NO130248B - - Google Patents

Description

Forlengbar eske av kartong eller annet egnet materiale for oppbevaring av registreringskort, særlig hullkort.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

forlengbar eske av kartong eller annet egnet materiale for oppbevaring av registreringskort, særlig hullkort for kortstyrte for-retningsmaskiner og lignende.

Hullkort må pakkes omhyggelig for

forsendelse og lagring for å hindre skade på kortene, hvilket kunne gjøre dem ubru-kelige til anvendelse i kortstyrte maskiner.

Det har tidligere vært gjort forsøk på

å lage en passende eske for pakning av disse kort, men disse tidligere forsøk har vært temmelig uheldige og utilfredsstillen-de. Den kartongtype som brukes ved frem-stillingen av hullkort kan i alminnelighet variere i tykkelse innenfor visse toleransegrenser, og det er nødvendig å innrette seg etter denne variasjon, når det gjelder et forut fastlagt antall med kort som skal pakkes i en eske. Hvis f. eks. en tillatelig toleranse er minus 0,01 mm, og det er ønskelig å ha 2000 kort i alle esker, er det nødvendig å skaffe en eske som kan klare den variasjon i lengde som vil opptre med den angitte toleranse (20 mm) for på en kompakt måte å omslutte det fastsatte antall kort.

En løsning av dette problem ville være å skaffe en eske som hadde en kapasitet slik at den kunne inneholde et fastsatt antall kort med den maksimalt tillatte tykkelse. En variasjon under denne maksimale kapasitet kunne tilfredsstilles enten ved å putte inn flere kort eller ved å fylle tom-rommet med fyllmidler. I begge tilfeller, enten esken fylles med ekstra kort eller med fyllmiddel, ville fremgangsmåten bli temmelig kostbar.

En annen løsning av problemet ville være å lage en eske med variabel kapasitet, idet kapasiteten varieres ved å variere lengden av esken. I patent nr. 96 045 er det vist en eske fremstilt av to emnestykker og med variabel lengde for pakning av et forutbestemt antall hullkort med variabel tykkelse, og hvori den ene del er effektivt festet til den annen, således at lengden av esken kan varieres. Denne eske er imidlertid komplisert.

Det er et hovedformål med denne oppfinnelse å skaffe en forlengbar, av ett stykke bestående eske for å innpakke en stabel med et forutbestemt antall gjenstander, såsom hullkort som kan ha varierende tykkelse.

Et annet formål ved denne oppfinnelse er å skaffe en eske med variabel kapasitet og laget av ett kartongstykkke og som er lett og hurtig sammenstillbar for fylling og lukking.

Kravene til en eske for pakking av hullkort kan variere i avhengighet av om kortene skal forsendes i beholderen eller anbringes i beholderen for lagring. Mens kortene forsendes, er tilgjengelighet til kortene av liten betydning, mens beskyttel-sen mot skade er av vesentlig betydning. Når esken oppbevares for lagring er også tilgjengeligheten til kortene av største betydning, foruten beskyttelse av kortene mot beskadigelse. Det er derfor et ytterlig-ere formål med denne oppfinnelse, å skaffe en forlengbar eske som gir maksimal beskyttelse av gjenstandene som inneholdes i esken under forsendelse og sørge for lett adkomst til gjenstandene under lagring. Det er med andre ord et formål med denne oppfinnelse å skaffe en eske med variabel kapasitet og som lett kan pakkes og brettes til et vilkårlig antall forskjellige lengder, og som deretter kan brukes for lag-rings- og stablingsformål.

Med disse og andre formål for øye tar den med variabel lengde anordnede eske ifølge denne oppfinnelse sikte på å skaffe et enkelt kartongemne som kan brettes sammen så det får eskeformet tverrsnitt med sidevegger og endevegger. Dette tverrsnitt er beregnet på å inneholde det forutbestemte antall hullkort pakket sammen inne i samme. Kartongen har også en sammenhengende, dekkende forlengelse som er hengslet til eskedelen for å skaffe et lokk for de pakkede kort. Den hengslede forbindelse mellom esken og lokket er således anordnet at den tillater å variere lengden av esken.

Andre formål og fordeler ved denne oppfinnelse vil fremgå av den følgende de-taljerte beskrivelse under henvisning til tegningene.

