NO131481B - - Google Patents

Description

Radiomottaker for detektering av pulsrepetisjonssignaler

med fastlagt pulsvarighet ■

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer en radiomottaker for detektering av pulsrepetisjonssignaler med en fastlagt pulsvarig-

het " f , omfattende en integreringsanordning for tidligere mot-

tatte signaler etterfulgt av en undertrykningsanordning.

I de kjente systemer blir signalene etter forsterkning, eventu-

elt frekvensomformning, filtrering og detektering i alminnelighet integrert, dvs. at de signaler som leveres av kretser for videofrekvenser i intervaller atskilt med tiden T, hvor T er gjentakelsesperioden for de nyttige pulssignaler, blir addert mer eller mindre fullstendig.

Denne integrasjon foretas for å redusere nivået for de fleste stoysignaler i forhold til de nyttige signaler, idet de. forste i alminnelighet ikke er tilbakevendende, eller i de tilfeller de er det, har de i alminnelighet ikke den samme gjentakelses-frekvens som de nyttige signaler.

Blant de således tilveiebragte signaler eller "integrerte signaler" opptrer det imidlertid fremdeles forstyrrelsessignaler med et forholdsvis hoyt nivå, spesielt p.g.a. stoy.

Disse forstyrrelsessignaler danner falsk informasjon, og det midlere antall pr. tidsenhet bor begrenses av hensyn til en rasjonell drift. Denne begrensning oppnås ved å undertrykke de leverte signaler på utgangen av integratoren under et visst terskelnivå.

Under ellers like forhold er det et faktum at jo lavere terskelen er, jo storre er sannsynligheten for at det gis falsk alarm. Derfor bor terskelen reguleres til den minste tillatelige verdi for å unngå skadelig tap av nyttige, men svake signaler.

Da den midlere amplitude for disse falske informasjonssignaler er temmelig usikker, vil det være nodvendig enten kontinuerlig å regulere terskelen eller å anordne en automatisk forsterkersty-ring.

I det ene som i det annet tilfelle tillater hurtigheten i vari-asjonene av denne amplitude ikke alltid opprettholdelsen av en konstant sannsynlighet for falsk alarm.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en radiomottaker med statistisk konstant falsk alarm, likegyldig nivået for de mottatte signaler.

Ifolge oppfinnelsen er det tilveiebragt en radiomottaker av den innledningsvis gitte art, og som kjennetegnes ved at den dessuten omfatter en amplitudefase-detektor med to innganger, hvis utgang er forbundet med integreringsanordningen, minst en påvirkningsanordning for å omdanne to inngangssignaler S og S' i to aitgangssignaler A = (S+S<1>) + j(S-S') og B = (S+S<1>) - j (S-S) som påtrykkes de to innganger av amplitudefase-detektoren over to begrensnihgsforsterkere og midler for å' påtrykke samtidig på nevn-t^vf påvirknings anordning og i form av deler av modulerte bærebol-ger signalene S = S(t) og S' = S(t+dt), hvilke signaler representerer respektivt de på tidspunktene t og t+dt mottatte signaler, idet dt er av samme størrelsesorden som ^.

Fasen cp mellom signalene A og B måles i nevnte amplitudefase-detektor, som gir et signal U som en funksjon av denne fase. I praksis anvender man som U enkle funksjoner, fortrinnsvis funksjonen cosinus alene eller sinus alene.

Da signalet U er uavhengig av den absolutte verdi av amplitudene for signalene S(t) og S(t+dt), kan undertrykningsterskelen være fast.

De integrerte signaler som tilsvarer de usikre forstyrrelsessignaler, er desto svakere i forhold til de nyttige signaler jo storre antallet integrasjonsperioder er. I praksis er det tilstrekkelig å utfore integrasjonen over noen titalls perioder.

