NO130664B - - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for fremstilling av opploselig eller såkalt lynkaffe. Mer spesielt vedrorer oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av lynkaffepartikler med minst en glinsende, plan flate pr. partikkel ut fra valsede lynkaffeflak med en tykkelse på 0,05 - 0,25 mm og en tetthet fra 0,8 til 1,7 g/cm .

I mange år har fremstillere av lynkaffe sokt å forbedre denne art kaffeprodukt i sammenligning med brent og malt kaffe. Store anstrengelser har f.eks. gått i retning av å forbedre smaks-kvaliteten hos lynkaffe. Skjont fullstendig likhet i smak

mellom lynkaffe og brent og malt kaffe ennå ikke er oppnådd,

er vesentlig forbedring i smaken av lynkaffe blitt gjort, og en vesentlig okning i forbrukernes akseptering av lynkaffe er inntruffet i lopet av de siste 10-15 år. Smaksforbedring har vært en særlig viktig faktor i denne okede akseptering av lynkaffe fra forbrukernes side. Det er imidlertid blitt stadig mer klart-at andre egenskaper hos lynkaffe, slik som aroma, tetthet, pulverform, skummingsegenskaper og utseende også

sterkt kan påvirke aksepteringen av lynkaffe. Særlig er det blitt mer og mer klart at utseendet særlig påvirker forbrukerens akseptering av et lynkaffeprodukt, og nylig har store anstrengelser blitt gjort for å forbedre utseendet av lynkaffe.

Lynkaffeprodukter som har vært på markedet i 10-15 år har vanligvis forekommet som et lysebrunt pulver. Utseendet av

slike lynkaffeprodukter er ikke meget tiltalende. I den senere jtid har lynkaffefabrikanter vært opptatt med å behandle lynkaffe-pulvere for å bringe frem et mer tiltrekkende lynkaffeprodukt. F.eks. U.Sopatent nr. 2 977 203 åpenbarer at lynkaffepulver

kan gjores morkere og agglomereres med en jetstrom av damp for å fremskaffe et produkt med et "robust" utseende når lynkaffe-pulveret og dampstrommen fores inn i samme plan. Andre anstrengelser har vært rettet på å gi lynkaffeprodukter utseende av brent og malt kaffe.

Ytterligere anstrengelser for å forbedre utseendet av lynkaffe har vært rettet på å gi lynkaffe et ensartet utseende. Spesielt vedrorer norsk patent nr. 124 571 tiltrekkende lynkaffeprodukter som har et spesielt ensartet utseende. Utseendet av disse lynkaffeblandinger er særlig ensartet ved at blandingene er sammensatt helt eller delvis av tynne flak av lynkaffe som har en tykkelse mellom 0,05 og 0,25 mm. Disse spesielle lynkaffeblandinger oppviser ikke bare et ensartet utseende, men har også

andre meget onskelige egenskaper med hensyn til aroma, tetthet, pulverform og skumegenskaper. Skjont disse lynkaffeblandinger oppviser et ensartet utseende, har slike lynkaffeblandinger i noen grad tendens til å ligne brent og malt kaffe, ved at flakene som sådanne ligner på en del av partiklene i brent og malt

kaffe. Flakene er flate og vanligvis ikke ensartede i form,

og således reflekterer hvert flak lys forskjellig fra et forskjellig plan på mye samme måte som partikler av brent og malt kaffe gjor det, som heller ikke er ensartet og har flate overflater. Dessuten kan lynkaffeblandinger som består av en kombinasjon av disse flak og vanlig lynkaffe være enda mer lik brent og malt kaffe, på grunn av variasjonen i partikkel-form og storrelse som foreligger i en slik kombinasjon.

Skjont disse og andre tidligere anstrengelser har gjort meget for å forbedre utseendet av lynkaffeblandinger, vil en særlig ensartet form for lynkaffe som oppviser et meget bestemt og tiltrekkende utseende være onskelig.

