NO136667B - - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for fremstilling av en laminert metallbeholdervegg.

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en laminert metallbeholdervegg med en åpningsanordning utført i ett med veggen, hvor laminatet er en metallplate som er forsynt med et kontinuerlig sjikt av sperremateriale omfattende polyetylen eller støpt polypropylen som er festet til metallplaten ved hjelp av en kontinuerlig forbindelse av et klebemiddel omfattende en epoksyharpiks, en polyester eller en polyuretan.

Beholdere, hvor den ene metallbeholdervegg er utstyrt med en integrerende åpneanordning som gjør det unødvendig å anvende en separat åpner for å få adgang til beholderens innhold, har lenge vært kjent og benyttet kommersielt. En foretrukket form for åpneanordning som hyppig forekommer i beholdervegger, slik som krukke- og flaskelokk samt i hermetikkboksers endeplater, omfatter en løstagbar sektor som er utformet i et metallplateparti som er svekket, ved at platen er delvis, men ikke fullstendig gjennomskåret. Et verktøy oftest i form av en spak for frembringelse av en mekanisk påvirkning er fastgjort til den løstagbare sektor. For å få adgang til beholderens innhold, behøver konsu-menten bare å benytte åpnespaken for å adskille den løstagbare sektor fra beholderveggen. Apparat og fremgangsmåte til fremstilling av en slik åpningsanordning er f.eks. beskrevet i U.S. patent 3 338 199.

Ved den konvensjonelle, kommersielle fremgangsmåte for fremstilling av blikkmateriale for slike beholdervegger blir metallblikket belagt på begge sider med et organisk belegg i oppløst form. Blikkmaterialet blir dernest opphetet til en tilstrekkelig høy temperatur for at løsningsmidlet skal fordampe og for at belegget skal herdes. Deretter blir det åv dette blikkmateriale utstanset beholderveggemner som formes til beholdervegger. Disse beholdervegger blir deretter forsynt med en integrerende, lettbe-tjent åpneanordning.

Det er også tidligere kjent å fremstille innpakningsfolie av aluminium som i det minste på en side er belagt med termoplast-film. Fra sveitsiske patenter 423 559 og 420 925 er det tidligere kjent å fremstille beholdere av tynnplater av aluminium som er overtrukket med termoplastisk materiale.

Selv om det er tidligere kjent å fremstille en beholdervegg av metall med en åpningsanordning i form av en såkalt avriv-ningsflik som er fremstilt ved pregning, har man hittil til dette formål benyttet_tynnplatemateriale uten belegg og i tilfelle av at et beskyttende beleigg var ønskelig eller nødvendig, måtte denne påføres senere i-er., spesiell operasjon som fordyrer fremstil-lingsprosessen.

Oppfinnerne i denne oppfinnelse er kommet frem til at det er mulig å fremstille en åpningsanordning av den nevnte type i en metallfolie som er belagt med polyetylen eller støpt polypropylen som er festet til metallplaten ved hjelp av epoksyharpikspolyes-ter eller polyuretan, hvis man følger ganske bestemte forholdsreg-ler som.ifølge oppfinnelsen går ut på at metallplaten risses opp eller preges på i og for seg kjent måte for avgrensning av en fjernbar sektor, og at pregningen utføres til en slik dybde at det etterlates gjenværemde metall langs pregelinjen med en tykkelse på ca. 0,05 til 0,15 mm, og på en slik måte at sperrematerialsjiktets tykkelse umiddelbart under pregelinjen(e) nedsettes ved forflytning av materialet som følge av sammenpressing uten at sjiktet brister. Nedsettelsen i den totale tykkelse av sperresjiktet, klebemiddelbelegget og det ytre beskyttelsesmateriale umiddelbart under pregelinjen holdes fortrinnsvis i området mellom 10 og 50% av den opprinnelige totale tykkelse.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et tverrsnitt av et stykke av et laminat til bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 2 svarer til fig. 1, men viser en annen laminatutførelse, fig. 3 viser et snitt gjennom et parti av en beholdervegg eller et beholderlokk i stilling like før stanseoperasjonen påbegynnes og sammen med det nødvendige stanseyerktøy, mens fig. 4 og 5 viser i større målestokk snitt gjennom det parti av beholderveggen som deltar i sel-ve deformeringsproséssen, dvs. hvor åpningsanordningens omriss eller svekningslinje vil forløpe.