I mottakere av den type hvor de disponible signalene S(t) og S(t+dt) har mellomfrekvensen fi tilstrekkelig lav, kan de alge-braiske nummer S (t) + S(t+dt) og S(t) - S(t+dt) fåes ved mellomfrekvensen enten direkte hvis fi er et multiplum av 1/dt, eller i motsatt fall etter faseforskyvning av ett av signalene. Signalet U vil da kunne fåes ganske enkelt ved å påtrykke på to innganger til en amplitudefase-detektor henholdsvis disse to summer etter begrensning og eventuell faseforskyvning på %/ 2 av den ene av dem hvis man onsker å få U sincp.

Hvis signalene S(t) og S(t+dt) derimot er disponible ved videofrekvens, vil man eventuelt kunne remodulere henholdsvis to hjel-pebærebolger av samme frekvens og i fase enten direkte ved hjelp av disse signaler, eller med S+S' og S - SV. Signalet U vil

da som for fåes ved hjelp av en amplitudefase-detektor.

Signalet U = si nip oppheves for S(t) = S(t+dt). Hvis signalet

S(t) som funksjon av t har en symmetrisk omhylling med et maksimum på symmetriaksen, f.eks. tilnærmet triangulært, er den kurve som representerer U som funksjon av t, en ulik funksjon av (t-t ) som forsvinner for t = t , idet t er momentanverdien

o o o

av t som definerer symmetriaksen. Denne kurve har i nærheten av null en form som likner feilkurven for et system for målfor-folgelse. Mottakeren for sannsynlig konstant falsk alarm viser ifolge oppfinnelsen folgelig den ekstra fordel å være brukbar uten ekstra anordning' til målforfolgelsé? det er derfor tilstrekkelig å anvende utgangssignalet fra integratoren.

Oppfinnelsen og de forskjellige anvendelser av den vil bli bedre forstått ved lesingen av den folgende beskrivelse sammen-holdt med vedlagte tegninger, hvor

fig. 1 viser en form for .et signal som er detektert av mottakeren ifolge oppfinnelsen,

fig. 2 er et forklarende vektordiagram,

fig. 3 og 4 viser eksempler på signaler som er behandlet i mottakeren ifolge oppfinnelsen,

fig. 5 er det generelle prinsippskjerna for en mottaker ifolge oppfinnelsen,

fig. 6 er mottakerskjerna som viser detaljer på fig. 5 for.et utforelseseksempel på oppfinnelsen,

fig. 7 er et mottakerskjerna som viser detaljer fra fig. 5 på

et annet utforelseseksempel på.oppfinnelsen, og

fig. 8 er et utforelseseksempel på oppfinnelsen i tilfelle av

at det anvendes en mottaker med elektromagnetisk detektor..

For anskuelighetens skyld vil oppfinnelsen bli beskrevet for et tilfelle hvor mottakeren er av et system med elektromagnetisk detektor og som sender pulser som er tilnærmet rektangulære og av lengde^ ved den konstante repetisjonsfrekvens Fr. Mottakeren bor derfor, blant de mottatte signaler detektere dem som kommer fra ekkoene av de sendte pulser. Målene som sender disse ekkoer tilbake, blir bestrålet av strålébunten fra senderen en bestemt tid Tq som er funksjon av bredden av strålen og bredden av målet hvis det ikke kan ses bort fra denne. Ekkoene N = TQ. F^ fra målet bearbeides i en filtreringsanordning hvis indre karakteristikk mer eller mindre nærmer seg karak-teristikken for et "optimalt" filter. I en vanlig mottaker gir en integrasjon over tiden TQ et signal hvis energi sammen-liknes for hver avstandsstorrelse med en fast terskel. Man fastlegger at det er ekko når denne terskel blir passert. Denne terskel fastlegges ved en måling som utfores uten nyttige ekkoer; den tilpasses slik at man oppnår et midlere antall falske informasjoner, betegnet sannsynlighet for falsk alarm, som kan tilpasses driften av systemet.

