NO132497B

NO132497B -

Info

Publication number: NO132497B
Application number: NO347370A
Authority: NO
Inventors: W Auhorn; F Poschmann
Original assignee: Basf Ag
Priority date: 1969-09-13
Filing date: 1970-09-11
Publication date: 1975-08-11
Also published as: DE1946471B2; SE379221B; FR2061312A5; DE1946471A1; NO132497C; CA931707A

Description

I papirindustrien bestreber man seg ikke bare ved papir-fremstillingen, men også ved den videre forarbeidelse av dette, In the paper industry, efforts are not only made in the production of paper, but also in the further processing of this,

'å utnytte de for hånden værende maskiner enda bedre ved stadig 'to utilize the machines at hand even better by constantly

høyere driftshastigheter. Ved den videre forarbeidelse av papir inngår det så å si alltid fremgangsmåter til betrykning. Hastigheten ved den videre forarbeidelse bestemmes fremfor alt av om det ved siden av trykkeprosessen foretas andre operasjoner, higher operating speeds. The further processing of paper almost always includes procedures for printing. The speed of the further processing is determined above all by whether other operations are carried out alongside the printing process,

så som bretting, falsing, klebning eller kasjering. I dette tilfelle bestemmer den langsomste prosess forarbeidelseshastig-heten..Derfor er det ikke merkelig at man ved de rene trykk-prosesser treffer på de høyeste driftshastigheter. Hvis det ved de høye trykkhastigheter settes høye krav til papirkvalite- such as folding, folding, gluing or laminating. In this case, the slowest process determines the processing speed. Therefore, it is not strange that the highest operating speeds are reached with the pure printing processes. If, at the high print speeds, high demands are placed on paper quality

ten, så forhøyes disse enda mer hvis også høy trykkvalitet er ten, then these are increased even more if the print quality is also high

I ... nødvendig. En førsteklasses trykkgjengivelse kan bare oppnås på bestrøket eller overflateforedlet papir. Ved naturpapir, dvs. papir som ikke har gjennomgått noen overflateforedlingsprosess, In ... necessary. A first-class print reproduction can only be achieved on coated or surface-treated paper. In the case of natural paper, i.e. paper that has not undergone any surface treatment process,

er det satt grenser for trykkvaliteten. Allikevel brukes slikt papir i største omfang for trykk. De tjener den kortlevede og kortfristige informasjonsstrøm, og det nevnes her eksempler som aviser, tidsskrifter og kataloger. For å oppfylle den forutset-ning som er til stede for dette formål, nemlig lav pris, inneholder slikt papir en stor del treslip. Man oppnår dette direkte fra treet ved slipning eller ved gjen-opparbeidelse av treslipholdig gammelt papir. limits have been set for the print quality. Still, such paper is used to the greatest extent for printing. They serve the short-lived and short-term flow of information, and examples such as newspapers, magazines and catalogs are mentioned here. In order to fulfill the condition present for this purpose, namely low price, such paper contains a large proportion of wood shavings. This is achieved directly from the wood by sanding or by reprocessing old paper containing wood sand.

Ved hjelp av innholdet i dette papir av disse kortfibrede papirråstoffer oppnår disse billige papirsorter en forholdsvis glatt ovaflate, slik det ikke er mulig ved rent cellulosepapir. Den glatte overflate er verdigfull for god trykkbarhet. Allike-vel bringer treslip i papiret også ulemper med seg, som eksempelvis gjør seg merkbart gjeldende i dårligere papirfasthet. For trykkteknikken er den redusertettrekkfasthet ikke ugunstig, da man kan tilpasse trykkmaskinene til disse eventualiteter i stor grad. Noe som er av betydning : ved trykkforarbéidelsen e7 imidlertid noe som kan synes å være av liten betydning: disse papirtyper er sterkt tilbøyelige til å støve, dvs. å avgi ganske fine fiberandeler, som ikke er tilstrekkelig forankret i papirarket. Ved massetrykk ved valsetrykkprosesser, hvor det trykke s direkte fra papirrullen, forarbeides store mengder papir samtidig. Ved dette blir det betydelige mengder støv som forårsaker tilsmussing av trykkformene og derfor periodisk still-stand for trykkmaskinene for rengjøring av formene. With the help of the content in this paper of these short-fibred paper raw materials, these cheap types of paper achieve a relatively smooth oval surface, which is not possible with pure cellulose paper. The smooth surface is valuable for good printability. All the same, wood grain in the paper also brings disadvantages, which, for example, manifest themselves noticeably in poorer paper strength. For printing technology, the reduced tensile strength is not unfavorable, as the printing machines can be adapted to these eventualities to a large extent. Something that is important: in the case of the printing process e7, however, something that may seem to be of little importance: these types of paper are highly prone to dust, i.e. to release quite fine fiber portions, which are not sufficiently anchored in the paper sheet. In mass printing by roller printing processes, where printing is done directly from the paper roll, large quantities of paper are processed at the same time. This results in significant amounts of dust which causes soiling of the printing forms and therefore periodic downtime for the printing machines for cleaning the forms.