Det henvises nærmere til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser en metallplate 1 som er forsynt med lag av sperremateriale 4, fortrinnsvis i form av en film. Sammenføynin-gen er utført ved hjelp av et belegg av et limmateriale 6. Metallblikket 2 kan bestå av ethvert materiale som er egnet for anvendelse i en beholdervegg, det være seg beholderendevegg eller lokk. Aluminium og fortinnet stål er egnet til slike formål.

I den foreliggende beskrivelse vil uttrykkene "beholdervegg" og "beholderendevegg" bli benyttet som hensiktsmessige fel-lesbetegnelser for beholderdeler av ulike konstruksjon med integrerende åpneanordninger for løsgjøring og/eller fjerning av en sektor av vedkommende beholderdel, slik at beholderens innhold gjøres tilgjengelig. Forseglinger for krukker og flasker samt en-departier av bokser tilhører de spesielle utførelsesformer som bruken av disse uttrykk omfatter.

Sperrematerialet 4 må utvelges omhyggelig, idet det må ha tilstrekkelig mekanisk styrke til å forhindre destruksjon eller ekstrem reduksjon i tykkelse under innvirkning av den betydelige trykkraft som påføres av stanseverktøyene. Blant de materialer som har vist seg egnet til slike formål, er polyetylen og støpt polypropylen. Materialet tilveiebringes fortrinnsvis i form av en film med en tykkelse av 0,05 til 0,08 mm og forbindes kontinuerlig med metallplaten ved hjelp av limmaterialet 6.

Med hensyn til polyetylenets spesifikke vekt, så kan polyetylen av ulike spesifikk vekt benyttes med tilfredsstillende resultat, idet en type derved foretrekkes, innenfor de grenser som her er spesifisert og som primært er basert på egenskapene ved det produkt som skal oppbevares i beholderen. Betegnelsen "polyetylen av lav spesifikk vekt" er her benyttet om et polyetylenma-teriale med en spesifikk vekt av ca. 0,91 til 0,925, mens "polyetylen av middels spesifikk vekt" er ensbetydende med et polyety-lenmateriale med en spesifikk vekt av ca. 0,926 til 0,941 og "polyetylen av høy spesifikk vekt" er ensbetydende med et polyety-lenmateriale som har en spesifikk vekt av ca. 0,942 til 0,965. Det er konstatert at polyetylen av høy spesifikk vekt yter en mer effektiv beskyttelse med hensyn til å forhindre at etsende produkter kommer i berøring med metallets underside. Polyetylen av lav spesifikk velet har større mekanisk motstandsstyrke mot trykk-virkningen fra stanseverktøyene og større evne til vedhefting mot metallendeveggen. Polyetylen av middels spesifikk vekt viser egenskaper i forbindelse med beskyttelse, trykkbestandighet og vedheftning som ligger mellom polyetylenets av høy spesifikk vekt og polyetylenets av lav spesifikk vekt.

Det er viktig at limet 6 utvelges omhyggelig for å oppnå kontinuerlig sammenbinding mellom metallblikket 2 og sperrematerialet 4. Limet må bibeholde sin vedheftningsevne under stanseprosessen. Det påpekes i denne forbindelse at metallblikkets 2 underside generelt deformeres nedad i noen grad under stanseprosessen (fig. 5). Limforbindelsens kontinuitet må opprettholdes under påvirkning av den betydelige trykkraft sorri anvendes for å oppnå denne deformasjon samt under påvirkning av den trykkraft som oppstår ved den direkte dislokasjon som følge av denne for-trengningsprosess. Limbelegget må dessuten etter å ha gjennomgått denne stanseprosess fortsatt bevare sin vedheftningsevne under den forseglede beholders lagringsperiode.

