NO131925B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår beholdere og går mere spesi-

. elt ut på beholdere for lett bedervelige matvarer herunder

kjøtt og kjøttprodukter, frukt og grønnsaker og spesielt brød og konditorvarer.

Mange matvarer og næringsmidler generelt er lett bedervelige

og f-eks. utsatt for å mugne. I store bakerier blir store mengder brød og kaker fremstillet i løpet av kort tid og det kan oppstå forsinkelser på over en uke med fordeling av matvarene fra lagre til butikkene for salg til forbrukerne. Lignende forsinkelser kan også oppstå ved salg av pølser, kjøtt, fisk og vilt, frukt og grønn-saker. Som følge av disse forsinkelser med distribuering til forbrukerne, kan matvarene ødelegges som følge av mugning eller innvirk-

ning av bakterier med derav følgende tap av matvarer.

Oppfinnelsen tar således utgangspunkt i en type beholder

for næringsmidler som omfatter oppadrettede, ugjennombrutte side-

vegger og en bunn samt sammenkoblingsorganer ved toppen og bun-

nen av sideveggene, ved hjelp av hvilke beholderen kan sammen-

kobles med en lignende beholder. Slike stabelbare beholdere er tidligere kjent, f.eks. fra norsk patent 126.011. Det nye og sær-

egne ved beholderen ifølge oppfinnelsen består i første rekke i at beholderen er forsynt med en pakningsring anordnet ved toppen eller bunnen av sideveggene i forbindelse med ett av sammenkoblingsorganene og at bunnen er perforert.

Slike beholdere kan fremstilles av materialer innenfor et

vidt område og fremstilles av produksjonstekniske grunner for-

trinnsvis av plast. Når beholderen fremstilles av plast, fortrinns-termoplast, kan beholderen lettvint fremstilles i en enkelt støpe-operasjon med den perforerte bunn utført i ett med sideveggene og sammenkoblingsorganene. Pakningsringen anbringes på plass i et særskilt trinn efter fremstillingen av beholderen.

Beholderen kan fremstilles av kompakt plast eller, spesielt

av hensyn til varmeisolasjon, kan sideveggene, eventuelt også den perforerte bunn, fremstilles av skumplast.

Egnede plastmaterialer for fremstilling av beholderne er polymerer og kopolymerer av etylen, propylen, styren og vinylklorid. Plastmaterialet skal fortrinnsvis ha god slagseighet for å kunne

motstå skjødesløs behandling under bruk og skal videre være i stand til å motstå de høye temperaturer som kommer til anvendelse ved vasking eller sterilisering av beholderne uten at disse herunder skal utsettes for vesentlig deformering. Kopolymerer av propylen med etylen, er særlig egnet fordi disse materialer kombinerer god slagseighet med motstandsdyktighet mot deformering ved de temperaturer (80 - 100°C) som kommer til anvendelse ved vasking eller sterilisering.

Sammenkoblingsorganene kan være av en hvilken som helst

kjent form som anvendes for sammenkobling av beholdere. Særlig egnede sammenkoblingsorganer omfatter en langs overkanten av sideveggene opprettstående tunge med et tilsvarende spor anordnet på undersiden av sideveggene i hvilket spor tungen på toppen av den nærmest under liggende beholder i stabelen kan passe inn. Ved en slik anordning kan pakningsringen være anordnet i sporet slik at

det kan oppnås en tilnærmet gasstett tetning mellom de på hverandre fSigende beholdere i en beholderstabel.

Det vil forstås at tungen og sporet kan være anordnet henholdsvis ved bunnen og toppen av sideveggene, men i så fall vil tungen ha lett for å deformeres eller brekkes under beholderens bruk hvis denne faller n~d på gulvet og dette vil i så fall 6de-legge beholderenes sammenkoblings- og tetningsegenskaper.