Ved den mekaniske påkjenning ved trykképrosessen, loddrett på papirflaten, rives dessuten bundne fibre løs fra papirarket, During the mechanical stress of the printing process, perpendicular to the paper surface, bound fibers are also torn loose from the paper sheet,

og disse forårsaker stadig feiltrykk når de setter seg fast på trykkformen. Dette fenomen kan opptre ved alle trykk-prosesser, fremforalt ved de litografiske flatetrykkprosesser, så som offsettrykk. Den mekaniske påkjenning ved trykkproses-sen forhøyes også ved at det på grunn av at man tilstreber høye trykkhastigheter, foretrekker hurtigtørkende trykksverte. Ved dette overføres forsterkede «strekkref ter fra trykkf ormen til papiret. and these constantly cause misprints when they stick to the printing form. This phenomenon can occur with all printing processes, above all with the lithographic surface printing processes, such as offset printing. The mechanical stress during the printing process is also increased by the fact that fast-drying printing inks are preferred due to striving for high printing speeds. In this way, increased tensile forces are transferred from the printing form to the paper.

Man har forsøkt å overvinne disse vanskeligheter ved forskjellige forholdsregler. Eksempelvis holdes papiret av og til på papirmaskinen før opprullingen, resp. på omrullingsvalsen ved rullkuttingen, støvfril£på flaten og ved snittkantene ved hjelp av støvsugerlignende innretninger (Pulp & Paper Mag. Attempts have been made to overcome these difficulties by various precautions. For example, the paper is occasionally held on the paper machine before being rolled up, resp. on the rewinding roller during the roll cutting, dust free£on the surface and at the cut edges using vacuum cleaner-like devices (Pulp & Paper Mag.

of Canada 64 (1963), T 229 til T 234, mai), Slike forebyggende forholdsregler er riktignok brukbare, men de betyr dog i hen- of Canada 64 (1963), T 229 to T 234, May), Such preventive measures are indeed useful, but they mean

hold til sin natur ingen gjennomgripende forbedring , da papiregenskapene selv ikke forandres. by its very nature no comprehensive improvement, as the paper properties themselves do not change.

Som forholdsregler for å forbedre papiregenskapene kan de As precautions to improve paper properties they can

forsøk nevnes hvor det på papiret ved de forskjellige steder i papirmaskinen påføres stivelsederivater på ovaÆlaten. Disse forholdsregler er imidlertid bare gunstige når man - som ved overflateforedlingen - bruker relativt høye påføringer, dvs. mer enn 1 g/m 2og side,da ellers dekningen vil være ufullstendig. experiments are mentioned where starch derivatives are applied to the paper at various points in the paper machine on the oval. However, these precautions are only beneficial when - as with surface finishing - relatively high applications are used, i.e. more than 1 g/m 2 and side, otherwise the coverage will be incomplete.

Disse metoder er for omstendelige ved naturpapir, og de hurtig-løpende papirmaskiner for naturpapir er i almindelighet ikke innrettet for slike overflatebehandlinger. Det har derfor ikke manglet på forsøk på å oppnå forbedret finstoff- og fiberbinding i arket ved tilsetning av kjemiske hjelpemidler til fibersus-pensjonen. De stivelser som har vært brukt til dette, viser imidlertid ingen god retensjon og ingen særlig forbedring av nuppefastheten. These methods are too cumbersome for natural paper, and the fast-running paper machines for natural paper are generally not designed for such surface treatments. There has therefore been no shortage of attempts to achieve improved fine matter and fiber binding in the sheet by adding chemical aids to the fiber suspension. The starches that have been used for this, however, do not show good retention and no particular improvement in knot strength.

