NO136899B - M}leverdiomformer med en kompenseringsbro. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en måleverdiomformer med en kompenseringsbro, særlig for tolederfjernmålesystem, hvor det i brodiagonalen er anordnet inngangen i en måleforsterker.som leverer en kompenseringsstrøm i en kompenseringsmotstand i broen, hvor det i en tilledning til broen er anordnet en i avhengighet av spenningsfallet over en givermotstand styrt strømregulator, og hvor broen dessuten ér tilordnet et referanseelement} f.eks. en zenerdiode, som fastlegger en konstant referansespenning.

Fra britisk patentskrift nr. 1.195.617 er det kjent

en måleverdiomformer av denne art hvor det som måleføler tjener

et termoelement som ligger i serie med en fast motstand i en brogren. Kompenseringsbroen er parallelkoplet med en zenerdiode som skal holde brospenningen konstant. Strømregulatoren ligger sammen med en givermotstand som styrer strømregulatoren i en felles tilledning til kompenseringsbroen og zenerdioden. Det skal sørges for at strømmen i parallelkoplingen forblir konstant. Som kompenserings-strøm tjener en del av signalstrømmen som flyter gjennom en med den beskrevne kopling parallelkoplet gren.

Ved tolederfjernmålesystemer er det vanlig å anvende

en kontinuerlig flytende basisstrøm på f.eks. 4 mA, og overlagre denne grunnstrøm med en signalstrøm på f.eks. 0 - 16 mA, slik at det ti.lsammen flyter en strøm på H - 20 mA. Når måleverdiomformeren ikke har noen lokal matespenningskilde, må omformerens energi dekkes av basisstrømmen. Nå forbruker imidlertid en zenerdiode alene ca. 1 mA. Derved blir den samlede brobasisstrøm tilsvarende mindre og desto svakere blir det målesignal som avgis av broen. Videre fører zenerspenningen til en forholdsmessig stor driftsspenning for kompenseringsbroen. Dette krever forholdsvis store bromotstander. Jo større bromotstandene er, desto større blir de temperaturav-hengige signalavvikelser.

Hensikten med oppfinnelsen er å .tilveiebringe en måleverdiomformer særlig en måleverdiomformer med målefølemotstander, som er istand til å levere et forholdsvis sterkt signal med stor nøyaktighet.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det for styring av regulatoren i avhengighet av basisstrømmen som flyter i hele broen, er anordnet en sammenligningskrets som består av referanseelementet og givermotstanden, av hvilke idet minste den del som inneholder referanseslementet ligger i serie med broen og strømre-gulatoren.

Ved denne måleverdiomformer ligger zenerspenningen ikke parallelt men.i serie med spenningen over kompenseringsbroen. Denne brospenning kan derfor være meget mindre enn zenerspenningen, f.eks. betydelig under 1 volt. Som følge derav kan det anvendes meget små bromotstander. Særlig kan de ligge i størrelsesorden av måleføler-motstanden som vanligvis er på ca. 100 ohm. Derved blir temperatur-driften tilsvarende mindre og målenøyaktigheten tilsvarende større.

Dessuten flyter også den strøm som er nødvendig for drift av referanseelementet over kompenseringsbroen som derved for-synes med størst mulig strøm, og dette resulterer i tilsvarende sterke målesignaler.

Dessuten er det gunstig hvis sammenligningskretsen er en med kompenseringsbroen og strømregulatoren i serie liggende bro, i hvis ene gren referanseelementet, i hvis tilgrensende, til det andre diagonalpunkt førende gren i givermotstanden, og i hvis andre to grener faste motstander er anordnet,og i diagonalen er anordnet en reguleringsforsterker som styres av strømregulatoren. Gjennom denne sammenligningsbro flyter derfor hele basisstrømmen i kompenseringsbroen.

Det er å anbefale at strømregulatoren er anordnet på den side av kompenseringsbroen som ligger overfor referanseelementet og dessuten grenser til kompenseringsmotstanden og ligger i den sløyfe som gjennomstrømmes av kompenseringsstrømmen. Den samlede kompenseringsstrøm vil da gjennom strømregulatoren ledes inn i kompenseringsbroen, men hindrer ikke sammenligningskretsens styre-avhengighet.

