NO133516B - - Google Patents

Description

Belegg- og klebemiddelpreparater.

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbedrete polyvinylkloridpreparater, som er særlig nyttige som belegg- og klebemidler.

Det er alminnelig kjent at når substrater som tekstilmaterialer som er sammensatt av syntetiske fibrer, belegges med po-lyvinylMoridbeleggpreparater, er de ofte utilfredsstillende, fordi adhesjonen mellom det påførte belegg og tekstilmaterialet eller et annet isubstrat er dårlig. Den tilfreds-stillende belegning av substrater som f. eks. tekstilmaterialer, som er sammensatt av regenerert cellulose, polyamider, ikke-cellu-losepolyestere og polyacrylnitril med polyvinylkloridpreparater, er særlig vanskelig Det er kjent å tilveiebringe en forbedret adhesjon mellom polyvinylkloridbeleggpreparater og syntetiske tekstilmaterialer ved anvendelse av polyisocyanater; de tid-ligere beskrevne fremgangsmåter hvor slike polyisocyanater anvendes, tilveiebringer ikke alltid en tilstrekkelig forbedret adhesjon og medfører under tiden at det fer-dige produkt får ikke-ønskete egenskaper f. eks. en for stor stivhet eller det oppstår en misfargning. Slike fremgangsmåter om-fatter videre under tiden bruken av spesielle kopolymerer av vinylklorid.

Det har nå vist seg at adhesjonen mellom polyvinylkloridbeleggpreparater og substrater, som f. eks. tekstilmaterialer sammensatt av syntetiske fibrer av den foran angitte art, kan forbedres ved å inn-føre i polyvinylkloridbeleggpreparatet for-uten et polyisocyanat eller en substans som er i stand til å danne et polyisocyanat når den opphetes også en isocyanatreaktiv polyester, som er fullstendig flytende over 20° C, og fortrinsvis over 15° C, og som fåes ved kondensering av rettkjedete alifatiske a, co-dioler og rettkjedete a, co-di-carboxylsyrer, eventuelt sammen med opp til 20 molprosent av andre dioler og dicar-boxylsyrer, idet reagensene velges slik at 1 den fremstilte polyester er forholdet mellom det totale antall av carbonatomer som er til stede, og det totale antall av oxygen-atomer i det minste 5 til 2. Eksempler på slike polyestere er angitt i U.S. patentskrift 2 749 329 og i oppfinnerens britiske paten-ter nr. 804 839 og 807 432.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes således forbedrete polyvinylkloridpreparater som inneholder et polyisocyanat eller en substans som er i stand til å danne et polyisocyanat når det opphetes og er karakterisert ved at preparatet også inneholder en isocyanatreaktiv polyester, slik som foran definert, som er fullstendig flytende ved 20° C og fortrinsvis over 15° C.

De flytende isocyanatreaktive polyestere som anvendes ved oppfinnelsen, har i overveiende grad kjeder som ender med hydroxylgrupper. De er utmerkede plasti-seringsmidler for polyviniylklorid. De kan innføres i polyvinylkloridbeleggpreparater i nærvær eller fravær av andre plasti-seringsmidler, som er ikke-reaktive like overfor isocyanater såvel som pigmenter oppløsningsmidler, fyllstoffer og stabili-seringsmidler, som vanligvis tilsettes ti polyvinylkloridbeleggpreparater.

Polyisocyanatet som skal anvendes kan være et hvilket som helst polyisocyanat som 1:6-hexamethylendiisocyanat, 2:4-toluen-diilsocyanat, 2 : 6-toluendiisocyanat og blandinger herav, difenyimethandiisocya-nat, difenylmethandi-isocyanater, 4:4': 4" -trifenylmethantriisocyanat og 3 : 3'-dimethylfenylen-4 : 4'-diisocyanat. Det er imidlertid å foretrekke, da beleggene modnes ved forhøyete temperaturer, å bruke isocyanater som har en lav flyktighet, slik som f. eks. de ovennevnte difenylmethan-diisocyanater, og de ovennevnte triisocya-nater eller å bruke derivater av polyisocyanater som fåes ved reaksjon av di- og/eller treverdige alkoholer med diisocyanater, eller å bruke isocyanuratpolymerer, slik som beskrevet i britisk patent nr. 809 809, hvilke derivater og isocyanuratpolymerer oppfører seg som polyisocyanater når de opphetes.