Ifolge en alternativ anordning kan sporet anordnes ved bunnen av beholderen og sideveggene kan forlenges under den perforerte bunn som et skjort med utvidet diameter som passer over toppen av den nærmest under beliggende beholder i stabelen idet toppen av den nedre beholder passer inn i sporet i den ovre beholder. Ved denne anordning er pakningsringen fortrinnsvis anordnet i sporet ved bunnen av beholderen. Pakningsringen er anordnet i en slik stilling at det oppnås maksimal tetningseffekt og generelt oppnås denne effekt best ved å anbringe pakningsringen i et spor eller en fordypning som en tilsvarende utadragende del på den tilstotende beholder passer inn. Pakningsringen kan fremstilles av et hvilket som helst egnet komprimerbart materiale og utfores fortrinnsvis av et fleksibelt skummateriale som f.eks. skumgummi, skumpolyeter eller polyuretan skum.

Ved anvendelse av beholdere av den foran beskrevne type, er det mulig å bygge opp en stabel av beholdere som er avtettet mot lekkasje av en gassformet atmosfære inn i eller ut fra stabelen. Denne effekt er særlig viktig for lett bedervelige næringsmidler da den tillater å opprettholde en atmosfære av en konserverende gass som f.eks. karbon dioksyd i stabelen, mens næringsmidlene lagres på et lager eller transporteres til fordelingspunkter. En atmosfære av karbondioksyd kan lett tilveiebringes i stabelen ved å innfore fast karbon dioksyd i stabelen slik at luften som opprinnelig er tilstede i stabelen drives ut efter hvert som det faste karbon dioksyd fordamper under dannelse av gassformet karbon-dioksyd. Herved tilveiebringes en atmosfære av karbon-dioksyd i stabelen. Alternativt kan stabelen fylles med karbon dioksyd eller en annen konserverende gass under trykk. En atmosfære bestående av karbondioksyd vil forsinke odeleggelse av næringsmidlene i beholderne i stabelen. For å oppnå den beste virkning, forsegles beholderne ved toppen og.bunnen under anvendelse av egnede ugjennombrudte topp- og bunnlokk. Et passende utfSrt lokk kan anvendes enten som topplokk eller som bunnlokk. Hele stabelen eller hvis det onskes, flere stabler, kan holdes sammen som en tilnærmet lekkasjesikker enhet ved hjelp av et antall stropper, f.eks. to eller tre som spennes omkring beholderne og endelokkene slik at det dannes en stabel eller flere stabler av beholdere i hvilke det opprettholdes en karbon dioksyd atmosfære og som kan transporteres som en enhet.

Ved å anvende fast karbon dioksyd, oppnås i tillegg til den konserverende virkning av karbondioksyd atmosfæren at den kolde gass som utvikles av det faste karbondioksyd samtidig tjener som et kjolemiddel og dette bidrar ytterligere til å forsinke 6de-

leggelse av næringsmidlene ved innvirkning av f.eks. muggsopp eller bakterier. For å oppnå den storst mulige kjolevirkning, er det nodvendig at materialet som beholderne er fremstillet av eller i det minste beholdernes sidevegger skal ha en lav varme-ledningsevne og dette kan oppnås ved å anvende skumformet mater-

iale. Bruken av skumformet materiale har videre den fordel at dei dannes en lett og samtidig stiv konstruksjon. Videre vil anvend-

else av skumformede materialer skaffe en beholderstabel som har gode varméisolerende egenskaper og som er effektive ikke bare for å holde på kuldevirkningen som frembringes ved fordampning av fast karbon dioksyd, men også til å redusere varmetap (hvis det ikke anvendes fast karbon dioksyd) fra næringsmidler som befinner seg ved forhoyet temperatur ved ifyllingen i beholderne, f.eks. varme brod.

Fast karbon dioksyd kan innfores ved et hvilket som helst

punkt i stabelen, men det er funnet at likevektstUstander hur-

tigst oppnås hvis det faste karbon dioksyd innfores ved toppen av stabelen.

Det faste karbon-dioksyd plasseres fortrinnsvis i en skål-formet eller koppformet beholder som kan festes til topplokket i stabelen ved hjelp av en smekkvirkning. Skålen eller koppen kan hensiktsmessig ha en ugjennombrudt bunn for å hindre at små

stykker av fast karbon dioksyd og kondensat skal falle ned gjennom stabelen og er videre forsynt med perforerte sidevegger for å til-late uhindret og rask utstromning av den utviklede karbon dioksyd gass. Hastigheten av gassutviklingen kan varieres i avhengighet av det materiale ss om anvendes for koppen, f.eks. kan det ved hjelp av en kopp av metall eller kompakt plast oppnås en rask gassutvik-

ling mens det i en kopp fremstillet av skumplast oppnås en lang-sommere gassutvikling.