Hvis kompenseringsbroen bare har en liten brospenning, må det treffes forholdsregler for ^at diagonalpunktene får det nød-vendige spenningsnivå for drift av'måleforsterkeren. Dette oppnås ved at sammenligningskretsen ligger på den ene side av broen som alene som følge av referanseelementet besørger en tilsvarende spenningsøkning, og at strømregulatoren ligger på den andre side av broen hvor det likeledes opptrer et spenningsfall.

I kompenseringsbroen kan de to grener som grenser til den ene tilslutning ha hver sin faste motstand, den tredje gren ha en målefølermotstand og den fjerde gren kompenseringsmotstanden og eventuelt en fast motstand. Denne sistnevnte faste motstand og målefølermotstanden kan også byttes om. Derved sørger de to faste motstander for i de første to grener, i måleområdet en ønsket oppdeling av brostrømmen i to parallelle strømbaner. Særlig kan en med et avgreningspunkt mellom kompenseringsmotstanden og den faste motstand resp. målefølermotstanden i den fjerde gren, forbundet kompenseringsledning via kollektor- emitterovergangen i en transistor som styres av måleforsterkeren, være forbundet med mateledningen på den side av kompenseringsbroen som vender fra strøm-regulatoren .

Selve strømregulatoren kan bestå av to transistorer i Darlingtnn-kopling for å oppnå en tilstrekkelig stor forsterkning i reguleringskretsen.

Ved en ytterligere utforming av oppfinnelsen er måle-forsterken en med transistorer bestykket differensialforsterker,

og mellom strømregulatoren og kompenseringsbroen er anordnet minst en diode som er parallelkoplet med en motstand. Ved hjelp av denne diode oppnås en spenningsøkning som muliggjør at også ved meget små spenninger over kompenseringsbroen kan det oppnås en tilstrekkelig spenning for drift av måleforsterkeren. Den parallelkoplede motstand letter innkoplingen når det som referanseelement benyttes en zenerdiode som krever en bestemt minste strøm for å bli ledende.

Sammenligningskretsen kan også tjene til å kompensere målefeil som opptrer på grunn av at følerelsnentet ikke er lineært. Som bekjent finnes det progressive følere hvor utgangsverdien øker mere enn proporsjonalt med den verdi som skal måles, og degressive følere hvor utgangsverdien øker mindre enn proporsjonalt medden verdi som måles.

Det er derfor å anbefale at det gjennom i det minste en del av givermotstanden foruten brobasisstrømmen, resp. en med denne proporsjonal strøm, ledes en'strøm som endrer seg i samme henseende resp. motsatt henseende av kompenseringsstrømmen. Når da referanseelementet og givermotstanden ligger i brogrener som er forbundet med den tilslutning som grenser til mateledningen, kan denne over-lagringsstrøm føres bort direkte gjennom mateledningen.

Ved anvendelse av en progressiv måleføiermotstand kan

i det minste en del av givermotstanden ligge i kompenseringsledningen mellom transistoren og mateledningen. Kom<p>enseringsstrømmen i seg selv tjener da. til utligning av følermotstandens progressivi-tet.

En annen mulighet består i mellom strømregulatoren og kompenseringsbroen å anordne en tilleggsmotstand.og en ledning utenom kompenseringsbroen fra forbindelsespunktet mellom strømregula-toren og tilleggsmotstanden via en begrensningsmotstand og minst en del av givermotstanden, til mateledningen på den sidé av sammenligningskretsen som vender fra strømregulatoren. Jo større kompen-seringsstrømmen er, desto større blir også strømmen i den utenfor-liggende ledning. Denne kopling har den fordel at kompenseringsledningen er direkte forbundet med mateledningen og derfor ved anvendelse av et trelederfjernmålesystem kan tjene til inkopling

.av et måleinstrument som måler bare kompenseringsstrømmen.

Ved anvendelse av en degressiv målefølermotstand er det å anbefale at det i kompenseringsledningen mellom forgrenings-' punktet og transistoren er lagt inn en motstand og at en grenledning fra forbindelsespunktet mellom motstanden og transistoren via en begrensningsmotstand og i det minste en del av givermotstanden, er ført til mateledningen på den side av sammenligningskretsen som vender fra strømregulatoren.

Potensialet i forbindelsespunktet avtar da med økende kompenseringsstrøm. Som følge derav avtar også den gjennom grenledningen flytende strøm med økende kompenseringsstrøm.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et koplingsskjema for en første ut-førelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et motstands- temperaturdiagram.

