NO134154B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår hydroxyalkylsulfonsyreethere med detersiv, mykgjorende og baktericid virkning.

De nye forbindelser og blandinger derav har særpregede egenskaper som gjor dem spesielt egnede for fremstilling av vaske-midler. Av disse egenskaper er meget gode' vaskeegenskaper som gjor produktene meget godt egnede for vasking av klær i vann som kan være varmt eller kaldt, hardt eller blott, og forbindel-senes evne til å gjore de tekstiler som vaskes overraskende og meget onskelig myke, og dette "gjor ofte bruk av et eget tekstil-mykningsmidde1 unodvendig» Det har overraskende vist seg at de nye produkter også har betydelige antibakterielle egenskaper.

Oppfinnelsen angår hydroxyalkylsulfonsyreethere og salter derav med detersiv, mykgjorende og baktericid virkning, og forbindelsene er særpreget ved at de har 10-25 carbonatomer og formelen:

hvori n er 0, 1 eller 2, RA er en alkylgruppe med 5-21 carbonatomer, og R er enusubstituert eller hydroxysubstituert alkylengruppe med 2-12 carbonatomer»

De nye hydroxyalkylsulfonsyreethOTe kari fremstilles ved å omsette fet

sulton med formelen

med en flerverdig alkohol. For eksempel kan et gamma-suloon med formelen

omsettes med en flerverdig alkohol med formelen HO - R - OH, idet n, R og R^ er som angitt ovenfor.

Det foretrekkes spesielt å omsette den flerverdige alkohol med en sultonholdig "sur blanding" oppnådd ved å omsette SO^ med et olefin. Fremgangsmåter ved fremstilling av slike sure blandinger er vel-kjente, og de fremstilles på typisk måte ved å omsette SO^ i sterkt fortynnet form med inert gass eller ved et lavt partialtrykk, f.eks. ufortynnet SO^ ved underatmosfærisk trykk, med et langkjedet olefin, fortrinnsvis et a-olefin. Fremgangsmåter av denne type er beskrevet i britiske patentskrifter nr, 983056 og nr. 10306<1>+8 som også angir egnede olefinutgangsmaterialer. Dis"se syreblandinger inneholder som regel alkensulfonsyrer og gamma- og deltasultoner. Når en flerverdig alkohol settes til den sure. blanding og den oppnådde blanding opp-varmes til en temperatur av ca. 100-l50°C i en egnet tid, reagerer gamma-sultonet med den flerverdige alkohol under dannelse av forbindelsene ifolge oppfinnelsen. Da reaksjonen mellom sultonet som er en noytral forbindelse, og den flerverdige alkohol gir en hydroxyethersulfonsyre, er den oppnådde blanding av alkensulfonsyre<:>, hydroxyethersulfonsyre og delta-sulton surere enn den opprinnelige sure blanding. Denne dannede blanding kan blandes med alkali for å nøytralisere syrene i blandingen og for å oppnå et overskudd av alkali. Ved oppvarming i nærvær av alkalioverskuddet under vel-kjente betingelser omdannes delta-sultonet og eventuelt ureagert gamma-sulton i produktet til langkjedede sulfonater, f.eks. alkensulfonater og hydroxyalkansulfonater.

Istedenfor å anvende basiske betingelser for omdannelsen av ureagerte sultoner til sulfonater kan denne omdannelse utfores under sure betingelser, f„eks. ved å blande det sure produkt oppnådd ved reaksjonen med flerverdig alkohol, med vann og oppvarming, f.eks. til 90 - 200°C under overatmosfærisk trykk dersom dette er nodvendig, for å omdanne sultonene til sulfonsyrer. Det sure reaksjonsprodukt fra omsetningen med flerverdig alkohol kan også behandles med svovelsyre for nøytralisering og/eller hydrolyse på den i fransk patentskrift nr. I<I>+8992O angitte måte.

Mengdene av flerverdig alkohol og sulton kan varieres. For å omdanne gamma-sultoner med hoyt utbytte til forbindelsene ifolge oppfinnelsen er det onskelig å anvende minst ca. 1 mol flerverdig alkohol pr. 1 mol gamma-sulton. Storre mengder, f.eks. 2, 3, h eller 5 mol flerverdig alkohol pr. 1 mol gamma-sulton, kan også anvendes, og overskuddet av ureagert glycol eller en annen flerverdig alkohol kan, om bnskes, fjernes fra reaksjonsblandingen, f.eks. ved vakuumdestillasjon. Mindre mengder, f.eks. 1/3, 1/2 eller 2/3 mol glycol eller en annen flerverdig alkohol pr. 1 mol gamma-sulton, kan også anvendes for fremstilling av et produkt med et lavere innhold av ' forbindelsene ifolge oppfinnelsen og et hoyere innhold av alkensulfonater og/eller hydroxyalkansulfonater.

Produktene kan anvendes for vasking i form av deres natriumsalter. Forbindelsene kan også omdannes til andre salter under anvendelse av andre kationer istedenfor alt eller en del av natriumet, f.eks0 kalium, lithium, kalsium, magnesium, sink, aluminium, bly, krom, ammonium, triethanolammonium, diethanolammonium, monoethanol-ammonium, tri-, di- eller monopropanolammonium, hydrazinium, tri-methyl- eller triethylammonium etc„

Blant de flerverdige alkoholer som kan anvendes er glycolene som ethylenglycol, 1,2- eller 1,3-propylenglycol, 1,^-eller 1,3-butandiol, 1,6-hexandiol, 1,8-octandiol, 1,10-decandiol, 1,2- eller 1,12-dodecandiol. Etherglycoler, som diethylenglycol og triethylenglycol, kan anvendes. Treverdige alkoholer, som glycerol, har gitt gode resultater, og det tas også ved oppfinnelsen sikte på å anvende andre alkoholer med 3 hydroxylgrupper som hexantriol-1,2,^. Alicykliske, heteroCykliske eller aromatiske flerverdige alkoholer kan anvendes, f.eks. 1,^-cyclohexandiol, di-hydroxyethylthiofen eller dihydroxyethylbenzen. Alkoholen kan inneholde olefinisk umettethet, f.eks. 1,6-dihydroxyhexen-3. •

Spesielt gode resultater er blitt oppnådd ved anvendelse

av forholdsvis kortkjedede glycoler, som ethylenglycol og diethylenglycol. Blandinger av to eller flere forskjellige flerverdige alkoholer kan anvendes, som en blanding av like deler ethylenglycol og glycerol eller av diethylenglycol og triethylenglycol.

Det olefin som anvendes for fremstilling av den sure blanding, kan være et alifatisk umettet hydrocarbon inneholdende f.eks. 5-29 carbonatomer og med formelen R^CH = CHR,,, hvor

R2 er hydrogen eller hydrocarbon, f.eks. alkyl, og R-^ er hydrocarbon, som alkyl. Blandinger inneholdende alkener med forskjellige mole-kylvekter kan anvendes, f.eks. blandinger inneholdende rettkjedede primære alkener. Eksempler på tilfredsstillende alkener for anvendelse ved sulfoneringsprosessen er amylen, hexen, nonen, dodecen, tetradecen, hexadecen,heptadecen,octadecen, docosen, pentacosen og lignende eller blandinger derav.

