NO130402B - - Google Patents

Description

Maskin for fremstilling av en ikke-vevet

nettvare.

Foreliggende oppfinnelse angår en maskin for fremstilling av

en ikke-vevet nettvare bestående av kjedetråder og tverrtråder som krysser hverandre og er festet til hverandre i krysningspunktene, idet maskinen har en stasjonær understøttelse for et helt eller hovedsakelig sirkulærsylindrisk lag av kjedetråder, minst en roterende trådforer for legning av en tverrtråd i skrue-linjeform omkring laget av kjedetråder, organer for oppskjæring av den derved dannete slangevare til minst to nett, samt organer til utretning av hvert nett til plan form under nettets vandring fra oppskjæringsstedet til en dreibar valse, over hvilken det utrettede, plane nett er fort.

Sådanne maskiner er blant annet kjent fra beskrivelsene til

US patentskrift nr. 2.797.728, utstedt 2. juli 1957 til

G. Slayter et al., og US-patentskrift nr. 3.38M-.521 utstedt

21. mai 1968 til G.W.B. Borup. Avhengig av de forarbeidede tråder, trådtettheten, trådforerens omdreiningstall og fremtrekkshastigheten for kjedetrådene kari det fremstilles varer med vidt forskjellig karakter, slik som armeringsnett til f. eks., papir- eller plast-foiiebaner fremstilt av relativt grove plast- eller glassfiber-garn, eller, som den motsatte ytterlighet, finmaskede, gaslignende tekstilvarer. Forbindelsen mellom kjede- og tverr-tråder kan oppnås på forskjellig måte, f.eks. ved at det på det ene eller det annet trådsystem påfores klebemiddel, eller bare ved oppvarmning av trådene, hvis disse er fremstilt av eller belagt med termoplast.

I alle tilfelle arbeider maskinen med hoy produksjonshastighet,

og spesielt for opprettholdelse .av ensartet spenning i tverrtråden eller -trådene er det av betydning at den ved legning dannede slangevare har i det minste tilnærmelsesvis sirkulært tverrsnitt i gjennomskjæring. Til gjengjeld medforer denne tverrsnittsform ved de kjente maskiner at omformningen av de enkelte nettbaner til plan tilstand av hensyn til oppviklingen, krever en lang vandring av nettet fra overskjæringsstedet, og derved får maskinen, som normalt er bygd stående, en tilsvarende stor hoyde, hvilket i praksis har vært en begrensende faktor for den bredde hvori de nevnte nett kan fremstilles.

Oppfinnelsen har blant annet som formål å avhjelpe denne ulempe,

og maskinen i henhold til oppfinnelsen har herunder som særtrekk at de utretningsorganer som tjener til utretning av hvert nett, omfatter en stasjonær foring som nærmest banen for den sylindriske slangevare har en krumlinjet styrekant, hvis endepunkter ligger i området etter de tilhorende oppskjæringsorganer, og som fra endepunktene strekker seg symmetrisk utover fra forbindelseslinjen mellom oppskjæringsorganene og fremover i slangevarens fremtrekksretning, således at dens midtpunkt ligger lengst bort fra nevnte linje, samt at den dreibare valse ligger med sin akse bak styrekantens forreste punkt sett i slangevarens fremtrekksretning.

Til grunn for de kjente maskiner ligger utvilsomt den oppfatning

at det for å oppnå et nett med helt eller tilnærmet rektangulære masker, altså med relativt liten forvridning eller deformasjon av nettet under dets omformning fra en delsylindrisk til en plan bane, er en betingelse at nettet fortsetter å bevege seg i samme retning som under dets dannelse og herunder suksessivt blir strukket i bredderetningen. Foreliggende oppfinnelse bygger imidlertid på den nye og overraskende erkjennelse at det er mulig å oppnå samme virkning ved å fore nettet fra overskjæringsstedet til oppspolingsvalser over organer som på samme tid suksessivt brer ut nettet til en plan struktur og under denne utretning leder det langs en bane som strekker seg utover i forhold til aksen for den sylindriske foring, og som derfor gjor det mulig å holde maskinens dimensjon i aksens retning vesentlig mindre enn ved de kjente maskiner. Det har således vist seg mulig å bygge en vertikal maskin hvis hoyde ikke overstiger den halve pereferilengde at den uoppskårne slangevare, hvilket vil si mindre enn halvdelen av den nodvendige hoyde av maskiner;bygget etter de hittil anvendte prinsipper. I praksis betyr dette at det i et lokale med gitt takhoyde kan oppstilles en maskin som er i stand til å fremstille dobbelt så brede nett som tidligere.