Katoniske stivelsederivater viser riktignok bedre retensjon, Although cationic starch derivatives show better retention,

men den oppnådde nuppefasthet er ikke vesentlig bedre enn ved anvendelsen av ikke-modifisert stivelse. but the knot strength achieved is not significantly better than when using unmodified starch.

Ved å gå ut fra den erkjennelse at bindingén i papirarket By starting from the realization that the binding in the paper sheet

.i første linje skal føres tilbake til hydrogenbrobindingér, .in the first line must be led back to hydrogen bridge bonds,

har man følgeriktig anvendt høyt svellbare polysakkarider av type mannogalaktaher, f.eks. av guarbønner (Cyanopsis tetra-gonoloba) eller fra Johannesbrødtreet (Ceratonia siliqua). På have accordingly used highly swellable polysaccharides of the mannogalactaher type, e.g. from guar beans (Cyanopsis tetra-gonoloba) or from the locust bean tree (Ceratonia siliqua). On

grunn av disse midlers dårlige retensjon må det anvendes mengder på opp til 1,5 vekt%, regnet på fiberstoffet. Disse midler for- due to the poor retention of these agents, amounts of up to 1.5% by weight, calculated on the fiber material, must be used. These funds for

høyer riktignok nuppe fastheten merkbart,'' men de har ogsa ulemper: a) de setter ned avvanningshastigheten av fibersuspensjorten pa papirmaskinsikten, dvs. papirmaskinhastigheten må redusere» does increase the firmness appreciably,'' but they also have disadvantages: a) they reduce the dewatering rate of the fiber suspension on the paper machine sieve, i.e. the paper machine speed must be reduced"

med den følge at produksjonen blir dårligere; with the consequence that production becomes worse;

b) disse svellestoffer, som må betegnes som béskyttelseskolloider, b) these swelling substances, which must be termed protective colloids,

har innflytelse på klaringen av avfallsvannet. Dette er ert has an influence on the clarification of the waste water. This is pea