Fig. 3 viser et koplingsskjema for en andre utfør-elsesform av oppfinnelsen. Fig. H viser et koplingsskjema for en tredje ut-førelsesform av oppfinnelsen. Fig. 5 viser et koplingsskjema for en måleverdiomformer med en platina-trådføler. Fig. 1 viser et toleder målesystem med en sentral A som inneholder en spenningskilde 1, en indikeringsmotstand 2 og en indikator 3- Til en slik sentral kan vanligvis tilkoples flere lokale målesteder B ved hjelp av en omkopler. Disse målesteder er forbundet med sentralen A via mateledningene 4 og 5.

I det1 lokale målested B er det i serie koplet en strøm-regulator 6 i form av en transistor, en kompenseringsbro 7 og en sammenligningsbro 8. Videre er det anordnet en kompenseringsledning 9 med en transistor 10. Transistoren 10 styres av en måleforsterker 11 som ligger i kompenseringsbroens diagonal. Strøm-regulatoren 6 styres av en forsterker 12 som ligger i diagonalen

i sammenligningsbroen 8.

Kompenseringsbroen 7 har to faste motstander 13 og 14

i to grener som grenser til et forbindelsespunkt. Da forsterkeren 11 forsøker å holde spenningen i diagonalpunktene like, deler motstandene 13 og 14 brobasisstrømmen i to parallelle løp. I den tredje brogren befinner det seg en temperaturavhengig målefølermot-stand 15- I den fjerde gren er det anordnet en fast kompenseringsmotstand 16 og en ytterligere motstand 17. Ved en endring av motstandsverdien av målefølermotstanden 15 styrer forsterkeren 11 transistoren 10 slik at gjennom kompenseringsledningen Q som er av-grenet fra forbindeleespunktet 18 mellom motstandene 16 og 17 flyter det en så stor kompenseringsstrøm at som følge av spenningsfallet som opptrer over kompenseringsmotstanden 16 gjenopprettes likevekt i broen.

Sammenligningsbroen har en første gren med en zenerdiode 19 og i den tilgrensende gren en som spenningsdeler utformet givermotstand 20. I de ytterligere brogrener er anordnet to faste motstander 21 og 22. Da forsterkeren 12 forsøker å holde spenningen i de to diagonalpunktet like, er motstandene 21 og 22 for oppdeling av brobasisstrømmen utslagsgivende for de to parallelle løp i broen 8. Den således definerte delstrøm frembringer over givermotstanden 20 et spenningsfall som sammenlignes med den faste spenning over zenerdioden 19. Forsterkeren 12 styrer strømregulatoren 6 på sådan måte at det over givermotstanden opptrer et konstant spenningsfall som er lik referansespenningen på zenerdioden 19. Som følge herav er også den samlede basisstrøm som gjennomstrømmer broen 7 konstant.

Via mateledningen 4 flyter en samlet strøm II. Denne samlede strøm når via strømregulatoren 6 kompenseringsbroen 7.

Her deler den seg i to delstrømmer 12 og 13. Strømmen 13 blir i punktet 18 delt påny i kompenseringsstrømmen 14 -og en reststrøm 15. 12 + 15 opptrer som strømmen 16 i sammenligningsbroen 8. Den for-deler seg der som delstrømmene 17 og 18 i de to parallelle løp og trer tilsammen ut av broen som en strøm 16 og gir sammen med kompenseringsstrømmen 14 basisstrømmen II. Her er matestrømmene til forsterkerne 11 og 12 ikke tatt med da de er forholdsvis små. Vanligvis har det lokale målested b i et slikt toleder-målesystem en spenning på 12-36 volt. En brukbar oppdeling ifølge oppfinnelsen av spenningen er under hensyntagen til en zener-spenning på 6,2 volt, et spenningsfall på 7 volt over sammenligningsbroen 8, mens spenningsfallet over kompenseringsbroen 7 ut-gjør ca. 0,6 volt. Resten av spenningen faller på strømregulatoren 6-

På fig. 2 er motstandsverdien R av målefølermotstanden 15 tegnet opp som funksjon av temperaturen T. Tallrike motstander har ingen lineær karakteristikk a, men en progressiv karakteristikk b eller en degressiv karakteristikk c.