Med den nye utformning av utretningsorganene er det mulig å sikre ikke bare at de enkelte kjedetråder mellom oppskjæringsstedet og den nevnte valse, der nettet er rettet ut til plan form, alle folger like lange baner således at det plane nett får rektangulære masker, men også at den rektangulære maskeform opprettholdes under utretningens forlop, hvorved de forskjellige soner av nettets bredde suksessivt avboyes over styrekanten. Dette betyr at kraftpåvirkningen på de enkelte tråder og på klebeforbindelsene i krysningspunktene blir relativt små, da kjedetrådene under sin vandring ikke får noen vesentlig tendens til å forskyves sideveis og derved utove trekk-krefter i de forbindende tverrtråder. Den mengde av klebemiddel som anvendes for trådenes sammenfbyning, kan derfor reduseres, og utfoldningen eller utretningen kan påbegynnes kort etter trådforerens arbeidsområde, det vil si på et tidspunkt da klebningene eventuelt ennå ikke har oppnådd full styrke. Dette medvirker også til å forminske maskinens dimensjon i slangevarens fremforingsretning, altså ved den ovenfor omtalte vertikale maskin,

hoyden av maskinen.

Styrekanten kan forlope helt eller hovedsakelig i slangevarens sylindriske bevegelsesbane, og den dreibare valse kan ligge bak linjen mellom styrekantens endepunkter. Begge disse detaljer medvirker til å minske maskinens plassbehovbåde i akseretningen og vinkel-rett på denne retning.

Styrekanten kan utgjores av en krumlinjet boyle, som mellom sine ender er understottet i forhold til maskinens stativ ved hjelp av minst to avstivere med innstillbar lengde. Herved forminskes friksjonen mot nettet under utretningen, idet det beveger, seg fritt både for og etter boylen, men det ligger likevel innenfor oppfinnelsens ramme å benytte en foring med storre utstrekning' i nettets-'bevegelsesretning , f.eks. fremstilt av plastmaterial.

Med en sådan mer kontinuerlig foring kan det oppnås tilsvarende jevnere forlop av de enkelte tråders retningsforandring.

Mellom boylen og valsen kan det forefinnes to stasjonære ledeskinner, som utgår symmetrisk fra to punkter mellom boylens ender og strekker seg utover i retning mot valsens ender. Ved tilfoyeise av disse leder skinner kan retningsforandringen for kjedetrådene i nettets kantsoner gjores mindre brå og dermed mindre belastende.

Det har vist seg hensiktsmessig å forbinde ledeskinnene med boylen omtrent utfor valsens tredjedels punkter, således at de to ytterste tredjedeler av nettets bredde fores over både boylen og ledeskinnene, mens den midterste tredjedel bare beveger seg over boylens midterste del.

Analogt med den ovenfor omtalte understøttelse av boylen ved

hjelp av avstivere som er innstillbare i sin lengderetning og.som forovrig fortrinnsvis er tilsluttet boylen på samme steder som ledeskinnene, er det hensiktsmessig å understotte ledeskinnene i forhold til maskinens stativ ved hjelp av tilsvarende avstivere med. innstillbar lengdeutstrekning, hvorved en viss finjustering av kjedetrådenes banelengder muliggjores.

Oppfinnelsen vil i det folgende bli nærmere forklart ander henvisning til den delvis skjematiske tegning, hvorpå: Fig. 1 viser en sideprojeksjon av en utforelsesform for maskinen i henhold til oppfinnelsen, og

Fig. 2 viser maskinen sett fra venstre ende i fig. 1.

I begge disse figurer er deler av maskinen og det fremstilte nett bortskåret for å gi bedre oversikt.

Den maskin som er vist på tegningene, har et stativ med to kraftige, hovedsakelig speilsymmetriske, kasseformete endedeler 1 og 2, som er innbyrdes forbundet ved hjelp av langsgående dragere 3 ved foten av maskinen. Fire skråstivere h som rager opp fra endedelene 1 og.2, er ved sin ovre ende forbundet med to langsgående dragere 5> som igjen er forbundet med vannrette tverrdragere 6. I midten av maskinen er fire loddrette stotter 7 opphengt i tverrdragerne 5? og disse stotter, som på passende måte ytterligere er avstivet innbyrdes, bærer de organer som vil bli beskrevet i det folgende, for understøttelse av kjedetrådene til et nett som fremstilles i maskinen.

