NO136374B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en trykkseparator hvis silflate er fordelt på en krans med enkeltsilkurver.

Ved en kjent utførelse av denne art, se US-PS

3 082 874, er enkeltsilkurvene anordnet stående rundt trykk-separatorens innerrom som er tilkoblet en stofftilførsel og er forbundet med dette rom over radiale stusser. En sådan anordning krever meget plass for trykkseparatoren. Separatorens totale silflate kan forøvrig bare økes ved at silkransen utføres med større diameter, hvilket krever enda mer plass. Vingeroto-ren som den kjente anordning omfatter og som er anordnet sentralt og felles for alle enkeltsilkurver, krever også temmelig meget plass, og dessuten er kraftbehovet for denne ganske stort.

Hensikten med oppfinnelsen er å overvinne de nevnte vanskeligheter.

Løsningen av problemet går ifølge oppfinnelsen ut på at de enkelte silkurver er anordnet liggende i stjerneformet mønster og er tilkoblet hver sin motor for drift av rensehoder som på i og for seg kjent måte beveges langs omkretsen av silens ene side, utvendig eller innvendig.

Ved en sådan utforming av trykkseparatoren kan enkelt-silkurvenes antall og dermed hele sileflaten økes uten at diameteren må økes, nemlig ved at antallet av de i de enkelte horisontale plan beliggende stjernefårmede grupper med silkurver kan økes. Derved er det ikke nødvendig å øke diameteren og dermed plassbehovet for separatoren, men bare separatorens høy-de. Da hver enkelt silkurv er utstyrt med renseskovler med egen drift, trenges ingen sentral skovlrotor, således at det er mulig å oppnå like god separatorvirkning med betydelig mindre energibehov.

Ifølge en videreføring av oppfinnelsen kan de i

flere horisontale plan over hverandre beliggende grupper bestå av et antall stjerneformet i disse plan anordnede silkurver.

Denne oppdeling av trykkseparatorenheten i avdelinger innebærer også den mulighet at i det minste en del av avdelin-gene som først gjennomstrømmes og som er anordnet for hovédsé-parering, med sine avfallsstoffavløp kan være tilkoblet stoff-, innløpene i en annen avdeling for etterseparering.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved eksempler under henvisning til tegningene, hvis

fig. 1 viser et lengdesnitt av en trykkseparatorenhet ifølge oppfinnelsen med snittet tatt etter linjen 1 - 1 på fig.

2 som på sin side viser et snitt etter linjen 2 - 2 på fig. 1, og fig. 3 viser et lignende snitt av en modifisert utførelse, hvor stofføringen ikke skjer utenfra innover som ved utførel-sen ifølge fig. 1 og 2, men innenfra og utover; fig. 4 viser et tverrsnitt av en trykkseparator av typen ifølge fig. 3, men med en radial oppdeling av huset i flere avdelinger, fig. 5 viser et oppriss til fig. 4 med rørledninger inntegnet for flertrinns-separeri.ng, fig. 6 viser et grunnriss til fig. 4, hvor rørled-ningene er vist for en hovedseparering og en etterseparering, og hvor skilleveggene og tilkoblingsstussene har en noe annen anordning enn på den foregående figur, og fig. 7 viser en utfø-relse med utvendige renseskovler.• Trykkseparatoren ifølge fig. 1 og 2 har et stort sett sylindrisk hus 11, hvis øvre ende er dekket med et lokk 23 med et innløp 16 for stoffet anordnet i en stuss 24. Stussen er anordnet over en ringformet utsparing 25 i lokket 23. Huset 11 står oppreist og har en vertikal akse 12 og innerrommet er ved en med aksen koaksial vegg 19 delt inn i et rom 20 for usortert stoff og et rom 21 for sortert stoff som omgir rommet 20. Åpningen 25 i lokket 23 er således anordnet at usortert suspensjon kan strømme gjennom stussen 24 og inn i ringrommet 20..

På tvers i rommet 20 er der anordnet et antall silkurver 13 som er gruppert i tre over hverandre forløpende plan, hvor hver gruppe omfatter flere silkurver som er anordnet i et stjerneformet mønster. Hver silkurv 13 har (tilnærmet) anordnet en renseskovlgruppe 14 som er utstyrt med egen motor 15. Drivmotorene er påflenset yttersiden av huset 11.