For at oppfinnelsen lettere skal forstås, skal den i det folgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor Fig. 1 er et vertikalsnitt gjennom en beholder ifolge en utforelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 2 er et vertikalsnitt gjennom en beholder ifolge en

annen utforelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 3 er et vertikalsnitt gjennom et endelokk bestemt til

å anvendes i forbindelse med beholderen som er vist på fig. 2.

Fig. 4 er et vertikalsnitt gjennom en stabel av beholdere

ifolge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en enkel utforelsesform for en beholder ifolge oppfinnelsen omfattende sidevegger 1, en tunge 2 som loper omkring toppflaten av veggene 1 og et spor 3 anordnet langs bunnflaten av veggene 1. Beholderen har en perforert bunn 4« I sporet 3 er anordnet en pakningsring 5 av skumgummi. Stablingen av slike beholdere er beskrevet mere detaljert i forbindelse med fig. 4»

Ved utforelsesformen for beholderne ifolge oppfinnelsen som

er vist på fig. 2 er den ovre del av veggene 1 skrånet innover som vist ved 6. Sideveggene 1 er videre forlenget i retning nedover i form av et skjort 7* Skjortet 7 er innvendig dimensjonert slik at det passer' over den avskrånede del 6 og tungen 2 som danner den ovre del av en annen lignende utfort beholder anbragt under den f6rst beskrevne. Tungen 2 på denne nedre beholder passer inn i sporet 3 og i forbindelse med pakningsringen 5 oppnås en til-

nærmet lekkasjesikker tetning mellom de to beholdere.

Fig. 3 viser et endelokk som kan anbringes enten ved toppen eller ved bunnen av en beholder som vist på fig. 2. Endelokket omfatter en sentral skiveformet del 8- utfort med et omkretsparti 9 med oket tykkelse. Et bredt ytre spor 10 og et smalere indre spor 11 er anordnet i partiet 9 og begge sporene 10 og 11 strekker seg langs omkretsen av lokket. I hvert av 3porene 10, og 11 er det anordnet en pakningsring henholdsvis 12 og 13. Ved midten av skiven 8 er det anordnet to ribber 14 som hver er forsynt med et spor 15 ved bunnen slik at en skål- eller koppformet beholder

(ikke vist for opptagning av fast karbon dioksyd) kan smekkes fast

og holdes på plass ved hjelp av en flens ved toppen av koppen hvilken flens passer inn i sporene 15* Når lokket brukes som et

bunnlokk passer skjortet 7 inn i det brede spor og danner sammen med pakningsringen 12 en tetning. Når lokket anvendes som et topplokk, plasseres en koppformet beholder som inne-

holder fast karbon dioksyd i sporene 15 i ribbene 14 og tungen 2 fores inn x det indre spor 11 og danner en tetning sammen med pakningsringen 13.

Fig. 4 viser en forseglet stabel av beholdere av den type som er vist på fig. 1. For enkelhets skyld skal beholderne i det folgende betegnes på bokstavene A til'G regnet ovenfra og nedover og tilsvarende deler på de enkelte beholdere vil blir betegnet med tilsvarende kombinasjoner a.v bokstaver og tall. Tungene 2A