De nevnte understottelsesorganer omfatter et ringformet oppvarmings-organ 8 festet til en kraftig plate 9? som er stivt forbundet med stottene 7» Som vist kan oppvarmingsorganet 8 være en hul plate-konstruksjon, hvis indre er utfylt med et egnet isolasjonsmaterial 10. På-innsiden av ringen 8 er det anbragt varmelegemer 11. Over ringen 8 er det anbragt en kjolering 12, som, slik det er vist,

kan ha utskjæringer i sin overflate, idet det bak utskjæringene er anbragt motordrevne blåsere 13 som avgir kjoleluft ut gjennom åpnigene. Disse åpninger kan, som vist til venstre i fig. 1,

være dekket av et filternett. Over ringen 12 er det anbragt en ytterligere kjolering 1^, som er hul og hvorigjennom det kan sendes en kjolevæske for ytterligere avkjbling av det fremstilte nett. Ringene 12 og 1*f er på ikke nærmere vist måte festet til stottene 7-

To konsentriske ringer 15 og 16 er opphengt på undersiden av platen 9, og disse ringer, som kan være fremstilt av rundt stangmaterial, er forsynt med radialt avsmalnende utskjæringer, som tjener som styring for de ovenfor nevnte kjedetråder, som er betegnet med 17- Disse kjedetråder fores fra ikke-viste stasjonære spoler eller et lignende forråd som er anbragt utenfor maskinen, dvs. til venstre i fig. 1, idet hver kjedetråd .fores gjennom et boyelig ror 18, som kan være fremstilt av gjennomsiktig plastmaterial. Som antydet i fig. 1 og 2, kan rorene 18 på hensiktsmessig måte være sammenholdt ved hjelp av spennbånd 19 og 20, hvorav de forstnevnte omslutter samtlige ror, mens båndene 20 omslutter rorene i mindre grupper avpasset etter den onskede jevne fordeling av kjedetrådene 17 til pereferien av styringene 16 og 15.

To tverrtråder eller skudd-tråder 21 og 22 tilfores fra hvert sitt stasjonære trådforråd gjennom foringsror, henhv. 23 og 2k, som ved hjelp av dreiekoblingen 25 er tilsluttet en roterende hul aksel 26, opplagret i senterlinjen for ringene 8, 12 og 1^.

Til akslen 26 er det festet en remskive 27 for drift av akslen fra en skjematisk vist motor 28 i fig..2, f.eks. en hydraulisk motor, som mates fra en ikke vist pumpe i maskinens stativ. Til den roterende aksel 26 er det festet en dobbelt trådforer med to hule armer 29, som rager diametralt ut til hver sin side, og som ved sine ender er forsynt med oyne eller,tilsvarende ledeorganer for skruevikling av de to tverrtråder 21 og 22 omkring de kjedetråder som fremfores i oppadgående retning langs ringen 8. Herved dannes, på kjent måte et nett hvis masker med god tilnærmelse er rektangulære, avhengig av forholdet mellom fremforingshastigheten for kjedetrådene 17 og■pereferihastigheten av trådforerne som drives av akselen 26.

Kjede- og tverrtrådene sammenføyes i sine innbyrdes krysnings-punkter på likeledes i og for seg kjent måte, f.eks. ved'at hver kjedetråd for sin innforing i det tilhorende styreror 18 over-trekkes med varmeaktiverbart klebemiddel, som smelter under påvirkning av varmeavgivelsen fra ringen 8 til trådene, og'som deretter ved avkjoling fra ringene 12 og 1^ bringes til å storkne. Ved anvendelse av tråder av termoplastisk ma.terial eller over-trukket med et sådant material kan sammenfoyningen alternativt skje bare ved trådenes oppvarming under passasje av ringen 8, som forovrig også kan oppvarmes på hvilken som helst egnet måte,

altså eventuelt også ved hjelp av direkte brennere.

Det således dannede nett, som etter passasje av kjoleringen 1V stadig har slange- eller strbmpe-form, overskjæres deretter langs to diametralt motstående linjer ved hjelp av elektrisk oppvarmede tråder 30, som rager inn mellom to nabokjedetråder og derved skjærer over tverrtrådene under nettets fremtrekning. Varmetrådene 30 er montert på to konsoller 31, som ved hjelp av avstivere 32 er fastgjort til en plate 33? som i sin tur er festet til vannrette dragere 3<*>+ mellom stottene 7. Til hver plate 33 er det videre festet to boyleformete utretningsorganer 355 som hensiktsmessig kan være fremstilt av ror og som fra sine feste-punkter strekker seg skrått oppover stort sett langs en sylinder-flate koaksial med ringene 8, 12 og '[ K og med samme diameter som ringene. Som det best vil fremgå av fig. 1, er hver boyle 35 i sitt midterste avsnitt 35a relativt svakt krummet, mens de to endeavsnitt 35b har sterkere krumning, dvs. mindre krumningoradius. Bbylene 35 er, foruten at de som nevnt er festet til platene 33