Et foretrukket alken er et alken eller olefin med en dobbelt-.binding ved enden og en i det vesentlige acyklisk rettkjedet struktur inneholdende 8-25 carbonatomer i molekylet. Disse a-olefiner eller 1-olefiner kan i det vesentlige bestå av en enkelt forbindelse eller blandinger av disse forbindelser selv om olefintilforsels-materialet også kan inneholde sekundære eller innvendige olefiner, diolefiner, cykliske olefiner, aromatiske forbindelser, nafthener og, som angitt ovenfor, alkaner. Monoolefiner med formelen R-^CH = CHR2, hvor R-^ og R2 er som angitt ovenfor, utgjor fortrinnsvis minst 3/!+, helst mer enn 5/6 og ennu mer foretrukket 9/10, av tilforsels-materialet. De beste resultater er hittil blitt oppnådd ved å anvende a-olefiner, hvor R2 er H, i den hovedsakelige mengde, f.eksD over 70% og fortrinnsvis minst 90%, av tilforselsmaterialet„ Det kan imidlertid også anvendes innvendige olefiner, foeks0 hexadecen-2 eller tetradecen-3 eller en blanding fremstilt ved å iso-merisere olefinet for å gjenfordele dets dobbeltbindinger, f.eks. ved isomeriseringsbehandling med konsentrert ^SO^ eller en annen isomeriseringskatalysator. Olefinet kan være tilstede i en destil-latfraksjon inneholdende f.eks. olefiner med 11 - 14 carbonatomer, 15-18 carbonatomer eller 12 - 21 carbonatomer.

Alken- eller olefintilforselsmaterialene kan som regel være avledet fra primære, sekundære og tertiære alkoholer ved dehydratisering av disse, fra halogenerte hydrocarboner ved dehalo-genering av disse, fra mettede hydrocarboner ved cracking eller katalytisk dehydrogenering av disse eller ved polymerisering av olefiner, som ethylen, butylen, propylen og lignende. Spesielt tilfredsstillende materialer kan oppnås ved å cracke petroleumvoks eller ved katalytisk polymerisering av ethylen. Disse siste fremgangsmåter gir i det vesentlige acycliske, rettkjedede forbindelser som etter sulfonering og nøytralisering omdannes til biokjemisk lett nedbrytbare alkensulfonater. Alkenet kan også fremstilles ved dehydratisering av langkjedede fettalkohober.

Sulfoneringen av olefinet kan utfores på kjent måte. Sulfonering med gassformig SO-j med lavt partialtrykk, f.eks. SO3 fortynnet med 5-50 ganger sitt volum med luft eller en annen gass som er inert overfor reaksjonen og ved atmosfæretrykk, eller SO3 med underatmosfærisk trykk, kan anvendes. Det gassformige 30^ kan anvendes i to eller fldre trinn ved forskjellige konsentrasjoner og/eller trykk for SO-j. Etter eller for sulf oneringen med SO 3 kan det utfores en sulfonering med et annet sulfoneringsmiddel, som sulfonylklorid. Mengden av SO-j eller et annet sulf oneringsmiddel kan være slik at det oppnås en blanding med et meget hoyt sulton-innhold og et meget lavt syreinnhold, f.eks. ved å anvende mindre enn 0,8 mol SO-j pr. 1 mol olefin, eller den kan være slik at det oppnås en blanding av sultoner og sulfonsyrer, f.eks. ved å anvende 1, 1,2, 1,3, 1,5 eller 1,7 mol SO 3 pr. 1 mol olefin.

Den flerverdige alkohol kan omsettes som sådan eller den kan, for omsetning med gamma-sultoner, forst omdannes til et egnet alkohola^», f. eks. mononatr iumglycolat, NaOC^ - Ct^OH, eller et annet monoalkoholat av natrium eller et annet kation, f.eks. kalium eller lithium.

Temperaturen under reaksjonen med alkoholen er avhengig

av den tilstedeværende type sulton og den anvendte form av alkohol-reaktant. Temperaturer av 90 - 160° C, fortrinnsvis. 100 - 140°C,' har gitt meget gode resultater for reaksjonen mellom den flerverdige alkohol som sådan og et gamma-sulton. For omsetning av et delta-sulton med den flerverdige alkohol som sådan bor reaksjons-temperaiuren være hbyere, f.eks. 160 - 170° C. For omsetning av et " gamma-sulton med natriumsaltet av glycol eller en annen flerverdig alkohol er temperaturen som regel lavere, f.eks. 20 - 100° C.

De optimale temperaturer kan påvirkes av andre faktorer, som f.eks. den gjensidige opplbselighet av sultonet og den flerverdige alkohol idet flerverdige alkoholer med et hbyere carboninnhold, f.eks. octandiol-1,8»er mer opplbselig i sultonet.

RauV. :;.jori';ri kan <>i', :y.' i u I. Co h.t: i nærvær av inerte fortynnings-midler eller opplbsningsmidler for begge reaksjonsdeltagere, som xylen.

De nye forbindelser ifolge oppfinnelsen og de nye blandinger inneholdende slike forbindelser kan anvendes for en rekke formål basert f.eks. på deres skumdannelses-, fukte-, intrengnings-, emulger ings-, dispergerings- eller opplosende egenskapei:. De kan således anvendes i vaskemidler omfattende flytende vaskemidler for lett vasking og kornformede vaskemidler, som sprbytetbrkede, opp-bygde vaskepulvere, skurepulvere og flekkrense- eller torrense-middel. De kan anvendes i toalettsåper for vasking av bender,

ansikt og kropp, og på samme måte som i andre blandinger er deres overraskende anti-bakterielle egenskaper her meget fordelaktige, eller il* såpestykker for klæsvask inneholdende vesentlige mengder pppbygningssalter. De kan også anvendes i hårshampoo, hårfarvings-, hårkrollings- eller andre hårbehandlings- eller hårkondisjonerings-midler. Dessuten kan de anvendes i tannkremer eller andre tannbehandlingsmidler og i hudbeskyttelsespreparater, som hudvann eller kremer, f.eks. koldkremer, maskeringskremer, absorberende under-lagskremer, luktfjerningsmidler, make-up og ansiktsbehandlings-preparater, barberkremer eller andre barberpreparater og badprepa-rater etc. De kan også anvendes i metallrensemidler, rust- og korrosjonshindrende midler, elektropletteringsbad, fotografiske utviklingsbad, skjæreoljer, læravfettings- og fettgarvemidler, hjelpemidler for tekstilbehandlingsbad, petroleumbaserte smbre-oljer eller konsistensfett og smbrende overflateaktive midler,

f.eks. i form av deres flerverdige metallsalter.

De nye overflateaktive forbindelser ifolge oppfinnelsen kan anvendes som sådanne eller i blanding med andre overflateaktive midler. Det bor bemerkes at når den nye overflateaktive forbindelse er fremstilt fra en sur blanding, er produktet selvfblgelig som regel selv en blanding. De tilsatte overflateaktive midler kan være av anionaktiv, ikke-ionisk, kationaktiv eller amfotær type eller blandinger derav.