Men det midlere bunnstoynivå varierer under driften, og de tilfeldige stoyforstyrrelser som skyldes ytre kilder, over-lagrer seg ofte på dette nivå, og sannsynligheten for falsk alarm varierer fordi terskelen er fast, iallfall under varigheten av pulsrepetisjonen.

I mottakeren ifolge oppfinnelsen blir ikke utgangssignalet fra optimalfilteret direkte integrert. Man frembringer et hjelpe-signal U som er funksjon av den relative verdi av de signaler som er mottatt til tider som atskiller seg med et fastsatt tids-intervall, men er uavhengig av deres absolutte verdier. Det er dette signal som integreres over N repetisjoner. Hvis det skyldes mer tilfeldige forstyrrelser, blir det statistisk null (eller i det minste meget svakt). Undertrykking ved et fast terskelnivå blir nå berettiget, idet den midlere stoy for hvert oyeblikk blir brakt til et statistisk konstant nivå.

Fig..1 viser som funksjon av tiden signalet S(t) ved utgangen av det "optimale filter" i det tilfelle det er tale om rektangulære ekkopulser av varighet

Alt ettersom filteret leverer et videosignal eller et signal med en mellom-frekvens, tilsvarer signalet en av omhyllingene ABC feller AB'C med bredden 2^, eller det tilsvarer den modulerte bærebolge for omhyllingen ABCB1.

Denne representasjon er selvsagt teoretisk. Det faktiske forhold er at omhyllingen har ikke noyaktig formen av en V, men en form som er mer eller mindre avrundet, idet det vesentlige for den folgende beskrivelse er at den er symmetrisk og ved endene er null og har et maksimum på symmetriaksen.

Formen for dette signal er tilnærmet identisk for hver av de

N ekkoer for ett og samme mål. Dets amplitude er funksjon av amplituden for signalet ved inngangen til filteret.

Et stoysignal eller mer generelt et forstyrrelsessignal kan ^tilfeldig under en repetisjon ved utgangen av filteret gi an-, ledning til et liknende signal, men det vil ikke bli reprodusert i alminnelighet under en annen repetisjon.

Vi vil forst forklare oppfinnelsen idet vi antar at det bearbeidede signal er detektert. Vi skal deretter vise hvordan oppfinnelsen også kan anvendes hvis dette signal er et signal med mellom-frekvens.

La S = S(t) være verdien av signalet på tidspunktet t og

S1 = S(t+dt) være verdien på tidspunktet t+dt, hvor dt er av samme storrelsesorden som .

Hvis man med angir summen av S + S<1>, med £± differansen S-S1, blir hjelpesignalet U,'som er tilveiebrakt ifolge oppfinnelsen, en trigonometrisk funksjon av vinkelen cp mellom to vektorer"? = 21+ j/\ B = 21 j Z\ SI } og ortogonale amplitudevektorer henholdsvis " Sl og / V slik som vist på fig. 2.

De funksjoner som fortrinnsvis velges, er funksjonene sincp

og coscp, som fåes meget enkelt som vi- vil se senere, og spesielt funksjonen sincp, som har særlige fordeler.

Fig. 3 og 4 viser coscp og sincp som funksjon av tiden i det.

tilfelle da dt =T- da de anvendte signaler har den form som er vist på fig. 1. Signalet coscp er null for |t]>|<2>V2|

For alle tilfelles skyld skal man presisere at de kurver som viser sincp og coscp som funksjon av tiden, er blitt opptrukket idet man som utgangspunkt for abscissene har tatt det tidspunkt da de to.verdier S og S' er like, dvs. når samplene er samplet symmetrisk i forhold til symmetriaksen for signalet.

I det betraktede tilfelle har man for sincp og coscp fblgende respektive uttrykk:

Vi vil senere se de generelle uttrykk for sincp og coscp.

