NO135956B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et system til styring av avrimings-sykluser hos minst én kjøleenhet med avrimings- og kjøle-organer som reaksjon på behov betinget av en omgivelsesparameter.

Innen denne teknikk er der kjent avrimings-styresysterner for

en eller flere kjøleenheter, hvor avriming foregår i regulære tids-innstilte intervaller eller etter behov basert på avføling av rimdannelse på kjølekveilene i den eller de kjøleenheter som skal styres.

Tidsbestemt initiering av avrimingssyklusene under anvendelse

av termisk utløsning for avslutning av disse sykluser og av et maksimalt tidsintervall for avslutningen er også kjent.

Tidsstyrte avrimingssykluser kan være ødeleggende for mat og andre lett fordervelige varer i kjøleenhetene når avrimingssykluser startes unødig. Dessuten kan en slik unødig start av avrimings-sykluser resultere i økede omkostninger for effekt eller energi-forbruket til drift av de avrimende varmeelementer og til unødig fornyet start av kjølesyklusene.

Tidligere kjente behovsavhengige systemer som benytter avføling

av rimdannelse som styrende parameter for initiering av avrimings-syklusene, mangler allsidighet, idet der når et stort antall kjøle-enheter styres fra et felles anlegg, lett kan inntre overbelastning på forsyningsnettet ved at samtidig initiering eller overlapping av et større antall avrimingssykluser krever en effekt som overstiger den no-minelle belastning som enhetenes forsyningsanlegg er dimensjonert for.

Problemet blir ytterligere komplisert ved det forhold at kon-struksjonen av ulike kjøleenheter resulterer i ulike individuelle avrimingssyklus-krav som nødvendiggjør individuelle avrimings-styreenheter, basert enten på tid eller behov, for hver kjøleenhet, noe som i sin tur krever at man for hver flerdobbelt installasjon av av-rimingsenheter basert på tid må utarbeide og benytte et empirisk tids-skjema for vedkommende installasjon for å innstille de forskjellige individuelle styreenheter på å forebygge unødig samtidig initiering og/eller overlapping av en flerhet av avrimings-sykluser.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe nye og hittil ukjente avrimings-styreorganer for en eller flere kjøleenheter, egnet til å samordne hyppigheten av iverksettelsen av avriming med verdien av en omgivelsesparameter som er felles for kjøleenhetene.

En annen hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et nytt og hittil ukjent behovsavhengig avrimings-styreorgan som kan benyttes for en eller flere kjøleenheter, og som reagerer på relativ fuktighet for å endre hyppigheten av iverksettelsen av avrimings-sykluser i kjøleenhetene.

En ytterligere hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et nytt og hittil ukjent behovsavhengig avrimings-styresystem som har felles styreenhet med variabel innstilling for en flerhet av kjøleenheter.

Enda en hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et nytt behovsavhengig avrimings-styresystem som har en felles styreenhet med variabel innstilling for en flerhet av kjøleenheter og et individuelt tidsinnstillings- og styreorgan for avrimingssykluser, anordnet ved hver kjøleenhet og selektivt styrt av den felles styreenhet for derved å innlede en avrimingssyklus som reaksjon på en felles omgivelsesparameter hos kjøleenhetene.

En ytterligere hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en nytt behovsavhengig-avrimings-styresystem for en flerhet av kjøleenheter, egnet til hovedsakelig å forebygge samtidig innledning og unødig overlapping av individuelle avrimingssykluser.

Disse og andre hensikter er ved et system av den innledningsvis angitte art ifølge den foreliggende oppfinnelse oppnådd ved et føle-organ som avføler omgivelsesparameteren, og som via et omformerorgan skaffer et signal for drift av et drivorgan til frembringelse av en drivverksutgang med hastigheter som er en funksjon av omgivelsesparameteren,

styreorganer som er tilkoblet drivorganet og drives synkront med dette,

drivanordninger som drives med konstant hastighet, og som via første organer som er avhengige av nevnte styreorganer, aktiviseres for et første, på forhånd bestemt tidsintervall,

andre organer som står i forbindelse med drivanordningene med konstant hastighet, og som i avhengighet av nevnte drivanordninger

holder disse aktivisert i et annet, på forhånd bestemt tidsinter-

vall, og ved

tredje organer som står i forbindelse med nevnte drivanordninger med konstant hastighet, og som i avhengighet av nevnte drivanordninger aktiviserer avrimingsorganene og utelukker aktivisering av kjøleorganene for et tredje, på forhånd bestemt tidsintervall.

I korte trekk går oppfinnelsen ut på en sentral styreenhet omfattende et kambryterorgan som virker i en rekke kretser og drives av en motor hvis omdreiningstall er proporsjonalt med den relative fuktighet. Bryterkammene styrer innledningen av avrimingssyklusen for hver sin kjøleenhet, idet hver av de sistnevnte har et avrimings-styretidsledd som startes av den respektive kambryter.

Hvert avrimings-styretidsledd kan bryte den påbegynte avrimings-syklus etter utløpet av et fastsatt tidsintervall eller ved oppnåelse av en gitt temperatur- eller trykkgrense, slik det er kjent i kjøle-teknikken.

Hver kam hos kambryteren programmeres særskilt for en gitt kjøle-enhet ved at der anbringes et passende antall utløsere på kammen.

Skjønt disse kammer drives med variabel hastighet som funksjon av relativ fuktighet og ikke som funksjon av døgntid, blir det mulig å

t avtrappe eller forskyve de relative tidspunkter for innledning av avrimingen av de enkelte kjøleenheter i forhold til hverandre ved å forskyve stillingen av de forskjellige kamstyrte utløsere på de enkelte kammer i forhold til hverandre.

Utløserne inngrenser tidsrommene for aktivering av de tilsvarende avrimingstidsledd som er anordnet ved kjøleenhetene og innleder avrimingssyklusen for hver sin av disse. Skjønt avrimingssyklusen kan avsluttes som reaksjon på avfølte temperatur- eller trykkbetingel-ser, vil avrimings-tidsleddet fortsette å løpe i et fast tidsrom for å innta en klar-stilling for mottagelse av den neste avrimingssyklus-startkommando fra den tilsvarende kam i flerkrets-styreenheten.

Således bestemmer flerkrets-styreenheten med variabel hastig-

het tiden mellom innledningen av de enkelte avrimings-sykluser, og de lokale avrimings-tidsledd bestemmer varigheten av de respektive avrimings-sykluser.

Forbikoblings-organer er anordnet ved de lokale avrimings-tidsledd for å hindre flerkrets-tidsleddet i å komme til virkning, og å tillate døgntidsstyrt avriming ved en hvilken som helst gitt kjøle-

enhet.