på beholderen A passer inn i sporet 16 i topplokket 17 og sporet l6 er forsynt med en pakningsring 18 som danner en lekkasjesikker tetning mellom beholderen A og topplokket 17. I den nedadvendende overflate av topplokket 17 er det anordnet et par ribber 19 som er forsynt med spor ved 20 og en koppformet beholder 21 som inne-holder fast karbondioksyd 22 holdes på plass ved hjelp av flenser 23 ved overkanten av koppen 21 hvilke flenser smekkes inn i sporet 20. Et bunnlokk 24 er forsynt med en tunge 25 nær omkretsen av lokket og tungen 25 danner en tetning sammen med en pakningsring 50 anordnet i sporet 3G i beholderen G. Beholderne A til G sammenkobles og danner tetninger med hverandre som folge av at tungene 2 på beholderne passer inn i sporene 3 på de oven-for liggende beholdere og danner en tetning sammen med pakningsringen 5* Hele Stabelen som er vist på fig. 4 sammenholdes ved hjelp av stropper f.eks. av polypropylen som er bundet omkring stabelen (disse stropper er ikke vist på tegningen). Hvis det Snskes, kan beholderne utfores med spor eller kaneler som stroppene kan passe inn i, eller alternativt kan det være anordnet slisser på overflaten av beholderne slik at stroppene kan fores gjennom slissen i hver beholder. Beholderne A til G kan inneholde lett bedervelige næringsmidler som f.eks. brod, Iraker eller andre bake-varer og disse næringsmidler holdes i en atmOsfære som er rik på karbon dioksyd inntil stabelen brytes opp og de enkelte beholdere tas fra hverandre.

Bruken av fast karbon dioksyd skaffer ikke bare en atmosfære bestående av karbon dioksyd, men medfSrer også en kortere eller lengre kj61evirkning i avhengighet av det anvendte materiale som bidrar til konservering av næringsmidlene. Atmosfæren av karbon dioksyd vil når den en gang er tilveiebragt i stabelen kunne opprettholdes i en uke eller mere uten at det er nodvendig å innfore ytterligere mengder fast karbon dioksyd. Atmosfæren av karbon dioksyd vil imidlertid ikke kunne opprettholdes ubegrenset og i lopet av lengre tid vil karbon dioksydet langsomt kunne lekkes ut og gå tapt.

Istedenfor å anvende fast karbon dioksyd som kilde for ut-vikling av en konserverende atmosfære, kan stabelen fra tid til annen, hensiktsmessig hver 12 eller 24 time fylles med en egnet gass. Denne fremgangsmåte er særlig egnet ved lagring av frukt da mange sorter frukt skades av en atmosfære som er rik på karbon dioksyd og det er derfor mere hensiktsmessig å fylle beholderne med en gassblanding som ikke vil ha noen skadelig innvirkning på frukten, f.eks. en atmosfære bestående i det vesentligste av nitrog-v. med innhold fra 5 til 7$ karbon dioksyd.

De folgende eksempler illustrerer bruken av en beholderstabel ifolge foreliggende oppfinnelse for å opprettholde en atmosfære av karbon dioksyd og likeledes effektiviteten av dm ne atmosfære med hensyn til å hindre bedervelse.av næringsmidlene.

I disse eksempler ble det anvendt åtte 3ammenkoblbare beholdere av polypropylen med innvendige dimensjoner på 3^,1 x 25*4 x 14,0 cm. Alle beholderne var langs toppkanten forsynt med en pakning av skumgummi. To av beholderne hadde en ugjennombrudt bunn mens de bvrige hadde en perforert bunn. I de forskjellige eksempler ble beholderne med ugjennombrudt bunn plassert henholdsvis ved toppen og bunnen av stabelen og en belastning på 12 kg ble anbragt på den overste perforerte beholder. Den innvendige kapasitet av stabelen av beholdere var tilnærmet 100 1. Gasspr6ver ble tatt ut for analyse ved å stikke en hyperdemisk nål gjennom en gummipakning som dekket et hull utboret i sideveggen på hver beholder.

Det ble utfort seks prover som er beskrevet hver for seg i de nedenstående eksempler.

Eksempel 1.

Et stykke fast karbon dioksyd som veiet tilnærmet 450 g. ble anbragt i den nederste beholder og avlesninger av mengden av karbon dioksyd som var tilstede i beholderne i stabelen ble foretatt med regelmessige mellomrom. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 1.

Det vil av tabellen sees at det tok lang tid for karbon dioksyd konsentrasjonen gjennom stabelen nådde likevekt, dvs. omkring 27 timer og efter denne tid var det bare omtrent 50$ av gassen tilstede og denne mengde ble redusert til 27$ efter.lagring i 42 timer.

Eksempel 2 .