Selv med disse forenklede uttrykk kan man allerede se at:

signalet sincp er et algebraisk signal i alle tilfeller,

idet signalet coscp ikke" kan vise to atskilte "polariteter. Signalet coscp oppviser to forskjellige polariteter kun hvis det er det samme for S og S<1>, dvs. hvis videosignaler som har

to polariteter, anvendes.

ved flere repetisjoner blir den midlere verdi av signalet sincp lik null for forstyrrelser, uansett hvilke. Forholdet

2 2

er at de midlere verdier S og S" definisjonsmessig er like,

hvorfor deres differanse er null.

ved flere repetisjoner blir, hvis videoen har to polariteter,

den midlere verdi for coscp null for termisk stoy, idet denne blir helt utliknet ved slutten av tiden

Den kan imidlertid være forskjellig fra null for visse andre forstyrrelser. Man har derfor inter^.dse av å bearbeide signalet sincp.

bet nyttige signal vil derfor fåes ved integrasjon av N signaler som tilsvarer N suksessive repetisjoner; for ekkoene vil man få ved inngangen til integratoren N ganger det samme signal; forholdet mellom signal og st6y oker derfor stort sett i forholdet n/N?

I alle tilfeller vil, innenfor det område hvor den spektrale bredde av stoyen minst er lik mottakerens passbånd, det integrerte signal for forstyrrelser ha en konstant midlere statistisk verdi, hvilket gjor det mulig å fastsette terskelen en gang for alle.

Hvis derimot den spektrale bredde av forstyrrelsessignalene er mindre enn mottakerens passbånd, blir hvis N.. er antallet- ikke uavhengige forstyrrelsesprover (hvor N, er mindre enn N), forholdet nyttig signal til forstyrrelse etter integrasjon av størrelsesordenen \/n/N^<v>, folgelig vil den falske alarm ved lik terskel oke. Man kan rette på dette enten ved i forholdet N/N^ å oke bestrålingstiden for målet, eller ved å bruke et system sender-mottaker med frekvenser som kan varieres hurtig og som gjor det mulig å eliminere forstyrrelsessignalene fra den ene repetisjon til den annen.

Fig. 5 viser prinsippskjemaet for en mottaker ifolge oppfinnelsen.

De signaler som oppfanges av antennen AR og som eventuelt er blitt behandlet slik som vist i inngangsblokken 51 eller "selve mottakeren" påtrykkes en anordning 52 som i oyeblikket t+dt på utgangen 521 leverer de signaler som er mottatt i oyeblikket t og på utgangen 522 de signaler som er mottatt i oyeblikket t+dt. På utgangene 521 og 522 har man derfor henholdsvis signalene S og S'. Disse signaler kombineres i anordningen 53, som på to utganger 531 og 532 leverer signalene A = S + S' + j (S - S" ) og B = S + S' -j(S-S-).

Fasen cp mellom disse siste signaler måles i anordningen 54 som leverer signalet U som funksjon av denne fase.

Man integrerer i 55 signalene U som opptrer med repetisjons-perioden for senderen i det betraktede systemet med elektromagnetisk detektering. Det integrerte signal undertrykkes i 56; man får da i 57 det nyttige signal med statistisk konstant terskel for falsk alarm.

Det ovenfor beskrevne skjema er meget generelt.

Etter den form under hvilken signalene blir levert ved utgangen av 51, en form som avhenger i det vesentlige av arten av denne anordning og som ikke er noe formål for oppfinnelsen, blir de folgende anordninger realisert på forskjellige måter.

Hvis mottakerblokken 51 leverer et videosignal, da blir det detaljerte skjema slik som på fig. 6. Blokken 52 omfatter to samplere 61, 62 som styres med en relativ faseforskyvning på

dt av et urverk 63 med systemets repetisjons-frekvens og en forsinkélseslinje 64 med forsinkelsen dt, dvs.% i det beskrevne eksempel, i serie med,en av samplerne.

Blokken 53 omfatter to modulatorer 65 og 66 som er koblet til en og samme oscillator 67, som f.eks. oscillerer ved 2 MHz, etterfulgt av en konvensjonell påvirkningsanordning 68 som omfatter en kombinasjon av motstander, og kondensatorer og som danner summene S(l+j) + S' (1-j) og S(l-j) + S' (1+j).