Fremgangsmåten ifolge nærværende oppfinnelse for fremstilling av lynkaffepartikler som foran definert karakteriseres ved at flakene i blanding med lynkaffepulver utsettes for en stråle av en fuktende væske ved

1) at en blanding fremstilles av

a) 5-80% lynkaffeflak med forannevnte tykkelse og tetthet, og b) 20-95% fortettet lynkaffepulver med en volumtetthet på 0,3 - 1 g/cm og en partikkelstorrelse på 5 - 500 pm, 2) at denne blanding formes til en strom, hvis tykkelse er mer enn 1,6 mm, 3) at man i denne strom i et punkt, hvor strommens tykkelse er storre enn 1,6 mm, innforer en stråle av en fuktende væske under en vinkel på 45 - 135° i relasjon til

bevegelsesretningen av strommen av flak, og

4) at de oppnådde strukturerte lynkaffepartikler oppsamles.

Den nye fremgangsmåte for å oppnå lynkaffeblandinger som har en ytre plan flate med hoy glans består i å polere tynne, tette lynkaffeflak ved å utsette lynkaffeflakene for en jetstrom av fuktende fluidum bestående av damp eller finforstovet vann. Vedlagte tegning viser på fig. 1 et lynkaffeflak som har en ytre plan flate (2) polert til hoy glans. Fig. 2 og 3 viser sammensatte lynkaffepartikler som ikke er plane, men som oppviser flere ytre plane flater med hoy glans. Fig. 4 er et sideriss av en fallende strom bestående av lynkaffeflak og fortettet lynkaffepulver (8) som innfores i en jetstrom av damp (9). Tegningen vil bli nærmere diskutert senere.

Det er overraskende blitt funnet at overflatene på tynne, tette lynkaffeflak kan poleres til hoy glans ved å utsette lynkaffeflakene for en jetstrom av fuktende fluidum, og at disse lynkaffeflakene kan agglomereres til sammensatte lyn-kaf f epartikler som ikke er plane, men som oppviser en rekke "ytre plane flater med hoy glans.

De lynkaffeflakene som er egnet for bruk ved nærværende oppfinnelse er tynne flak som har en tykkelse mellom 0,05 og 0,25 mm og en tetthet<1>) mellom0,8 og 1,7 g/cm 3. Lynkaffeflakene må ikke forveksles med de lette, luftige, porose partikler av lynkaffe som oppnås ved trommel- eller fryse-tørking, som også leilighetsvis er blitt betegnet som "flak". 1) I nærværende beskrivelse og i etterfølgende krav henviser uttrykket "tetthet", brukt alene, til den abso-lutte tetthet for individuelle partikler. Uttrykket "volumtetthet" henviser til den totale tetthet for flere partikler målt etter vibrasjonsavsetning på en måte slik som beskrevet på sidene 130, 131 i "Coffee Processing Technology", Avi. Publishing Co., Westport, Conn., 1963, bind 2.

Lynkaffeflak kan fremstilles fra vanlig lynkaffe, slik som forstovningstorket lynkaffepulver eller -partikler eller frysetorkede lynkaffepartikler. Andre lynkaffepartikler eller -pulvere kan også anvendes som utgangsmateriale, f.eks. trommeltorket, vakuumtorket eller på annen måte torket lynkaffe eller kombinasjoner av disse.

Vanlige lynkaffepartikler som anvendes som utgangsmateriale

for fremstilling av lynkaffeflak, kan fremstilles ved enhver egnet fremgangsmåte. Disse vanlige lynkaffepartikler kan fremstilles hjemme eller være importert. F.eks. importeres egnede lynkaffepartikler lett fra Brasil og betegnes "Brasil-pulvere". Blandinger av hj emmeproduserte eller importerte lynkaffepartikler er også egnet for anvendelse som utgangsmateriale for fremstilling av lynkaffeflak etter nærværende oppfinnelse.

Likegyldig hvordan lynkaffepartiklene oppnås, kan lynkaffeflakene som er anvendelige ved nærværende oppfinnelse oppnås ved valsemaling av lynkaffepartikler og/eller en blandet blanding av lynkaffepartikler og kaffeolje. Lynkaffepartikler kan mates inn til spalten mellom to valser i en valsemolle som roterer, slik at kaffematerialet dras inn i spalten og presses til flak som deretter kan fjernes fra valsen. Fortrinnsvis blandes 0,01-0,7%, særlig 0,1-0,3% kaffeolje med lynkaffepartikler for å lette valsingen. Storre mengder kaffeolje f„eks. 1% eller mer, kan brukes.