Når på fig. 1 kompenseringsledningen 19 ikke er direkte forbundet med mateledningen 5, men med et punkt 23 på givermotstanden 20, holdes ikke lenger brobasisstrømmen Ib konstant, men kompenseres i avhengighet av kompenseringsstrømmen. En progressiv målefølermotstand 15 ville ved konstantholdelse av brobasisstrømmen 16 gi for høy måleverdi. Hvis imidlertid kompenseringsstrømmen føres gjennom en del av givermotstanden 20, vil det ene diagonalpunkt i sammenligningsbroen 8 økes kunstig og på den måten vil bro-basisstrømmen 16 avta. Denne forholdsregel fører til et utgangs-signal som tar hensyn til den progressive karakteristikk for måle-følerelementet 15.

En modifisert måleverdiomformer for en progressiv måle-følermotstand 15 er vist på fig. 3 hvor det for samtlige bestand-deler er anvendt samme henvisningstall som på fig. 1. Ved denne kopling er det mellom strømregulatoren 6 og kompenseringsbroen 7 lagt inn en tilleggsmotstand.24. Fra forbindelsespunktet 25 mellom strømregulatoren 6 og tilleggsmotstanden 24 er det ført en omgående ledning 26 med en begrensningsmotstand 27 til delepunktet 23 på givermotstanden 20. Ved denne kopling flyter det gjennom den nedre del av givermotstanden 20 en strøm som er bestemt av spenningsfor-skjellen mellom punktene 25 og 23- Denne spenningsforskjell øker som følge av spenningsfallet over motstandene. 24 og 16 med økende kompenseringsstrøm. Korreksjonen skjer derfor på lignende måte som beskrevet ovenfor. Ved denne kopling behøves imidlertid ikke kompenseringsledningen 9 for korreksjonen. Man kan derfor -istedet for å forbinde den med mateledningen 5 føre den over en tredje leder 28 til det sentrale målested og der mellom mateledningen 5 på den tredje leder 28 å legge inn et instrument som bare måler kompen-

seringsstrømmen.

Ved den utførelsesform som er vist i fig. 4 ligger målefølermotstanden 29 i den fjerde gren i kompenseringsbroen 7

i serie med kompenseringsmotstanden 16. I den tredje gren er anordnet en fast motstand 30. Målefølermotstanden 29 har en degressiv karakteristikk. Her er det i kompenseringsledningen 9 mellom forbindelsespunktet 18 og transistoren .10 lagt inn en motstand 31-Fra forbindelsespunktet 32 mellom motstanden 31 og transistoren 10 er en grenledning 33 ført via en begrensningsmotstand 34 til' det ene diagonalpunkt i sammenligningsbroen 8.

I dette tilfellet antas det at målefølermotstanden 29 har en negativ karakteristikk. Med økende temperatur faller motstandsverdien. For å opprettholde likevekt i broen, styrer forsterkeren 11 transistoren 10 på sådan måte at en kompenseringsstrøm flyter gjennom kompenseringsmotstanden 16.

Ut over dette er karakteristikken for målefølermot-standen 29 degressiv. Dette blir korrigert på følgende måte: Jo større kompenseringsstrømmen over kompenseringsledningen 9 er, desto sterkere synker potensialet i forbindelsespunktet 32 og desto mindre er-.den strøm som flyter gjennom grenledningen 33 og givermotstanden 20. Endringsretningen for kompenseringsstrømmen og grenstrømmen er derfor motsatt. Jo mindre grenstrømmen imidlertid

er, desto mindre er spenningen i diagonalpunktet i sammenligningsbroen 8. Ved en tilsvarende styring av strømregulatoren 6 ved

hjelp av forsterkeren 12, blir derfor basisstrømmen 16 som flyter i broen øket. Herved blir virkningen av den degressive karakteristikk korrigert.

Koplingen på fig. 4 kan også anvendes for degressiv målefølermotstand med positiv karakteristikk, f.eks. en platina trådføler, når motstanden 30 byttes om med måleføleren 29 slik som f.eks. vist på fig.

På fig. 5 er det mellom mateledningene 4 og 5 lagt inn en kondensator 35. Sammenligningsbroen består også her av zenerdioden 19> givermotstanden 20 og de faste motstander 21 og 22.

Forsterkeren <:>12 er. en differensialforsterker med to transistorer 36 og 37 med en felles emittermotstand 38 og hver sin kollektormotstand 39 resp. 40.