De limtyper som fortrinnsvis er egnet til anvendelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er epoksy, polyuretan og polyester. Et egnet epoksylim er det som i handel betegnes med varemerket Shell ADX57B, og et egnet polyuretanlim er det som i handel er betegnet med varemerket Adcote 102. Disse limmateri-aler anbringes i form av et belegg i en mengde av ca. 0,15 til 0,77 mg/cm 2 og fortrinnsvis ca. 0,15 til 0,47 mg/cm 2. For å oppnå en maksimalt tettsluttende forbindelse er det fordelaktig at limet herdes. Dette kan foregå ved opphetning til en temperatur av 65°C til 246°C under en periode av ca. 10 til 60 min. En slik opphetning kan med fordel utføres under laminasjonsprosessen, f. eks.ved hjelp av en hetesone, eller etter at denne prosess er "av-sluttet. I tillegg hertil kan det i forbindelse med visse limtyper være ønskelig å tilsette på konvensjonell måte et forholdsvis lite kvantum av en katalysator som hyppig anvendes ved den spesielle limtype.

En annen utførelsesform for platemateriale som omfattes av den foreliggende oppfinnelse, er vist på fig. 2. Ifølge denne figur er sperresjiktet 4 laminert til den ene side av et metallblikkmateriale ved hjelp av et limlag 6. Et ytre, beskyttende belegg 10, som fortrinnsvis er i form av en film, er kontinuerlig forbundet med sperrelagets 4 ytterside 12 ved hjelp av et limlag 14. Limet 14 er fortrinnsvis utvalgt av den gruppe som omfatter epoksy, polyuretan og polyester, og anbringes som et belegg i en mengde av ca. 0,15 til 0,77 mg/cm 2og fortrinnsvis 0,15 til

2

0,4 7 mg/cm .

Dersom det ønskes., kan limlaget 14 utelates, idet det ytre, beskyttende belegg 10 forbindes direkte med sperrelaget 4 ved hjelp av direkte laminering uten derved å benytte et særskilt

limlag. Dette kan utføres enten før eller etter at sperresjiktet 4 er forbundet med metallblikket 2, idet det imidlertid vanligvis vil være mest hensiktsmessig at denne prosess utføres på forhånd.

Ved den utførelsesform som er vist på fig. 2, er det tilveiebragt et laminert materiale som har større mekanisk styrke og forbedrede beskyttende egenskaper sammenlignet med den utførelses-form som er vist på fig. 1. Det ytre, beskyttende lag 10 har fortrinnsvis en tykkelse av 0,006 mm. Sperresjiktet 4, som er vesentlig tykkere enn det ytre, beskyttende lag 10, danner et lag med økt sammentrykningsevne, som ved trykkdeformering med påføl-gende flyting vil oppta en større del av stansetrykkraften enn det ytre, beskyttende lag. Dette ytre, beskyttende lag 10 består fortrinnsvis av polyester, f.eks. polyetylentereftalatharpiks, polyvinylidenklorid, polyvinylklorid eller polyetylen av middels eller høy spesifikk vekt. Et egnet polyestermateriale er det som i handel er betegnet med varemerket Mylar. Et egnet polyvinyli-denmateriale er det som i handelen er betegnet med varemerket Såran.

Polyestermaterialene viser ekstrem motstandsevne mot brudd, hvilket bevirker en markert forbedring av laminatets mekaniske egenskaper med hensyn til motstandsevne mot det trykk som opptrer under stanseprosessen. Polyvinylidenklorid har usedvanlig høy motstandsevne mot penetrasjon forårsaket av potensielt etsende materialer, såsom syrer.

Ved fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan, etter at det laminerte metallblikkmateriale er fremstilt, stanseprosessen utføres enten mens blikkmaterialet er in-takt elder etter at de enkelte beholdervegger er avskilt fra blikkmaterialet^ I kommersiell praksis er det ofte fordelaktig at stansingen utføres etter at beholderveggemnene er adskilt fra blikkmaterialet og etter at lokkpartiene er utformet. Av refer-ansemessige grunner vil uttrykket "plate"-stansing her betegne stansing av en fullstendig plate eller av et beholderveggemne som er et mindre, platelignende element.