De anioniske overflateaktive miSler omfatter de overflateaktive midler eller forbindelser som inn eholder en organisk hydrofob gruppe og en anionaktiv opploselig gruppe. Typiske eksempler på anionaktive opplbsende grupper er sulfonat, sulfat, carboxylat, fosfonat og fosfat. Eksempler på egnede anioniske overflateaktive forbindelser som kan anvendes ifolge oppfinnelsen, omfatter såpene som de vannopplbselige salter av hbyere fettsyrer eller colofoniumsyrer som kan være avledet fra fett, oljer og voks av animalsk, vegetabilsk eller marin opprinnelse, f.eks. natrium-såpene av talk, konsistensfett, kokasolje, tallolje eller blandinger derav, og de sulfaterte og sulfonerte syntetiske overflateaktive forbindelser, spesielt de forbindelser som har ca.8 - 26, fortrinnsvis ca. 12 - 22, carbonatomer pr. molekyl.

Som eksempler på egnede syntetiske, anioniske overflateaktive forbindelser kan nevnes de énkjernede, hbyere alkylarylsulfonater som de hbyere alkylbenzensulfonater inneholdende 10 - 16 carbonatomer i alkylgruppen som kan være rett eller forgrenet, f.eks. natriumsaltene av hbyere alkylbenzensulfonater eller av de hbyere alkyltoluen-, -xylen- og -fenolsulfonater, alkylnafthalen-sulfonat, ammoniumdiamylnafthalensulfonat og natriumdinonylnaftha-lensulfonat. Det anvendes i en foretrukken type av midlet et lineært alkylbenzensulfonat med et hbyt innhold av 3 - (eller hbyere) fenylisomerer og et tilsvarende lavt innhold av godt under 5C % av 2- (eller lavere) fenylisomerer, eller, uttrykt på en annen måte, er benzenringen fortrinnsvis for en stor del bundet til alkylgrup-pens 3-stilling eller hbyere, f.eks. 4-, 5-, 6- eller 7-stillingen, med et tilsvarende lavt innhold av isomerer hvor benzenringen er bundet til 2- eller 1-stillingen.. Spesielt foretrukne materialer er angitt i U.S. patentskrift nr. 3 320 174.

Blandingene inneholdene lineære alkylbenzensulfonater og de overflateaktive forbindelser ifolge oppfinnelsen har uventet gode egenskaper, spesielt hva gjelder mykningsevne.

Andre anioniske, overflateaktive forbindelser er olefin-sulfonatene, omfattende langkjedede alkensulfonater, langkjedede hydroxyalkansulfonater eller blandinger av alkensulfonater og hydroxyalkansulfonater. Disse overflateaktive olefinsulfonater kan fremstilles på kjent måte ved å omsette SO^ med langkjede olefiner med 8 - 25, fortrinnsvis 12 - 21, carbonatomer og med formelen R'CH = CHR", hvor R' er alkyl og R" er alkyl eller hydrogen, for fremstilling av en blanding av sultoner og alkensulfonsyrer,

og denne blanding kan så behandles for å omdanne sultonene til sulfonater. Eksempler på andre overflateaktive sulfat- eller sulfonatforbindelser er paraffinsulfonater, som reaksjonsprodukt-ene av a-olefiner og bisulfitter, som natriumbisulfitt, f.eks. primære paraffinsulfonater med ca. 10 - 20, fortrinnsvis ca. 15 - 20, carbonatomer, sulfater av hbyere alkoholer og salter av methyl-sulfofettestere med f.eks. ca. 10 - '20 carbonatomer, som methyl-sulfomyristat eller methylsulfotalgester.

Eksempler på sulfater av hoyere alkoholer er natriumlaurylsulfat, natriumtalgalkohdlsulfat, tyrkiskrodtolje eller andre sulfaterte oljer, eller sulfater av mono- eller dig;lycerider av fettsyrer som f.eks. stearinsyremonoglyceridmonosulfat, alkyl-poly- (ethenoxy)-ethersulfater som sulfatene av kondensasjonsproduktene av ethylenoxyd og laurylalkohol med som regel 1-5 eten-oxygrupper pr. molekyl, lauryl- eller andre hoyere alkylglyceryl-ethersulfonater og aromatiske poly-(ethenoxy)-ethersulfåter som sulfatene av kondensasjonsproduktene av ethylenoxyd og nonylfenol med som regel 1-6 oxyethylengrupper pr. molekyl.

De egnede anioniske overflateaktive forbindelser omfatter også acylsarcosinatene, f.eks. natriumlauroylsarcosinat, acylest-erne, f.eks. oleinsyreesteren, av isethionater og acyl-isi-methyl-taurider, f.eks. kalium-N-methyl-lauroyl- eller -oleyltaurid.

De mest foretrukne vannopplosélige anioniske overflateaktive forbindelser er ammoniumsaltene og de substituerte ammonium-salter, som mono-, di- og triethanolaminsaltene, alkalimetallsal-tene, som natrium- og kaliumsaltene, og jordalkalimetallsaltene, som calcium- og magnesiumsaltene, av de hoyere alkylbenzensulfonater, olefinsulfonater, de hoyere alkylsulfater og de hbyere fett-syremonoglyceridsulfater. Det spesielle salt vil på egnet måte velges avhengig av den spesielle sammensetning og de deri anvendte mengder.

Ikke-ioniske overflateaktive midler omfatter de overflateaktive midler eller forbindelser som inneholder en organisk hydrofob gruppe og en hydrofil gruppe som er et reaksjonsprodukt av en opp-løselig gruppe, som carboxylat, hydroxyl, amid eller amino, med ethylenoxyd eller med polyethylenglycol som er det polyhydratiserte produkt derav.

Som eksempler på ikke-ioniske overflateaktive midler som kan anvendes, kan nevnes kondensasjonsproduktene av alkylfenoler med ethylenoxyd som f.eks. reaksjonsproduktet av isooctylfenol med ca. 6-30 ethylenoxydenheter, kondensasjonsprodukter av alkylthio-fenoler med 10 - 15 ethylenoxydenheter, kondensasjonsprodukter av hoyere fettalkoholer som tridecylalkohol med ethylenoxyd, ethylen-oxyda&clr.s jonsprodukter av monoestere av seksverdige alkoholer og innvendige ethere derav som sorbitanmonolaurat, sorbitolmonooleat og mannitanmonopalmitat, og kondensasjonsproduktene av polypropylen-glycol med ethylenoxyd.

Kationiske overflateaktive midler kan også anvendes. Disse er de overflateaktive forbindelser som inneholder en organisk hydrofob gruppe og en kationaktiv opplosende gruppe. Typiske kationaktive opplosende grupper er amin- og kvaternære grupper.