Hensiktene med oppfinnelsen vil fremgå tydeligere av den føl-gende beskrivelse samt tegningen, hvor samme henvisningstall be-tegner like deler. Fig. 1 og IA utgjør tilsammen et oversiktsskjerna for et behovs-avhengig avrimings-styresystem som er utført i samsvar med oppfinnelsen og styrer en gruppe av kjøleenheter. Fig. 2 er et sideriss av en styremodul med variabel hastighet ifølge den foreliggende oppfinnelse, med en vektstang i en øvre stilling like før den kommer til virkning.

Fig. 3 er et sideriss av styremodulen på fig. 2 med vektstangen

i en nedre stilling like før den blir uvirksom.

Fig. 4 er et utsnitt av fig. 2 og viser klarstillingen like før aktiveringen av vektstangen. Fig. 5 er et grunnriss som viser detaljer ved første og andre tidsinnstillings-dreieskiver hos styremodulene ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 er et sideriss som viser ytterligere detaljer ved dreie-skivene på fig. 5. Fig. 7 viser et utsnitt av organet på fig. 2, delvis i snitt. Fig. 8 viser et system som innbefatter en flerhet av ved siden av hverandre sammenstilte tidsmoduler ifølge oppfinnelsen og en monteringsramme for disse. Fig. 9 er et koblingsskjema for drivinnretningen med variabel hastighet ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Idet der henvises til tegningen i detalj og mere spesielt til fig. 1 og IA er det behovsavhengige avrimingssystem 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse vist å styre fire (4) kjøleenheter RUI, RU2, RU3 og RU4 som et eksempel på en flerkrets-anvendelse.

Idet der antas en felles beliggenhet av kjøleenhetene RU1-RU4 slik at der for disse enheter foreligger hovedsakelig ensartede betingelser når det gjelder relativ fuktighet, er der vist en fuktighets-føler HS som inngangsstyreledd for en hastighetsregulator VSD (vil bli beskrevet mer detaljert i det følgende) som styrer en motor VSM til hastigheter som er proporsjonale med den relative fuktighet som foreligger på bruksstedet for kjøleenhetene RU1-RU4, og som avføles av fuktighetsføleren HS.

Motoren VSM med variabel hastighet driver en flerkrets-styreenhet MCC med kontakter MCC1-MCC4 til å styre innledningen av avrimingssykluser for kjøleenhetene RU1-RU4.

Hastighetsregulatoren VSD er tilkoblet over vekselstrømledninger

AC1 og AC2 som er felles for alle kjøleenhetene RU1-RU4.

Kjøleenheten RUI har styreenheter til avriming og kjøling som er typiske også for de andre enheter RU2-RU4, og alle like elementer i enhetene RU1-RU4 har de samme henvisningstall med tilføyede indekser 1, 2, 3 og 4 som angir de respektive enheter RU1-RU4 som de tilhører.

Kjøleenheten RUI innbefatter en avrimings-startbryter SA1, en forbikoblings-velgerbryter SBP1 og en holdebryter SBl, alle parallelt tilkoblet vekselstrømledningen AC1 på den ené side av avrimings-tidtagningsmotoren TMl. Den motsatte side av tidtagningsmotoren TM1 er koblet til den annen vekselstrømledning AC2.

En kompressor-styrebryter SCI tilsluttet mateledningen AC1 er via en kulde-termostat CC1 eller lignende og et overbelastningsvern OPI forbundet med den erie side av kompressor-drivmotoren CMI, hvis annen side er tilsluttet den annen ledning AC2.

En avrimingsvarme-styrebryter SD1 tilsluttet ledningen AC1 er forbundet med den ene side av et avrimings-varmeelement DHl, hvis annen side er forbundet med den annen ledning AC2.

Parallelt med avrimings-varmeelementet DHl er der koblet en temperatur- eller trykkfølsom avrimings-stoppbryter TP1 i serie med en avrimings-stopp-magnetspole TS1. Bryteren TPl og spolen TS1 ligger således i serie med styrebryteren SD1 for avrimings-varmeelementet.

Den første kamkontakt MCC1 hos flerkrets-styreenheten MCC påvirker en eller flere ganger pr. omdreining den normalt åpne bryter SA1 til sluttet stilling ved en styreforbindelse El, som er vist skjematisk med stiplede linjer.

Ved slutning av bryteren SA1 sluttes en krets gjennom tidtagningsmotoren TMl for en tid minst tilstrekkelig til at tidtagningsmotoren TMl via den stiplet inntegnede styreforbindelse Fl kan slutte sin holdebryter SBl, som holder tidtagningsmotoren innkoblet en fast-lagt tid. Tidtagningsmotoren TMl er en synkronmotor som er låst til nettfrekvensen på ledningene AC1 og AC2.

Hovedsakelig samtidig med slutningen av holdebryteren SBl vil tidtagningsmotoren TMl via den stiplet inntegnede styreforbindelse Gl åpne den normalt sluttede kompressor-styrebryter SCI og slutte den normalt åpne avrimingsbryter SD1. Dette innleder avrimingssyklusen i den første kjøleenhet RUI ved at kretsen gjennom avrimings-varmeelementet DHl sluttes.

Mens tidtagningsmotoren TMl fortsetter å gå, forårsaker aktivi-seringen av avrimings-varmeelementet DHl høyning av temperaturen i kjøleenheten RUI inntil den normalt åpne temperatur- eller trykkføl-

somme bryter TPl føler at tilstrekkelig avriming er oppnådd.

På dette tidspunkt sluttes bryteren TPl og slutter en krets gjennom bryteren SD1 og magnetspolen TSl, så denne får magnetiserings-strøm.

Herved bevirker spolen TSl via den stiplet inntegnede styreforbindelse Hl åpning av bryteren SD1 og slutning av kompressorstyrebryteren SCI for derved å avslutte avrimingscyklusen og innlede kjølecyklusen i kjøleenheten RUI.

Imens vil tidtagningsmotoren på grunn av slutningen av holdebryteren SBl fprtsette å gå i et på forhånd bestemt maksimalt tidsrom inntil den via styreforbindelsen Fl igjen åpner holdebryteren SBl. Derved brytes kretsen til tidtagningsmotoren TMl, så denne stopper.

Styreforbindelsen Fl kan ved hjelp av kammer eller andre passende tidsinnstillingsorganer som er kjent av fagfolk, innstilles for å åpne holdebryteren SBl og dermed stoppe tidtagningsmotoren TMl i en klar-stilling for hovedsakelig umiddelbar gjenopptagelse av avrimingscyklusen og fornyet slutning av holdebryteren SBl ved neste slutning av avrimings-startbryteren SAl. Ved slutning av den sistnevnte blir der som tidligere omtalt sluttet en krets gjennom tidtagningsmotoren TMl forbi den nå åpne holdebryter SP1, hvilket bringer tidtagningsmotoren TMl til å starte og igjen slutte holdebryteren SPl via styreforbindelsen Fl i en ny periode inntil klar-stillingen, som beskrevet ovenfor, er nådd og holdebryteren SPl igjen er åpnet.