Et stykke fast karbon dioksyd som veiet omtrent 450 §• Dle anbragt i den overste perforerte beholder i stabelen og avlesninger av karbon dioksyd konsentrasjonen i hver beholder ble foretatt som i eksempel 1. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 2.

Det vil sees at ved anbringelse av fast karbon dioksyd ved toppen av beholderen ble det i hele stabelen oppnådd en karbon dioksyd konsentrasjon på 100$ i hver beholder i stabelen i lopet av 6 timer. Hastigheten av tapet av gass var liten og 56 til 62% karbon dioksyd var fremdeles tilstede efter 5 dagers lagring ved omgivelsenes temperatur.

Eksempel 3.

Ved denne prove ble 14 Madeira kaker innpakket MSAT cellulosefilm anbragt i hver av beholderne 2, 3 °g 4 og 12

bokser kaker med sukkerglassur likeledes innpakket i MSAT

cellulosefilm ble plassert i hver av beholderne 5> 6 og 7. Som i eksempel 2 ble omkring 450 g. fast karbon dioksyd anbragt i den ovre perforerte beholder og gassprover for analyse ble ut-

tatt fra hver kake og den omgivende atmosfære under lagring ved omgivelsenes temperatur (18 til 21°C) i 7 dager. Efter 7 dagers lagring i beholderne ble kakene fjernet fra beholderne og plas-

sert i en kasse fremstillet av fiberplater og undersokt med regelmessige mellomrom for å fastslå vekst av mugg og fermentering.

Til kontroll ble 40 madeira kaker og 30 bokser av kaker med sukkerglassur lagret ved omgivelsenes temperatur i kasser av fiberplater som likeledes ble undersokt regelmessig med hensyn til mugg og fermentering. Resultatene av karbon dioksyd analysen er angitt i nedenstående tabell 3*

En atmosfære på omkring 100$ karbon dioksyd ble funnet både i kakene og i den omgivende atmosfære gjennom hele stabelen efter en dags lagring. Hastigheten av tapet av karbon dioksyd var liten og selv efter 7 dagers lagring var det fremdeles 45 til 50$ karbon dioksyd tilstede. Basert på hastigheten av karbon dioksyd-tapet kan det antas at en atmosfære inneholdende mer enn 20# karbon dioksyd ville opprettholdes i minst 10 dager og muligens opp til 14 dager.

Kake- prover.

Muggdannelse ble forst iakttatt på de til kontroll tjenende madeira kaker 8 dager efter bakingen. Kakene som ble lagret i stabelen av beholdere med karbon dioksyd i omkring 8 dager viste forst muggdannelse 19 dager efter at kakene var bakt. Levetiden av kakene ble således forSket med omkring 11 dager ved å anbringe kakene i beholderne ifoige oppfinnelsen noe som er mer den tid i hvilken kakene befant, seg i den karbon dioksyd rike atmosfære i beholderne.

Det forste tegn på bedervelse av de til kontroll tjenende sukkerglassur kaker var gjæring av sjokolade gissuren som viste dannelse av gassblærer, sprekkdannelse og gjærlukt og endret farve 14 dager efter fremstillingen. Muggdannelse viste seg på sjokolade-' glassuren kort efter, dvs. efter 15 dager og ble identifisert som Sporendonema Sebi. Det ble ikke iakttatt noen gjæring i de gule

eller rod kaker selv efter lagring i 21 dager, men muggdannelse ble iakttatt på glassuren efter 18 dagers lagring. Ikke i noe tilfelle ble det iakttatt muggdannelse på undersiden av kakene.

På glassurkakene som var lagret i karbon dioksyd ble det

ikke iakttatt noe tegn på bedervelse 15 dager efter bakingen, men efter 18 dager hadde sjokoladeglassuren begynt å gjære. Det kan av dette trekkes den slutning at holdbarheten av kakene inntil gjæring begynner å finne sted kan okes til 2 til 3 dager ved lag-

ring i en atmosfære som er rik på karbon dioksyd gass. Det var ikke synelig noen muggdannelse på de i beholderne oppbevarte glassur kaker efter lagring i 24 dager. Selv om lagringsforholdene ville hindre tap av fuktighet, var det ikke noen antydning av at glas-

suren hverken på kontrollka.kené eller på de karbon dioksyd behand-

lede kaker ikke var akseptable under hele lagringstiden.