Lynkaffeflak som er anvendelige ved oppfinnelsen kan fremstilles fra lynkaffepartikler uten tilsatt kaffeolje, men valseoperasjo-nen lettes og utbyttet av brukbare flak blir hoyere hvis en blanding av lynkaffepartikler og kaffeolje anvendes. Derfor, skjont det ikke er vesentlig, blandes fortrinnsvis lynkaffepartiklene med kaffeolje for valsingen; fortrinnsvis er kaffeoljen en aromatiserende kaffeolje.

Fuktighetsinnholdet av lynkaffepartikler som skal valsemales er ikke vesentlig kritisk, men er fortrinnsvis under 5%. Fuktighetsnivåer vesentlig hoyere enn 5% har tendens til å forårsake uonsket sammensmelting av lynkaffeflakene som oppnås.

Viktige faktorer ved valsemaling av lynkaffepartikler for å oppnå lynkaffeflak omfatter: (A) valsediameter, (B) valse-overflatefinish, (C) valsehastigheter og relative hastigheter, (D) spaltetrykk, (E) kvantum kaffeolje i blandingen av lyn-kaf f epartikler og kaffeolje som skal males, (F) temperatur og

(G) volumtetthet av lynkaffepartiklene.

Tynne, tette lynkaffeflak som er anvendelige ved nærværende

oppfinnelse kan fremstilles ved en gjennomgang gjennom en to-valsers molle som har valsediametere over et utstrakt område, f.eks. så liten som 5 cm eller mindre og så stor som 200 cm eller storre, fortrinnsvis fra 7,5 cm - 75 cm og drives med en periferihastighet fra 0,3 m/min. opp til 150 m/min., fortrinnsvis fra 3 m/min. opp til 120 m/min. Det optimale utbytte av onskede flak oppnås vanligvis når begge valser drives med samme hastighet. Hvis oljemengden i blandingen er mer enn 1%, virker oljen effektivt som en smoreolje og reduserer således skjærevirkningen i flakene forårsaket ved en forskjell i valsehastigheten mellom de to valser, og i dette tilfelle kan forskjellige valsehastigheter brukes. Hastighetsforhold over 1,5:1 er ikke onskelig uten hensyn til mengden olje. Fortrinnsvis er valsehastighetsforholdet mellom ca. 1:1 til

ca. 1,4:1.

Sterkt polerte valseoverflater er gunstige, særlig for valsediametere over 15 cm og når det anvendes blandinger av lynkaffepartikler og kaffeolje som inneholder mindre enn 0,7% olje.

De polerte overflater reduserer friksjonen mellom lynkaffepartiklene og valsene og forebygger således valsene fra å trekke overskuddsmateriale inn i spalten, som kan resultere i lynkaffeflak som er uonsket tykke og/eller tette eller som kan forårsake driftsvanskeligheter med valsemollen.

Spaltetrykkene kan variere fra 4 kg/cm - 545 kg/cm. De lavere trykk er tilfredsstillende ved de fleste anvendelser, og den ovre del av området er vanligvis påkrevet hvis ingen eller lite kaffeolje tilsettes til lynkaffepartiklene eller hvis lynkaffepartiklene som skal valsemales er meget tykke.

Temperaturen for mdllevalsene kan varieres over et utstrakt område, f.eks. fra 15-95°C. Temperaturen for mdllevalsene påvirker imidlertid fargen for flakene. Hvis lysere fargede flak er onsket, skal valsetemperaturen holdes mellom 15 og 60°C. Hvis morkere fargede flak er onsket, skal valsetemperaturen holdes mellom 60 og 95°C. Fortrinnsvis holdes valsetemperaturen ikke over 95°C, da hoyere temperaturer kan odelegge kaffesmaken og/eller forårsake sterk oppmykning av pulveret under malingen.

Lynkaffeflakene som er anvendelige ved nærværende oppfinnelse som har en tykkelse mellom 0,05 og 0,25 mm og en tetthet mellom 0,8 og 1,7 g/cm 3 kan fremstilles på samme måote som beskrevet foran. Tykkelsen og tettheten for lynkaffeflakene som oppnås avhenger forst og fremst av spaltetrykket mellom valsene og tettheten av lynkaffepartiklene som mates til mollen. Tettere partikler gir tykkere flak. Egnede volumtettheter for lynkaffepartiklene som skal valsemales er fra 0,19 -0,4 g/cm .

