NO133618B - - Google Patents

Description

Signalanordning for telefonapparat av typen stående mikrotelefon.

Som signalanordning for telefonapparater av typen stående mikrotelefon har

vært foreslått å benytte apparatets normale høretelefon, som ved signalgiving

mates med passende tonefrekvent veksel-strøm og derved gir en for øret behagelig

signaltone. Anordningen kan da være f.eks.

slik at høretelefonen påvirkes av en fra

stasjonen utsendt tonefrekvent strøm.

Den ide å anvende apparatets normale

høretelefon som signalanordning har imid-lertid vist seg å være forenet med visse

ulemper:

1. Høretelefonens svingesystem utsettes for store effekter med derav følgende høye amplituder som kan ha en ugunstig virk-ning på høretelefonens transmisjonsdata. 2. Risikoen foreligger for at abonnen-ten kan få hele signaleffekten i sin høre-telefon når han holder denne trykket mot øret, hvilket kan forårsake varig beskadig-else av hørselen. 3. I moderne telefonapparater ford-res amplitudebegrensere, parallellkoblet

med høretelefonen for å hindre forstyrrel-ser i form av klikk (dvs. høy spennings-amplitude med meget kort varighet), fra

å bevirke akustiske sjokk fra høretelefonen.

Denne amplitudebegrenser bevirker praktisk talt kortslutning av høretelefonen for

spenning over 3 volt. Amplitudebegrenseren

må således være utkoblet når telefonappa-ratet er koblet i ringstilling. Dette medfø-rer nye funksjoner for telefonapparatets

fjærgruppe, hvilket for stående mikrotelefoner er mindre hensiktsmessig sett ut fra

plasshensyn.

Foreliggende oppfinnelse tilsikter, ved telefonapparater av typen stående mikrotelefon (med i skaftets øvre del anbragt høretelefon) å skape en signalanordning for hvilken de ovennevnte ulemper er eli-minert. Kappen for slike apparater frem-stilles nå som ett skall av termoplast, idet

det Indre av apparatets skaft ved hittil

kjente apparater stort sett har vært uut-nyttet. Ifølge oppfinnelsen er det nå i

skaftet eller i fotpartiets øvre del anordnet en annen høretelefon eller dermed jevnstilt lydgiver og en med denne forbundet akustisk belastning (trakt eller resonator), hvis inngangsimpedans ved tilkoblingspunktet til lydgiveren er passende til passet lydgiverens akustiske impedans. Derved oppnåes at den spesielt for signalgivningen anordnete lydgiver kan dimen-sjoneres (membran, akustisk belastning osv.) utelukkende under hensyntagen til sine egenskaper som effektiv signalgiver. Dette er ikke tilfelle, hvis man på stående mikrotelefoner som lydgiver anvender en normal høretelefon for denne er jo dimensjonert under hensyntagen til at den skal tilpasses for det menneskelige øre, og ikke av hensyn til at den skal arbeide som signalgiver. Det har vist seg at man med en anordning ifølge oppfinnelses oppnår en økning av lydgivingen svarende til 15 dB sammenlignet med den lydstyrke som fåes når høretelefonen anvendes som lydgiver. Da lydgivere med trakt eller resonator er anordnet i det tidligere ikke benyttede skaft, vil den heller ikke øke apparatets totale volum.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til tegningene som viser to utførelsesiormer.

Fig. 1 og 2 viser en stående mikrotelefon sett fra siden delvis i lengdesnitt, og fig. 3 er. et koblingsskjema.

I fig. 1 og 2 er kappen 7 delvis bort-skåret. I fig. 1 betegner 8 en i skaftets øvre del anbragt høretelefon, og 9 en mikrofon. I skaftets nedre del er anordnet en lydgiver (f. eks. en mindre høyttaler) med åpning 3 som er koblet til en passende akustiske belastning er i form av et horn 2, hvis akustiske inngangsinipedans ved tilkoblingspunktet er tilpasset lydgiverens 1 akustiske impedans. Tilpasningen gir en øking av lydgiverens virkningsgrad. Om-kring høretelefonlokket er det tatt ut hull 6 av passe dimensjon for passasje av lyd-bølgene fra lydgiveren 1.