tungtveiende ulempe ved de strenge krav som idåg settes til renholdelsen av vannet.* ;Det ble nå funket at man på samme tid kan unngå mannogalaktanejies uhendige egenskaper og øke deres effekt hvis man anvender dem i kombinasjon med polyetyleniminderivater, som også er virksomme i det sure pH-område. Ved anvendelsen i henhold til oppfinnelsen av mannogalaktåner og disse polyetyleniminderivater oppnår man ved forminsket månnogalaktantilsetning høyere nuppefasthet enn med mannogalaktan alene. Dessuten nedsettes ikke avvanningshastigheten ved arkdannelsen, men-forhøyes i- de det , sett^. i forhold til fremgangsmåten uten mannogalaktan, alt etter mengdeforholdet mellom mannogalaktan og poiyetyleniminderivat. ;Som polyetyleniminderivater kommer bare slike i betrakt-ning som også er i besittelse av flokningsegenskaper i det sure pH-område, som forbedrer retensjonen av fiber- og fyllstoffer og avvanningen ved arkdannelsen. Slike polyetyleniminderivater oppnås f.eks. ved propp-polymerisasjon av etylenimin på basiske kondensasjonsprodukter av alkylenpolyaminer,.' alifatiske dikarboksylsyrer og eventuelt cykliske laktamer eller Gy-aminokarboksylsyrer og påfølgende kryssbinding av propp-polymerisatet med bifunksjonelle forbindelser. Særlig egnet er slike polyetyleniminderivater som man oppnår ved polykondensasjon av alkylenpolyaminer av den generelle formel ;H2N-(-R-NH-)n-R-NH2;hvor R er en alkylenrest med 2 til 6 C-atomer og n har verdien 0 til 3, med rav-, malein-, sebacin- og fremfor alt adipinsyre, fulgt av propping ved hjjelp av sure katalysatorer med 1 til 20 mol etylenimin pr. mol basisk nitrogen i forkondensatet, og som deretter kryssbindes så langt i vandig løsning med bifunksjonelle forbindelser, f.eks. epiklorhydrin, at en 25prosentig vandig løsning av denne harpiks får en viskositet ved 25°C på minst 300 "cP. ;Alt etter de ønskede krav kan mengdeforholdet mellom mannogalaktan og polyetyleniminderivatet varieres innen vide grenser. Fortrinnsvis anvender man pr. 100 deler mannogalaktan (a) 100 til 5 deler poiyetyleniminderivat (b) (på tørrstoffsbasis). ;Regnet på tørt fiberstoff tilsetter man dette 0,105 til 1,8 vekt%, fortrinnsvis 0,12 til 1,65 vekt%, av blandingen av (a) og (b). Blandingen består, regnet på tørt fiberstoff, av 0,1 til 1,5 vekt% mannogalaktan (a) og 0,005 til 0,3 vekt% av polyetyleniminderivatet (b), fortrinnsvis av 0,1 til 1,5 vekt% ;(a) og 0,02 og 0,15 vekt% (b). ;Midlene i henhold til oppfinnelsen kan tilsettes stoff-grøten separat som løsningen eller tildoseres som vandige løsnin-ger som er blandet med hverandre før tilsetningen. Komponentene ;. (aj -^og (b) tilsettes stoffgrøten hensiktsmessig i form av sin r vandige løsning, som inneholder 0,5 til 2, fortrinnsvis 0,5 til ;<*1, vekt% mannogalaktan og/eller 0,01 til 0,5 , fortrinnsvis 0,05 weighty disadvantage of the strict requirements that are put in place for the cleaning of the water.* ;It was now realized that one can at the same time avoid the inconvenient properties of mannogalactanes and increase their effect if one uses them in combination with polyethyleneimine derivatives, which are also effective in the acid pH range. With the use according to the invention of mannogalactans and these polyethyleneimine derivatives, a reduced mannogalactan addition results in higher knot strength than with mannogalactan alone. Moreover, the rate of dewatering is not reduced by the formation of sheets, but is increased in them, set^. in relation to the method without mannogalactan, depending on the quantity ratio between mannogalactan and polyethylenimine derivative. As polyethyleneimine derivatives, only those which also possess flocculant properties in the acidic pH range, which improve the retention of fiber and fillers and the dewatering during sheet formation, are considered. Such polyethyleneimine derivatives are obtained, e.g. by plug polymerization of ethylene imine on basic condensation products of alkylene polyamines,.' aliphatic dicarboxylic acids and optionally cyclic lactams or Gy-aminocarboxylic acids and subsequent cross-linking of the plug polymer with bifunctional compounds. Particularly suitable are such polyethyleneimine derivatives as are obtained by polycondensation of alkylene polyamines of the general formula ;H2N-(-R-NH-)n-R-NH2; where R is an alkylene residue with 2 to 6 C atoms and n has the value 0 to 3, with succinic, maleic, sebacic and above all adipic acid, followed by plugging with the help of acidic catalysts with 1 to 20 mol of ethyleneimine per mol of basic nitrogen in the pre-condensate, and which is then cross-linked so far in aqueous solution with bifunctional compounds, e.g. epichlorohydrin, that a 25 percent aqueous solution of this resin has a viscosity at 25°C of at least 300 "cP. Depending on the desired requirements, the quantity ratio between mannogalactan and the polyethyleneimine derivative can be varied within wide limits. Preferably, one uses per 100 parts mannogalactan (a ) 100 to 5 parts polyethyleneimine derivative (b) (on a dry matter basis). ;Regarding dry fiber matter, this is added to 0.105 to 1.8% by weight, preferably 0.12 to 1.65% by weight, of the mixture of (a) and (b ).The mixture consists, calculated on dry fiber material, of 0.1 to 1.5% by weight of mannogalactan (a) and 0.005 to 0.3% by weight of the polyethyleneimine derivative (b), preferably of 0.1 to 1.5% by weight; (a) and 0.02 and 0.15% by weight (b). The agents according to the invention can be added to the substance porridge separately as the solution or dosed as aqueous solutions which are mixed with each other before the addition. The components ;. ( aj -^and (b) the material slurry is added appropriately in the form of its r aqueous solution, which contains 0.5 to 2, preferably is 0.5 to ;<*1, wt% mannogalactan and/or 0.01 to 0.5 , preferably 0.05

r til 0,2,..vekt% av polyetyleniminderivatet, regnet som tørrstoff. Virkningen av blandingen av (a) og (b) oppnås,også'når et i vann r to 0.2% by weight of the polyethyleneimine derivative, calculated as dry matter. The effect of the mixture of (a) and (b) is also achieved when in water

tungt løselig mannogalaktan (a) for oppslutning kokes sammen med polyetyleniminderivatet (b). sparingly soluble mannogalactan (a) for digestion is boiled together with the polyethyleneimine derivative (b).