Særlig foretrukkede betingelser for å oppnå meget onskede lynkaffeflak som er anvendelige ved nærværende oppfinnelse er som folger:

Lynkaffe som skal males

En blanding av (a) lynkaffepartikler med en volumtetthet på 0,27 -0,34 g/cm 3 og et fuktighetsinnhold på 3-4% og (b) fra 0,1 - 0,7% kaffeolje.

Valsemalingsbetingelser

Valseoverflate. - moderat til sterkt polert Valsediameter 30 - 60 cm

Valsehastigheter - 45-60 m/min.

Spaltetrykk - 145 - 290 kg/cm

Valsetemperatur - 65 - 82°C

For oppfinnelsens formål reduseres fortrinnsvis lynkaffeflakene . som oppnås ved å valsemale lynkaffepartikler i storrelse, slik at alle flakene passerer en U.S. standardsikt nr. 6 og mest foretrukket U.S. standardsikt nr. 12. Fortrinnsvis, skjont mindre partikkelstorrelser kan brukes, reduseres lynkaffeflakene ikke i storrelse i slik grad at flakene ikke vil holdes tilbake på U.S. standardsikt nr. 30. Egnede apparater for å storrelses-redusere lynkaffeflak kan omfatte et sett av vibrerende sikter med flere små, hårde kuler eller perler anbragt på disse. Andre standard malings-, kuttings- eller oppdelingsanordninger, slike som hammermolle, Fitz molleoppskjærer eller Entoleter kan også anvendes for storrelsesreduksjon.

Som nevnt foran er lynkaffeflakene som er bestemt for bruk ved nærværende oppfinnelse tynne flak som har en tykkelse mellom 0,05 og 0,25 mm og en tetthet fra 0,8 - 1,7 g/cm . Lynkaffeflak slike som f.eks. de som oppnås på foran beskrevne måte, har plane overflater som ofte kan synes å være jevne, men overflatene på flakene oppviser ikke hoy glans.

Det er overraskende blitt funnet at de plane overflatene på lynkaffeflak kan poleres til hoy glans ved å utsette lynkaffeflakene for en jetstrom av fuktende fluidum. Jetstrommen av fuktende fluidum kan være en strom av finforstovet vann eller damp. På det sted hvor jetstrommen innfores til lynkaffeflakene, skal hastigheten for jetstrommen fortrinnsvis være fra 30til 3000 m/min., mest foretrukket fra 60 til 600 m/min. Fortrinnsvis er det fuktende fluidum damp, og fortrinnsvis holdes dampen ved en temperatur på 100°C.

Lynkaffeflakene kan utsettes for jetstrommen av fuktende fluidum på en rekke måter. Fortrinnsvis utsettes lynkaffeflakene for jetstrommen av fuktende fluidum ved å innfore til en strom av lynkaffeflak en jetstrom av fuktende fluidum ved en vinkel på 90° med hensyn til bevegelsesretningen for strommen av lynkaffeflak. Virkningen av strommen av fuktende fluidum på lynkaffeflakene polerer en eller begge plane overflater på lynkaffeflakene, slik at lynkaffeflak med minst en ytre plan overflate

polert til hoy glans oppnås.

De polerte lynkaffeflak som oppnås skal torkes til et fuktighetsinnhold på 3-4% for å hindre flakene fra å flyte eller smelte sammen til en amorf masse. Torking kan utfores på en rekke forskjellige måter, f.eks. ved å samle flakene på et bevegelig underlag, slik som en vibrerende transportor og utsette det bevegelige lag av flak for varmelamper eller varm luft. Under torkingen skal temperaturen for flakene ikke overskride 80°C, da hoyere temperaturer kan være skadelig for smaken.