Som eksempler på egnede syntetiske, kationiske overflateaktive forbindelser kan nevnes diaminene, som diaminene med formelen RNHC2H4NH2, hvor R er en alkylgruppe med ca. 12 - 22 carbonatomer, som N-2-aminoethylstearylamin og N-2-aminoethylmyristylamin, amid-bundne aminer, som aminene med formelen R^CONHC2H^iH2, hvor R^" er en alkylgruppe med ca. 9-20 carbonatomer, som N-2~aminoethyl-stearylamid og N-aminoethylmyristylamid, kvaternære ammoniumforbindelser hvor på typisk måte en av gruppene bundet til nitrogenatomet er en alkylgruppe med ca. 12 - 18 carbonatomer og tre av gruppene bundet til nitrogenatomet er alkylgrupper med 1-3 carbonatomer som kan ha inerte substituenter, som fenylgrupper, og hvor det er tilstede et anion, som halogen, acetat og methosulfat etc. Typiske overflateaktive kvaternære ammoniumforbindelser er ethyl-dimethylstearylammoniumklorid, benzyldimethylstearylammoniumklorid, benzyldimethylstearylammoniumklorid, trimethylstearylammoniumklorid, trimethylcetylammoniumbromid, dimethylethyldilaurylammoniumklorid, dimethylpropylmyristylammoniumklorid og de tilsvarende methosulfa-ter og acetater.

Eksempler på egnede amfotere overflateaktive forbindelser er de forbindelser som inneholder både en anionaktiv og en kationaktiv gruppe og en hydrofob organisk gruppe som fortrinnsvis er et hoyere alifatisk radikal med f.eks. 10 - 20 carbonatomer. Blandt disse er de laRn2gkjedede N-alkylaminocarboxylsyrer, f.eks. med

I

i

formelen R-N - R' - COOM, de langkjedede N-alkyliminodicarboxyl-syrer, f.eks. med formelen RN(R'C00M)2, og de langkjedede N-alkyl-

betainer, f.eks. med formelen R - N R3 - R' - C00 -, hvor R er en

R<*>

langkjedet alkylgruppe med f.eks. ca. 10 - 20 carbonatomer, R' er et toverdig radikal som forbinder en aminosyres amino- og carboxyl-deler, f.eks. et alkylenradikal med 1-4 carbonatomer, M er hydrogen eller et saltdannende metall, R<2> er hydrogen eller en annen én-verdig substituent, f.eks. methyl eller en annen lavere alkyl, og R 3 og R 4 er e'nveÉdi<ge> substituenter som er bundet til nitrogenet

ved carbon-nitrogenbindinger, f.eks. methyl eller andre lavere alkylsubstituenter. Eksempler på spesielle amfotere overflateaktive forbindelser er N-alkyl-beta-aminopropionsyre, N-alkyl-beta-iminodipropionsyre og N-alkyl-N,N-dimethylglycin. Alkylgruppen kan f.eks. være avledet fra glycin, kokasfettolje, laurylalkohol, myristylalkohol eller en lauryl-myristylblanding, hydrogenert talg-alkohol, cetyl-, stearyl- eller blandinger av slike alkoholer. De substituerte aminopropionsyrer og iminodipropionsyrer er ofte tilgjengelige i form av deres natriumsalter eller andre salter som også kan anvendes ifolge oppfinnelsen. Eksempler på andre amfotere overflateaktive forbindelser er fettimidazolinene som de som fremstilles ved å omsette en langkjedet fettsyre med f.eks. 10 - 20 carbonatomer med diethylentriamin og monohalogencarboxylsyrer med 2-6 carbonatomer, f.eks. l-kokQs-5-hydroxyethyl-5-carboxymethyl-imidazolin, betainer inneholdende en sulfonsyregruppe istedenfor carboxylgruppene, betainer hvor den langkjedede substituent er bundet til carboxylgruppen uten noe mellomliggende nitrog;enatom, f.eks. innvendige salter av 2-trimethylaminofettsyrer som 2-tri-methylaminolaurinsyre, og forbindelser av en hvilken som helst av de ovennevnte typer, men hvor nitrogenatomet er erstattet: med fosfor.

De forholdsvise mengder av de nye overflateaktive hydroxy-ethersulfonater kan varieres sterkt, f.eks. fra 100:1 til 1:100.

I det produkt som oppnås ved omsetningen av en sur blanding og en flerverdig alkohol, er mengden av hydroxyethersulfonatet som regel ca. 30 7o, og dette blandede produkt kan, som ovenfor angitt, settes til en annen overflateaktiv forbindelse hvor forholdet mellom det blandede produkt og den tilsatte overflateaktive forbindelse f.eks. er 1:4, 1:2, 1:1, 2:1 eller 4:1.

Vannopploselige oppbyggingssalter kan også være tilstede i vanlige mengder i vaskemidlene dersom det er bnskelig med en kraftig rensing. Disse salter omfatter fosfater og spesielt kon-denserte fosfater, f.eks. pyrofosfater eller tripolyfosfater, sili-cater, borater og carbonater omfattende bicarbonater, og organiske oppbygningssalter, som salter av nitriltrieddiksyre eller ethylen-diamintetraeddiksyre• Natrium- og kaliumsalter er foretrukne. Spesielle eksempler er natriumtripolyfosfat, kaliumpyrofosfat, natriumhexametafosfat, natriumcarbonat, natriumbicarbonat, natrium-sesquicarbonat, natriumtetraborat, natriumsilicat, salter, f.eks. natriumsaltet, av methylendifosfonsyre, trinatriumnitriltriacetat eller blandinger av slike oppbygningssalter, omfattende blandinger av pentanatriumtripolyfosfat og trinatriumnitriltriacetat i et inn-byrdes forhold av 1:10- 10:1, f.eks. 1:1. Mengdene av oppbygnings-salt kan være f.eks. 50 deler eller derover, f.eks. 50 - 1000 deler, pr. 100 deler overflateaktiv. forbindelse.

Vaskemidlene kan også inneholde andre bestanddeler. Blandt disse er smussuspenderende midber som natriumcarboxymethylcellulose eller polyvinylalkohol og fortrinnsvis begge, eller andre opplbselige polymere materialer som methylcellulose idet mengden av suspenderingsmidlet f.eks. er ca. 0,05 - 2 %, antioxydasjonsmidler, som 2,6-di-tert. butylfenol, eller andre fenoliske antioxydasjonsmidler, f.eks. i en mengde av ca. 0,001 - 0,1 %, farvestoffer og optiske hvitestoffer eller fluorescerende farvestoffer i en mengde av f.eks. ca. 0,05 - 0,5 %. Blandt de optiske hvitestoffer er slike forbindelser som de fluorescerende farvestoffer av stilben-typen, f.eks. natrium-2-sulfo-4-(2-naftho-1,2-triazol)-stilben, dinatrium-4,4' -bis-(4-ani.lin-6-morfolin-2-triazin-2-yl-amino)-stilbendisulfonat eller dinatrium-4,4'-bis-(4,6-dianilin-3-triazin-2-yl-amino)-2,2'-stilbendisulfonat, eller av oxazoltypen, f.eks. med en 1-fenyl-2-benzoxazolethylenstruktur. Spesielt for oppbyg-gede vandige, flytende, kraftige vaske-midler, f.eks. væsker inneholdende store mengder opplost tetranatriumpyrofosfat, kan hydro-trope materialer, som lavere alkylarylsulfonater, f.eks. natrium-toluen- eller -xylensulfonater, lette fremstilling og lagring av en forenelig blanding, og disse materialer er som regel tilstede i mindre mengder av f.eks. ca. 0,5 - 15 %, f.eks. 10 %, av det sam-lede flytende vaskemiddel.

