NO131917B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning til fastholdelse av en hodeskrue med et hode som oppviser radielle fremspring, av den art som omfatter en hylse med en kopling til et kraftdrevet håndverktøy, samt en langstrakt koplingsdel for rotasjonsfast fastholdelse av hodet, samt føring for dette.

Inndriving av treskruer er et både kraftkrevende og tids-krevende arbeide når inndrivingen foretas på konvensjonell måte med en skrutrekker. Det har derfor lenge vært et ønske å fremskaffe en enkel holder for treskruer, hvilken holder kan koples til et kraftdrevet håndverktøy, særlig da en hobbydrill.

Det er tidligere utviklet en såkalt skruespiker hvis hode oppviser radielle fremspring, og oppfinnelsen har tatt sikte på å fremskaffe et inndrivningsverktøy for denne type skruer.

Por inndrivning av hodeskruer er det kjent en innretning

som omfatter en hylse med en kopling til et kraftdrevet håndverktøy, samt en langstrakt koplingsdel for rotasjonsfast fastholdelse av hodet, samt føring for dette. Oppfinnelsen har tatt utgangspunkt i denne kjente innretning og det karakteristiske ved oppfinnelsen er at det er anordnet langsgående slisser i hylsen, og at hylsen i den ende som vender bort fra verktøyet oppviser en ansats som danner en forsenker for forsenkning av skruehodet. Derved oppnås både en inndrivning av skruen ved verktøyets rotasjon samt en forsenkning av skruehodet.

En hensiktsmes-sig utførelses form for oppfinnelsen er karakterisert ved at hylsen bærer en innsatshylse som danner koplingsdel for skruehodet og samtidig utgjør en forsenker. Derved får man et meget billig og enkelt verktøy. Tverrsnittet for koplingsdelen og skruehodet er fortrinnsvis tilnærmet Y-formet, idet de radielle fremspring er tilnærmet like lange. Man kan da benytte et skruehode som er enkelt å fremstille og som samtidig får godt inngrep med inndrivningsverktøyet.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen går ut på at det

ved endeanslaget for skruehodet i koplingsdelen for skruehodet er anordnet en permanentmagnet. Derved får man en sikker fastholdelse av hodeskruen i verktøyet slik at skruen ikke faller ut ved for-flytning av verktøyet. En annen måte å utføre fastholdelsen av skruen er i de langsgående slisser i hylsen å anordne holdefjærer hvis innbøyde fingre ligger an mot skruehalsen med en forspenning.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen danner den

ytre skulder på hylsen et dybdeanslag for forsenkeren.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser verktøyhodet ifølge oppfinnelsen i drift,

vist i snitt.

Fig. 2 viser et perspektivisk riss av verktøyhodet i fig. 1,

fig. 3 viser i perspektiv en skruespiker til bruk i

fig. 1,

fig. 4 viser en del av skruespikeren ifølge fig. 3j fig. 5 viser et snitt etter linjen 5-5 i fig. 2,

fig. 6 og 7 viser de overfor hverandre liggende ender

av verktøyhodet i fig. 2,

fig. 8 viser hvorledes det er fremstilt en forsenkning ved hjelp av verktøyhodets spiss,

fig. 9 vis-er et delsnitt av en annen -utførelsesform for oppfinnelsen,

fig. 10 viser enden av verktøyhodet i fig. 9»

fig. 11 viser perspektivisk en ytterligere utførelsesform for skruespikeren,

fig. 12 viser i perspektiv en tredje utførelsesform for verktøyhodet ifølge oppfinnelsen,

fig. 13 viser et snitt etter linjen 13-13 i fig. 12,

fig. 14 viser enden av verktøyhodet etter linjen 14-14 i fig. 14,

fig. 15 viser et snitt gjennom en tredje utførelsesform for verktøyhodet ifølge oppfinnelsen,

fig. 16 viser et snitt av verktøyhodet i fig. 15 etter linjen 16-16, og

fig. 17 viser i perspektiv en detalj av verktøyhodet i fig.' 15 og 16.

Den i fig. 3 viste skrue 20 danner en enhetlig del med et langstrakt sylindrisk skaft 21 som ved en ende er forsynt med en fortynnet spiss 22 og ved den andre ende med et hode 25 som rager utenfor omkretsen av skaftet. Skaftet 21 er fra spissen 22 og omtrent til en tredjedel eller fjerdedel av den samlede lengde forsynt med gjenger. En slik -skrue kalles gjerne en skruespiker.