Et annet på forhånd bestemt maksimalt tidsintervall for avrimingscyklusen kommer til virkning ved styreforbindelsen Gl, idet denne virker til å holde avrimings-oppvarmnings-bryteren SD1 sluttet og kompressorstyrebryteren SCI åpen for dette annet intervall i til-fellet av at den temperatur- eller trykkfølsomme bryter TPl ikke bringer stoppspolen TSl med styreforbindelsen Hl til å dominere styreforbindelsen Gl og bringe bryterne SCI og SD1 til å reversere den opprinnelige tilstand som ble påtvunget dem ved styreforbindelsen Gl.

Til ytterligere belysning av virkemåten er styreforbindelsen

Fl vist å innbefatte en tidsinnstillingskam FIA som med et opphøyet kort tids-virkeparti F1B samvirker med en kamfølger F1C i inngrep med holdebryteren SBl. Når tidtagningsmotoren TMl slås på ved slutning av bryteren SAl ved den automatiske funksjon (behov for avriming) eller ved forbikoblingsbryteren SBPl dersom motoren TMl skal drives i en tidsbestemt avrimingssyklus, vil følgelig den innledningsvise dreining av kammen FIA bevirke at følgeren F1C synker ned fra partiet F1B og slutter holdebryteren SBl.

Når systemet er innstilt på automatisk drift, åpnes avrimings-startbryteren SAl etter et kort tidsrom ved hjelp av flerkrets-styreenheten MCC (styrekam MCC1), og når styrekammen FlA fullfører en hel j syklus via forbindelsen Fl og tidtagningsmotoren TMl, vil således virkepartiet FlB komme i inngrep med følgeren FlC og åpne mate- eller holdebryteren S1B for derved å stoppe motoren TMl i en klar-stilling. til gjenopptagelse av en ny avrintingssyklus som bestemt ved avrimings-startbryteren SAl under behovsavhengig drift, eller ved forbikoblingsbryteren SBPl dersom der ønskes tidsinnstilt avrimingsdrift.

Resten av avrimings-tidsstyresystemet ved kjøleenheten RUI, dvs. tidtagningsmotoren TMl, styreforbindelsen Gl, kompressorstyrebryteren SCI, avfimings-varmebryteren SDl, styreforbindelsen Hl og avrimings-stoppspolen TSl inngår alle i kommersielt tilgjengelige avrimings-tidtagere, f.eks. 814 0-serien fra Paragon Electric Company, Inc.,

Two Rivers, Wisconsin, beskrevet i Bulletin nr. 374, 10-68, som utgis

av samme firma. Slike tidtagere skaffer styreforbindelser for kule-styrebryteren CC1, overbelastningsvernet OPI, kompressormotoren CMI, temperatur- eller trykkbryteren TPl og avrimings-varmeelementet DHl som beskrevet under henvisning til fig. 1.

Som angitt tidligere for de andre elementer på fig. 1 inngår styrekam FlA, virkeparti FlB og følger FlC med tilhørende indeks i de respektive øvrige kjøleenheter RU2-RU4 og virker på samme måte som beskrevet i forbindelse med kjøleenheten RUI.

Flerkrets- styreenheten.

En flerkrets-styreenhet MCC som egner seg for den foreliggende oppfinnelse, omfatter en flerhet av tidsinnstillings-moduler MCC1-MCCN,

som hver i kombinasjon innbefatter: En dreibar, primær tallskive for tidsinnstilling, en dreibar, sekundær tallskive for tidsinnstilling, en drivaksel koblet til den sekundære tallskive for dreining av denne, et reduksjons-transmisjonsorgan til å koble den sekundære tallskive til den primære tallskive, påvirkningsorganer som er plasert i valgte stillinger på hver av tallskivene og tjener til start og stopp av en tidsinnstilt syklus, en fjærbelastet vektstang med kamflater som kommer i inngrep med påvirkningsorganene i gitte tidsintervaller, og bryterorganer som er innrettet til å komme i inngrep med vektstangen som reaksjon på påvirknin<g>sorganenes virkning på denne og innleder eller avslutter en tidsinnstilt syklus.

Hver av tidsinnstillings-modulene MCC1-MCCN innbefatter en løs-bar bæreplate som kan smekkes på plass i en modulbæreramme. De respektive moduler er anordnet ved siden av hverandre på bæreplaten, og drivakslene for de respektive moduler er løsbart sammenkoblet. Tidsinnstillings-modulene kan skiftes innbyrdes, slik at der når en defekt modul fjernes for reparasjon, øyeblikkelig kan settes inn en reserve-modul.

Der er også anordnet organer til programmering av flerkrets-styreenheten MCC slik at bare én tidsinnstilling-modul MCCl-MCCN ad gangen vil innlede en tidsinnstilt syklus. Dette forhindrer at der vil opptre overbelastning i de kjøle-avrimingskretser som styres.

Tidtageren eller tidsinnstillings-enheten ifølge den foreliggende oppfinnelse er forsynt med et drivorgan som omfatter elektiD motoren VSM med variabel hastighet anbragt på multippel-tidtager-modulrammen.

De beskrevne tidsinnstillings-moduler MCCl-MCCN innleder hver en avrimingssyklus i en kjøleenhet eller et sett kjøleenheter på forutbestemte relative tidspunkter og innbefatter organer til avslutning av denne avrimings-innledning etter en på forutbestemt vinkelforskyv-ning av tidsinnstillings-tallskivene.

Der henvises til fig. 2-7 i detalj. Der er her vist en typisk tidsinnstillings-modul MCC1 som innbefatter en hoved-bæreplate 26. Bæreplaten 26 er utført med hakk 26A, 26B, 26C til å oppta modulbære-stenger henholdsvis 40A, 40B og 40C anordnet på en bæreramme som vil bli nærmere beskrevet senere under henvisning til fig. 8. En fjærbelastet veksstang 28 er dreibart lagret på bæreplaten 26 og utført med'.ét hakk 28A for å oppta støttestangen 4OA og låse platen 26 til denne. Vektstangen 28 er fjærbelastet mot den viste stilling, slik at stangen 40A når modulen MCC1 anbringes på de respektive bærestenger, vil smette inn i den åpning som begrenses av hakkene 2 6A og 28A, og holdes i denne ved den fjærbelastede vektstang 28.

Arbeidskomponentene i tidsinnstillings-modulen MCC1 innbefatter generelt en sekundær tidsinnstillings-tallskive 12 montert på en hoved-drivaksel 34 som er opplagret i platen 26, en primær tidsinnstillings-tallskive 14 montert på en aksel 14B som er lagret i platen 26, en mikrobryter SAl for innledning av en avrimingssyklus, en fjærbelastet vektstang 16 med kamflater som tvinger den til å påvirke mikrobryteren SAl når de samvirker med påvirkningsorganer anordnet på de respektive tidsinnstillings-tallskiver.