Selvom det som tidligere angitt er blitt iakttatt at de nye produkter ifolge oppfinnelsen har antibakterielle egenskaper, kan det også tilsettes kjente antibakterielle bestanddeler til vaskemidlene. Disse omfatter halogenerte carbanilider, ]:.eks. tri-klorcarbanilid, halogenerte salicylanilider, f.eks. tribromsalicyl-anilid, halogenerte bisfenoler, f.eks. hexaklorofen, halogenerte trifluormethyldifenylurea, smnksalt av l-hydroxy-2-pyridinethion og lignende i en mengde av f.eks. ca. 0,02 - 2 %.

Opacifiseringsmidler, parfymer og antimatteringsmidler

kan også anvendes i vaskemidlene inneholdende de nye produkter ifolge oppfinnelsen, og disse kan også inneholde oxygen- og klor-avgivende blekemidler, som natriumperborat eller natrium- eller kaliumdiklorisocyanurat. Kraftige vaskemidler inneholdende de nye produkter kan også inneholde natriumbromid i en mengde av f.eks.

0,1 - 1 % for å forbedre blekevirkningen til i vaskevanncit tilstedeværende natriumhypoklorat.

Vaskemidlene inneholdende de nye produkter ifolge oppfinnelsen kan også inneholde enzymer for å lette f jernelsien av flekker. Spesielt viktige blandt disse er de proteolytiske enxymer som omfatter slike stoffer som pepsin, trypoin, chymotrypsin, papain, bromelin, collaginase, keratinase, carboxylase, aminopeptidase, elastase, subtilisia og aspergillopepidase A og B. Blandt kommersielt tilgjengelige enzymer kan nevnes "Alcalase" og "Maxatase". Enaymet er fortrinnsvis tilstede i pulverform og blandes inn i vaskemidlet som regel i en mengde av ca. 0,001 - 4 X av det sam-lede vaskemiddel, fortrinnsvis ca. 0,0 5 - 1 %. Kombinasjonen av de nye produkter ifolge oppfinnelsen med enzymer gir spesielt gode restultater. Det enzymholdige produkt kan anvendes i kaldt, lun-kent eller varmt vann.

Fremstillingen av vaskemiddelprodukter i stykkform, f.eks. toalettsåpestykker og hushbldningssåpestykker, fra overflateaktive olefinsulfonater er beskrevet i belgisk patent nr. 698 280. De nye hydroxyalkylsulf onsyreethere ifolge oppfinnelsen og de nye blandinger fremstilt ved omsetning med en sur blanding og inneholdende slike forbindelser, kan alle anvendes istedenfor olefinsulfo-natene i de samme mengder i hver av de generelle og spesielle blandinger som er angitt i dette patent. Den samme eller lignende frmmstillingsteknikk kan anvendes for blanding av bestanddelene og for fremstilling av stykkene. Den nye blanding fremstilt ved å omsette den*sure hexadecen-SO^-blanding med ethylenglycol kan anvendes som sådan eller med et mykningsmiddel eller like mengder av kokQsolje og talgsåpe for fremstilling av et toalettsåpestykke, eller den kan blandes med et overskudd av pentanatriumtripolyfosfat og 10 70 stivelse for fremstilling av et oppbygget husholdningssåpe-stykke.

Ved fremstillingen av orale preparater kan de nye materialer ifolge oppfinnelsen innfores i tannpastaer, tannkremer, tannpulvere, flytende tannbehandlingsmidler, munnvann eller -skyllevann, tanntyggegummier, tabletter eller pastiller. En tann-pasta kan således inneholde ca. 20 - 7 5 7„ tannpolermiddel sammen med vann, et fuktemiddel, som glycerol, og et geleringsmiddel, som natriumcarboxymethylcellulose• Fluorider, som toverdig tinnfluorid , kan være tilstede.

Shampooer kan omfatte enkle vandige dispersjoner av de overf lateakt ive lor hi ridd .•'■ cv ifolge oppfinnelsen, f.eks. i form av alkanolammoniumsaltene av disse, eller kombinasjoner inneholdende mindre mengder skumningsmidler, som fettsyre, f.eks. en blanding av laurinsyre og myristinsyre, mono- eller diethanolaminer eller de tilsvarende isopropanolamider eller aminoxyder, som lau-ryldimethylaminoxyd. Andre overflateaktive forbindelser, som såper og natriumlaurylsulfat, kan også være tilstede.

Alle mengder i eksemplene, beskrivelsen forbvrig og kra-vene er basert på vekt, og alle trykkangivelsene i eksemplene er basert på atmosfærer, dersom intet annet er angitt.

E ksempel 1

0,302 g av et gamma-sulton med 16 carbonatomer, et

smeltepunkt av 70 - 71° C og med formelen

ble blandet med 2,0 g ethylenglycol. Den ikke-homogene blanding ble omrbrt i 20 minutter ved 95° C, og blandingen ble da klar, homogen og sterkt sur. Den ble titrert med 0,1 n methanolisk natrium-

hydroxyd inntil den var blitt noytral. Den for denne nøytralisering nodvendige mengde NaOH tilsvarte en omdannelse av mesteparten av sultonet til en hydroxyethoxyhexadecansulfonsyre. Methanolen og mesteparten av ethylenglycolen ble så destillert av under vakuum ved 100° C, og resten ble så omrbrt méd aceton under dannelse av bunnfall som ble rekrystallisert fra ethanol. Produktet som var sterkt opplbselig i vann, hadde en grunnstoffanalyse tilsvarende ^18 ^37 <*>"<*>5 ^ ^ a° ^et infrarbde spektrum viste et sterkt absorpsjonsbånd ved 3,0 n (hydroxyl), to brede, sterke absorpsjonsbånd ved 8,2 - 8,6 u og 9,4 - 9,6 u (sulfonat) og et middels sterkt absorpsjonsbånd ved 9,0 u (ether), og dette tilsvarte natrium-3-(2-hydroxyethoxy)-hexadecansulfonat med formelen

Eksempel 2

(a) En sur blanding ble fremstilt ved kontinuerlig å omsette en filmstrbm av hexadecen-1™ med SO-j i en loddrett, rbr-formet fallfilmsulfoneringsreaktor under anvendelse av ca. 1,14 mol S0.j pr. mol hexadecen. Det anvendte SO^ ble tilfort som en blanding med luft inneholdende ca. 7,5 mol % SO^. 150,6 kg av den sure blanding ble etter henstand i flere timer ved værelsatempera-tur blandet med 10,8 kg teknisk ethylenglycol. Etter at blandingen hadde fått henstå over natten, ble den oppvarmet i 35 minutter inntil den hadde nådd en temperatur av 138° C, og den ble så avkjblt i 40 minutter inntil en temperatur av 60° C. Det oppnådde produkt ble så kontinuerlig fort inn i blanding med 1,73 ganger dets vekt av en 8,4 °U vandig blanding av NaOH ved en temperatur av ca. 30° C, og den oppnådde alkaliske blanding ble så fort: gjennom en varmeutveksler under overatmosfærisk trykk hvor den ble oppvarmet til en temperatur av ca. 170° C Oppholdstiden i varmeutveks-leren var ca. 4 - 5 minutter. Produktet hadde et faststoffinnhold av ca. 38 % og et innhold av fritt NaOH av ca. 0,6 %. (b) Eksempel 2 (a) ble gjentatt, bortsett fra at hele fremgangsmåten var kontinuerlig. Den sure blanding ble blandet med glycolen-straks den sure blanding kom ut av den rbrformede sul- foneringsreaktor.. Den oppnådde blanding ble oppvarmet direkte til 130° C og ble1 etter en oppholdstid av 5 minutter ved denne temperatur tilfort/direkte til den kontinuerlige nbytraliseringssone.

