papirmaskinfilter varierer meget sterkt når det gjelder finheten for garnene, vevestrukturen, vekten pr. flateenhet, lo og andre faktorer.

Søkerne har funnet det fordelaktig i visse tilfelle å inkorperere i fiberblandingen som veftgarnene spinnes av, en andel av ullfibre som ikke overskrider 30 vektsprosent av disse garn. Når dette gjøres, foretrekkes det å ut-sette filten for en valkebehandling (milling) innen man foretar krympingen av de krympbare fibre i veftgarnene i filten i varmt vann. Man har også funnet at hva enten ullfibere inkorporeres i fiberblandingen som veftgarnene spinnes av, eller i varpen, er det visse tilfelle hvor det er fordelaktig å inkorporere en andel ull i filten som dog ikke overskrider 30 vektsprosent. Når varpen er oppbygget av stapelfibre, innblandes ullen ved å blande den nød-vendige mengde ullfibre sammen med de syntetiske fibre før garnet spinnes. Når varpen består av kontinuerlige filamentgarn, eller av teksturbehandlete kontinuerlige filamentgarn, såsom «Taslan»-behandlet garn, innblandes ullen ved å vikle et ullgarn rundt en kjerne av det teksturbehandlete kontinuerlige filamentgarn.

Det er likeledes funnet at i visse tilfelle, hvor det er ønskelig med en glatt arbeidsflate på filten, kan det oppnås fordelaktige resultater dersom en papirmaskinfilt i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, utsettes for en forholdsvis svak nålbehandling enten etter vev-ning og innen behandling i varmt vann, eller etterat filten er blitt krympet i bredden ved behandling med varmt vann. Det må under-strekes at når denne ekstra nålbehandlingsprosess gjennomføres, må den ikke drives så langt at den i særlig grad minsker vannpermeabiliteten eller bevirker for sterk svekking av stoffet ved at fibrene brytes istykker.

Eksempel 1.

Et tekstilstoff av en struktur egnet for anvendelse som papirmaskinfilt veves endeløst. Varpgarnene i stoffet er «Taslan»-behandlet kontinuerlige filamentgarn. Veft-garnene i stoffet spinnes av en jevn blanding av like vekstde-ler «Agilon», laget av kontinuerlig filamentnylongarn av seks denier pr. filament og kappes opp til en stapelfiberlengde på 11,4 cm, og «Terylene»-stapelfibre som er istand til å krympe 50 pst. av deres lengde ved temperaturer som nærmer seg 100°C. Dette krympbare «Terylene» har en denier på 3 pr. filament før krymping og en stapellengde før krymping på 15,2 cm. Etter å være vevet, blir det endeløse stoff behandlet i vann ved 96°C i 5 minutter, noe som krymper «Terylene»-fibrene, hvorved «Agilon»-fibrene bringes til å innta mer labyrint-liknende baner inne i veftgarnene, hvorved filt-bredden minskes med omtrent 30 pst. og det frembringes en voluminøs, ettergivelig helsyn-tetisk papirmaskinfilt.

Eksempel 2.

Et stoff av en struktur egnet for anvendelse som papirmaskinfilt veves endeløst. Varpgarnene i stoffet spinnes av ikke krusete stapelfibre fremstillet ved oppkapping av kontinuerlige filamenter av nylon med høy strekkstyrke og av seks denier pr. filament til fibre av en stapellengde på 10,2 cm. Veftgarnene i stoffet spinnes av en jevn blanding av 60 vektsprosent krusete nylonfibre av 4 denier pr. filament og en fiberlengde på 11,4 cm, samt 40 vektsprosent «Terylene»-fibre som er istand til å krympe 45 pst. i lengderetningen når de utsettes for temperaturer som nærmer seg 100°C. Dette krympbare «Terylene» er av 3 denier pr. filament og har en stapellengde før krymping på

19,1 cm. Etter å være vevet, blir stoffet behandlet i vann ved 95°C i 5 minutter. Etterat stoffet er blitt utsatt for den vanlige vaske-

og tørkeprosess, loes dets arbeidsflate opp på

en opploingsmaskin.

Eksempel 3.

Et stoff av en struktur egnet for anvendelse

som papirmaskinfilt veves endeløst. Varpgarne-

ne i stoffet består av tvunnete tråder som hver inneholder en kjerne av 840 total denier kontinuerlig filament nylon med høy strekkstyrke, omviklet med 70 deniar «Taslan»-behandlet kontinuerlig filamentnylon. Veftgarnene spinnes av en jevn blanding av 70 vektsdeler «Agilon»

laget av kontinuerlig filamentnylongarn av 6 denier pr. filament og kappes opp til stapel-fiberlengder på 10,2 cm, samt 30 vektprosent «Terylene»-stapelfibre som er istand til å krym-

pe 55 pst. av deres lengde ved temperaturer i nærheten av 100°C. Dette krympbare «Terylene» er av 4 denier pr. filament innen krymping og har en stapellengde før krymping på

19.1 cm. Etter å være vevet, blir begge overflater på det endeløse stoff svakt opploet på en opploingsmaskin og utsettes deretter for en nålbehandldngsmaskin. Stoffet blir deretter behandlet i vann ved 95°C i 5 minutter.

