NO133487B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en trossestopper til bruk ved midlertidig stopping eller fastholding av f. eks. en fortøynings-trosse ombord i et skip.

De fleste større skip er i dag utstyrt med fortøy-ningsvinsjer som har faste fortøyninger på trommelen og således ikke behøver å stoppe trossene for fastgjøring av pullere. På skip under ca. 100.000 tonn er man imidlertid fremdeles i stor grad avhengig av å flytte trossen fra vinsjnokke til puller. Oppfinnelsen vedrører således en trossestopper til dette bruk.

Når et skip skal fortøyes, legges trossen etter at den er fastgjort på land'gjennom et halegatt og deretter om en kap-stan, vinsj eller lignende, hvoretter trossen hales inn og stram-mes til skipet kommer i den ønskede stilling. Trossen skal deretter festes og må til dette "formål tas av vinsjen e"ller kapstanen. Dette arbeide utføres i dag manuelt, og til dette formål brukes en såkalt taustopper, som består i at man vikler en line rundt trossen for å holde denne stram .og holder denne således manuelt mens den frigjøres fra kapstanen og legges over en fast puller. Dette arbeide er således avhengig av at en mann holder trossen fast med taustopperen mens tauet flyttes, noe som er tung-vint og dessuten i flere tilfeller har ført til ulykker. En videre ulempe ved denne tidligere benyttede fortøyningsmåte er også

at fortøyningen lett slakkes noe ved festingen. Ved innhalingen eller innstramningen av fortøyningstrossen er det også nødvendig å gå over en puller til vinsjen, noe som gir en stor friksjon og derfor krever en stor trekkraft for vinsjen.

Fra norsk patent nr. 9^.662 er det kjent en kleminnret-ning for trosser. Denne innretning er utstyrt med bakker som tjener til å klemme'inn trossen hvorved en dreining av trosse-klemmen ikke kan finne sted, og hvilken innretning etter valg kan brukes for trosser som styres gjennom forskjellige rulleklamper. Ved denne innretning er det på skipsdekket anbragt to over hver-andreliggende fortøyningsskinner hvori et holdestykke er bevege-lig på langs omtrent parallelt med skipssiden for en i vertikal-planet svingbar del som danner en om en vertikal dreiebolt bevege-lig opplagring for bakkene som klemmer fast trossen. Denne innretning er imidlertid temmelig komplisert i oppbygging og er be-regnet på fast montering ved hvert halegatt ombx>rd. Denne faste montrering betyr at innretningen til enhver tid er utsatt for all-slags vær- og sjøsprøyt og derfor vil. komme til å trenge meget vedlikeholdsarbeide. Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å unngå de ovenfor nevnte ulemper ved de kjente trossestoppere og å tilveiebringe en betydelig enklere og mer praktisk- løsning enn-dat som er tidligere- kjfent.

Den oppgave som således ligger til grunn for oppfinnelsen er å tilveiebringe en trossestopper med hvilken det ikke mer er nødvendig at en mann fastholder trossen mens den fastgjøresr. hvor man kan gå direkte til vinsjen med trossen slik" at det frem-kommer en mindre friksjon og hvor-man dessuten kan oppnå et strammest mulig feste. Dette oppnås ved en trossestopper-som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Ved hjelp av trossestopperen ifølge oppfinnelsen klem-mes således trossen ganske enkelt fast i halegattet mens man tar den fra vinsjen til pulleren og gjør den endelig fast. Dette kan gj-øres med en innretning av strekkf iskprinsippet, som plase-res mellom kongene, i halegattet. Når stopperen, settes, litt på skrå innover og tvinges mot trossen, så. meget at den ikke kan passere ut gjennom åpningen, vil man- oppnå en effektiv stopping..

Det er benyttet gripeska med nudder mot trossen, og gripeskoen.

er festet med ledd slik at det trykk som oppstår alltid vil være i stopperens lengderetning.

En fordel ved trossestopperen er. således dens sikker-het. Alle mann ombord kan holde, seg på trygg avstand fra trossen mens man slakker fra vinsjen og stopperen klemmer til. Ved-bruk av en taustopper er det alltid en mana som står og holder på dem.