-.v ^ Det ble i hvert tilfelle antatt at produktet var en

blanding av natriumhexadecensulfonat, natriumhydroxyethoxyhexadecan-sulfonat og natriumhydroxyhexadecansulfonat.

Eksempel 3

A. En sur blanding ble fremstilt på vanlig måte som beskrevet i eksempel 2. 124 g av den sure blanding ble blandet med 50 g diethylenglycol og oppvarmet til 150°, C og holdt på denne temperatur i 25 minutter. Vandig 50 % NaOH ble dråpevis tilsatt inntil blandingen hadde fått en meget hoy viskositet, hvoretter blandingen ble avkjolt til 100° C, fortynnet med vann for å nedsette viskositeten og så blandet med tilstEekkelig av det vandige NaOH til at det ble oppnådd 1 mol NaOH pr. mol SO^ anvendt ved fremstillingen av den sure blanding. Til den oppnådde, brune, oppvarmede oppslemning ble det så gradvis tilsatt en 11,7 % vandig opplosning av natriumhypokloritt inntil det ble oppnådd en svakt farvet oppslemning. Produktet ble så frysetorket, og det ble oppnådd et grå-brunt, ikke helt vannopplbselig, fast stoff. Dette ble så vasket med aceton ved værelsetemperatur, og det ble igjen over 70 % av en rest. Både det med aceton ekstraherte faste stoff og det tilsvarende materiale som ikke var blitt ekstrahert, hadde meget gode vaskeegenskaper både i kaldt vann med en temperatur av 21,1° C og i varmt vann med en temperatur av 48,9° :C da de ble undersokt i opp-bygde vaskemidler inneholdende 15 % overf lateakt iv bestanddel, 35 %, pentanatriumtripolyfosfat og resten natriumsulfat.

Produktet ble antatt å være en blanding av natriumhexa-decansulfonat, natriumhydroxyhexadecansulfonat og natriumhydroxy-ethoxyhexadecansulfonat.

B. Eksempel 3A ble gjentatt idet det ble anvendt 38 g ethylenglycol istedenfor diethylenglycolen.

C og D. Eksempelene 3A og 3B ble gjentatt idet det ble anvendt vandig 10 % NaOH istedenfor det vandige 50 7o NaOH, og dette ga en blanding med lavere viskositet som lettere kunne håndteres og som ble oppvarmet på et dampbad i 18 timer.

Eksempel 4

(a) 100 g av en sur blanding fremstilt fra SO^ og hexadecen-1 i et forhold 1:1, ble blandet med 65 g triethylenglycol og oppvarmet til 130° C i 15 minutter. Flyktig materiale ble så fjernet fra blandingen under vakuum i en Rotafilm-fordamper med en vegg-temperatur av 140 - 150° C og ved et absolutt trykk av 0,5 mm Hg. Resten ble så fortynnet med vann i en mengde av ca. to ganger dens

vekt cg deretter blandet med et overskudd av vandig NaOH i forhold til den ncdvendige mengde for å gi 1 mol NaOH pr. 1 mol SO^ som ble anvendt ved fremstillingen av den sure blanding, og oppvarmet i 1 time på et dampbad. (b) Eksempel 4(a) ble gjentatt, bortsett fra at triethylenglycol ble erstattet med 40 g 1,4-butandiol. (c) Eksempel 4(a) ble gjentatt, bortsett fra at triethylenglycol ble erstattet med 40 g glycerol. (d) Eksempel 4(a) ble gjentatt, men ved anvendelse av 53 g 1,6-hexandiol istedenfor triethylenglycol. Etter fjernelse av flyktig materiale ble blandingen fortynnet med 200 g vann, oppvarmet på dampbad, blandet med 42 g vandig 25 7« NaOH opplbsning og oppvarmet på et dampbad i ytterligere 12 timer. (e) Eksempel 4(a) ble gjentatt, men ved anvendelse av 33 g propylenglycol istedenfor triethylenglycolen. Da den sure blanding ble oppvarmet til 130° C, begynte blandingen å boble, noe som tydet på at det fant sted en spaltning som ga gassformige produkter, og temperaturen bket hurtig til 142° C og boblingen fort-satte i ca. 10 - 15 minutter. Flyktige materialer ble så fjernet fra blandingen i en Rotafilm-fordamper ved et absolutt trykk av 5 mm Hg og en temperatur av 130 - 140° C. 45 g av blandingen ble så blandet med 150 ml vann, r, oppvarmet på et dampbad, deretter blandet med 40 ml av en vandig 25 7» opplbsning av NaOH og oppvarmet ytterligere på et dampbad i 18 timer. Produktet var en mbrk væske•

Produktene ifolge eksemplene 4(a) - 4(e) ble undersokt ved å anvende et oppbvgd vaskemiddel inneholdende produktet ved vasking av tilsmussede bomullstbyer. 1 hvert tlfelle hadde produktet tilfredsstillende vaskeegenskaper og en markert tbymyknende virkning. Ved disse forsbk inneholdt vaskevannet f.eks. henholdsvis ca. 10 eller 15 g av sulfonatene og ca. 35 eller 50 g vannfritt pentanatriumtripolyfosfat pr. 64,4 liter vaskevann ved 50° C.

E ksempel 5

Hexadecan-gamma-sulton ble isolert fra en sur blanding fremstilt som beskrevet i eksempel 3. 25 g av dette sulton og 10 g ethylenglycol, som var et stort overskudd, ble oppvarmet under oærbring. Da blandingens temperatur hadde nådd 130° C, ble blandingen homogen, og den utvendige varmekilde ble fjernet. Blandingen fikk henstå i 10 minutter, og dens temperatur steg da til 140° C. En prove av den oppnådde blanding viste seg å være opplbselig i fortynnet vandig natriumhydroxyd. Blandingen ble avkjblt til 60° C, fortynnet med 100 ml aceton og nbytralisert til en pH av 7 med methanolisk NaOH. Det ble dannet et bunnfall av et salt. 300 ml aceton ble tilsatt, og bunnfallet ble filtrert av, vasket med aceton og tbrket i en vakuumovn ved 66° C. Produktets infrarbde spektrum hadde et bredt, sterkt bånd ved 2,9 - 3,0 v-, og dette viste tilstedeværelsen av en hydroxylgruppe, et middels sterkt bånd ved 9,0 v- som viste tilstedeværelsen av en ethergruppe, og et svakt bånd ved 10,3 u som antydet at det forekom noen umettethet på grunn av en enkel ringåpning av sultonet under dannelse av den tilsvarende alkensulfonsyre.. Det umettede sulfonat som var mindre opplbselig i vann, ble fjernet ved krystallisering fra en 20 % opp-løsning i vann og filtrert. Vannet ble så fjernet fra filtratet ved frysetbrking.