Som vist på fig. 3, 4 og 5 kan stansingen utføres ved hjelp av et stumpt inntrykningsverktøy 20 som er plassert over den laminerte beholdervegg 22 samt en anleggsflate 24 som er beliggende under den laminerte endevegg 22 og som understøtter denne. Ved stansing i kommersiell målestokk med automatisk utstyr plasseres endeveggen 22 mot anleggsflaten 24, hvoretter inntryk-ningsverktøyet 20 føres hurtig nedad, slik at det med stor kraft slår an mot endeveggens 22 metallplateparti 26. Alt etter stanse-verktøyets spesielle utforming vil stanselinjen frembringes enten som følge av kløvning og direkte forskyvning av metallet, utpres-sing av flytende metall eller begge deler.

I forbindelse med aluminiumsbeholderendevegger har metallplaten 26 vanligvis en tykkelse av ca. 0,20 til 0,36 mm. Slike vegger stanses på en slik måte at det gjenstående metall i stanselinjen har en tykkelse av ca. 0,05 til 0,15 mm og vanligvis ca. 0,06 til 0,11 mm. For å oppnå en slik reduksjon og samtidig opp-rettholde en kommersielt akseptabel produksjonshastighet er den kraft hvormed stanseverktøyet 20 angriper metallplaten 26, av slik størrelsesorden at trykkpåkjenningen i stanselinjerégionen vanligvis oppgar til fra 7000 til 21 000 kg/cm 2. Det er denne betydelige kraft som det laminerte, beskyttende sperrebelegg i henhold til den foreliggende oppfinnelse må kunne motstå for å mulig-gjøre fabrikkasjon av lettåpnede beholdervegger av denne type uten at det derved er nødvendig å anvende kompletterende belegg for å sikre effektiv korrosjonsbeskyttelse og varig vedhefting. Problemet med hensyn til størrelsen av den kraft som sperrematerialet må tåle, opptrer spesielt akutt i - forbindelse med visse aluminiumslegeringer som hyppig anvendes kommersielt i form av den ekstra hårde blanding H19. Metallblikkets tykkelse, legerin-gens egenskaper og temperaturen kan alle nødvendiggjøre økte krav i forbindelse med sperrematerialets styrke, dersom de skal funge-re effektivt i det øyemed som her er angitt.

Ved det eksempel som er vist på fig. 3 til 5,"er stanse-verktøyet 20 innledningsvis beliggende ovenfor metallplatens 26 overside 28. Ved eksemplet ifølge fig. 4 (hvor stanseverktøyet 20 og platen 26 i illustrasjonsøyemed er adskilt ved en spalte)

er stanselinjen 30 delvis utformet. Ved eksemplet ifølge fig. 5 er denne stanselinje fullført.

Det vil fremgå som vist på fig; 4 og 5 at metallplaten 2 6 er gitt en nedadrettet utbuktning 32 i den- region som befinner seg umiddelbart under stanselinjen 30. Videre er sperrematerialets 4 og det ytre, beskyttende lags 10 tykkelse blitt redusert i den region som befinner seg under stanselinjen 30. Dehné reduksjon i tykkelse er et resultat av materialflyting på tvers av stanselinjen, som opptrer i sperrematerialet 4 og/eller i det ytre, beskyttende lag 10 som følge av den betydelige trykkraft som er overført gjennom stanseverktøyet 20 i samvirkning med den understøttende anleggsflate 24. Den totale tykkelsesreduksjon av sperrematerialet 4, limbeleggene og det ytre, beskyttende materiale i regionene under stanselinjen utgjør ca. 10 til 50% av deres opprinnelige, totale tykkelse og fortrinnsvis ca. 10 til 20%.

Det er imidlertid konstatert at denne reduksjon i tykkelse ikke er tilstrekkelig til å frembringe åpninger i materialet 4 og belegget 10 som kunne muliggjøre kommunikasjon mellom metallplatens underside 34 og det beholderinnhold som befinner seg på den motsatte side av sperrematerialet. Det er videre en fordel at denne tykkelsesreduksjon ikke er tilstrekkelig til at sperrematerialets beskyttende egenskaper forringes i den grad at materialet utsettes for penetrasjonsskader som kan forårsakes av beholderens innhold.