Awannet viser ved anvendelsen av kombinasjonen en klaring Awannet shows when applying the combination a clearance

som er bedre enn ved fremgangsmåten med eller uten mannogalaktan og adskiller seg praktisk talt ikke fra en klaring med polyetyleniminderivatet alene. Klaringen understøttes også ved det at silvannet oppviser en vesentlig nedsatt tørrstoffmengde ved anvendelsen av kombinasjonen i henhold til oppfinnelsen. Denne fordel viser seg så vel ved fravær som også ved nærvær av mine- which is better than with the method with or without mannogalactan and practically does not differ from a clarification with the polyethyleneimine derivative alone. The clarification is also supported by the fact that the silage water exhibits a significantly reduced amount of dry matter when the combination according to the invention is used. This advantage manifests itself both in the absence and presence of mine-

ralske fyllstoffer. ral fillers.

EKSEMPEL 1. EXAMPLE 1.

På en papirmaskin ble det kjørt avispapir ved 700 m/min On a paper machine, newsprint was run at 700 m/min

for rotasjons-offsettrykk med 52 g/m 2 . I sammenligning m-ed til-setninger av bare 0,1, resp. 0,2% av et handelsvanlig mannogalaktan ble det kjørt et forsøk med bare 0,1% mannogalaktan og 0,25% av et poiyetyleniminderivat i 20%ig løsning (=0,05% for rotary offset printing with 52 g/m 2 . In comparison with additions of only 0.1, resp. 0.2% of a commercially available mannogalactan, an experiment was run with only 0.1% mannogalactan and 0.25% of a polyethylenimine derivative in a 20% solution (=0.05%

tørrstoff). For å få sammenlignbare forsøksbetingelser ble maskinhastigheten holdt konstant. De oppnådde papirer ble under- dry matter). In order to obtain comparable experimental conditions, the machine speed was kept constant. The obtained papers were sub-

søkt på IGT-Tester (Institut fur graphische Technik, Amsterdam) med hensyn på nuppeforhold med trykk sver te " l 00 N''(Produsent: applied to IGT-Tester (Institut fur graphische Technik, Amsterdam) with regard to nub conditions with pressure black "l 00 N'' (Manufacturer:

Kast & Ehinger, Stuttgart-Feuerbach) . Papiret fra forsøket med Kast & Ehinger, Stuttgart-Feuerbach). The paper from the experiment with

det modifiserte poiyetyleniminderivat oppviser vesentlig høy- the modified polyethylenimine derivative exhibits significantly high

ere nuppemotstand enn sammenligningspapiret. Ved forsøket med polyetyleniminderivatet vandret vannlinjen 3 sugekasser bakover i retning mot stoffopphopningskassen, dvs. at papirmaskinen kunne ha vært kjørt fortere. Fiberstoffinnføringen ved dette forsøk bestod av 80% treslip og 20% ubleket sulfittcellulose. ere nub resistance than the comparison paper. In the experiment with the polyethyleneimine derivative, the water line wandered 3 suction boxes backwards in the direction of the material accumulation box, i.e. the paper machine could have been driven faster. The fiber input in this experiment consisted of 80% wood shavings and 20% unbleached sulphite cellulose.

Resultatet er gjengitt i følgende tabell. The result is reproduced in the following table.