Vanligvis er polyisocyanatet eller substansen som er i stand til å danne et polyisocyanat, til stede i en mengde av fra 2 til 20 vektsprosent av polyvinylkloridet i preparatet, og fortrinsvis i en mengde av fra 5 til 15 vektsprosent av polyvinylkloridet. Den flytende polyester slik som definert ovenfor, er til stede i en mengde av fra 5 til 50 vektsprosent av polyvinylkloridet i preparatet, og fortrinsvis i en mengde av fra 5 til 25 vektsprosent av polyvinylkloridet.

Når preparatene i henhold til oppfinnelsen anvendes for belegning, kan de på-føres fra en oppløsning, i hvilken alle be-standdelene, innbefattet isocyanat og polyester, er oppløst, isocyanatet tilføres umiddelbart før påføringen. Alternativt, og mer hensiktsmessig, kan isocyanatet og polyesteren, isocyanatet fortrinnsvis umiddelbart før påføringen, tilsettes til en plastisol, dvs. en suspensjon av findelt polyvinylklorid i et ikke-isocyanatreaktivt plastiseringsmiddel, eller en organosol, dvs. en suspensjon av polyviniylklorid i en blanding av oppløsningsmiddel og et ikke-isocyanatreaktivt plastiseringsmiddel. Beleggene modnes eller herdes ved opphetning. Om ønskes kan ytterligere belegg som er fri for isocyanat og polyester, påføres i øyemed å oppnå spesielle effekter.

Skjønt polyvinylkloridpreparater i henhold till foreliggende oppfinnelse er særlig verdifulle for bruk som tekstilbelegg, er de også verdifulle for belegg av et stort antall andre slags substrater, som er sammensatt av naturlige eller syntetiske materialer. Således kan f. eks. polyvinylkloridpreparatene anvendes for å belegge artikler, fremstilt fra naturlige eller syntetiske gummiarter og andre polymerer, f. eks. naturgummi, polyurethangummi, bu-tadienacrylnitrilgummi, styren/butadien-gummi, polyvinylklorid, polyamider, poly-ethylen, polypropylen, polytetrafluorethy-len, polyethylenterefthalat, fenol-formal-dehydharpiks, melamin-formaldehydhar-piks, urinformaldehydharpiks, lær og tre.

Polyvinylkloridpreparatene ifølge oppfinnelsen kan også anvendes som klebemidler og er særlig nyttige for å sammen-binde artikler, sammensatt av polyvinylklorid, til andre artikler, som enten består av polyvinylklorid eller et annet materiale. F. eks. kan preparatene anvendes ved fremstilling av skotøy formet fra polyvinylklorid for å feste sålematerialer sammensatt av polyurethan eller andre gum-miaktiige materialer til skotøyet. De kan også anvendes for å binde polyvinylklorid-filmer til metaller. Når preparatene anvendes som klebemidler for å sammenføye polyvinylkloridartikler til andre artikler fremstilt av polyvinylklorid eller et eller annet materiale, belegges artiklene med polyvinylkloridpreparatet og bringes i kontakt med hverandre, fortrinsvis under trykk og sammenføyningsprosessen til-endebringes ved tilføring av varme.

Oppfinnelsen skal klargjøres ved de følgende eksempler, hvor deler og prosen-ter er etter vekt.

Eksempel 1.

En blanding av 1544 deler 1 : 5-pentan-diol, 1056 deler glutarsyre og 779 deler adi-pinsyre ble opphetet og omrørt ved 250° C i en strøm av inert gass inntil syretallet var mindre enn 0,3 mg KOH/g. Polyesteren, som fremstilles på denne måte, har et syretall av 1,3 mg KOH/g, et hydroxyl-tall av 36,7 mg KOH/g, en viskositet ved 25° C av 105 polise og var fullstendig flytende ved temperaturer over 13,5° C.

200 deler 2 : 4-tolylendiisocyanat, 23 deler glycerol og 21,2 deler diethylenglycol ble opphetet sammen i ethylacetat ved 75 —80° C i en time for å gi et reaksjonsprodukt (A) som inneholdt 75 pst. faststoffer.

En plastisol ble fremstilt etter følgende resept:

En strimmel av et lett «Terylene» tekstilstoff (106 g/m<2>) ble belagt med en plastisol. Det belagte tekstilstoff ble opphetet i 10 minutter ved 120° C. Ytterligere belegg av plastisol, fremstilt i fravær av reaksjonsprodukt (A), men forøvrig det samme som beskrevet ovenfor, ble derpå påført og belegget (B) gelatinerte ved opphetning i 5 minutter ved 170° C. Sammen-bindingsstyrken mellom belegget (B) og substratet ble fastslått ved å måle den kraft som kreves for å skille belegget fra tekstilstoffet på tvers av en 2,5 cm's strimmel. Denne kraft ble funnet å være 6,8 kg/ 2,5 cm's bredde sammenlignet med en kraft av 1,09 kg/2,5 cm's bredde for et plastisol-belegg som ikke inneholdt noe isocyanat-reaksjonsprodukt (A), men som forøvrig var identisk med belegget (B).