Ved signalgiving påvirkes lydgiveren 1, som kan være koblet til telefonappara-tet på samme måte som en ringeklokke (dvs. lydgiveren er koblet i serie med en kondensator over linjegrenene), ved at fra stasjonen utsendes tonefrekvent strøm av passe frekvens, f. eks. 2000 perioder. Den tonefrekvente strømmen kan også frem-bringes av en i apparatet anordnet oscil-lator, som aktiveres av signalene som kommer fra stasjonen. I det tilfelle at der for signalgivingen anvendes modulert signal-strøm kan med fordel utførelsesformen i fig. 2 anvendes. I dette tilfelle kan telefon-apparatet være forsynt med en transistor - oscillator, hvis genererte svingninger moduleres av den fra ■ stasjonen utsendte ringestrøm, slik at det fåes en modulert strøm fra oscillatoren, hvilken strøm tilfø-res signalgiveren 1. Prinsippet for en slik anordning er vist i fig. 3.

Til høyre for den vertikale strekede linje A-B i fig. 3 vises talestrømkretsen, som er en konvensjonell antiside-tone-kobling med en transformator T med tre viklinger og mikrofon M, høretelefon H og balansemotstand B. Med 16 og 17 er betegnet pulskontakt, 18 og 19 er en kontakt for taleutstyret under pulseringen, 11—15 er kontakter styrt av gaffelomkasteren, og R er den motstand som i serie med kondensatoren C2 danner en gnistslutnings-strømkrets for pulskontaktene 16, 17. Tale-strømkretsen er innkoblet når mikrotele-fonen er avløftet idet kontaktene 14, 15 og 11,12 er sluttet.

Til venstre for linjen A-B vises sig-nalstrømkretsen som er innkoblet ved på-lagt imikrotelefon, idet kontaktene 14, 15 og 11, 12 er brutt og 11, 13 er sluttet. Med ai og bi er betegnet linjeklemmer. Signal - anordningen omfatter en likespenningpro-duserende krets med en likeretter L og en kondensator Ci. Ved innkommende ringe-strøm opplades kondensatoren Ci under ringestrømmens positive halvperiode, når linjelederen ai antas å være positiv i forhold til linjelederen bi. Under disse positive halvperioder går en strøm fra linjelederen ai over kondensatoren C2 og over motstående Ri, gjennom kondensatoren Ci til linjelederen bi. Under ringestrøm-mens negative halvperiode, da linjelederen bi er positiv i forhold til linjelederen ai, kortsluttes kondensatoren Ci av halvbølge-likeretteren L, som har en motstand som kan sees bort fra når det gjelder strøm som går fra bi til ai og praktisk talt en uendelig motstand for strøm i motsatt retning. Kondensatoren Ci danner således en spennings-kilde, hvorfra en pulserende likespenning kan uttas. Kondensatorens øvre belegg vil i det viste utførelseseksempel danne en positiv pol og det nedre belegg den negative pol.

Oscillatorens transistor (b, e, k) som her antas å være av PNP-typen, har emitteren e koblet til spenningskildens (kondensatoren Ci) positive pol, basiselektroden b koblet til spenningskildens negative pol over viklingen Ni og motstanden R3, idet viklingen Ni er parallellkoblet med kondensatoren Cs og viklingen Na. Kollektoren k er forbundet med den negative polen av kondensatoren Ci over en parallehkrets, hvis ene gren er viklingen Na og hvis annen gren er signalgiveren S (tilsvarer 1 i fig. 1 og 2). De to viklingene Ni og N2 danner sammen med kondensatoren Ca og motstanden Ra oscillatorens tilbakematnings-krets. Når et ringesignal, som normalt har 25 perioder, kommer inn til telefonappara-tet over klemmene ai, bi opplades kondensatoren Ci under den første positive perioden, hvorved transistorens emitter e blir positiv i forhold til basiselektroden b. Strøm vil følgelig flyte i emitterbasiskret-sen, og da kollektoren k også er negativ i forhold til emitteren e, dannes en strøm i transistorens utgangskrets fra kollektoren k via signalgiveren S og viklingen Na til den negative pol. Strøm gjennom viklingen N3 induserer en spenning i viklingene Ni og N-2 med slik retning at basis-elektrodens b potensial ytterligere senkes hvorved utgangsstrømmen økes og igjen induserer en større spenning i tilbakekob-lingsviklingene Ni og N2. Oscillatoren gir derved tonefrekvente svingninger som moduleres av ringesignalene, og disse modulerte svingninger tilføres signalgiveren S. Frekvensen for de av oscillatoren frem-bragte pulser bestemmes da av viklingenes induktanser og av kondensatoren C.