Gjengetoppene rager utenfor omkretsen på den gjengede del av skrueskaftet. Dette er tydelig vist i fig. 4. Diameteren på gjengetoppene 24 er større enn diameteren på den gjengeløse delen 23 på skrueskaftet 21. Skruen 20 kan lett fremstilles ved pressing av utgangsmaterialet, idet gjengene fremstilles ved valsing eller rulles eller ved en pressemetode. Utformingen av det flensformede hode 25 kan skje ved hjelp av V-formede kjever som presses inn i materialet. Skruen 20 kan også fremstilles på basis av en vanlig stift, idet spissenden forsynes med en gjenge ved hjelp av rulling eller pressing og hodet 25 forsynes med innsnitt. Ved større skruer har hodet 25 fortrinnsvis tre flenser resp. utkraginger, da det ved et større antall flenser er en tendens til at disse skjæres av når skruen drives inn. Ved den i fig. 3 viste utførelsesform ligger de radielt utoverforløpende sideflater på hver flens parallelt med hverandre.

Fig. 2,5,6 og 7 viser en første utførelsesform for et verktøyhode ifølge oppfinnelsen. Verktøyhodet 30 kan være fremstillet av en metallisk sylinder 31 som under drift dreier om hovedaksen. Verktøyhodet 30 kan også være prismeformet, dvs. utgjøres av en seks-kant, åttekant eller lignende. Verktøyhodet er forholdsvis kompakt og erstatter chucken i en pneumatisk eller elektrisk drevet hånd-maskin. Disse utførelseseksempler for verktøyhodet skal drives av maskiner som oppviser en koplingsstift med sekskantet tverrsnitt.

Den ene ende av .sylinderen 31 er derfor forsynt med en aksielt for-løpende kanal 32 med sekskantet tverrsnitt. Som det fremgår av fig. 9 kan verktøyhodet på sin side være forsynt med en koplingsstift 62. En permanent magnet 35 med identisk sekskantet tverrsnitt kan presses inn i kanalen 32 og skyves inn til enden av denne, slik at det fåes en endevegg for kanalen 32. Endeveggen kan også bestå

av ikke magnetisk materiale og danne en felles del med verktøyhodet.

Den andre ende av metallsylinderen 31 er forsynt med en aksial kanal som går over i kanalen 32. Herved danner permanentmagneten 35 også endeveggen for kanalen 33. Tverrsnittet på

kanalen 33 er i det vesentlige identisk med skruenaglens 20 hode 25, men noe større. På den måte kan skruen med hodet foran føres inn i kanalen 33 og bringes i en inndrivningsstilling der skruehodet ligger an mot permanentmagneten 35.

Den ende av det sylindriske legeme 31 som opptar kanalen

33 er tildannet til en spiss 36 som tjener som fcrsenkningsbor.

De gjennom forbindelsen mellom sideveggene på kanalen 33 med overflaten dannende kantflater er noe skjerpet. Maksimaldiameteren på spissen 36 kan være lik eller mindre enn ytterdiameteren på sylinderen 31. Herved oppnås en ringformet skulder 38 som forløper på tvers av aksen eller som heller i en bestemt vinkel. Herved oppnås ved inndrivning av skruehodet en forsenkning hvis dybde kan være dimensjonert slik at hodet blir opptatt. Dybden og formen på forsenkningen kan forandres ved en ønsket dimensjonering og utforming av spissen 36 og skulderen 38.

Når verktøyhodet 30 skal brukes, koples dette sammen

med en håndverktøymaskin 40, idet koplingsstiften på maskinen føres inn i kanalen 32. Ved det utførelseseksempel som er vist i fig. 1 dreier det seg om en pneumatisk drevet maskin 40 som er koplet til en trykkluftbeholder 4l ved hjelp av en luftslange 42. Verktøyhodet 30 -velges i overensstemmelse med den skruestørrelse som skål anvendes. Por opptagelse av forskjellige skruestørrelser hører det flere verktøyhoder- til maskinen.