I det foretrukne tilfelle, hvor man tar U = sincp, omfatter blokken 54 to identiske begrensningsforsterkere 609 og 610, idet den ene av dem etterfolges av en faseforskyver på n/2, 611 og en amplitudefase-detektor 612 hvis utgang mater integratoren 55 som med fordel kan utfores på kjent måte i form av en sloyfe som omfatter en summeringsanordning med to innganger 613, ..hvor en inngang er koblet til utgangen av detektoren 612, hvis utgang er koblet til en av endene av en forsinkslseslinje 614 med forsinkelsen T = 1/F^, og hvis annen ende er koblet både til un-dertrykkingsanordningen 56 og til inngangen til en forsterker 615 med forsterkning i nærheten av 1, hvis utgang er koblet til en annen inngang på addisjonsanordningen.

[ I tilfelle av at mottakerblokken leverer et signal med mellom-frekvens, kan anordningen 52 ganske enkelt omfatte, slik som vist på fig. 7, en anordning 71 for å sorge for tidskoinsidens for signalene ved tidspunktene t og t+dt og eventuelt en anordning 72 for faseinnstilling og som eventuelt omfatter en regu-leringsanordning, idet bærebolgen for signalene i alminnelighet ikke er et multiplum av 1/dt. I dette tilfelle omfatter anordningen 53 bare en påvirkningsanordning 68 som direkte ma-tes av utgangssignalene fra anordningen 52.

Hvis faseinnstillingen for signalene ikke er helt tilfreds-stillende realisert, blir uttrykkene for sincp og coscp:

2 2

idet nevnerne bare er lik S + S' hvis S og S<1> er i fase; disse signaler har de samme fordeler som de tidligere nevnte signaler hva angår elimineringen av forstyrrelser.

Skjemaet på fig. 7 er et meget generelt skjema.

På fig. 8 er vist en mottaker for et elektromagnetisk puls-detekteringssystem med eliminering av faste ekkoer og med avstandskanaler og av den type som kalles koherent, dvs. i hvilke de bearbeidede ekkoer enten kommer fra pulser som er sendt ved avbrytelse av samme bærebolge, eller blir detektert ved at hver refererer til et signal som er i fase med den sendte pulsbærebolge som den kommer fra. Mottakeren omfatter da på kjent måte i tillegg til blokken 51, som i dette tilfelle leverer signaler med mellomfrekvens eller videofrekvens, et visst antall, M, parallelle forplantningsvoier hvis inngangs-porter 81.1, 81.2, 81.M blir åpnet suksessivt i lopet av nabo-t1 idsintervallene med. varighet r7j , ved hjelp av åpningspulser som er synkronisert ved hjelp av systemets generelle synkroniserings-anordning 200.

Hver av disse veier omfatter et filter for tilbakevisning av de faste ekkoer,83.1, 83.2, .... 83.M.

Da utgangssignalene fra to suksessive veier forutsetningsvis

er f asef orskjovet en tid grupperer man de suksessive ut-gangsveier to og to, idet utgangssignalet fra tilbakevisnings-filteret for en vei samtidig danner signalet S for denne vei og signalet S<1> for den folgende vei; (M-l) påArkningsanordninger 68i, som anordningen 68 på fig. 7, nemlig 68.1, 68.2, ...68.(M-l) har sine respektive innganger koblet til utgangen for filtrene slik at f.eks. 68i er koblet til henholdsvis 83i og 83(i + 1).

Hvis signalene ved utgangen av anordningen 51 er på mellomfrekvens, blir (M-l) anordninger 52.1, 52. 2;...52(M-l) , som er lik anordningen 52 på fig. 7, anbrakt foran hver påvirkningsanordning.

Hver påvirkningsanordning leverer på to respektive utganger 8i og 9i de tidligere definerte signaler A og B.