Det vil følgelig fremgå at beholderveggkonstruksjonen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er av en slik art at metallplaten 2 6 er blitt svekket, men ikke gjennombrutt ved utfor-mingen av en løsgjørbar og/eller avtagbar sektor. Innen beholderen er åpnet, bevares platen 26 i ubrutt stand, hvorved den tje-ner som en fysisk barriere mot inntrengning av ytre stoffer i beholderen. Enten den. svekkede sektor er avtagbar eller ikke, vil stanselinjen gjennombrytes, når det beredes adgang til det indre av beholderen. Uttrykket "avtagbar sektor", som her er benyttet, skal henvise til platekonstruksjoner som nødvendiggjør gjennom-brytning av en stanselinje for å gi adgang til det indre parti av beholderen uansett om den svéckede sektor i realiteten blir fjer-net fra platen.

Sperrematerialet 4 og det ytre, beskyttende lag 10 har som oppgave å forhindre potensielt korirosjonsfrembringende berøring mellom beholderens innhold og metallplatens 26 underside 34. I det illustrerte eksempel er sperrematerialet 4 og det ytre, beskyttende lag 10 kontinuerlig og effektivt forbundet med hveran-dre og med metallplaten 26 ved hjelp av limsjikt 6 og 14. De beskyttende materialer 4 og 10 danner således en helhet som forhin-drer at beholderens innhold bevirker en svekkelse av limsjiktets

6 vedheftingsevne ved korrosjon av det metall som limet er forbundet med, hvorved ytterligere metallpartier vil blottlegges, hvilket vil forårsake en progressig korrosjon over en betydelig del av den totale underside 2 4..

Mange lettåpnede beholdere av denne type er forsynt med en stiv trekkhempe som ved hjelp av en dertil egnet fastgjøringsan-ordning, f.eks. en nagle som er utformet i ett med sektoren, er forbundet med den avtagbare sektor. Dette representerer intet ytterligere problem med hensyn til opprettholdelse av de beskyttende lag i henhold til oppfinnelsen i uskadd stand, idet de mekaniske påkjenninger ved en slik utforming er vesentlig mindre enn ved stansing.

Det understrekes at selv.om limsjiktene 6 og 14 vanligvis er vesentlig tynnere enn sperrelaget 4 og det ytre, beskyttende lag 10, kan de likevel bidra til å øke metallets motstandsdyktig-het mot penetrasjon av metallplatens 26 underside 34 forårsaket av potensielt korrosjonsfrembringende materialer.

Eksempel 1.

Ti plater av en aluminium-magnesiumlegering (5052) av den ekstra høye hardhetsgrad H19 med en platetykkelse av ca. 0,25 mm ble på den ene side belagt med et klart sjikt av epoksyamin i en mengde av 0,4 7 mg/cm 2. Baksiden av disse plater ble belagt med et polyuretanlim i en mengde av 0,15 mg/cm 2. Polyuretanlimet ble tørket i to minutter ved 121°C. En laminatfilm av polyetylen-polyester ble deretter forbundet med platen, hvorved polyetylen-filmen ble bragt i kontakt med polyuretanlimet. Platene ble at-ter opphetet i ti minutter ved 149°C, hvoretter de fikk kjølne. Det ble deretter av platematerialet utstanset sirkelformede sek-sjoner som ble formet til beholderendevegger med diameter 211 mm. Endeveggene gjennomgikk på konvensjonell måte en påfølgende stanseprosess for frembringelse av en svekket platesektor. Det ble ikke anbragt kompletterende belegg. Endeplatene ble dernest forsynt med en pakning og forseglende forbundet med beholdere som inneholdt ulike produkter, inklusive hydrert, vegetabilsk olje, flytende vegetabilsk olje, vann med temperatur av 100°C, ferskt kjøtt av svinebog samt vegetabilsk saftcocktail. Vannet og svine-kjøttet gjennomgikk -en påfølgende behandling i 45 minutter ved 1-21°C. Beholderne med vegetabilsk saf tcocktail var blitt fylt ved en forhøyet temperatur, og de resterende beholdere ble fylt ved romtemperatur. Forpakningene ble undersøkt etter syv dager.

-Undersøkelsen av endeveggene viste at metallendeveggenes undersi-der ikke hadde vært i berøring med beholdernes innhold. De ende-

vegger som anvendtes ved vannprøven, var svakt anløpet, men var forøvrig upåvirket, mens det i forbindelse med de endeplater som var benyttet sammen med de øvrige næringsmiddelprodukter, ikke ble konstatert påvirkning av noen art.

' Eksempel 2.