Differansspenningen mellom de to kollektorer i transistorene 36 og 37 styrer via transistoren 4l en strøm gjennom motstanden 42 og basis- emitterovergangen i transistoren 43. Dioden 45 tjener til temperaturkompensering av transistorene 4l og 43-

En del av koliektorstrømmen i transistoren 43 styrer strømregulatoren 6 som her består av to transistorer 47 og 48 i Darlington-kopling. Regulatoren 6 styrer en gjennom kompenseringsbroen til sammenligningsbroen flytende strøm på sådan måte at det oppnås den nødvendige likevekt. Kondensatoren 44 tjener bare til avkopling av matespenningen til forsterkeren 11.

Mellom strømregulatoren 6 og kompenseringsbroen 7 er anordnet to dioder 49 cg som hver er parallelkoplet med en motstand 51 resp.52, og en motstand 53 er koplet parallelt med kollektor-emitterovergangen i transistoren 48. På disse anoder opptrer et spenningsfall på 0,6 volt. Motstandene 51-53 muliggjør at zenerdioden 19 ved innkoplingen får tilstrekkelig strøm.

Kompenseringsbroen 7 har en platiriatrådføler 54. Den danner sammen med motstandene 55,56,57 og 58 de to brogrener som svarer til motstandene 13 og 15 på fig. i. De andre to brogrener er dannet av motstandene 59,60,61,62,63,64,65,66 og 67 som tilsvarer motstandene 14,16 og 18 på fig. 1.

Måleforsterkeren 11 er en differensialforsterker med

to transistorer 68 og 69 som har en felles emittermotstand 70 og hver sin kollektormotstand 71 resp. 72. Ved hjelp av en transistor 73 frembringes det en strøm i ledningen 74 som er lik differansen av strømmene gjennom emitter-kollektorovergangene i transistorene 68 og 69. En mellom basis og kollektor kortsluttet transistor 75 tjener til temperaturkompensering av transistoren 73. To kondensatorer 76 og 77 er ogSc anordnet.

For styring av transistoren 10 i kompenseringsledningen 9 blir en transistor 78 styrt i avhengighet av strømmen i ledningen 74. Denne kollektor-emitterovergang ligger i serie med

.to motstander 79 og 80 som er parallelkoplet med kondensatorer

8l og 82. Av spenningen mellom motstandene 79 og 80 styres en transistor 83 hvis kollektor-emitterovergang ligger i serie med en motstand 84. Herved blir basisen i transistoren 10 påvirket. I kompenseringsledningen 9 er anordnet nok en motstand 85 og en mot-

stand 88. Fra forbindelsespunktet mellom motstanden 85 og emit-

teren i transistoren 10 er ført en avgreningsledning via en mot-

stand 88 til zenerdioden 19 i sammenligningsbroen 8 til det over-

for liggende diagonalpunkt.

En diode 86 resp. 87 er anordnet i mateledningen 5

resp. kompenseringsledningen 9-

Ved en utførelsesform for et tolederfjernmålersystem

hvor basisstrømmen var 4 må og signalstrømmen 0-16 mA, opptråtte en strømfordeling i de enkelte brogrener som følger: Brobasis-

strømmen var 3,9 mA. I kompenseringsbroen fløt en strøm på 0,9 mA

gjennom strømbanen med kompenseringsmotstanden og 3 mA i den andre strømbane. I sammenligningsbroen fløt det en strøm på 3,4 mA i grenen med zenerdioden og 0,5 mA i den andre brogren. Matestrøm-

men til måleforsterkeren 11 var 30 ^uA, og matestrømmen til sammen-ligningsforsterkeren 12 var 80^uA.

Claims (14)

1. Måleverdiomformer med en kompenseringsbro, særlig for tolederfjernmålesystem, hvor det i brodiagonalen er anordnet inn-

gangen i en måleforsterker som leverer en kompenseringsstrøm i en kompenseringsmotstand i broen, hvor det i en tilledning til broen er anordnet en i avhengighet av spenningsfallet over en givermotstand styrt strømregulator, og hvor broen dessuten er tilord- net et referanseelement, f.eks. en zenerdiode, som fastlegger en konstant referansespenning, karakterisert ved- at det for styring av regulatoren (6) i avhengighet av basis- strømmen (I6) som flyter i hele broen, er anordnet en sammenlig- ningskrets (8) som består av referanseelementet (19) og giver- motstanden (20), av hvilke i det minste den del som inneholder referanseelementet ligger i serie med broen (7) og strømregula- toren (6).