Skjont noen lynkaffeflak agglomereres ved forannevnte metode, forandrer ikke tykkelsen og tettheten for lynkaffeflakene som er polert ved denne metode og som ikke er agglomerert, seg vesentlig. Mindre agglomerering inntreffer når hastigheten for jetstrommen av fuktende fluidum er lav, slik som f.eks. 150 m/min., og strommen av flakene er tynne, slik som f.eks. når strommen har en tykkelse på 0,8 mm. De polerte lynkaffe-

flak som oppnås ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen er sammensatt av lynkaffeflak som har (1) en tykkelse fra 0,05 - 0,2 5 mm, (2) en tetthet fra 0,8 - 1,7 g/cm og ((3) minst en ytre plan flate som oppviser hoy glans. Da disse lynkaffeformer har plane overflater som er polert til hoy glans, har de polerte overflater av disse lynkaffeformer en hoy refleksjons-evne som forårsaker at disse nye lynkaffeformer glimter og gnistrer når de utsettes for lys. Disse lynkaffeblandinger er spesielt ensartet og tiltrekkende ved at de oppviser et utseende som sterkt ligner utseendet for krystaller som glimter og gnistrer når de utsettes for lys. Disse blandinger er anvendelige som sådanne eller de kan brukes i blanding med vanlige lynkaffepartikler f.eks. i et vektsforhold mellom ny blanding og vanlige lynkaffepartikler mellom ca. 20:1 og 1:20.

Et problem med lynkaffeprodukter som består av plane lynkaffeflak er at flakene på grunn av deres form har en tendens til å bunte seg sammen. Til forskjell fra plane'lynkaffeflak er dette ikke tilfelle ved de tredimensjonale flak som fremstilles etter oppfinnelsen» ' Dessuten er lynkaffepartiklene som fremstilles etter oppfinnelsen egenartede ved at de oppviser ytre plane overflater som er polert til hoy glans. Da de sammensatte lynkaffepartikler ikke har tendens til å bunte seg sammen som lynkaffeflak gjor det, kan lynkaffeproduktene som består av de sammensatte lynkaffepartikler ha forhoyet glimting og gnistring. Dette er tilfelle på grunn av at de foreliggende polerte overflater oker det tiltrekkende.krystallinske utseendet for produktet. Glansen av lynkaffeprodukter som består av sammensatte lynkaffepartikler okes også fordi de plane overflater hos partiklene ligger i flere plan. Glansen for et lynkaffeprodukt som består av disse partikler okes også sterkt fordi da iakttagerens synslinje med hensyn til produktet forandrer seg, kan tallrike hoypolerte reflekterende overflater kontinuerlig samtidig tre inn i og forlate iakttagerens synslinje. De sterkt polerte plane overflater som samtidig trer inn i iakttagerens synslinje, gir iakttageren intermittente glimt av reflektert lys. Som et resultat av disse intermittente lysglimt fra de sammensatte lynkaffepartikler, synes et lynkaffeprodukt bestående av disse partikler å glimte og gnistre når de utsettes for lys, og gir således et særlig ensartet og tiltrekkende utseende.

Strommen av lynkaffeflak har en tykkelse fra 1,6 - 50 mm

og mer. Ved stedet hvor jetstrommen av fuktende fluidum innfores til strommen av lynkaffeflak har strommen av kaffeflak fortrinnsvis en tykkelse fra 6-25 mm og mest foretrukket en tykkelse fra 6-18 mm. De mest foretrukne resultater oppnås når strommen av lynkaffeflak har et sirkulært eller elipseformet tverrsnitt. (Stangformet når sett fra siden). For å oppnå en god agglomerering skal strommen av lynkaffe bestå av et stort antall kaffeflak.

Egnede fuktende fluida er finforstovet vann og damp. Damp er et foretrukket fuktende fluidum og mest foretrukket holdes dampen ved en temperatur på 100°C. Jetstrommen av fuktende fluidum innfores i strommen av lynkaffeflak ved en vinkel fra 45 - 13 5° i forhold til bevegelsesretningen for strommen av flak.. Fortrinnsvis innfores strommen av fuktende fluidum ved en vinkel på fra 60 - 120° og mest foretrukket ved 90° i forhold til stromningsretningen for flakene. Foretrukket er også at strommen av kaffeflak faller fritt nedover ved tyngdekraften. Således ved et foretrukket aspekt ved agglomereringen treffer jetstrommen av damp en streng av frittfallende lynkaffeflak ved en vinkel på ca. 90° i stedet for f.eks. et rektangulært formet fallende teppe av partikler. (Plant når det ses fra siden.) Jetstrommen av fuktende fluidum har fortrinnsvis samme form

som de fallende flak, det vil si at den fortrinnsvis har form av en streng. Hastigheten for jetstrommen av fuktende fluidum skal være tilstrekkelig for å omdirigere stromningsretningen for flakstrommen og gi tilstrekkelig kontakt mellom flakene for å danne agglomerater. Fortrinnsvis er hastigheten for jetstrommen fra 600 - 3000 m/min. og mest foretrukket fra 900 - 2400 m/min. på det sted hvor jetstrommen innfores i flakstrommen .