Eksempel

Under anvendelse av en stabel av beholdere fylt med kaker

som angitt i eksempel 3, ble omkring 230 g. fast karbon dioksyd anbragt i den dverste perforerte beholder i stabelen og målinger av innholdet av karbon dioksyd ble foretatt med regelmessige mellomrom så vel i kakene som i den omgivende atmosfære i hver beholder. Efter l6 timers forlop var det gjennomsnittelige karbon

dioksydinnhold i hele stabelen 835S og dette avtok til 72$ efter 23 timers lagring. Resultatet av denne undersøkelse sammen-holdt sammen med resultatene ifolge eksempel 3 synes å vise at for å oppnå en atmosfære på omkring 100$ karbon dioksyd gjennom hele beholderstabelen, må mengden av fast karbon dioksyd være omkring to gange så stor som det som kreves til å fylle stab*.! e>n. Da 450 g. fast karbon dioksyd utvikler tilnærmet 240 1 gassformet karbon dioksyd, vil omkring 37O g. fast karbon dioksyd være nodvendig for en beholderstabel med en innvendig kapasitet på 100 1.

Eksempel 5«

Ved denne prove ble det gjort et forsok på å bestemme virkningen av fast karbon dioksyd med hensyn til opprettholdelse av lav temperatur i en stabel av plast beholdere. Den anvendte stabel var den samme som ble anvendt i de foran beskrevne forsok med unntagelse av at en beholder med perforert bunn ble fjernet. Fire kaker fylt med flotekrem som på forhånd var nedkjolt til ca.

-5-1 C ble plassert i hver beholder,et termometer ble anbragt i

fyllingen i en kake i hver beholder. Et stykke fast karbon dioksyd som veier tilnærmet 90° g» ble anbragt i den ovre perforerte beholder i stabelen. Som kontroll ble fire kaker anbragt i en lignende beholder og utsatt for innvirkning av atmosfæren. Under lagringstiden av omgivelsenes temperatur omkring 21°C. De målte resultater er angitt nedenfor i tabell 4«

Det vil sees at karbon dioksydet bare hadde en lav kjolevirkning ifolge denne prove. Ved en lignende prove med beholdere fremstillet av ekependerte polystyren og en vegg-tykkelse på omkring 19 mm tok det ved anvendelse av fast karbon dioksyd 17 timer for temperaturen av fyllingen i kremkakene steg fra 1,7 til 10 °C. Dette viser at kjolevirkningen er mere ut-preget når beholderen er fremstillet av et skumformet materiale.

Claims (5)

1. Beholder for næringsmidler, omfattende oppadrettede, ugjennombrutte sidevegger (1) og en bunn (4) samt sammenkoblingsorganer (2, 3) ved toppen og bunnen av sideveggene, ved hjelp av hvilke beholderen kan sammenkobles med en lignende beholder, karakterisert ved at beholderen er forsynt med en pakningsring (5) anordnet ved toppen eller bunnen av sideveggene (1) i forbindelse med ett av sammenkoblingsorganene (2, 3), og at bunnen (4) er perforert.

2. Beholder ifølge krav 1, hvor sammenkoblingsorganene omfatter en opprettstående tunge (2) anordnet omkring overkanten av sideveggene, med et tilsvarende spor (3) anordnet ved undersiden av sideveggene (1), karakterisert ve^ at pakningsringen (5) er anordnet i sporet (3).

3. Sett bestående av minst to stablede beholdere som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at et ugjennombrutt topplokk (17) er anbragt på toppen av den øverste beholder (A) og et ugjennombrutt bunnlokk (24) er anbragt ved bunnen av den nederste beholder (G), hvilket topplokk henholdsvis bunnlokk er innrettet til å danne en forsegling av toppen og bunnen av stabelen.

4. Sett ifølge krav 3, karakterisert ved at det i stabelen er tilveiebragt en konserverende atmosfære for næringsmidler.

5. Sett ifølge krav 4, karakterisert ved at fast karbondioksyd (21) er plassert i en skål- eller koppformet beholder (21) som er innrettet til å smekkes fast til topplokket (17).