For sammenligning med produkter fremstilt på konvensjonell måte ble et antall plater av samme legering som ved eksempel 1 belagt på begge sider med epoksyfenol ved hjelp av et løsnings-middel som deretter ble fordampet, hvoretter belegget ble herdet ved at platene ble opphetet ved 20 3°C i en periode av 10 minutter. Det ble deretter av platematerialet utstanset sirkelformede sek-sjoner som ble omformet til beholderendevegger med diameter 211 mm. Beholderendeveggene gjennomgikk på konvensjonell måte en påfølgen-de stanseprosess for frembringelse av en svekket plateseksjon. En omhyggelig undersøkelse av de stansede beholderendevegger avslør-te at epoksyfenolbeleggene var påført bruddskader som ville ha nødvendiggjort et kompletterende belegg, for frembringelse av en kommersielt akseptabel beholderendevegg.

Eksempel 3

Det ble utført et antall prøver for å fastslå effektivite-ten av den vedheftning som ble oppnådd ved ulike limtyper. Det ble av aluminiumslegeringen 5052-H19 fremstilt beholderendevegger med tykkelse av 0,25 mm som på utsiden ble forsynt med et konvensjonelt belegg i en mengde av 0,46 mg/cm 2. Disse ble deretter omformet til lettåpnede beholderendevegger ved en stanseprosess for redusering av metalltykkelsen til ca. 0,09 til 0,10 mm. Endeveggens bueformede ytterkanter ble forbundet med et konvensjonelt pakningsmateriale. Noen av endeplatene var forsynt med en film av polyetylenpolyvinylidenklorid-polyetylen av lav spesifikk vekt (solgt under varemerket Saranex PZ2000.21) som var fastgjort til undersiden ved hjelp av et lim. Andre var forsynt med en film av polypropylen (solgt under varemerket Extrudo PP12B) som var forbundet med undersiden. Vedheftingen ble tilveiebragt ved ulike limtyper. Det ble benyttet katalysatorer av de typer som normalt anvendes ved disse limsorter. Endeveggene ble forbundet med'for-tinnede beholdere av dimensjoner 211 x 304, som inneholdt tomatsuppe. Etter å ha vært utsatt for påvirkning'av næringsmidlet i 18 timer ble endeveggene gransket for visuelt å kunne fastslå graden av blæredannelse. som er. en indikasjon på ufullstendig vedhefting mellom filmen og aluminiumsubstratet. De beste resultater ved hver filmtype ble oppnådd ved de forsøk hvor det ble benyttet et epoksylim. Ingen av de undersøkte filmtyper viste syn-

lig blæredannelse. Det ble videre oppnådd utmerkede resultater ved anvendelse av et polyesterlim og et polyuretanlim, idet hver av disse filmtyper bare viste en svakt synlig blæredannelse.

Ved fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse blir en metallplate forsynt med en kontinuerlig film av et sperremateriale som forbindes med platen ved hjelp av et limbelegg. Metallplaten som derved kan være sammenhengende eller oppdelt i mindre metallplater eller emner, gjennomgår en påfølgende stanseprosess. Stansingen utføres til en sådan dybde at det gjenståen-

de metall langs stanselinjen har en tykkelse av ca. 0,05 til 0,15 mm. Som følge av den høye trykkpåkjenning som oppstår under stanseprosessen, vil sperrematerialet umiddelbart under stanselinjen reduseres i tykkelse. Under påvirkning av denne trykkraft vil sperrematerialet innledningsvis bli sammenpresset og deretter fly-

te utad fra stanselinjen. Metallet som ikke er gjennombrutt, vil således beskytte beholderens innhold mot uvedkommende materialer,

som befinner seg på beholderens utside, idet sperrematerialet samtidig beskytter metallplaten mot skadelig påvirkning fra beholderens innhold.

Ved en utførelsesform for oppfinnelsen er en ytre, beskyttende film ved hjelp av et limlag forbundet med sperrematerialet. Denne beskyttende film har fortrinnsvis en tykkelse av 0,013 til 0,025 mm. Dette ytre, beskyttende materialsjikt har som oppgave å øke laminatets styrke samt å øke dets beskyttende egenskaper.