E ksempel 6

For omsetning av et gamma-sulton og alkoholat fremstilt fra en diol ble 0,1 mol av den flytende diol blandet med 1/30 mol natriummethoxyd. Blandingen ble holdt ved 80° C under vakuum for å avdrive methanolen som ble dannet ved omsetningen mellom diolen og methoxydet. Den oppnådde blanding ble oppvarmet til 100° C, og 1/30 mol av gamma-sultonet ble tilsatt og blandingen holdt ved 100° C i 15 minutter og så avkjblt og ekstrahert, om cnskes, med kokende aceton for fremstilling av et fast sulfonatprodukt.

E ksempel 7

3,0 g av delta-sultonet hexadecan-1,4-sulton med et smeltepunkt av 60 - 61° C og 3,0 g ethylenglycol ble rbrt sammen og gradvis oppvarmet til 180° C. Den uhomogene blanding ble plut-selig klar og homogen ved 150 - 160° C, og titrering av en liten prove av denne blanding ga et syreinnhold av 1,66 mekv. pr. gram, tilsvarende 46 % av det teoretiske. Etter avkjbling til værelsetemperatur ble reaksjonsblandingen opplost i 40 ml aceton og nbytralisert med methanolisk NaOH, og dette gjorde at det ble utfelt et hvitt, fast stoff. Etter tilsetning av 100 ml aceton ble bunnfallet oppsamlet ved filtrering og tbrket.' Dets infrarbde spektrum viste et hydroxylbånd ved 3,0 p. og en C=C dobbeltbinding ab-sorpsjon ved 10,4 u, og dette anga at bunnfallet var en blanding av natriumhexadecensulfonat og natrium-4-(2-hydroxyethoxy)-hexadecansulfonat.

Eksempel 8

150 g av den samme sure blanding som ble anvendt i eksempel 4(a)jble blandet med 21,7 g ethylenglycol og oppvarmet til 130° C i 15 minutter. Overskudd av glycol og uomsatt olefin fra den sure blanding ble fjernet som angitt i eksempel 4(a). 140,6 g av dette produkt, d.v.s. resten, ble fortynnet med 225 g vann, og 70 g triethanolamin ble tilsatt og blandingen oppvarmet ved 90° C i 6 timer. Det vandige produkt ble så bleket ved blanding véd ca. 50° C med 3 7« vandig H202 som ble gradvis tilsatt inntil det ble oppnådd et svakt farvet produkt. Det ble oppnådd en svakt gul, vandig oppslemming med meget hby viskositet. Den inneholdt triethanolaminsalter av hydroxyethoxyhexadecansulfonsyre, av hexadecensulfonsyre og av hydroxyhexadecansulfonsyre. Det antas også at blandingen inneholdt sulfobetainforbindelser med formelen

hvor n er 2 eller 3 og R - CH - (CH2)n - har 16 carbonatomer idet R er alkyl.

Produktet hadde meget gode vaske- og mykningsegenskaper.

E ksempel 9

A. Kalium- og lithiumsalter ble fremstilt ved å anvende henholdsvis K0H og LiOH istedenfor NaOH i eksempel 2(b).

B. Produktet ifolge eksempel 3B ble omdannet til andre salter ved å gjore det surt med HC1 og ved ekstraksjon med petro-leumsether for å isolere de frie sulfonsyrer med stbkiometriske mengder av (1) diethanolamin, (2) monoethanolamin, (3) triethyi-amin, (4) aluminiumhydroxyd eller (5) calciumhydroxyd.

E ksempel 10

Det ble i dette eksempel anvendt blandinger inneholdende en tilstrekkelig mengde vaskemiddel til at det ble oppnådd 15 % av den anionaktive bestanddel av dette, forskjellige mengder pentanatriumtripolyfosfat, som angitt nedenfor og betegnet med "TPF", og resten natriumsulfat. Disse blandinger ble i en konsentrasjon av 0,15 7o i vaskevannet anvendt for et vanlig vaskeforsbk. Ved dette forsbk ble standard bomullsstykker tilsmusset med talg vasket i 5 minutter i et Terg-O-Tometer, og smussfjernelsen ble målt ved refleksjonsforandringer som nedenfor er betegnet med "ARd" og som skrev seg fra vaskingen. Resultatene er angitt i tabell 1, og det ble for sammenlignings skyld anvendt et vanlig lineært tridecyl-benzensulfonat som er et meget utbredt handelstilgjengelig vaskemiddel. De i denne tabell angitte temperaturer er vasketempera-turer. Uttrykket "ledning" betegner at det ble brukt New Brunswick, New Jersey ledningsvann med en hårdhet av ca. 100 ppm. Det overflateaktive middel bie i hvert tilfelle anvendt i form av dets nat riumsalt.

E ksempel 11

Et nøytralisert overflateaktivt produkt oppnådd ved å omsette ethylenglycol og den i eksempel 3B beskrevne "sure blanding", ble blandet med proteolytiske enzymer til den fblgende blanding: 10 g overflateaktiv bestanddel, 0,8 g "Alcalase", 35 g TPF og 52 g natriumsulfat.

"Alcalase" er handelsbetegnelsen for proteolytiske enzymer fra Novo Industri A/S og som er blitt fremstilt ved neddykket gjæring av Bacillus subtilis og har en proteolytisk aktivitet ved 25° C av 1,5 Anson-Trypsin-enheter pr. gram ved haemoglobin-metoden. Dette enzym har ifolge fremstille ren sin storste aktivitet ved en pH av ca. 8 - 9 og en temperatur av ca. 60° C.

Blandingen hadde meget gode vaskeegenskaper ved undersøk-else i forbindelse med stoffer som var blitt tilsmusset ved standard blod-melk-blekk-flekkmidler og kakao-flekkmidler ved en temperatur av 50° C.

E ksempel 12

A. En overflateaktiv forbindelse ifolge oppfinnelsen ble sammen med TPF satt til hvite bomullstøyer og varmt vaskevann under vasking i en automatisk vaskemaskin. Ved et av forsbkene ble det som overflateaktivt middel anvendt et nbytralisert reaksjonsprodukt av ethylenglycol og en sur blanding fra hexadecen idet reaksjonsproduktet var fremstilt på lignende måte som beskrevet i eksempel 3A. Ved et annet forsbk ble det anvendt et nbytralisert reaksjonsprodukt fremstilt fra glycerol på lignende måte som beskrevet i eksempel 4(c). Den i hvert tilfelle anvendte mengde overflateaktiv forbindelse ga 10 g sulfonater og 35 g TPF pr. 64,4 liter vaskevann med en hårdhet av ca. 100 ppm. Det vaskede tby hadde i hvert tilfelle et bnskelig mykt grep. Ved anvendelse av et olefinsulfonatvaske-middel av kjent type eller et vanlig alkylbenzensulfonatvaskemiddel for det samme forsbk fikk det vaskede tby et langt hårdere grep.