Verktøyhodet blir ladet med en skrue 20 ved at flensen

på skruehodet 25 bringes i inngrep med kanalen 33 og skruen føres inn i kanalen med hodet foran inntil hodet 25 ligger an mot endeveggen 82 (fig. 13). Permanentmagneten 35 danner endeveggen for kanalen eller har et forminsket tverrsnitt 84 for fastholdelse av skruen. Ladingen er rask og enkel. Skruen holdes i verktøyhodet i driftsstilling, idet endeveggen ligger an mot skruehodet og skruen holdes ved hjelp av den magnetiske kraft eller sitter med pressforbindelse f.eks. i holdedelen 88 eller i området ved det forminskede tverrsnitt 84.

Den ladede verktøymaskin 40 blir da brukt som en vanlig hånddrill, idet spissen på skruen 20 trykkes mot overflaten av den del som skal forbindes, f.eks. de i fig. 1 viste trestykker

45 og 46. Ved begynnelsen av inndrivningen utsettes skruen for

-et aksielt trykk. Etter at gjengen har tatt tak i treverket, er det ikke nødvendig med noe ytterligere aksialtrykk da skruen trekkes inn i treverket på grunn av skruevirkningen. Da virker skruespissen som er forsynt med gjenger under dannelsen av gjengene omtrent som et bor. Selvsagt må maskinen beveges kontinuerlig sammen med skruen som drives inn i treverket for å forhindre at skruen trekkes ut for tidlig av verktøyhodet.. Mot enden av inndrivningen blir forsenkningsspissen 36 for verktøyhodet trykket

mot overflaten av trestykket 45 dersom man vil ha en forsenkning. Når forsenkningen er tilstrekkelig dyp, berører skulderen 38 treoverflaten og maskinens aksielle bevegelse avbrytes. Ved videre dreining av verktøyhodet og skruen 20 blir skruen automatisk

trukket ut av verktøyhodet mens skruen trenger dypere inn i treet. Endelig er skruen fullstendig inndrevet med skulderen 38 liggende

an mot overflaten. Hodet 25 løsgjøres da fra verktøyhodets for-senkningsspiss 36. Boring, inndrivning av skruen og forsenkning blir utført i en eneste arbeidsoperasjon ved hjelp av verktøyhodet ifølge oppfinnelsen. Denne arbeidsoperasjonen tar mindre tid og arbeidsinnsats enn- innslåing av en spiker. Bevegelsen forløper i likhet med ved boring av et hull ved hjelp av en boremaskin.

'Fig. 11 viser en annen utførelse av en skrue 50 som at-skiller seg fra den skrue som er vist i fig. 3 ved formen på

hodet 55. Hodet 55 har form av en trekantet pyramide hvis største tverrsnittsflate danner en endeflate på skruen. Aksialkanalen i verktøyhodet må derfor ha trekantet tverrsnitt for inndrivning av skruen.

Fig. 9 og 10 viser forskjellige former for verktøyhoder

60 for inndrivning av skruen 50. Verktøyhodet 60 kan brukes sammen med en maskin hvis utløpskopling oppviser en opptagelsesåpning. Verktøyhodet har et sylindrisk hode resp. et sylindrisk hus 61

ved hvilket det er utformet et koaksialt, sylindrisk fremspring med/mindre diameter og som danner en koplingsstift 62. Koplingsstiften kan tilsvarende den maskin som skal brukes være forsynt med en gjenge, være slisset eller oppvise andre tverrsnittsformer. Verktøyhodet ifølge oppfinnelsen kan være. forsynt med ønsket maskintilkopling som er utformet som en stift eller som en opptagelsesåpning. Den andre ende av legemet eller sylinderen 61

danner en langstrakt koaksial kanal 64 som delvis er forsynt med en gjenge 65. I kanalen 64 er det innskrudd en rørformet innsats 70 av umagnetiserbart materiale i hvis ende det er festet en skive-formet permanentmagnet. Magneten 71 er ved hjelp av en arreterings-stift 72 sikret mot dreining. Ytterflaten på innsatsen 70 er dimensjonert slik at denne passer inn i kanalen i det sylindriske legemet 6l. Den er-videre forsynt med en gjenge som står i inngrep med en gjenge 65 i verktøyhodet. Således er innsatsen 70 løsbart festet i det sylindriske legemet 61 og kan lett fjernes eller skiftes ut. Innerflåtene på den rørformede innsats 70 danner en aksial kanal 73 som rekker inn til overflaten av permanentmagneten 71 og hvis tverrsnitt er utformet slik at det passer.til det største tre-kantede tverrsnitt på skruehodet 55 ved enden av skruen 50.