Polyetyleniminderivatet ble fremstilt som følger: The polyethyleneimine derivative was prepared as follows:

I et kar som var forsynt med rører , termometer og nedadgå- In a vessel that was equipped with a stirrer, a thermometer and a downward

ende kjøler, og som kunne oppvarmes, ble det anbragt 100 deler end cooler, and which could be heated, 100 parts were placed

dietylentriamin, 50 deler vann og 145 deler adipinsyre. Så snart adipinsyren hadde løst seg , ble det oppvarmet under nitrogen i løpet av 3 timer til 190 oC sumptemperatur, hvorved vannet ble avdestillert. Etter 4 timers kondensasjon ved 190°c ble smeiten avkjølt til 150 til 140°C under nedsatt trykk ved 10 Torr og det høy viskøse polyamidoamin ved 130°C tilsatt 200 deler vann. Den oppnådde, vandige harpiksløsning hadde følgende karakteristika: diethylenetriamine, 50 parts water and 145 parts adipic acid. As soon as the adipic acid had dissolved, it was heated under nitrogen during 3 hours to 190 oC sump temperature, whereby the water was distilled off. After 4 hours of condensation at 190°C, the melt was cooled to 150 to 140°C under reduced pressure at 10 Torr and the high viscous polyamidoamine at 130°C added 200 parts of water. The resulting aqueous resin solution had the following characteristics:

Tørrstoffinnhold: 50,9%. Dry matter content: 50.9%.

Viskositet: 1361 cP (25°C). Viscosity: 1361 cP (25°C).

Syretall: 3,74 (regnet på 100%ig produkt). Acid value: 3.74 (calculated on 100% product).

Basisk nitrogen: 6,2%, regnet på 100%ig produkt. Basic nitrogen: 6.2%, calculated on 100% product.

Spes. viskositet : 0,16. Spec. viscosity : 0.16.

Harpiksløsningen , som inneholdt 250 deler av den 100%ige harpiks, ble tilsatt 10 deler p-toluensulfonsyre bg oppvarmet til 65°C. I løpet av 3 timer ble det dryppet 244 deler etylenimin. Ved etylenimintilsetningen steg temperaturen i reaksjons-løsningen. Under proppingén ble temperaturen holdt ved 80 til 90°C. Etter fullendt etylenimintilsetning ble det holdt 2 timer ved 80°C, hvoretter løsningen blé fortynnet med 980 deler vann. The resin solution, which contained 250 parts of the 100% resin, was added with 10 parts of p-toluenesulfonic acid bg heated to 65°C. In the course of 3 hours, 244 parts of ethyleneimine were dripped. When ethyleneimine was added, the temperature in the reaction solution rose. During the propping, the temperature was maintained at 80 to 90°C. After complete addition of ethyleneimine, it was kept for 2 hours at 80°C, after which the solution was diluted with 980 parts of water.

Ved 60°C ble løsningen tildbsert epiklorhydrin, langsomt 1 løpet av 6 timer, og viskositetsøkningen fulgte. Etter tilsetningen av 12,4 deler epiklorhydrin (9,4 deler i løpet av de første At 60°C, epichlorohydrin was added slowly to the solution over 6 hours, and the increase in viscosity followed. After the addition of 12.4 parts of epichlorohydrin (9.4 parts during the first

2 timer, 3 deler i løpet av resten av tiden) begynte harpiksen 2 hours, 3 parts during the rest of the time) the resin began

å gelere. Den høyviskøse løsning ble fortynnet med 550 deler vann og løsningen holdt endå en time ved 60°C. Løsningen til sluttproduktet hadde en spesifikk vekt på 1,020 g/cm<3> og en viskositet 160 cP i 15%ig løsning (25°C), resp. en spesifikk viskositet på 0,95. to gel. The highly viscous solution was diluted with 550 parts of water and the solution was kept for another hour at 60°C. The solution for the final product had a specific weight of 1.020 g/cm<3> and a viscosity of 160 cP in a 15% solution (25°C), resp. a specific viscosity of 0.95.

. Tabell. . Table.

Middelverdier av driftsdata og papirprøveverdier under forsøksarbeidene med mannogalaktan og poiyetyleniminderivat ved tresliphoidig trykkpapir for rotasjons-offset: Mean values of operating data and paper test values during the experimental work with mannogalactan and polyethylenimine derivative with three-slip printing paper for rotary offset:

EKSEMPEL 2. EXAMPLE 2.

Et papir av 75% treslip og 25% ubleket sulfittcellulose A paper of 75% wood shavings and 25% unbleached sulphite cellulose

ble fremstilt ved pH 5,8 med 680 m/min på papirmaskinen under tilsetning av 0,3% mannogalaktan og 0,1 vekt% av det i eksempel 1 nevnte polyetyTeSxIerivat (regnet som tørrstoff) .Et sammenligningspapir med 1,2 % mannogalaktan kunne bare kjøres med 630 m/min. Ved den videre forarbeidelse i offset-trykning viste det første papir vesentlig lavere tilsmussing av gummi-duken. was produced at pH 5.8 at 680 m/min on the paper machine with the addition of 0.3% mannogalactan and 0.1% by weight of the polyethylene derivative mentioned in example 1 (calculated as dry matter). A comparison paper with 1.2% mannogalactan could only run at 630 m/min. During the further processing in offset printing, the first paper showed significantly lower soiling of the rubber cloth.