Eksempel 4.

Et stoff av en struktur egnet for anvendelse som en papirmaskinfilt fremstilles ved en av de fremgangsmåter som er beskrevet i eksemplene 1 eller 2. Etterat stoffet er blitt behandlet i varmt vann, loes begge overflater opp på en opploingsmaskin og utsettes deretter for en nålbehandlingsprosess på en nålbehandlings-maskin.

Eksempel 5.

Et stoff av en struktur egnet for anvendelse

som papirmaskinfilt veves endeløst. Varptrådene i stoffet spinnes av en jevn blanding av 75 vektsprosent krympet nylonstapelfibre av 6 denier pr. filament og 25 vektsprosent ull. Veftgarnene spinnes av en jevn blanding av 40 vektsprosent «Agilon» laget av kontinuerlig filamentnylon-

garn av 6 denier pr. filament og oppkappet til en stapelfiberlengde på 11,4 cm, 25 vektsprosent ull og 35 vektsprosent «Terylene»-stapelfibre som er istand til å krympe 50 pst. av deres lengde ved temperaturer i nærheten av 100°C. Dette krympbare «Terylene» er av 4 denier pr. filament og har en stapellengde før krymping på

15.2 cm. Etter å være vevet, blir stoffet valket i en valkemaskin og deretter behandlet i vann ved 95°C i 5 minutter.

Eksempel 6.

Et stoff av varpgarn og veftgarn tilsvarende dem som anvendes i eksempel 5 veves endeløst og valkes i en valkemaskin. Begge pla-

ter på stoffet loes opp på en opploingsmaskin og utsettes deretter for nålbehandling i en nål-behandlingsmaskin. Stoffet blir deretter behandlet i vann ved 95°C i 5 minutter.

Eksempel 7.

Et tekstilstoff av varpgarn og veftgarn tilsvarende dem som anvendes i eksempel 5 veves endeløst og valkes i en valkemaskin. Det vevete og valkete stoff behandles i vann ved 95°C i 5 minutter. Begge overflater i stoffet blir deretter loet opp på en opploingsmaskin og utsatt for nålbehandling i en nålbehandlings-maskin.

Eksempel 8.

Et tekstilstoff av en struktur egnet for anvendelse som papirmaskinfilt veves endeløst. Varpegarnene i dette stoff består av en kjerne

av «Taslan»-behandlet nylon som det er viklet skrueformet et fint ullgarn om, hvor ullkompo-nenten danner 25 pst. av varpgarnets totalvekt. Veftgarnene er tilsvarende dem som anvendes

i eksempel 5. Etter å være vevet, blir stoffet valket i en valkemaskin og blir deretter behandlet i vann ved 95°C i 5 minutter.

Claims (7)

1. Papirmaskinfilt vevd av garn bestående

helt av syntetiske fibre eller med et innhold av ull i varpen eller veften eller i begge, som ikke overstiger 30 pst. (vekt) totalt i filten, karakterisert ved at varpgarnenes syntetiske materiale er fibere som ikke krymper vesentlig i varme, enten i form av kontinuerlige filamenter eller av spundne krusete, eller ikke-krusete stapelfibre eller spunnet av en blanding av krusete og ikke-krusete stapelfibre, og at veftgarnet inneholder en uniform blanding av krusete syntetiske fibre som er forholdsvis lite krympbare ved senere varmepåvirkning og ikke krusete fibre som til å begynne med er istand til stor lengdeveis krymping når de utsettes for varme, og at disse sistnevnte fibre ved varme-behandling er blitt krympet in situ etter vev-ning, i den hensikt å gjøre filten elastisk og å ha evne til raskt å vende tilbake etter deformering.

2. Papirmaskinfilt i samsvar med krav 1, karakterisert ved at de syntetiske fibre i veften som er istand til å krympe sterkt i lengderetningen, er polyesterfibre.

3. Papirmaskinfilt i samsvar med krav 1, karakterisert ved at de forholdsvis lite krympbare syntetiske fibre i veften er krusete nylonfibre.

4. Papirmaskinfilt i samsvar med krav 1 eller 3, karakterisert ved at de forholdsvis lite krympbare syntetiske fibre i veften er stapelfibre av texturbehandlet nylon eller polyester.

5. Papirmaskinfilt i samsvar med en av de foregående krav 1 til 4, karakterisert ved at varpgarnene består av en kjerne av kontinuerlig nylonfibre og/eller polyesterfibre omviklet med texturbehandlete kontinuerlige filamenter av nylon og/eller polyester.

6. Papirmaskinfilt i samsvar med en av de foregående krav 1 til 5, karakterisert ved at det i iallfall i noen av de garn som filten er vevet av forefinnes en andel av ullfibre som ikke overskrider 30 pst. av disse garns vekt og at filten er valket.

7. Papirmaskinfilt i samsvar med krav 6, karakterisert ved at ullfibrene er opp-tatt i veftgarnene.