Når verktøyet skal brukes, koples verktøyhodet 60 sammen med maskinen, idet koplingsstiften 62 settes inn i f.eks. en boremaskin. Det sylindriske legemet 61 kan forbli på maskinen da innsatsen 70 ved forskjellige skruestørrelser kan skiftes ut. En egnet innsats 70 tilsvarende størrelsen på den skrue som skal drives inn eller størrelsen på den ønskede forsenkning og enden av det sylindriske legemet 71 skrues inn. Lading og inndrivning av skruen skjer på samme måte som er beskrevet i forbindelse med de tidligere eksempler.

Verktøyhodet ifølge fig. 9 og 10 kan også tilpasses

andre skruer og andre koplingsformer.

Fig. 12-17 viser ytterligere utførelsesformer for verk-tøyhodet ifølge oppfinnelsen. Ved verktøyhodet som er vist i fig. 12-14 omgir hodet 76 en skruekanal 78 hvis tverrsnitt ved begynnelsen, dvs. ved skulderen 80, bare er noe større enn det tilsvarende skruehodet. Kanaltverrsnittet forminskes innover i kanalen og er ved endeveggen 82 noe mindre enn det tilsvarende skruehodet. Ved denne utførelsesform for kanalen blir skruen ved innføring

holdt ved hjelp av pressfeste. Ved utførelseseksemplene i fig. 12-14 er det i hodet 76 anordnet slisser 86 med skråkanter som står i forbindelse med aksialkanalen 78. Ved hjelp av disse slissene kan avfallsmaterialet tas ut av verktøyhodet. Slissene kan selvsagt også anordnes ved andre utførelsesformer for verktøyhodet.

i

Ved de utførelseseksempler som er vist i fig. 15~17 er

det i kanalen. 78 anordnet fjæraktige holdedeler 88 mellom hvilke et skruehodé-': kan føres inn og som holder skruen under inndrivningen. Holdedelen 88 kan festes uavhengig av hverandre i kanalen 78,

f.eks. ved lodding eller ved hjelp av et metallim. Fortrinnsvis består holdedelen 88 av en felles med pressfestet festet metall-

del 90 med en som anslag tjenende endevegg 92 fra hvilke holde-delene 88 løper ut. Metalldelen 90 kan settes inn i kanalen 78. Trekkene som er vist i forbindelse med utførelseseksemplene i fig. 12-17 kan naturligvis anvendes ved andre utførelsesformer for verktøyhodet ifølge oppfinnelsen. F.eks. kan skruekanalen 78 i fig. 13 og de i fig. 12 viste opptagelsesslisser 86 brukes i forbindelse med utførelseseksemplene i fig. 2,5 og 9.

Claims (7)

1. Innretning til fastholdelse av en hodeskrue med et hode som oppviser radielle fremspring, omfattende en hylse med en kopling til et kraftdrevet håndverktøy, samt en langstrakt koplingsdel for rotasjonsfast fastholdelse av hodet samt føring for dette, karakterisert ved at det er anordnet langsgående slisser (33,78) i hylsen (31,61,76), og.at hylsen i den ende som vender bort fra verktøyet oppviser en ansats som danner en forsenker for forsenkning av skruehodet.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at hylsen (61) bærer en innsatshylse (70) som danner koplingsdel (73) for skruehodet og samtidig utgjør en forsenker (36).

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at tverrsnittet på koplingsdelen for skruehodet er tilnærmet Y-formet, idet de radielle fremspring (benene på Y-tverrsnittet) er tilnærmet like lange.

4. Innretning ifølge et eller flere av kravene fra 1-3, karakterisert ved at det ved endeanslaget for skruehodet er anordnet en permarientmagnet (35).

5. t Innretning ifølge et eller flere av kravene 1 og 3> karakterisert ved at det i de langsgående slisser (78) i hylsen (76) inngriper en holdefjær (88) hvis innbøyde fingre ligger an mot skruehalsen med en forspenning.

6. Innretning ifølge kravene fra 1-5, karakterisert ved at den ytre skulder (38) på hylsen danner et dybdeanslag for forsenkeren.

7. Innretning ifølge et eller flere av kravene fra 1-6, karakterisert ved at det i hylsen (76) er anordnet i det minste en sliss (86) som står i forbindelse med en langsgående sliss (78) i koplingsdelen.