Tidsinnstillings-tallskivene 12 og 14 er sammenkoblet via et reduksjonsgir som innbefatter: Et drev 36 festet til drivakselen 34, et første reduksjonstannhjul 30 koblet til drevet 36 og fast forbundet med et drev 30A, et annet reduksjonstannhjul 32 koblet til drevet 30A, og et tannhjul 38 festet til akselen 14B. for den primære tidsinnstil-lingstallskive 14. Motoren VSM med variabel hastighet er koblet til drivakselen 34, og start av motororganet VSM muliggjør samtidig dreining av både den sekundære og den primære tallskive henholdsvis 12 og 14. Reduksjonsgiret er konstruert slik at den sekundære tallskive 12 utfører tolv omdreininger for hver omdreining av den primære tallskive 14.

Primærtallskiven 14 er utført med spor 14A til selektit å oppta hovedsakelig U-formede fjærspennende påvirkningsorganér 24. Av grunner som vil fremgå tydeligere i det følgende under henvisning til fig. 8, kan sporene 14A være anordnet i vinkelavstander svarende til tolv like intervaller. Selvsagt kan sporene 14A være anordnet i hvilke som helst andre like store vinkelavstander, alt etter hva som kreves for de forskjellige anvendelser. Slike U-formede påvirkningsorganér 24 kan innsettes etter valg i hvilket som helst av sporene 14A, eventuelt i flere i samme skive. Virkemåten av påvirkningsorganene 24 vil bli beskrevet i det følgende.

Sekundærtallskiven 12 på drivakselen 34 innbefatter en avrimings-start-manøvreringsarm 48 og en avrimings-slutt-innledning manøvrerings-arm 42. Armene 48 og 42 er anordnet med påvirkningstapper henholdsvis 48A og 42A, bestemt til å komme i inngrep med kamflater 16E og 16D på vektstangen 16E og 16D på vektstangen 16 på en måte som vil bli ytterligere beskrevet i det følgende.

Som best vist på fig. 6 er "avrimings-start-manøvreringsarmen" 48 lagret dreibart om en bolt 48C på flatsiden av den sirkelrunde tallskive 12. En torsjonsfjær 48B anbragt på bolten 48C har et rettlinjet parti som ligger an mot en tapp 50. Fjæren 48B er anordnet slik på bolten 48C at den normalt holder armen 48 trykket mot tappen 50, men når den spennes vil bevege seg tvers over sporet 46 og komme i inngrep med bosset 46A. Med armen 48 i anlegg mot bosset 46A er påvirkningstappen 48A fastholdt for inngrep med kamflaten 16E på vektstangen 16. Idet tallskiven 12 dreier seg med urviseren, vil bolten 48A gå klar

av kamflaten 16E og smette tilbake mot tappen 50. Denne smekkvirkning av armen 48 hindrer bolten 48A i å henge seg opp på kamflaten 16E.

Som best vist på fig. 6 er påvirkningsarmen 42 lagret for dreining om akselen 34 i forhold til flatsiden av tallskiven 12. Tallskiven 12 er utført med en krans av uttagninger 44 som er anordnet i vinkelavstander svarende til ett minutt. I armen 42 er der utformet en fjærende rast 42B, som etter valg kan arreteres inn i en hvilken som helst valgt uttagning 44 ved dreining av armen 42 om akselen 34. Ved hjelp av disse organer er det mulig å velge praktisk talt hvilket som helst tidsrom i området mellom null og to timer, som avrimings-start-tidsrom, dvs. som slutningstidsrom av avrimingsstart-bryteren SAl. I praksis velges dette tidsrom på forhånd for å sikre et inn-ledningssignal av tilstrekkelig lengde (dvs. slutningsintervall for SA1-SA4) til å tillate holdebryterne SB1-SB4 for de tilsvarende kjøle-enheter RU1-RU4 å slutte under alle tilstander av relativ fuktighet og dermed ved alle tallskivehastigheter som bevirkes av sistnevnte.

Påvirkningsarmen 42 er ytterligere forsynt med en pinne påvirkningstapp 42A som er innrettet til å samvirke med vektstangen 16 ved å legge seg mot en kamflate 16E, når tallskiven 12 dreies med urviseren, for å tvinge vektstangen 16 ut av inngrep med avrimings-start-mikrobryteren SAl og derved avslutte avrimingssyklusen.

Vektstangen 16 er montert på en bolt 16F dreibart lagret i bæreflaten 26. En tapp 16H på vektstangen rager inn i et hull 26D i platen 26 for å begrense dreiningen av vektstangen 16 med bolten 16F. Med andre ord virker randen av hullet 26D som anslag for vektstangen

16 når denne dreies i den ene eller annen retning. Vektstangen 16 -

har ved sin underkant et fremspring 16C som griper inn i et spor i en C-formet fjær 18 og sammen med denne danner et kneledd.

Den C-formede fjær 18 er slik anordnet at den vil vippe forbi dødpunktet når vektstangen 16 dreies med urviseren, for derved å holde partiet 16B av vektstangen 16 i inngrep med utløserknappen SA1A på mikrobryteren SAl.

Vektstangen 16 er utført med en rekke kamflater 16A, 16D og 16E som er avpasset for å stå i inngrep med påvirkningsorganér på tallskivene 12 og 14. Kamflaten 16A er avpasset for å komme i inngrep med påvirkningsorganet 24 når tallskiven 14 dreies mot urviseren.

Ved at kamflaten 16A kommer i inngrep med påvirkningsorganet 24,

tvinges vektstangen 16 til å dreie seg med urviseren til en klar-stilling som vist på fig. 4, hvorved den C-formede fjær 18 bøyes omtrent til sin midtstilling. Kamflaten 16E er avpasset for å komme i inngrep med påvirkningstappen 4 8A når tallskiven 12 dreies med urviseren, hvorved fjæren 18 bøyes forbi dødpunktet og dreier vekstangen 16 i retning med urviseren så dens endeparti 16B blir bragt i inngrep med kanppen SA1A på mikrobryteren SAl for innledning av avrimingssyklusen. Kamflaten 16D er avpasset for å komme i inngrep med påvirkningstappen 42A når tallskiven 12 dreies med urviseren. Når tappen 42A kommer i inngrep med kamflaten 16D, tvinges vektstangen 16 til å dreies mot urviseren, hvorved fjæren 18 smekker tilbake forbi dødpunktet og 16B løftes av fra kanppen SAlA.