ved sine ender, understøttes omtrent ved overgangen mellom avsnittene 35a og 35b ved hjelp av to skråstivere 35? som ved sin nedre ende er festet til stativets endedeler 1 og 2. Avstiverne 36 har innstillbar lengde, idet det ved begge ender er anbragt innstillingsmekanismer 37 av bardunstrammertypen, dvs. med hoyre-

og venstre-gjenger. En lede-skinne 38 som er boyet i stump vinkel og likesom boylene 35 °g avstiverne 36 kan være fremstilt av ror,

er ved sin nederste ende festet til hver skråstiver 36 ved hjelp av en innstillingsmekanisme 37 5 °g ved sin overste ende .slutter hver lederådnne 38 seg til boylen 35 i nærheten av det punkt hvor den tilhorende avstiver 36 er tilsluttet. Skinnen 38 er imidlertid ikke festet til boylen, men er forbundet med avstiveren 36 ved hjelp av en utstikker 39 på denne samt en dreietapp, som går gjennom en gaffel <>>+0 festet til skinnen 38. Hver skinne er dessuten understøttet i forhold til stativets tilstøtende endedel 1 eller 2 ved hjelp av en stang <*>f1 med innstillbar lengde, hvilket vil si utstyrt med hoyre- og venstre-gjenger analogt med innstillings-

mekanismen 37 •

To dreibare strekkvalser M2 med krum akse er opplagret på stativets to endedeler 1 og 2 utenfor boylene 35, idet den tenkte akse, dvs. den rette forbindelseslinje mellom hver valses endepunkter, ligger parallelt med forbindelseslinjen mellom de to steder hvor nett-slangen gjennomskjære ved hjelp av varmetrådene 30. Hver valse omfatter på kjent måte et ytre, rorformet hylster 51 av gummi eller lignende material, som er dreibart opplagret på en gjennom-gående aksel 52 ved hjelp av ikke viste rullelagre fordelt med passende innbyrdes avstander over valsens lengde. Ved hver av sine ender er akselen 52 ved hjelp av et kardangledd 53 forbundet med en aks el tapp ^>h . som under maskinens drift er festet i en lagertukk 55- Hylstret 51 kan således rotere på den stasjonære krumme aksel 52, hvis orientering i forhold til maskinens loddrette akse kan justeres ved dreining av akseltappene 5k- i lagerbukkene 55 ved hjelp av•ikke-viste innstillingsorganer. Lagerbukkene kan videre være innrettet for individuell forskyvning på stativdeiene 1 og 2 i retning mot og bort fra den loddrette akse, dvs. mot venstre eller mot hoyre i fig. 2. Valsene motvirker ved sin krumning eventuelle tendenser til foldedannelser i nettene, og de nevnte justeringer av valseaksens orientering muliggjor dessuten en fininnstilling av banelengdene for de enkelte kjedetråder,

analogt med den ovenfor omtalte innstilling ved hjelp av stdtte-stengene' Ml for ledeskinnene 38.

Under hver valse M2 er det i de to stativdeler 1 og "2 opplagret

to valser <!>+3 og Mf, som normalt er belastet mot hverandre og som drives av en felles motor i innbyrdes motsatte dreieretninger, hvorved de tjener til fremtrekning av nettet mellom seg. Fra valsen Mf passerer nettet over ytterligere to iedevalser M?, .innen det vikles opp på en drevet oppviklingsvalse Mo. De to valser ^3 og Mf drives med en normalt konstant hastighet i et bestemt forhold til omdreiningshastigheten for akselen 26, således at det oppnåsden onskede maskevidde i nettet, mens valsen Mo hensiktsmessig kan være drevet av en motor hvis avgitte dreie-moment er konstant uansett variasjonene i diameter for den oppvikiete nettbane på valsen Mo.