Den modulerte strøm som tilføres signalgiveren S, består på normal måte av en bærebølgesvingning og to sidebølge-svingninger. Ifølge oppfinnelsen er nå ved utførelsesformen ifølge fig. 2 apparatets skaft og øvre del oppdelt i to seriekoblede resonatorer 4, 5, av hvilke den ene 4 er dimensjonert slik at dennes resonansfrekvens stemmer over ens med den ene av nevnte to sidebølgespenningers frekvens, og den andre resonator 5 er dimensjonert slik at dennes resonansfrekvens stemmer over ens med den andre sidebølgespen-ningsfrekvens.

Den akustiske inngangsimpedans for den til lydgiveren 1 tilkoblede resonator 4 tilpasses lydgiverens 1 akustiske impedans.

Man får en økning av effektiviteten dels ved tilpassing og dels ved forsterkning av signalets sidefrekvenser.

I begge de i fig. 1 og 2 viste utførelses-former er fortrinnsvis den mekaniske resonansfrekvens for lydgiveren valgt slik at den stemmer overens med frekvensen for en tonefrekvent signalstrøm som tilføres lydgiveren.

På tegningen er den akustiske belastning vist som en i skaftet innsatt separat resonator (2 resp. 4). Det er ikke nødven-dig å ha en separat resonator. Man kan la selve skaftets vegger danne en resonator med den ønskelige form.

I fig. 1 og 2 er i apparatets fotparti bare antydet mikrofonen. Fotpartiet om-slutter selvsagt også alle øvrige nødvendige elektriske komponenter, f. eks. som vist i Ericsson Reciew 1956, nr. 4 samt dessuten eventuelt også den nevnte oscillators øvrige komponenter som er anvendt som signalgiver.

Claims (5)

1. Signalanordning ved stående mikrotelefoner med en i skaftets øvre del anordnet høretelefon og en i apparatets fotparti anordnet mikrofon, karakterisert ved at det som signalorgan, i skaftet eller i fotpartiets øvre del, er anordnet en separat, for tonefrekvent strøm utformet lydgiver (1), som kommuniserer med en i skaftet anordnet akustisk belastning (2), i form av en trakt eller resonator.

2. Signalanordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at den akustiske belast-nings inngangsimpedans ved tilkoblingspunktet til lydgiveren, er tilpasset lydgiverens akustiske impedans.

3. Signalanordning ifølge påstand 1 eller 2, ved hvilken signalgivningen skjer ved hjelp av en i apparatet frembragt tonefrekvent svingning, som moduleres av en fra stasjonen utsendt ringestrøm, karakterisert ved at den akustiske belastning består av to seriekoblede resonatorer, (4, 5), slik dimensjonert at den ene resonators (4) resonansfrekvens stemmer over ens med den ene av den modulerte svingnings sidefrekvenser, og den andre resonators (5) resonansfrekvens stemmerover ens med den andre sidefrekvensen.

4. Signalanordning ifølge påstand 1—3, karakterisert ved at skaftet, f. eks. rundt høretelefonlokket er forsynt med åpnin-ger for passasje av lydbølger fra den sepa-rate lydgiver.

5. Signalanordning ifølge noen av de foregående påstander, parakterisert ved at lydgiverens (1) mekaniske resonansfrekvens stemmer over ens med frekvensen for den tonefrekvente signalstrøm som til-føres signalgiveren.