Fig. 5 viser i grunnriss tallskivene 12 og 14 med påførte kalibreringsmerker og kjennetegn. Tallskiven 12 er utført med merker og kjennetegn som omfatter en skala 12A hvis trinn svarer til inn-stillingen av avrimings-innlednings-syklusen på tallskiven. Armen 42 har et V-formet hakk 4 2C til å lette avlesningen av de kjennetegn som svarer til hver enkelt innstilling. Tallskiven 14 er utført med to skalaer 14C og 14D. Skala 14C er forsynt med hakk 14A som markerer døgntiden på en 24-timers klokke. De tilsvarende kalibreringsmerker på skaleene 14C og 14D er tilnærmet 210° fase forskjøvet av hensyn til vinkelavstanden mellom toppen av tallskiven 14 og det parti av denne som grunn til kamflaten 16A.

Dersom der ble benyttet en synkronmotor med konstant hastighet istendenfor en drivmotor VSM med variabel hastighet, ville de oven-stående tidsintervaller være faste tidsenheter. Som tidligere beskrevet vil imidlertid disse intervaller være relative intervaller i forhold til de totale intervaller på de ulike tallskiver. Døgntidsmerkene på tallskivene skaffer en velkjent relativ referanse for brukeren når han skal avpasse flerkrets-styreenheten MCC for å bevirke en forskjø-vet innledning av avrimingssyklusen i et system bestående av en flerhet av kjøleenheter RUl-RUN.

På fig. 8 er der i detalj vist et modulsystem som innbefatter en rekke tidsinnstillingsmoduler MCCl-MCCN montert på en felles bæreramme 54 som innbefatter sideplater 54A og 54B innbyrdes forbundet av en flerhet av tversgående bærestenger 40A, 40B og 40C.

Drivmotoren VSM med variabel hastighet er festet til utsiden

av en vertikal plate 42 ved hjelp av skruer eller vilkårlige andre passende organer og er koblet til en hoveddrivaksel 56 lagret i platen 62. En tannhjulsutveksling 58 er forbundet med drivakslene 56 og rom- - mes i et mellomrom mellom sideplaten 54A og den vertikale plate 62. Utvekslingen 58 har en akseltapp 60 som er opplagret i platen 54A og forsynt med et spor 60A til å oppta en ribbe 34A på drivakselen 34

for den første tidsinnstillings-modul MCC1.

En hjelpedrivmotor VSM' med variabel hastighet kan være montert på platen 54B og kan drives samtidig med motoren VSM for å drive tidsinnstillings-modulene MCCl-MCCN. Hvis en av motorene VSM eller VSM<* >skulle svikte, vil derfor den annen motor fortsette å drive tidsinn-stillingsmodulene MCCl-MCCN uten avbrudd. Alternativt kunne motoren VSM med variabel hastighet først settes i gang alene og styreorganer kunne anordnes for å koble inn hjelpemotoren VSM' ved utfall av motoren

VSM.

Som vist på fig. 8 er en flerhet av tidsinnstillings-moduler MCC1-MCC4 anordnet ved siden av hverandre på bærestengene 40A, 40B

og 40C i bærerammen 54. Drivakslene 34 for den enkelte tidsinnstillingsmoduler MCC1-MCC4 er koblet sammen ved de respektive ribber 34A og spor 34B. Moduloppbygningen på fig. 8 innebærer de fordel at det dersom en modul må fjernes for reparasjon og ingen reserveenhet øyeblikkelig er tilgjengelig, blir mulig å bytte ut modulene innbyrdes for å fylle den tomme plass uten i vesentlig grad å avbryte tidsinnstillings-syklusene for avrimings-start ved de andre moduler.

I en foretrukken utførelsesform vil sporene 14A i den primære tidsinnstillings-tallskive 14 for de tilstøtende tidsinnstillings-moduler være forskjøvet slik at det ikke blir mulig å innstille to tidsinnstillings-moduler for å utløse en avrimings-innlednings-syklus samtidig. Som vist på fig. 8 fra venstre mot høyre er der vist fire tidsinnstillings-moduler utført med spor som er forskjøvet 7,5 grader i forhold til hverandre. I tidsinnstillings-modulene som vist på

fig. 8 er der innsatt U-formede påvirkningsorganér 24 for å gjøre det lettere å innlede avrimingssykluser som ligger en halv time fra hverandre i tid, dersom den primære tallskive 14 dreies en omdreining pr. 24 timer, hvilket representerer det verste antatte tilfelle på

60% relativ fuktighet, eller halvannen time fra hverandre i tid dersom den primære tallskive 14 dreies en omdreining i løpet av 72 timer, hvilket representerer den laveste antatte relative fuktighet på 20%.

Hensikten med å forskyve sporene 14A, som vist på fig. 8, er

å hindre at der på noe som helst tidspunkt blir innkoblet mer enn én avrimings-varmeenhet DH1-DH4. Skulle mer enn én oppvarmningsenhet kunne slås på samtidig, kunne en sikring ryke eller en effektbryter bli koblet ut, med derav følgende strømbrudd for kjøleenhetene RU1-RU4 så frosne matvarer i disse kunne bli ødelagt. I et stort supermarked ville dette være et meget kostbart uhell. Med det tidsinnstillings-modulsystem som er vist på fig. 8, er det ikke mulig for en operatør til på feilaktig måte å innstille to tidsinnstillings-moduler på samme tidspunkt for avrimingsinnledning, siden der ikke finnes to moduler som har anordnede spor 14A svarende til samme tidsinnstilling. Muligheten for strømbrudd forårsaket av at flere enn en av avrimings-varmeenhetene DH1-DH4 på noe som helst tidspunk-t blir slått på samtidig, er derfor effektivt eliminert.

Tidsinnstillings-tallskivene kan selvfølgelig kalibreres i mindre eller større intervaller, og sporene 14A være forskjøvet i andre forhold uten at dette avviker fra eller overskrider oppfinnelsens ramme. Det skal også forstås at det, skjønt der på fig. 8 er vist fire tidsinnstillings-moduler MCC1-MCC4, er mulig å benytte et hvilket som helst antall tidsinnstillings-moduler MCCl-MCCN alt etter antallet av kjøleenheter RU1-RUN som skal styres.

For eksempel kunne bærerammen 54 på fig. 8 være bygget for å holde fire til åtte individuelle tidsinnstillingsmoduler, og så mange som tre til åtte rammer 54 kunne settes sammen til styring av en flerhet av kjøleenheter i et stort supermarked. Ved denne form for anvendelse kan det være mulig å benytte spor forskjøvet i intervaller på 1\ vinkelgrad når flere enn en tidtager skal startes samtidig. Antall tidsinnstillingskretser som kan initieres samtidig, blir imidlertid holdt på et minimum. Dette kan man minimalisere ytterligere ved å forskyve de på avstand anordnede spor 14A i mindre intervaller, f.eks. 3 3/4 graders intervaller eller hvilke som helst intervaller som vil gi det ønskede resultat for et gitt antall belastningsorganer som skal styres.