Erstatningen av polyesteren i plastisol-resepten som anvendtes for å danne belegget (B) som beskrevet ovenfor, med en like-vekt av polypropylenadipat, resulterte i et belagt tekstilstoff, hvor sammenføynings-styrken mellom belegget og substratet var 2,63 kg/2,5 cm's bredde. Når polypropylen-sebaoat anvendtes som polyesteren, var sammenføyningsstyrken 4,1 kg/2,5 cm's bredde.

Eksempel 2.

En modnet polyuretangummi ble gnidd med et oppløsningsmiddel for å fjerne formsmøremidler, slipt lett for å fjerne skinnende overflatehud og gnidd med opp-løsningsmiddel for å fjerne avslipte par-tikler. Det anvendte oppløsningsmiddel var ethanol. Gummien ble malt med en plastisol som var sammensatt som beskrevet i eksempel 1 (dvs. som inneholdt reaksjonsprodukt A). Ytterligere belegg av plastisol, fremstilt i fravær av reaksjonsprodukt A, ble derpå påført og belegget (B) gelatinert ved opphetning i 5 minutter ved 170° C. En god sammenbinding mellom belegget og substratet ble oppnådd.

Fremgangsmåten ble gjentatt, men det ble hele tiden anvendt et plastisol som ikke inneholdt noe reaksjonsprodukt (A). Man fikk en meget dårlig binding mellom belegget og substratet.

Eksempel 3.

En plate av butadien-acrylnitrilgummi

ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Den ovennevnte blanding ble vulkani-sert i 15 minutter ved 106° C.

Overflaten av gummiplaten ble slipt og gnidd med et oppløsningsmiddel og derpå malt med følgende klebemiddel:

Etter påføringen av det ovennevnte klebemiddel ble påført et belegg av en po-lyvinylkloridplastisol bestående av:

Den belagte plate ble opphetet i 10 minutter ved 160° C og man fikk en utmer-ket binding mellom nitrilgummien og po-lyvinylkloridbelegget.

Når lignende plater av nitrilgummi ble belagt med polyvinylklorid i fravær av det ovennevnte klebemiddel, var sammen-føyningen meget dårlig og polyvinylklo-ridlaget kunne lett skrapes av.

Eksempel 4.

Det ble fremstilt et polyvinylkloridpreparat av følgende bestanddeler:

Preparatet ble gelatinert på en valse

ved 160° C.

Platene av dette preparat ble malt eller påført det samme klebemiddel som

anvendtes i eksempel 3 og de to klebemid-deloverflater ble brakt i kontakt med hverandre. Denne sammenstilling ble opphetet

i 20 minutter ved 120° C og man fikk en

god binding.

Når det anvendtes en polyvinylklorid-plastisol som ikke inneholdt noe polyisocyanat og polyisocyanatreaktiv polyester

som klebemiddel for å forene plater av det

ovennevnte polyvinylkloridpreparat, kunne

platene etterpå lett skilles fra hverandre og

sammenbindingen var overordentlig dårlig.

Claims (2)

1. Polyvinylkloridpreparat som egner

seg som belegg og klebemiddel og som inneholder et polyisocyanat eller en substans, som er i stand til å danne et polyisocyanat når den opphetes, karakterisert ved at preparatet også inneholder en isocyanatreaktiv polyester, 'som er fullstendig flytende over 20° C, og fortrinnsvis over 15° C, og som fåes ved kondensering av rettkjedete alifatiske a, co-dioler og rettkjedete a, a>-dicarboxylsyrer, eventuelt sammen med opp til 20 molprosent av andre dioler og di-carboxylsyrer, og at reagensene velges slik at i den fremstilte polyester er forholdet mellom det totale antall av carbonatomer som er til istede og det totale antall av oxy-genatomer i det minste 5 til 2.

2. Polyvinylkloridpreparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at polyisocyanatet eller substansen, som er i stand til å danne et polyisocyanat, er til stede i en mengde av fra 2 til 20 vektsprosent a,v polyvinylkloridet i preparatet, og fortrinsvis fra 5 til 15 vektsprosent av polyvinylkloridet, og i hvilket den flytende polyester er til stede i en mengde av fra 5 tid 50 vektsprosent av polyvinylkloridet i preparatet, og fortrinnsvis fra 5- til 25 vektsprosent av polyvinylkloridet.