E ksempel 13

Eksempel 5 ble gjentatt flere ganger idet det ble anvendt sure blandinger fremstilt fra de fblgende olefiner: decen-1, undecen-1, dodecen-1, tridecen-1, pentadecen-1, heptadecen-1, octadecen-1, eicosen-1, en blanding av a-olefiner med 15 - 18 carbonatomer og inneholdende mindre mengder innvendige olefiner, paraf-finer, diolefiner og nafthener, og en innvendig olefinblanding fremstilt ved isomeriseringsbehandling av hexadecen-1 med konsentrert svovelsyre.

I hvert tilfelle ble det dannet en blanding inneholdende det tilsvarende hydroxyethersulfonat og alkensulfonat.

E ksempel 14

Eksempel 1 ble gjentatt idet det tilsvarende gamma-sulton med .8 carbonatomer og 1,8 octandiol ble anvendt som reaksjonsdeltagere for fremstilling av natrium-3-(8-hydroxyoctoxy)-octansulfon-syre .

E ksempel 15

Den ifolge eksempel 2(a) oppnådde vandige oppslemning ble bleket ved tilsetning av små mengder av en vandig natriumhypoklo-rittopplosning og ved å la oppslemningen stå i 4 dager ved værelsetemperatur. Oppslemningen ble så blandet med andre bestanddeler og forstovningstbrket for dannelse av et kornformet oppbygget, kraftig vaskemiddel for vasking av klær og med fblgende sammensetning: 21 % av de i eksempel 2(a) fremstilte sulfonater, 34 % pentanatriumtripolyfosfat, 7 % natriumsilicat med et molforhold mellom Na20 og Si02 av 1:2,35, 0,4 7. carboxymethylcellulose, 0,2 % polyvinylalkohol, 0,8 7. borax, 0,5 7» fluorescerende hvitestof :cer, 8,5 vann omfattende hydratiseringsvann, og resten natriumsullrat.

De i den ovenstående blanding anvendte hvitestoffer om-fattet (a) et nafthotriazolstilbensulfonathviteætoff som markeds-føres under betegnelsen "Tinopal RBS-200 7o", (b) natrium--bis-(di-anilin-s-triazinyl)-stilbendisulfonat som er et annet stilbenhvitestoff, og (c) natrium-bis-(anilinmorfolin-s-triazinyl)-sl:ilbendi-sulfonat som er et annet stilbenhvitestoff, og de anvendte mengder var ca. (a) 17 7., (b) 22 7» og (c) 61 % av blandingen av hvitestoffer.

Eksempel 16

En sjampo ble fremstilt ved å fore en vandig, fortynnet, oppvarmet blanding inneholdende sulfionatene ifolge eksempel 2(a) gjennom en kolonne med kationbytteharpiks i hydrogentilstanden, f.eks. "Dowex" 50 W-X12, for å fjerne natriumionene, og etterhvert som avlbpet kom ut av kolonnen, ble deft nbytralisert med triethanolamin til en pH av ca. 7,5. De oppnådde triethanolammoniumsulfona-ter ble blandet med laurinsyre-myristinsyrediethanolamid., vann og parfyme til en blanding inneholdende 5 7» diethanolamin og ca. 16 % av sulfonatsaltene.

Mono- eller diethanolamin kan anvendes istedenfor tri-ethanolaminet og natriumlaurylsulfat i en konsentrasjon av f.eks.

10 7o i blandingen istedenfor en del av sulfonatene.

Eksempel 17

Det ble fremstilt en tannkrem ved anvendelse av fclgende blanding: 26 '% glycerol, 0,8 % natriumcarboxymethylcellulose, 0,5 v0 natriumbenzoat som konserveringsmiddel, 0,2 % natriumsaccharinat, 0,25 % tetranatriumpyrofosfat, 16,95 70 vann, 2,3 % sulfonater ifolge eksempel 2(a), 52 7« uoppløselig dicalciumfosfatdihydrat som var et polermiddel med en gjennomsnittlig partikkeldiameter av ca. 3,S - 4,6 v-, og 1 % smaksstoff.

E ksempel 18

Det ble fremstilt et kraftig, oppbygd flytende vaskemiddel inneholdende 10 70 av sulfonatene ifolge eksempel 2(a), 8 7<> natr iumxylensul f onat og 15 7» tetrakal iumpyrof os f at i vann og, om briskes, inneholdende fluorescerende hvitestoffer, parfyme og ppaci-fiseringsmiddel .

E ksempel 19

Det bLe fremstilt et flytende vaskemiddel for oppvask eller vasking av fine tekstiler og inneholdende 25 7. av sulfonatene ifolge eksempel 2(a), 5 " L av en blanding av laurinsyre- og myristinsyrediethanolamid henholdsvis 5 7„ dodecyldimethylaminoxyd eller dodecyl-di-(hydroxyethyl )-aminoxyd , 10 /„ natriumxylensuli on.it og resten vann og, om ønskes, parfyme og f arvestoff etc.

E ksempel 20

Det forstovningstørkede vaskemiddel ifolge eksempel L5

ble undersbkt for å fastsl/i dets hindrende virkning p.i gjenavset-ning av smuss, og ved forsøket hin bomullstøystykker og polyester-tbystykker av ethylenglycolterefthalat og 1,5 g av vaskemidlet pr. liter agitert i vann inneholdende en kolloidal carbonopp].osning som markedsfbre.s under betegnelsen "Aquadag". Tbystykkene ble så skylt " i'. iliTc;-, i-c.l.l.o funksjon mu.H..Det samme forsok ble utfort med et lignende

vaskemiddel fremstilt med et kommersielt tilgjengelig overflateaktivt hatriumtridecylbenzensulf onat ::orn of^j. var biokjemisk nedbryt-bart. De resultater som ble oppnådd ved «å anvende den overflateaktive forbindelse ifolge oppfinnelsen, var langt bedre i begge tilfeller.

På tegningene er fig. 1-4 infrarbde spektra for natrium-sulfonater fremstilt ved omsetning av ethylenglycol med hexadecan-sulton,•• idet sultonet var et gamma-sulton for fig. 1 - 3 og et delta-sulton for fig. 4. De infrarbde spektra ble tatt med produktet i et mineraloljernedium som markedsføres under betegnelsen "Nujol". Det på fig. 1 viste spektrum er for et acetonvasket reaksjonsprodukt inneholdende en blanding av hydroxyethoxyhexadecansulfonat og hexadecensulfonat. Et forholdsvis rent hydroxyethoxyhexadecansulfonat som var blitt isolert fra den ovennevnte blanding, ble anvendt for fig. 2, et fra denne blanding isolert hexadecansulfonat ble anvendt for fig. 3, og en blanding fremstilt fra delta-sultonet og inneholdende hydroxyethoxyhexadecansulfonat og hexadecensulfonat "ble anvendt for fig. 4.

Claims (1)

1. Hydroxyalkylsulfonsyreethere og salter derav med detersiv, mykgjorende og baktericid virkning, karakterisert ved at forbindelsene har 10-25 carbonatomer og formelen:

   hvori h er 0, 1 eller 2, R^ er en alkylgruppe med 5-21 carbonatomer, og R er en usubstituert eller hydroxysubstituert alkylengruppe med 2-12 carbonatomerc2. Forbindelser ifolge krav 1, karakterisert ved at R er -CH2CH2- „ 3. Forbindelser ifolge krav 1,karakterisert ved at R er -CH2CH20CH2CH"2- „