Tidsinnstillings-modulene MCC1-MCC4 kan lett settes på plass

på bærerammen 54 ved at man lar sporet 26C i platen 26 gli inn på bærestangen 40C og den dreibare plate 26 inntil sporet 26B mottar bærestangen 40B og den fjærbelastede vektstang 28 smekkes på plass rundt bærestangen 40A. Modulene MCC1-MCC4 kan fjernes ved at vektstangen 28 løftes til den stilling som er vist ved stiplede linjer på fig. 2 og 3, og bæreplaten 26 dreies i motsatt retning. Denne modul-oppbygning gjør det mulig for en betjeningsperson raskt å bytte ut eller tilføye en tidsinnstillings-modul i systemet på minimal tid og med minimal anstrengelse.

Beskrivelse av virkemåten:

Det relative tidspunkt da en avrimings-syklus skal begynne, velges ved innsetning av en eller flere U-formede utløsningsorganer 24 i valgte spor 14A i den primære tidsinnstillings-tallskive 14. Varigheten av avrimings-start-syklusen velges så ved innstilling av avrimings ,start-avslutnings-utløsningsarmen 42 i en valgt stilling på den sekundære tallskive 12. Det er mulig å velge et hvilket som helst avrimings- start- tidsrom (dvs. tidsrommet for slutning av avrimings-start-bryterne SA1-SA4) innen området for den sekundære tallskive 12.

En tidsinnstillings-syklus begynner så ved -igangsetting av drivmotoren VSM med variabel hastighet, noe som bevirker at drivakselen 34 som er koblet til den sekundære tidsinnstillings-tallskive 12, dreier seg med urviseren. Dreiekraften på tallskiven 12 overføres til den primære tidsinnstillings-tallskive 14 ved hjelp av den reduksjons-utveksling som innbefatter tannhjulene 36, 30, 30A, 32, 38 og bringer tallskiven 14 til å dreie seg mot urviseren. Tallskiven 14 dreier seg med en hastighet lik tolvteparten av hastigheten av tallskiven 12. Sagt på en annen måte utfører tallskiven 12 tolv fulle dreininger for hver enkelt dreining av den primære tallskive 14.

Idet tallskiven 14 dreier seg, vil utløsningsorganet 24 komme i berøring med kamflaten 16A på vektstangen 16 som vist på fig. 4. Denne stilling kan betegnes som klar-stillingen, for når utløsningsorganet 24 trykker mot kamflaten 16A, begynner vektstangen 16 å dreie seg med urviseren inntil den C-formede fjær 18 er forskjøvet tilnærmet til sin likevektsstilling, hvor den er klar til å skyves over dødpunktet ved hjelp av påvirkningstappen 48A. Omtrent samtidig kommer påvirkningstappen 48A på den fjærbelastede vektstang 48 i kontakt med kamflaten 16E ved underkanten av en knast som rager ut fra baksiden av vektstangen 16.

Under fortsatt dreining av tallskiven 12 passerer armen 48 sporet 46 forsiden av tallskiven 12 inntil det kommer til kraftig anlegg mot bosset 46A, som vist på fig. 2. Når dette inntrer, vil tappen 48A øve et drag oppover på kamflaten 16E og bevirke at fjæren 18 smekker forbi dødpunktet for å dreie vektstangen 16 mot urviseren og til anlegg mot trykknappen SA1A på avrimings-start-bryteren SAl som vist på fig. 3. -Mikrobryteren SAl er elektrisk forbundet med tidtagningsmotoren TMl som tidligere beskrevet under henvisning til fig. 1.

Idet fjæren 18 vipper over dødpunktet og vektstangen 16 føres til inngrep med mikrobryteren SAl, spretter den fjærbelastede arm 48 klar av vektstangen 16 til en stilling i anlegg mot tappen 50.

Vektstangen 16 vil forbli i stillingen på fig. 3 inntil påvirkningstappen 42A på avrimings-slutt-innledningsarmen 42 dreier seg til inngrep med overkanten 16D av knasten, på baksiden av vektstangen 16. Ved sitt anlegg med flaten 16D tvinger tappen 42A vektstangen 16 til

å dreie seg mot urviseren og løfter den derved av fra avrimings-start-bryteren SAl så avrimings-start-syklusen avsluttes. Tidsinnstillings-tallskivene 12 og 14 fortsetter å dreie seg til neste syklus innledes på samme måte.

Ønskes det å styre avrimings-syklusene for flere kjøleenheter, £eks. i et supermarked eller et varehus, blir en flerhet av tidsinnstillings-moduler MCC1-MCC4 anordnet på en felles bæreramme 54 som vist på fig. 8, og de respektive mikrobrytere SA1-SA4 kobles til de enkelte avrimingskretser (ved RU1-RU4).. Alle tidsinnstillingsmoduler

drives av en felles motor VSM med variabel hastighet.

Ved programmering av en flerkrets-avrimingstidsinnstiller av den type som er vist på fig. 8, er det viktig å sikre at der på et hvilket som helst tidspunkt bare blir innledet én avrimings-syklus. Som angitt i forbindelse med beskrivelsen av fig. 8, blir derfor sporene 14A hos tilstøtende tidsinnstillings-moduler MCC1-MCC4 forskjøvet i forhold til hverandre for å hindre at en operatør foretar en feilaktig innstilling av modulene. Med sporene anordnet som vist på fig. 8 er det umulig å innstille noe som helst par av tidsinnstillings-moduler for samtidig innledning av en avrimings-syklus.

Idet der henvises til den virkemåte som er omtalt i forbindelse med fig. 8, kan en operatør velge avrimingssykluser for de respektive moduler, og fryserne styres ved selektivt å innsette påvirkningsorganér 24 i sporene 14A hos primære tidsinnstillings-tallskiver 14.Varigheten av hver avrimings-start-syklus innstilles så ved innstilling av armen 42. Armene 42 hos de respektive tidsinnstillings-moduler kan innstilles i valgte stillinger for å bevirke avrimings-start-sykluser av lengder som er forenelige med driften av de respektive tidtagningsmotorer TM1-TM4, styrt av holdebryterne SB1-SB4. Når drivakselen 56 roterer, gjennomgår hver enkelt modul en tidsinnstillings-syklus som beskrevet ovenfor.

Drivverket med variabel hastighet.

På fig. 9 er der vist en hastighetsregulatorkrets, generelt betegnet VSD, for en vekselstrøms-hysteresemotor VSM innrettet til å drive en flerkretstidtager MCC. Hensikten med regulatorkretsen VSD

er å variere hastigheten på motoren VSM som funksjon av endringer i omgivende relativ fuktighet avfølt av fuktighetsføleren HS.

Regulatorkretsen VSD får likerettet forspenning fra vekselstrøm-ledningene AC1, AC2 via en helbølge-likeretter FWR og likestrømledninger DC1 og DC2.