EKSEMPEL 3. EXAMPLE 3.

Et treslipholdig trykkpapir av 80% treslip og 20% halv-bleket sulfatcellulose, så vel som 5% kaolin, regnet på de totale fibre, ble fremstilt under tilsetning av 0,8% mannogalaktan ved 520 m/min. Sammenligningspapiret med den samme fiber-og fyllstoffinnføring, men bare med 0,5 % mannogalaktan og 0,05% poiyetyleniminderivat fra eksempel 1, kunne kjøres ut uten vanskeligheter ved 600 m/min. Allerede på papirmaskinen kunne man fastslå betydelig mindre støving på sammenligningspapiret, selv om også asken lå tydelig høyere, 2,8%, mens den ved det første papir var bare 2%. Den reduserte støvning var også tydelig ved trykning i offset-pressen. A wood-grade printing paper of 80% wood-grade and 20% semi-bleached sulfate cellulose, as well as 5% kaolin, calculated on the total fibers, was prepared with the addition of 0.8% mannogalactan at 520 m/min. The comparative paper with the same fiber and filler input, but only with 0.5% mannogalactan and 0.05% polyethylenimine derivative from Example 1, could be run out without difficulty at 600 m/min. Already on the paper machine, it was possible to determine significantly less dusting on the comparison paper, although the ash was also clearly higher, 2.8%, while it was only 2% on the first paper. The reduced dusting was also evident when printing in the offset press.

EKSEMPEL 4. EXAMPLE 4.

Ved fremstillingen av ett.h.-trykkpapir på en hurtigløp-ende maskin ved 780 m/min kunne man, selv ved en tilsetning av 1% mannogalaktan, ikke gå under en celluloseandel på 25%, da ellers avrivningshyppigheten og dermed produksjonsstans ville bli for stor. Deretter ble det samme papir kjørt med bare 0,3% mannogalaktan og 0,25% av et poiyetyleniminderivat i henhold til eksempel 1, hvorved .hastigheten uten avrivning kunne bringes til 800 m/min. Etter at hastigheten var satt tilbake til 780 m/min, ble celluloseandelen gradvis nedsatt til 22%, hvilket likeledes var mulig uten tiltagende avrivningshyppighet. In the production of one-hour printing paper on a high-speed machine at 780 m/min, even with the addition of 1% mannogalactan, a cellulose content of 25% could not go below, as otherwise the tear-off frequency and thus production stoppage would be too big. Then the same paper was run with only 0.3% mannogalactan and 0.25% of a polyethylenimine derivative according to Example 1, whereby the speed without tearing could be brought to 800 m/min. After the speed had been reset to 780 m/min, the cellulose proportion was gradually reduced to 22%, which was also possible without increasing tearing frequency.

Claims

1. Process for the production of wood-based printing paper with improved printing conditions and reduced dusting by adding highly swellable polysaccharides of the mannogalactan type to the substance mixture, characterized in that during the production of the fiber suspension, (a) mannogalactans and (b) a modified polyethylenimine derivative which also is effective in the acidic pH range, and which improves the retention of fiber and fillers and promotes dewatering, after which the pulp is processed into paper sheets in a known manner, the modified polyethylenimine derivative being produced by graft polymerization of ethyleneimine on basic condensation products of alkylene polyamines, aliphatic dicarboxylic acids and optionally cyclic lactams or d)-aminocarboxylic acids and subsequent crosslinking of the graft polymer with bifunctional compounds.

2. Procedure as stated in claim 1, characterized in that one per 100 parts (a) use 100 to 5 parts (b), counted as dry matter.

3. Method as stated in claim 1, characterized in that 0.1 to 1.5% by weight (a) and 0.005 to 0.3, preferably 0.02 to 0.15 are added to the material porridge, on the basis of dry fibrous material % by weight (b), calculated as dry matter.