Videre kan en mann mer frigjøres til arbeidet med å gjøre trossen fast til pulleren, dvs-., den mann som. ellers måtte holde på taustopperen. Man oppnår dessuten en kraftbesparelse ved å ta trossen direkte til vinsjen isteden for å la den passere pulleren, noe som ville medført stor friksjon og krafttap under hivingen. Trossestopperen er dessuten meget holdbar og kan vare like lenge som skipet. Det kan ombord i et skip f. eks. oppbeva-res to trossestoppere i hver ende av skipet, og man kan f. eks.

ha to i reserve, slik at en.fortøyning kan gå hurtig og greit for seg.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 en" utf øre Ises f orm. for trossestopperen ifølge oppfinnelsen anbragt i et halegatt,

fig. 2 et detaljriss av gripeelementet på trossestopperen, sett fra-den ene endeside, og

fig. 3 en annen utførelsesform for trossestopperen ifø-lge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en trossestopper anbragt. i bru-ksstilling mellom de to sider av et halegatt.^. henholdsvis 1 og 2. Trossestopperen består av et buet anleggselement 3 med en krumning omtrent svarende, til omkretsflaten på halegattets stolper,- men det er ikke vesentlig at man her har tett anlegg hele veien. Elemen-tet 3 kan være forholdsvis smalt. Midt på anleggselementet 3- er det påsveiset en spenninnretning, som er utformet som en stang 4, som i det viste utførelseseksempel på fig. 1 er utstyrt med-en strekkfisk 5.

På fig. 3 er det- vist en utførelsesform hvor det iste-det for anordningen- av en strekkfisk 5 er benyttet en trykksy.lin-der 11. Anvendelsen av en trykksylinder kan i mange tilfeller være fordelaktig i og med at dén kan betjenes med mindre kraft.

I den andre enden av den lengdeinnstillbare stang 4 er det anbragt et svingeledd- 6, til hvilket det er festet gripeelementet 7. Svingeleddet er nødvendig for at gripeelementet 7" kan innstil-les i riktig vinkel for f astk-lemming av en trosse 8. Gripeelementet 7 har en gripeflate 9 som er konkavt utformet, slik at den kan gripe godt rundt trossen. 8 og fastholde denne. Til dette formål kan gripeflaten også være utstyrt med knaster 10, slik som vist på fig. 2.. Gripeelementet 7 er i den viste utførelse vist i en rett utførelse, men kan eventuelt også være noe krummet.

Når en f ortøyningstrosse 8 er strammet riktig inn, anbringes trossestopperen mellom de to sider 1 og 2 av halegattet, idet gripeelementet 7 legges på trossen. Trekkraften "i trossen er antydet med pil på fig. 1. Trossestopperen anbringes slik at gripeelementet vil ligge noe bakenfor senterlinjen mellom de to deler .1 og 2 av halegattet. Deretter spennes stopperen ved til-trekking av strekkfisken 5 eller forlengelse av trykksylinderen 11. Trossen 8 vil således holdes godt fast mellom gripeelementet 7 og delen 2, slik at den kan løsgjøres fra vinsjen og settes fast på permanent måte. Når fortøyningen er gjort fast ombord, trekkes den lengdeinnstillbare stang h sammen og trossestopperen kan fjernes.

Claims (5)

1. Trossestopper, karakterisert ved et spennelement for anbringelse mellom to stolper i et halegatt eller lignende, ved fastklemming av trossen mot den ene stolpe.

2. Trossestopper ifølge krav 1,karakterisert ved et buet anle<g>gselement (3) for den ene stolpe (1) og en til dette element (3.) festet lengdeinnstillbar stang (4) som over et .svingeledd <£) står i forbindelse med et gripeelement (7) for fastklemming av trossen (8) mot den andre stolpe (2).

3. Trossestopper ifølge krav 2,karakterisert ved at den lengdeinnstillbare stang er utformet som en strekkfisk (5).

4. Trossestopper ifølge krav 2,karakterisert ved at den lengdeinnstillbare stang er -utformet som en trykksylinder (11).

5. Trossestopper ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at gripeelementet er utformet med en konkavt krummet gripeflate (9) med knaster (10), riller eller lignende.