Motoren VSM er utført med en bifilar vikling Bl med to parallelle grener som består av sin halvpart av viklingens vindinger. Likestrøm tilføres viklingen Bl fra ledningen DC1. De parallelle grener i viklingen Bl er seriekoblet med kollektoren hos hver sin transistor henholdsvis Q3 resp. Q4.

Transistorene Q3 og Q4 er forbundet i mottakt i en konvensjonell bistabil multivibrator-kobling hvor kollektoren hos transistoren Q3

er koblet til basis hos transistoren Q4 via en motstand R6 og kollektoren hos transistoren Q4 er koblet til basis hos transistoren Q3 via

en motstand R7. Basis hos transistorene Q3 og Q4 er koblet til et felles emitterpunkt ved DC2 over motstander henholdsvis R8 og R9.

På grunn av spoleinduktansen av Bl i kollektorkretsen for transistorene Q3 og Q4 vil multivibratoren løpe fritt som en RL-multivibrator for å drive motoren VSM. Multivibratoren kan trigges ved at basis hos begge transistorene Q3 og Q4 for et øyeblikk forbindes med emitterne gjennom dioder Dl, D2 og en buffertforsterker-transistor Q2.

Multivibratorkretsen vil løpe fritt som funksjon av den mot-elektromotoriske kraft fra motorviklingen Bl, som virker som en transformator. Denne transformatorvirkning tillater bare en gradvis opp-bygning av strømmen i motorviklingen sammenholdt med den tilsynelatende impedans av selve viklingen.

Transformatorvirkningen av viklingen Bl virker som et minne for multivibratoren for å hjelpe denne til å huske hvilken av transistorene Q3 og Q4 var "på" og hvilken transistor var "av". Når strøm til drift

av motoren går i den ene gren av viklingen Bl, virker denne som primær-viklingen i en transformator, og den annen gren virker som transfor-matorens sekundærvikling. Sekundærviklingen skaffer en eksponensiell basisdrivstrøm til "på"-transistoren. Under den siste del av den eks-ponensieJle strømdrivpuls vil den påfølgende verdi av di/dt bevirke at "på"-transistoren drives ut av metning og begynner å nærme seg sin "av"-tilstand. Kollektorstrømmen for "på"-transistoren endrer seg med'en lavere takt på grunn av motorinduktansen. Motorstrømmen blir så avledet fra "på"-transistorens kollektor til "av"-transistorens basis og bevirker at denne slås "på". Denne transistor er regenerativ, og enden blir at den tidligere "på"-transistor er slått av og "av"-transistoren er drevet til metning.

Multivibratoren med transistorene Q3 og Q4 kaii drives synkront

av pulser tilveiebragt gjennom transistoren Q2 ved hjelp av en unijunction-kippsvingnings-oscillator som vil bli beskrevet i det følgende. Pulsene tilføres ved unijunction med en takt som endres med relativ fuktighet i omgivelsene, avfølt av fuktighetsføleren HS.

Basen hos transistoren Q2 er forbundet med basis B2 hos en unijunction-transistor Ql. Transistoren Ql er forbundet i en kipp-svingnings-oscillator-kobling som innbefatter: En innstillbar motstand HS forbundet mellom DCl og emitteren eller porten E hos transistoren

Ql, en tidsinnstillings-kondensator Cl forbundet mellom emitteren E og DC2, en basismotstand RI forbundet mellom DCl og basis Bl, en basismotstand R2 forbundet mellom basis B2 og DC2. Fuktighetsfølermotstanden HS og kondensatoren Cl bestemmer RC-tidskonstanten og oscillatorfrekvensen. Frekvensen for unijunction-oscillatoren vil derfor variere med endringer i den relative fuktighet i omgivelsene. Basis B2 hos tran-sistoren Ql er forbundet med basis hos transistoren Q2 for å koble transistoren Q2 på og av i en takt bestemt ved oscillatorfrekvensen.

Skjønt transistorene Q2, Q3 og Q4 er beskrevet som NPN-tran-sistorer, vil det forstås at man som et alternativ kan bruke PNP-transistorer ved å reversere polariteten av likestrømsforsyningen,

uten at oppfinnelsens ramme derfor overskrides.

Under drift drives motoren VSM og flerkrets-tidtageren MCC med en hastighet som er bestemt ved den vekslende ledertilstand av transistorene Q3 og Q4, som drives synkront med pulsfrekvensen som leveres av unijunction-transistoren Ql gjennom transistoren Q2 og diodene Dl, D2. Da frekvensen for unijunction-transistor-oscillatoren Ql endrer seg med endringer i den relative fuktighet som avføles av motstanden HS, vil også hastigheten av motoren VSM og drivakselen for flerkrets-tidtageren MCC endre seg med endringer i den relative fuktighet. Hyppigheten av avrimings-sykluser kan derfor endres som en funksjon

av endringer i den relative fuktighet av den luft som omgir de kjøle-enheter som skal styres.

Sammendrag av virkemåten.

Velges virkelig døgntid ved flerkrets-styreenheten MCC og dens moduler MCC1-MCC4 for å representere de ugunstigste betingelser for relativ fuktighet og temperatur i nærheten av kjøleenhetene RU1-RU4

som skal styres av det behovsavhengige avrimings-system, vil bedre betingelser med hensyn til relativ fuktighet og temperatur resultere i en lavere hastighet av motoren VSM under styring fra fuktighets-føleren HS og hastighetsregulatoren VSD. Dette vil resultere i et lavere antall avrimings-syklus-innledninger over et gitt døgn og en mer effektiv drift av kjøleenhetene RU1-RU4.

Dersom den primære tallskive 14 på hver styreenhet MCC1-MCC4

er forsynt med seks (6) påvirkningsorganér 24 hensiktsmessig forskjøvet mellom modulene for å unngå samtidig innledning av avriming som tidligere beskrevet, vil følgelig det minimale intervall mellom start av avrimings-sykluser være fire timer.

Under disse antagelser kan tidtagningsmotorene TM1-TM4 i kjøle-enhetene RU1-RU4 ved hensiktsmessig drivforhold i forhold til styre-kammene F1A-F4A følgelig bli inngrenset til maksimale energiserings-sykluser på fire timer (dvs. en dreining av kammene F1A-F4A i fire timer før slutning av avrimings-start-bryterne SA1-SA4 ved vektstangen 16 hos de respektive styremoduler MCC1-MCC4), og dette intervall bringer tidtagningsmotorene TMl-TM4 og deres respektive holde-brytere SB1-SB4 i klarstilling for alle forventede begrensninger fra flerkrets-styreenheten MCC.

Ved mottagning av kommando om start av avriming, dvs. ved slutning av en avriming-start-bryter SA1-SA4, vil derfor de respektive tilknyttede tidtagningsmotorer TMl-TM4 løpe i fire timer og deretter stoppe og vente på neste signal for start av avriming fra den til-

svarende styremodul MCC1-MCC4.