Som følge av den effektive, kontinuerlige sammenklebing av laminatet i forening med sperrematerialets styrke og beskyttende egenskaper kan metallplaten ved stansing forsynes med en svekket sektor uten at dette nødvendiggjør et kompletterende belegg for å beskytte metallplatens underside ved anvendelse.

I tillegg til de ovennevnte egenskaper er materialene i henhold til oppfinnelsen utvalgt slik at vedheftingskraften mellom sperresjiktet 4 og platens 26 underside 34 er større enn limsjik-tenes 6 og 14 samt materialsjiktenes 4 og 10 skjærefasthet. Når således stanselinjen gjennombrytes ved åpning av beholderen, vil denne del av beskyttelsesmaterialet fjernes sammen med sektoren,

slik at det ikke hindrer tømning av beholderens.innhold. Videre vil den reduksjon av sperrematerialets tykkelse som er oppnådd ved stansingen, ytterligere redusere skjæremo.tstanden ved gjennom-brytningen av disse -materialer:, nar beholderen åpnes.

Kommersielle kraV har gjort det i høy grad ønskverdig å frembringe en enkelt typé: a«v beholderendevegger for anvendelse ved et stort antall produkter^ De materialer som kommer i berø-ring med produktene, må ikke ha\noen merkbart ugunstig innvirkning på disse. Dette er av særskilt stor betydning i forbindelse med næringsmiddelprodukter. Det er alminnelig kjent at som følge av variasjoner i de kjemiske fremgangsmåter ved fremstilling av

så vel matvarer som konserveringsmidler samt anvendelse av krydder og andre tilsetningsstoffer er det frembragt et bredt spektrum av kjemiske stoffer som er potensielt korrosjonsskapende i forbindelse med metaller. De anvendte materialer i henhold til den foreliggende oppfinnelse yter effektiv beskyttelse overfor et stort antall stoffer, deriblant slike som er særlig besværlige, såsom ferskt svinekjøtt, vegetabilsk saftcocktail og tomatsuppe (se eksempel 1 og 3). Disse materialer er videre forenlige med næringsmiddelprodukter og frembringer ingen skadevirkning på disse, selv ved lagring over en lengre tidsperiode.

Fremgangsmåten og produktet i henhold til den foreliggende oppfinnelse er derfor i særlig grad egnet for frembringelse av et beskyttende sperrebelegg, som vil forhindre korrosjon, så vel som følge av påvirkning fra næringsmidler som på grunn av at et av materialene fungerer som giveranode, ved anvendelse i en behol-der. Materialene danner videre en laminert konstruksjon av slik styrke at de beskyttende egenskaper ikke ødelegges som følge av den betydelige trykkpåkjenning som oppstår ved den kommersielle stanseprosess. Dette gjelder også i forbindelse med materialer av høy hardhetsgrad. Laminatet kan videre med fordel utformes, mens metallet er i plateform. Det kreves ingen særskilt håndte-ring ved fremstilling, stansing og forsegling av normale beholderendevegger. Det hele kan utføres på økonomisk fordelaktig måte uten at det derved kreves kostbare materialer eller en betydelig kapitalinvestering i nytt utstyr.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en laminert metallbeholdervegg med en åpningsanordning utført i ett med veggen, hvor laminatet er ai metallplate som er forsynt med et kontinuerlig sjikt av sperremateriale omfattende polyetylen eller støpt polypropylen som er festet til metallplaten ved hjelp av en kontinuerlig forbindelse av et klebemiddel omfattende en epoksyharpiks, en polyester eller en polyuretan, karakterisert ved at metallplaten risses opp eller preges på i og for seg kjent måte for avgrensning av en fjernbar sektor, og at pregningen utfø-res til en slik dybde at det etterlates gjenværende metall langs pregelinjen med en tykkelse på ca. 0,05 til 0,15 mm, og på en slik måte at sperrematerialsjiktets tykkelse umiddelbart under pregelinjen (e) nedsettes ved forflytning av materialet som følge av sammenpressing uten at sjiktet brister.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nedsettelsen i den totale tykkelse av sperresjiktet, klebemiddelbelegget og det ytre beskyttelsesmateriale umiddelbart under pregelinjen holdes i området fra 10 til 50% av den opprinnelige totale tykkelse.