Utgangene 8i blir koblet i rekke ved hjelp av den elektroniske omkobler 100 som styres fra anordningen 200, til begrensningsforsterkeren 609. Også utgangene 9i blir i rekke koblet i syn-kronisme med utgangene 8i ved hjelp av en elektronisk omkob-

ler 101 til begrensningsforsterkeren 610, som er lik den tidligere nevnte. De to forsterkere kobles som tidligere til amplitudefase-detektoren 612, den ene av dem over faseforskyveren på 7t/2 611 hvis man, hvilket er å foretrekke,har valgt funksjonen sincp.

Utgangssignalet fra detektoren 612 påtrykkes inngangen til en omkobler 102 med (M-i) utganger, synkron med de tidligere, for å bevirke integrasjon av de signaler som tilsvarer henholdsvis forskjellige avstandsveier. Med de\. e for oye blir hver utgang fra omkobleren 102 koblet til en integrasjonsanordning 55i foran

hvilken man har en lagringsanordning 12i.

For å avgjore om det er til stede eller ikke et nyttig ekko, sammenlikner man ved 56 signalet U for hver vei med den forut-bestemte terskel, idet en omkobler 103 er anbrakt mellom 56 og utgangene fra integratorene 55i.

I tilfelle av at signalene ved utgangen av awisningsfiltrene detekteres eller tilsvarer dopplerfrekvenser som er alt for svake eller alt for forskjellige innbyrdes til riktig funksjon av fasedetektorkretsen, vil det være nodvendig, slik som i til-fellet på fig. 6, å sample signalene og modulere en hjelpebære-bolge ved hjelp av disse signaler. Hver avstandsstorrelse vil da bli samplet ved tidsintervaller av storrelsesordenen for dekorrelasjonstiden for termisk stoy slik som den opptrer ved utgangen av awisnin<g>sf iltrene, dvs. mindre enn T = l/F ri det vanlige tilfelle hvor passbåndet for et awisnin<g>sf ilter er lite i forhold til repetisjonsfrekvensen F .

Som eksempel kan for T = 200 y,s og M = 20 målingen av hver av veiene finne sted i lopet av en varighet mindre enn 10 p,s,og frekvensen for hjelpebolgen vil kunne være lik 20 Mc/s.

Anvendelsesområdet for oppfinnelsen er meget stort, da det dek-ker alle tilfeller for mottakning av pulsrepetisjonssignaler blandet med forstyrrende stoy, dvs. spesielt mange mottakere for luftnavigasjonssystemer og for overvåking av rommet.

Man vil for ovrig legge merke til at oppfinnelsen ikke bare er anvendelig for mottakere av signaler med konstant repetisjons-frekvens. Det er faktisk tilstrekkelig at signaler som oppfanges fra en og samme kilde, opptrer etter en kjent gjenta-kelseslov.

Dette er spesielt tilfelle for signaler som er kjent under be-tegnelsen "birepetisjon", og som ofte benyttes ved elektromagnetisk detektering for å utslette såkalte "blinde" områder.

Endelig vil man legge merke til at i tilfelle med et system med avstandsfolgeport for folgingen av et mål, gjor oppfinnelsen det samtidig mulig å sorge for innfangningen av målet under gode forhold, da graden av falsk alarm er konstant. Folgelig blir funksjonen "tilstedeværelse av ekko" optimal. For å bevirke folging er det da tilstrekkelig,når tilstedeværelsen av et ekko er angitt av et signal på klemmen 57, å utnytte signalet sincp tilfort inngangen av undertrykningsanordningen 56 som feilsig-nal for sloyfen for betjening av portforskyvningen, idet sist-nevnte er riktig plassert når sincp = 0.

Oppfinnelsen er selvfolgelig ikke begrenset til de beskrevne utfbrelsesformer, da disse bare er vist som eksempel.