Den egentlige avrimings-syklus i en gitt kjøleenhet RU1-RU4

blir ikke fire timer, men styres enten ved avslutningsspolene TS1-

TS4 og styreforbindelsene H1-H4 (og deres samhørende temperatur- eller trykkfølsomme brytere TP1-TP4) eller ved de maksimale avrimingsinter-

valler som innstilles på avrimings-styrebryteren ST1-ST4 via de res-

pektive styreforbindelser G1-G4, slik det er kjent innen teknikken vedrørende avrimings-styretidtagere som forekommer i handelen.

Motoren VSM med variabel hastighet og flerkrets-styreenheten

MCC styrer således tiden mellom start av de respektive avrimings-

sykluser, og tidtagningsmotorene TM1-TM4 som løper med konstant hastig-

het, bestemmer lengden av avrimingstidsrommene for kjøleenhetene RUl-

RU4 i avhengighet av forutgående avslutning ved avslutningsspolene

TS1-TS4.

Dersom er ønskes en ikke-behovs-avhengig {regulært tidsbestemt avrimingsinnstilling for en hvilken som helst av kjøleenhetene RU1-

RU4, blir den tilsvarende forbikoblingsbryter SBP1-SBP4 skiftet om fra

åpen (AUTO) stilling til sluttet eller håndmanøvrert (MAN) stilling for å befri den spesielle fryseenhet RU1-RU4 for avhengighetsforholdet til flerkrets-styreenheten MCC ved å shunte avrimings-start-bryterne SA1-

SA4 og holdebryterne SB1-SB4. Dette tillater den utvalgte blant tidtagningsmotorene TMl-TM4 å gå kontinuerlig, synkront med virkelig døgntid, og å styre avrimings-syklusene for dens samhørende kjøle-enhet RU1-RU4 i samsvar med virkelig tid mellom avrimings-syklusene.

Claims (9)

1. System til styring av avrimings-sykluser hos minst én kjøle-enhet (RUI) med avrimings- (DHl) og kjøleorganer (CMI) som reaksjon på behov betinget av en omgivelsesparameter, karakterisert ved et føleorgan (HS) som avføler omgivelsesparameteren, og som via et omformerorgan (VSD) skaffer et signal for drift av et drivorgan (VSM) til frembringelse av en drivverksutgang med hastigheter som er en funksjon av omgivelsesparameteren, styreorganer (MCC1) som er tilkoblet drivorganet (VSM) og drives synkront med dette, drivanordninger (TMl) som drives med konstant hastighet, og som via første organer (El, SAl) som er avhengige av nevnte styreorganer (MSC1) r aktiviseres for et første, på forhånd bestemt tidsintervall, andre organer (Fl, FlA, FlB, FlC, SBl) som står i forbindelse med drivanordningene (TMl) med konstant hastighet, og som i avhengighet av nevnte drivanordninger (TMl) holder disse aktivisert i et annet, på forhånd bestemt tidsintervall, og ved tredje organer (Gl, SDl) som står i forbindelse med nevnte drivanordninger (TMl) med konstant hastighet, og som i avhengighet av nevnte drivanordninger aktiviserer avrimingsorganene (DHl) og utelukker aktivisering av kjøleorganene (CMI) for et tredje, på forhånd bestemt tidsintervall.

2. System som angitt i krav l,karakterisert ved at omgivelsesparameteren omfatter relativ fuktighet.

3. System som angitt i krav 1,karakterisert ved at omformerorganet (VSD) som styres av føleorganet (HS) til avføling av omgivelsesparameteren, innbefatter oscillatororganer (Ql) for frembringelse av et utgangssignal med variabel frekvens som funksjon av omgivelsesparameteren, og drivorganet (VSM) er en motor som har variabel hastighet og reagerer på utgangssignalet med variabel frekvens, og som omfatter drivverksutgangen med variabel hastighet.

4. System som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at organet (HS) til avføling av omgivelsesparameteren omfatter variable impedansorganer som reagerer på endringer i relativ fuktighet.

5. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at styreorganene (MCCl) omfatter organer (12, 14) til periodisk bryterpåvirkning, at de første organer (El, SAl) omfatter første bryterorganer (SAl), at de andre organer omfatter andre bryterorganer (SBl) i parallell med de første bryterorganer (SAl) og kamorganer (FlA) som styrer dem, og som drives av drivanordningene (TMl) med konstant hastighet, og at de tredje organer omfatter tredje og fjerde komplementære koblingsorganer (SDl, SCI) som aktiviserer og deaktiviserer henholdsvis avrimingsorganer (DHl) og kjøléorganer (CMI), og omvendt.

6. System som angitt i krav l,karakterisert ved at avrimings-styreorganene ytterligere innbefatter organer (TSl) som reagerer på en intern parameter (TPl) i kjøleenheten (RUI) og tvinger de tredje organer (SDl) til å deaktivisere avrimingsorganene (DHl) og aktivisere kjøleorganene (CMI) før utløpet av det tredje, på forhånd bestemte intervall som reaksjon på en på forhånd bestemt verdi av den interne parameter (TPl).

7. System som angitt i krav 1,karakterisert ved at styreorganene (MCCl) som er tilkoblet drivorganet (VSM) med variabel hastighet, er utført med organer til å bevirke innledningen av avriming i periodiske intervaller som varierer som funksjon av verdien av omgivelsesparameteren, at anordningene (TMl) med konstant hastighet reagerer på avrimingsinnledningens betingelse og innleder påvirkningen av avrimingsorganene (DHl) under utelukkelse av vedkommende kjølé-organer (CMI) for et på forhånd bestemt maksimumsintervall, idet avrimingsorganene (DHl) innbefatter overløpsdomineringer (TSl) til de-aktivisering av avrimingsorganene (DHl) og aktivisering av kjøle-organene (CMI) før utløpet av det på forhånd bestemte tidsintervall som reaksjon på en intern parameter (TPl) i kjøleenheten.

8. System som angitt i krav 1 eller 7,karakterisert ved at anordningene med konstant hastighet (TMl) innbefatter mate-og holdeorganer (SBl, FlA) som i bringer dem i en beredskapstilstand for reaksjon på kravet om avrimingsinnledning før utløpet av den eksister-ende av de periodiske intervaller.

9. System som angitt i et av de foregående krav,.k axakteri-3ert ved at de første organer (SAI-SA4) og de andre organer (SB1-SB4) selektivt kan settes ut av drift ved hjelp av et forbikob- lingsorgan (SBP1-SBP4), slik at drivanordningene (TM1-TM4) med konstant hastighet drives kontinuerlig og styrer avrimings- (DH1-DH4) og kjøleorganene (CM1-CM4) etter en funksjon av tiden og de tredje organer (G1-G4, SD1-SD4).