Av det som er forklart ovenfor vil det forstås at det under • maskinens drift dannes to nettbaner, som fra den opprinnelig halv sylindriske tverrsnittsform suksessivt omformes til plan tilstand, innen nettbanen passerer inn i s<p>alten mellom valsene <!>+3 °g kh. Denne utretning skjer ved at hvert nett forst trekkes oppover og utover fra den tilhorende boyle 35 °g deretter over valsen h2, hvorved imidlertid de ytterste deler av nettets tredde, som i den viste utforelsesform utgjores av en tredjedel ved hver side av nettet, ytterligere fores over ledeskinnene 38 mellom boylen 35 og valsen h2. Ved passende utformning av de nevnte utretringsorganer er det mulig å oppnå at lengden av den bane som hver enkelt kjedetråd 17 i nettet tilbakelegger fra oppskjæringen og frem til spalten mellom valsene ^3 °g ^*+? er den samme for.

alle ledetråder. Dette betyr at tverrtrådene 21 og 22 også i det plant utrettede og deretter oppviklete nett ligger praktisk talt vinkelrett på kjedetrådene, hvilket mer presist vil si samme vinkel med disse som ved tverrtrådenes skruevikling på ringen 8. Idet bredden av det ferdige nett, som det også tydelig vil fremgå av fig. 1, er vesentlig storre enn diameteren av den slangeformete nettvare, nemlig ca. 1,57 ganger så stor, skal de ytterste kjedetråder i nettet, som på tegningen er betegnet med 17a, bevege seg utover i retning av aksen for oppviklingsspolen '+6, men den derved betingete forlengelse av disse kjedetråders vandring sammenlignet med de midterste kjedetråder i nettet kompenseres av den forlengelse av banen for trådene 17b som oppnås ved utformning av den opprettstående boyle 35 og de ledeskinner 38 som utgår i nedadgående retning fra denne.

Det bor bemerkes at overskjæringen av den slangeformete nettvare til to eller flere enkelt nettstrukturer kan foretas på en

hvilken som helst egnet måte, idet f.eks. roterende kniver kan anvendes til overskjæring av nett fremstilt av glassfibre, i stedet for de viste varmetråder.

Claims (9)

1. Maskin for fremstilling av en ikke-vevet nettvare bestående av kjedetråder .og tverrtråder, som krysser hverandre og er festet til hverandre i krysningspunktene, idet maskinen har en stasjonær understøttelse (8) for et helt eller hovedsakelig sirkulær sylindrisk lag av kjedetråder (17)? minst en roterende trådforer (29)' for legning av en tverrtråd (21,22) i skruelinje-form omkring laget av kjedetråder, organer (30) til oppskjæring av den derved dannete slangevare til minst to nett, samt organer til utretning av hvert nett til plan form under nettets vandring fra oppskjæringsstedet til en dreibar valse (!+3) , over hvilken det utrettede, plane nett er fort,

karakterisert ved at utretningsorganene omfatter en stasjonær foring som nærmest banen for den sylindriske slangevare har en krumlinjet styrekant (35) , hvis endepunkter ligger i området etter de tilhørende oppskjæringsorganer (30) , og som fra endepunktene strekker seg symmetrisk utover fra forbindelseslinjen mellom skjæringsorganene og fremover i slangevarens fremtrekksretning, således at dens midtpunkt ligger lengst borte fra nevnte linje<*>, samt at den dreibare valse (V3) ligger med sin akse bak styrekantens (35) forreste punkt.;2. Maskin som angitt i krav 1,

karakterisert ved at styrekanten (35) forloper helt eller hovedsakelig i slangevarens sylindriske bevegelsesbane.;3. Maskin som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at aksen av den dreibare valse (45) ligger bak linjen'mellom styrekantens endepunkter.;1+. Maskin som angitt i krav 1-3,

karakterisert ved at styrekanten utgjores av en krumlinjet boyle (35)? som mellom sine ender er understøttet i forhold til maskinens stativ ved hjelp av minst to avstivere (36), hvis lengde kan innstilles.

5. Maskin som angitt i krav h,

karakterisert ved at det mellom boylen (35) og valsen (V3) er anordnet to stasjonære ledeskinner (38) , som utgår symmetrisk fra to punkter mellom boylens ender og strekker seg utover i retning mot valsens ender.

6. Maskin som angitt i krav 5?

karakterisert ved at ledeskinnene (38) er tilsluttet boylen (35) omtrent ut for tredjedels-punktene på valsen C+3).

7. Maskin som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at ledeskinnene (38) er understøttet i forhold til maskinens' stativ ved hjelp av avstivere (36,Vi) hvis lengde er innstillbar.

8. Maskin som angitt i krav 5-7?

karakterisert ved at boylens (35) stivere (36) og ledeskinnene (38) er tilsluttet boylen i samme" punkter.

9. Maskin som angitt i krav h- 8,

karakterisert ved at utretningsorganene omfatter en fritt dreibar bred strekkvalse (<*>+2) med krumlinjet akse og anordnet mellom boylen (35) og den dreibar valse (M3)•