Når trykkseparatoren er i drift, føres suspensjons-stoffet horisontalt i pilens A retning i stoffinnløpet 16 og videre gjennom stussen 24 og åpningen 25 som vist ved pilen B stort sett perpendikulært nedover inn i rommet 20 for usortert stoff. Stoffet passerer silkurvenes 13 åpninger og kommer inn i kurvenes indre. På innersiden i kurvene finnes to renseskovler 14 som drives av motoren 15. Stoffet beveger seg da i pilens C retning og kommer inn i rommet 21 for separert stoff og renner nedover, som vist ved pilene C. Stoffet forlater rommet gjennom utløpet 17 for utseparert stoff. Vraket stoff med forurensninger osv. som holdes tilbake av silkurvene og som skilles fra kurvene ved hjelp av renseskovlene 13, samles opp i en samlerenne 26 for vraket stoff og fjernes gjennom et avløp 18. I lokket 23 er der også anordnet en lufteventil 27.

Ved utførelsen ifølge fig. 3 er benyttet de samme hen-visningstall, men forhøyet med hundre. Forskjellen mellom denne utførelse og den forrige ligger i at stoffinnløpet 116 er anordnet sentralt ved husets 111 underside , således at rommet 120 for usortert stoff befinner seg i husets midte, mens det ringformede rom 121 som omgir rommet 120, er bestemt for separert stoff. Kurvene 113 er anordnet radialt i rommet 121. Renseskovlgruppene 114 er også her anordnet på innersiden av silkurvene 113 som dog i dette tilfelle er innløpssiden og rensingen skjer ved tilbakespylingspulser.

Suspensjonen føres nedenfra opp gjennom innløpet 116 og inn i rommet 120 for usortert stoff. I silkurvenes 113 om-råde forandres strømningsretningen, og etter en ytterligere retningsendring (pilen D) presses suspensjonen gjennom åpningene i siltromlene og inn i rommet 121 for separert stoff. Utseparert stoff synker eller faller ned i rommet 121 og fjernes gjennom et utløp 117 også i retning nedad. Vraket stoff føres gjennom et smalt ringrom 129 som er dannet ved en ytterligere

ringvegg 128 og huset 111 og samles opp i en samlerenne 126

for vraket stoff anordnet ved den nedre ende av ringrommet 129. Vrakstoffet kan fjernes radialt gjennom et utløp 118.

Både ved utførelsen ifølge fig. 1 og 2 og ifølge fig.

3 er der i og for seg ikke viktig om åpningene i silkurvene er slissformede gjennombrudd eller borede gjennomløp. Det er heller ikke av betydning om renseskovlene er anordnet på inn-løpssiden eller kurvenes utløpsside. En trykksil kan nemlig også drives således at det strømningsforløp som er illustrert på fig. 1 ved pilene A, B og C og pilene ved 17 kan skje i den motsatte retning, og det vil da være mere hensiktsmessig å

feste de radialt innsatte rørere med renseskovlene 14 og den påflensede drivmotor 15 på huset 11 således at renseskovlene 14 beveges langs silens ytterflate for bibeholdelse av til-bakespylingsprinsippet. Hvis man i et annet tilfelle for å fjerne det smuss-stoffskikt som samler seg på silens underside, vil gi avkall på tilbakespylingsimpulser som virker mot strøm-ningsretningen og gjennom silkurvgjennomløpene virker på renseskovlene 14, og benytte renseskovlene til mekanisk avstryking av smuss-stoffskiktet, må disse renseskovler ved den på fig. 1 viste gjennomløpsretning føres langs silenes yttersider og ved ved den motsatte gjennomløpsretning langs silenes innerside.

En sådan utførelse med utvendig anordnede renseskovler 14, er vist på fig. 7.

Claims (4)

1. Trykkseparator hvis sileflate er fordelt på en krans med enkeltsilkurver, karakterisert ved at de enkelte silkurver (13) er anordnet liggende i et stjerneformet mønster og er tilkoblet hver sin motor (15) for drift av renseskovler (14) som på i og for seg kjent måte beveges langs omkretsen av silens ene side, utvendig eller innvendig. 2. Trykkseparator i henhold til krav 1, karakterisert ved i flere horisontale plan over hverandre beliggende grupper bestående av et antall stjerneformet i disse
2. plan anordnede silkurver (13).
3. 3. Trykkseparator i henhold til krav 1 og 2, karakterisert ved at både separatorens rom (220) for use-parert stoff og rom (221) for separert stoff er delt ved verti-kale, radiale skillevegger (222) i for trinnseparering etter hverandre koblede avdelinger (I til IV).
4. 4. Trykkseparator i henhold til krav 1 og 2, karakterisert ved at i det minste en del av de for en hovedseparering anordnede avdelinger (V og VI) som gjennomstrømmes først, på i og for seg kjent måte med sine vrakstoffavløp er tilkoblet innløpet for separert stoff (216 - VII hhv. 216 - VIII) til en avdeling (VII hhv. VIII) for etterseparering.