2. Omformer ifølge krav 1, karakterisertved at sammenligningskretsen er en med kompenseringsbroen (7) og strømregulatoren (6) i serie liggende bro (8), i hvis ene gren referanseelementet (19), i hvis tilgrensende, til det andre diagonalpunkt førende gren givermotstanden (20), og i hvis andre to grener faste motstander (21,22) er anordnet, og i diagonalen er anordnet en reguleringsforsterker (12) som styres av strøm- regulatoren (6).

3. Omformer ifølge krav 1 eller 2. karakterisert ved at strømregulatoren (6) er anordnet på den side av kompenseringsbroen (7) som ligger overfor referanseelementet (19) og dessuten grenser til kompenseringsmotstanden (16) og ligger i den sløyfe som gjennomstrømmes av kompenseringsstrømmen (14).

4. Omformer ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at i kompenseringsbroen (7) har de to grener som grenser til den ene tilslutning hver sin faste motstand (13,14) den tredje gren en målefølermotstand (15), og den fjerde gren kompenseringsmotstanden (16) og eventuelt en fast motstand (17).

5. Omformer ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at kompenseringsbroen (7) har de to grener som grenser til den ene tilslutning hver sin faste motstand (13,14) den tredje gren likeledes en fast motstand (30), og den fjerde gren kompenseringsmotstanden (16) og målefølermotstanden (29).

6. Omformer ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at en med et avgreningspunkt (18) mellom kompenseringsmotstanden (16) og den faste motstand (17) resp. målefølermotstanden (29) i den fjerde gren, forbundet kompenseringsledning (9) via kollektor-emitterovergangen i en transistor (10), som styres av måleforsterkeren (11), er forbundet med mateledningen (5) på den side av kompenseringsbroen som vender fra strømregulatoren (6).

7. Omformer ifølge et av kravene 1-6, karakteri sert ved at strømregulatoren (6) består av to transistorer (47,48) i Darlington-kopling.

8. Omformer ifølge et av kravene 3-7, karakterisert ved at måleforsterkeren (11) er en med transistorer (68,69,70) bestykket differensialforsterker, og at det mellom strømregulatoren (6) og kompenseringsbroen (7) er anordnet minst én diode (49'), 50) som er parallelkoplet med en motstand (51,52).

9. Omformer ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at det over i det minste en del av givermotstanden (20) utenom brobasisstrømmen (16) resp. en med denne proporsjonal strøm (18), er ledet;en strøm som endrer seg med resp. motsatt denne.

10. Omformer ifølge krav 9, karakterisert ved at referanseelementet (19) og givermotstanden (20) ligger i brogrener som grenser til et forbindelsespunkt med mateledningen (5).

11. Omformer ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at ved anvendelse av en progressiv målefølermot-stand (15) ligger i det minste en del av givermotstanden (20) i kompenseringsledningen (9) mellom transistoren (10) og mateledningen (5).

12. Omformer ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at ved anvendelse av en progressiv målefølermot-stand (15) er en tilleggsmotstand (24) lagt inn mellom strømre-gulatoren (6) og kompenseringsbroen (7) og en ledning (26) er ført fra forbindelsespunktet (25) mellom strømregulatoren (6) og tilleggsmotstanden (24) via;-.ian begrensningsmotstand (27) og en del av givermotstanden (20), utenom kompenseringsbroen (7) til mateledningen (5) på den side av sammenligningskretsen (8) som vender fra strømregulatoren (6).

13. Omformer ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at ved en degressiv målefølermotstand (29) er en motstand (31)laStiiin i kompenseringsledningen (9) mellom avgren-ingspunktet (18) og transistoren (10), og en grenledning (33) fratforbindelsespunktet (32)mellom motstanden (31) og transistoren (10) er via en begrensningsmotstand (34) og i det minste en del av givermotstanden (20) ført til mateledningen (5) på den side av sammenligningskretsen (8) som vender fra strømregulatoren (6).

14. Omformer ifølge krav 13, karakterisert ved at ved anvendelse av en degressiv målefølermotstand (29) med positiv karakteristikk, er den faste motstand (30) i den tredje gren og målefølermotstanden (29) byttet om.