Spesielt kan forsinkelsen dt være forskjellig fra

Claims (8)

1. Radiomottaker for detektering av pulsrepetisjonssignaler med en fastlagt pulsvarighet omfattende en integreringsanordning (55) for tidligere mottatte signaler etterfulgt av en undertrykningsanordning (56), karakterisert ved at den dessuten omfatter en amplitudefase-detektor (612) med to innganger, hvis utgang er forbundet med integreringsanordningen (55), minst en påvirkningsanordning (53) for å omdanne to inngangssignaler S og S<1> i to utgangssignaler A = (S+S<1>) + j(S - S') og B = (S + S<1>) - j(S - S<1>) som påtrykkes de to innganger av amplitudefase-detektoren over to begrensningsforsterkere (609, 610) og midler (52) for å påtrykke samtidig på nevnte påvirkningsanordning og i form av deler av modulerte bærebblger signalene S = S(t) og S' = S(t+dt), hvilke signaler representerer respektivt de på tidspunktene t og t+dt mottatte signaler, idet dt er av samme størrelsesorden som ^.

2. Mottaker som angitt i krav 1, karakterisert ved at en 90°-faseforskyver (611) er innsatt mellom utgangen av en av begrensningsforsterkerne (609) og den tilsvarende inngang av amplitudefase-detektoren (612). '

3. Mottaker som aigitt i krav 2, i hvilken de oppfangede signaler på forhånd er overfort til videofrekvenser, karakterisert ved at midlene som påtrykkes samtidig signalene S og S' til påvirkningsanordningen (68), omfatter to samplingsanordninger (61, 62) som uttar i disse videofrekvens-signaler par med provesignaler, idet de to provesignalene i hvert par provesignaler uttas i tidspunkter som er atskilt med dt, midler (64) til å sorge for tidssammenfall for de to provesignalene i hvert par, to modulatorer (65, 66) som mottar de to provesignalene i hvert par, henholdsvis et signal levert av samme oscillator (67), og hvor utgangene er koblet med respektive innganger til påvirkningsanordningen (68).

4. Mottaker som angitt i krav 2, i hvilken de oppfangede signaler er i form av deler av modulerte bærebblger, karakterisert ved at midlene som påtrykker samtidig signalene S og S<1>, omfatter en direkte vei (72) og en vei (71) forsinket med dt, koblet henholdsvis til to innganger til påvirkningsanordningen (68), idet de oppfangede signaler påtrykkes på de to veier.

5. Mottaker som angitt i krav 4, karakterisert ved at en av nevnte veier omfatter dessuten en faseforskyver (72) . ■

6. Mottaker som angitt i krav 5, karakterisert ved at den omfatter en fasereguleringsanordning som styrer faseforskyveren og som er koblet til nevnte veier.

7. Mottaker som angitt i krav 2 og bestemt til å detektere ekkoer fra mobile mål i forbindelse med en sender som utsender mot disse mål repetisjonspulser med varigheten ^, hvilken mottaker mottar signaler som er reflektert av nevnte mål,og omfatter M (der M er et helt tall storre enn 1) avstandsveier som åpnes suksessivt i lopet av like inntilliggende tidsintervaller med varigheten f, idet hver vei omfatter et awisnin<g>sf ilter (83i, i = 1, 2,..M) for ekkoer fra faste mål, karakterisert ved at den omfatter M-l påvirkningsanordninger (68i), idet de to innganger i hvilken som helst påvirkningsanordning med ordensnummer i (i = 1, 2, ..M) er.koblet til de respektive veiutganger med ordensnummer i og i + 1 og et forste par av omkoblere (100, loi) som er synkronisert for å koble suksessivt utgangene fra nevnte påvirkningsanordninger til be-grensningsf orsterkere (609,61o).

8. Mottaker som angitt i krav 1 og 7, karakterisert ved at integreringsanordningen omfatter M-l in-tegreringsveier som er koblet suksessivt ved hjelp av deres inngang med utgangen til fasedetektoren og ved hjelp av deres utgang til undertrykningsanordningen med midler i et andre par av omkoblere (102) som funksjonerer synkront med midlene i det forste par av omkoblere.