De sammensatte partikler som fremstilles ved virkningen av jetstrommen på strommen av flak, kan samles opp på enhver egnet måte. Partiklene samles fortrinnsvis opp på en jevn skrånende plate av materiale, f.eks. et hellende metallplan med en vinkel på 30° til horisontalen. Partiklene kan bevege seg nedover den skrånende plate under tyngdekraften og kan overfores til enhver egnet bevegelig flate, f.eks. et bevegelig belte eller vibrerende transportor. Det er foretrukket å samle partiklene opp på den måte som er angitt foran, fordi denne metode for å samle opp partiklene er hensiktsmessig. Partiklene skal torkes til et fuktighetsinnhold på 3-4 vekts-%, f.eks. 3,8 vekts-%. Partiklene torkes mest hensiktsmessig mens de befinner seg på transportoren. Torkingen kan utfores med varmelamper eller varm luft. Under torkingen skal temperaturen for produktet fortrinnsvis ikke stige over 80°C, da hoyere temperaturer kan være skadelig for smaken på lynkaffepartiklene.

Det er velkjent for fagmannen at vilkårlig formede partikler

slik som krystaller og f.eks. flaklignende produkter er vanskelig å agglomerere og at agglomeratene som dannes fra slike partikler i mange tilfeller lett går i stykker. Særlig har lynkaffepulver

bestående av vilkårlig formede lynkaffepartikler falt inn under denne kategori. Vanskeligheter skyldes sannsynligvis det mindre utsatte overflateareal og muligheten for utilstrek-kelig kontakt mellom de enkelte overflater (Se World Coffee & Tea, november 1967, bind 8, nr. 7, side 41)

Fortettet lynkaffepulver kan fremstilles fra vanlige for-sto vningstorkede lynkaffepartikler, frysetorkede lynkaffepartikler og andre egnede lynkaffepartikler. Disse lynkaffepartiklene kan fortettes ved å la lynkaffepartiklene passere gjennom en valsemolle på en slik måte at partiklene ikke komprimeres til lynkaffeflak eller ved å utsette lynkaffepartiklene for andre arter av pulveriserende utstyr, slik som hammermolle eller slagmolle. "Simpactor" fremstilt av The Sturtevant Mill Co. er et eksempel på en egnet hammermolle og the Entoleter Centrifugal Machine fremstilt av Entoleter Division of Safety Industries, Inc. er et eksempel på en egnet slagmolle.

Oppmerksomhet rettes på den kjennsgjerning at oppbygningsprosessen ifolge nærværende oppfinnelse betegner en vesentlig avvikelse fra vanlige agglomereringsprosesser med hensyn til resultatene som oppnås. Mens vanlig agglomerering av små partikler slike som lynkaffe gir storre men lignende partikler som utgangsmateriale, omdanner oppbygningsprosessen etter oppfinnelsen flakene til nye partikler av en krystall-lignende tredimensjonal anordning.

Behandlingen av lynkaffeflak eller en blanding av lynkaffeflak og fortettet lynkaffepulver med en jetstrom av fuktende fluidum som vist her, er ytterligere fordelaktig ved at lynkaffepartiklene behandlet på denne måte får en morkere rik brun farge. Andre vandige fluida foruten damp og finforstovet vann,'f.eks. kaffeekstrakter, er egnede fuktende fluida.

De folgende eksempeler fremlegges for å illustrere adskillige foretrukne utforelsesformer for nærværende oppfinnelse. Hvis ikke noe annet er angitt, er alle prosentandeler som nevnes her på vektbasiSo

EKSEMPEL

En blanding av lynkaffepartikler bestående av lynkaffeflak og fortettet lynkaffepuIver ble agglomerert ved folgende fremgangsmåte.

Upolerte lynkaffeflak, oppnådd ved en forstovningstorkings-prosess og som har en volumtetthet på 0,30 g/cm 3 ble anvendt ved denne prosess. Disse lynkaffepartiklene ble blandet med en aromatiserende kaffeolje. Dette ble utfort ved å anbringe lyn-kaf f epartiklene i en blandingsanordning med et volum på 8 liter og som drives ved 20 omdreininger pr. min. og deretter tilsette en aromatiserende kaffeolje som var blitt presset ut fra brente kaffebonner i en mengde, slik at kaffeoljen utgjorde 0,2% av kaffeoljeblandingen. Blandingen ble fortsatt i ca. 1 min.,

i hvilket tidsrom en homogen blanding ble dannet. Lynkaffeflakene ble blandet med fortettet lynkaffepulver, slik at en blanding bestående av 25% lynkaffeflak og 75% fortettet lynkaffepulver ble oppnådd. Det fortettede lynkaffepulver hadde en volumtetthet på 0,7 g/cm 3 og var sammensatt av partikler mellom 10 og 70 mikron. Flakene og pulveret hadde et fuktighetsinnhold på 3,5%.

Blandingen av lynkaffepartikler ble matet fra en trakt til en vibrerende horisontal vibrasjonsmatningsanordning. Denne rnatningsanordning drives elektrisk på kjent måte og har en for-kant som er 22 mm bred. Blandingen fores fra forkanten av den vibrerende rnatningsanordning ned på en formingsplate. Formingsplaten ar et falset ark av et materiale med en enkelt V-formet kanal og heller slik at kanalen virker som en glidebane. Blandingen som overfores til formingsplaten fra rnatningsanordnin-gen beveger seg nedover i platens kanal og fjernes som en streng med diameter ca. 1,25 cm. En konstant mengde av lynkaffeflak mates til vibrasjonsmatningsanordningen, slik at kanalen i formingsplaten avgir 27 kg flak pr. time av lynkaffeblandingen.

Den fallende strom av lynkaffeflak utsettes for en jetstrom av damp, og dampen har en temperatur på 100°C. Jetstrommen av damp avgis fra den åpne ende av et ror med diameter på 18 mm og som er forbundet til en dampkilde. Den åpne ende av roret er anbragt 5 cm under forkanten av formingsplaten, 5 cm fra den fallende strom av lynkaffe og anbringes med en vinkel på 90° i forhold til den fallende strom. Hastigheten for jetstrommen av damp var 1950 m/min. på det sted hvor jetstrommen av damp innfores til den fallende strom av lynkaffeflak.

Denne prosess illustreres på tegningen, hvor fig. 4 viser en strom (8) bestående av en blanding av lynkaffeflak og fortettet lynkaffepulver som innfores til en jetstrom av damp (9), hvorved lynkaffeflakene poleres og agglomereres til sammensatte lyn-kaf f epartikler (10) .

De sammensatte lynkaffepartikler som dannes ved innvirkningen av jetstrommen av damp ble samlet på-en jevn skrånende plate. Den skrånende plate ble anbragt under og foran den åpne ende av damproret. Partiklene beveget seg nedover den skrånende plate og ned på en bevegelig, endelos beltetransportor som var utsatt for varmelamper.

De sammensatte partikler ble utsatt for varme fra lampene og oppvarmet til en temperatur på 55°C til partiklene var torket til et fuktighetsinnhold på 3,5%.

De sammensatte lynkaffepartikler som ble oppnådd var ikke plane, men hadde en rekke ytre plane flater polert til hoy glans. Forstorrelse av partiklene under et lysmikroskop viste sammensmeltet, fortettet kaffepulver anbragt mellom de polerte plane lynkaffeflak. Et forstorret bilde av en typisk lynkaffepartikkel som oppnås ved denne prosess illustreres på tegningen i fig. 3. Fig. 3 viser en sammensatt lynkaffepartikkel (5)

som ikke er plan, men som har en rekke ytre plane flater (7) polert til en hoy glans. Denne sammensatte lynkaffe har god styrke og stabilitet, og dens styrke forokes ved sammensmeltet, fortettet lynkaffepulver (6) i partikkelen.

De sammensatte kaffepartikler som oppnås ved denne fremgangsmåte ble morknet til en rik mork rodbrun farge. Denne farge er definert i Hunter Color values: "L" skala, 18,3; "a" skala, +6,3; "b" skala, +6,9. En fullstendig teknisk beskrivelse av Hunter Color verdisystem kan finnes i en artikkel av R.S. Hunter, "Photoelectric Color Difference Meter, " Journal of the Optical Society of America, bind 48, side 985-95, 1968.

Partiklene ble storrelsesklassifisert for å oppnå partikler som alle passerer U.S. standardsikt nr. 6 og som alle holdes tilbake på U.S. standardsikt nr. 30. Disse sammensatte lynkaffepartikler hadde en volumtetthet på 0,32 g/cm 3. Denne volumtetthet er vanlig for lynkaffeprodukter og er ekvivalent til en anvendelse av en teskje pr. kopp for å oppnå et onsket kaffebrygg.

Partiklene ble hurtig opplost og utmerket kaffe ble fremstilt

ved enkelt å tilsette varmt vann.

Partiklene var mer frittflytende ^ enn vanlige lynkaffepartikler. Dette vises ved at de har en målbarhetsgrad på 42,4 grader sammenlignet med en målbarhetsgrad på 45,5 grader for et vanlig lynka f f epulver.

Partiklene var lavtskummende sammenlignet med vanlige lynkaffe-pulvere. Dette vises ved at de har en skummingsgrad pa 7,5<2>) sammenlignet med en skummingsgrad på 2,5 for et vanlig lynkaffepulver. 1) Den frittflytende natur for dette produkt ble bestemt ved en prove som generelt betegnes "vinkel lagringsproven". Ved denne prove oppnås en målbarhetsgrad ved å beregne basishvilevinkelen for en klump av lynkaffe som dannes ved å helle 30 g av kaffen gjennom en trakt ned på en flat sirkulær overflate. Målbarhetsgraden er således fra 0-90 grader og jo mindre vinkelen er, jo mer frittflytende er produktet. 2) Skummet ble målt ved å helle varmt vann (95°C) i en kopp som inneholder 2,0 gram lynkaffe. Fem sekunder etter tilsetningen av vannet ble skummet i koppen tydelig iakttatt og sammenlignet med et sett på 10 standardfotografiér som viser varierende skummings-grader fra 1-10, hvor en grad på 10,0 viser i det vesentlige intet skum, og en grad på 1,0 viser et meget stort skumnivå. Skummet i provekoppen ble deretter tildelt graden etter det fotografi som prdven nærmest tilsvarte.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av lynkaffepartikler med minst en glinsende, plan flate pr. partikkel ut fra valsede lynkaffeflak med en tykkelse på 0,05 -0,25 mm og med en tetthet på 0,8 - 1,7 g/cm ,karakterisert vedat flakene i blanding med lynkaffepulver utsettes for en stråle av en fuktende væske ved 1) at en blanding fremstilles av a) 5-80% lynkaffeflak med forannevnte tykkelse og tetthet, og b) 20-95% fortettet lynkaffepulver med en volumtetthet «3

på 0, 3 - 1 g/cm og en partikkelstorrelse på 5 - 500 um, 2) at denne blanding formes til en strom, hvis tykkelse er mer enn 1,6 mm, 3) at man i denne strom i et punkt hvor strbmmens tykkelse er storre enn 1,6 mm, innforer en stråle av en fuktende væske under en vinkel på 45 - 135° i relasjon til bevegelsesretningen av strommen av flak, og 4) at de oppnådde strukturerte lynkaffepartikler oppsamles.

2. Fremgangsmåte etter krav 1,karakterisertved at strommen av lynkaffeflak og det fortettede lynkaffepulver har en diameter på 6 - 25 mm.

3. Fremgangsmåte etter krav 1 eller 2, karakteri sert ved at strålen av fuktende væske fores inn under en vinkel på 60 - 120°, fortrinnsvis 90°, i relasjon til bevegelsesretningen av strommen av lynkaffeflak og fortettet lynkaffepulver.

4. Fremgangsmåte etter et av kravene 1 - 3,karakterisert vedat strålen av fuktende væske har en hastighet på 600 - 3000 m/minutt, fortrinnsvis 900 - 24O0 m/minutt.