Her er fig. 1 et perspektivriss av en foretrukket uførelse av esken ifølge oppfinnelsen, sammenbrettet slik at den får den maksimale lengde. Fig. 2 er et perspektivriss av esken brettet sammen til sin maksimale lengde med sitt lokk løftet for å vise de registreringskort som inneholdes i esken. Fig. 3 er et sideoppriss av esken brettet til sin minimale lengde med stiplede linjer som viser esken brettet til sin maksimale lengde. Fig. 4 er et perspektivriss av esken delvis brettet til sin maksimale lengde. Fig. 5 er et perspektivriss som motsva-rer en del av fig. 4 og som viser esken som blir brettet til sin minste lengde. Fig. 6 er et snitt etter linjen 6—6 i fig. 8. Fig. 7 er et grunnriss av det kartong-stykke som brukes til fremstilling av esken. Fig. 8 er et sidesnitt av esken brettet til sin minste lengde. Fig. 9 er et perspektivriss av esken brettet til en midlere lengde mellom maksimum og minimum.

Esken omfatter i alminnelighet en eskedel 10, et sammenhengende lokk 12 hengslet til eskedelen ved hjelp av dennes bakvegg 14.

Esken kan lages av et enkelt kartong-stykke 16, slik som vist i fig. 7. Denne kar-

tong er forsynt med langsgående bretteriller 18 og 20 for å skaffe oppad brettbare sidevegger 22 og 24 på hver side av bunn-delen 26.

Kartongmaterialet mellom linjen 27, 28 er deformert og linje 28 er sterkt inn-skåret for å sikre at den forreste endevegg

30 kan bli brettet langs den. Frontendeveggen har bretteriller 32 og 34 og en ende-veggforlengelse 36. Denne forlengelse er forsynt med bretteriller 38 og 40 for å skaffe fliker 42 og 44 til låsing av endeveggen. En passende trekkeflik 45 kan skjæres ut av endeveggen 30, som vist ved linjen 43. Frontendeveggen 30 er delt fra sideveggene ved hjelp av langsgående gjennomskjæringer 46 og 48 og tversgående gjennomskjæringer 50 og 52. Disse tversgående gjennomskjæringer skaffer skuldre 54 og 56 på låseflikene 42 og 44 med sikte på låsing av frontendeveggen i sammenbygget tilstand, slik som vist i fig. 8. Passende tversgående bretteriller 58 og 60 som tilnærmet faller sammen med de defor-merte områder, skaffer hengslede sideveggfliker 62 og 64 ved forenden av sideveggene 22 og 24. Hele denne forendekon-struksjon er i det vesentlige lik den ende-konstruksjon som er beskrevet i patent nr. 96 045.

Sideveggene er også forsynt med endefliker 66 og 68 ved de bakre ender. Disse fliker er forsynt med tversgående bretteriller 67 og 69 mellom flikene og sideveggene.

Lokket 12 omfatter en midtdel 70 som har langsgående bretteriller 72 og 74 langs kantene og skaffer sidevegger 76 og 78. Hjørnefliker 80 og 82 er forbundet med endene av sideveggene 76, 78 ved de tversgående bretteriller 84 og 85.

Den sammenhengende hengselseksjon for den del som forbinder delen 26 med den midtre dekkdel, er oppdelt ved hjelp av flere tversgående bretteriller hvorav fire riller 86, 87, 88 og 89 er vist i den avbildede utførelse. Bretteriller 86 og 88 skaffer hengselmiddel, når lokket brettes for å skaffe en eske med minimal lengde, og bretteriller 87 og 89 danner hengsler når lokket er brettet, så den skaffer en eske med maksimal lengde. Sideflikene 66 og 68 har tversgående bretteriller 90 og 91, og de strekker seg tilnærmet like langt som bretterillen 87 som er basisbretterillen for esken med maksimal lengde. Bretteriller 90 og 91 er imidlertid anbrakt innover fra bretterillen 87 i en avstand som er lik tykkelsen av kortstabelen 16 med kartong. Bretteriller 90 og 91 danner sammenbret-ningslinjer for flikene 66 og 68 istedenfor linjene 67 og 69, når kartongen blir brettet til sin maksimale lengde.

Sideflikene 66 og 68 er adskilt fra bakveggen ved hjelp av langsgående gjennomskjæringer 92 og 93. Hjørneflikene 80, 82 i lokksidene er også adskilt fra bakveggen ved hjelp av langsgående gjennomskjæringer 94 og 95. Lokksideveggens hjørnefli-ker 80, 82 og eskesideveggens hjørnefliker 66, 68 er adskilt fra hverandre ved hjelp av innskjæringer 96 og 97.

Når man gjør en eske klar til fylling, kan sideveggene 22 og 24 av kartongen

brettes oppover, og deres endefliker 62, 64 brettes innover, slik som vist i fig. 4. Frontendeveggen 30 brettes oppover og forlengelsen 36 brettes 90° innover til en stilling parallelt med toppen av sideveggene etter at låseflikene 42 og 44 for forlengelsen 36 er blitt brettet innover 90°. Skuldrene 54 og 56 for flikene 42 og 44 skaffer et låsemid-del for låsing av askens frontendevegg i dens opprettstående stilling. Oppreisingen av en slik endevegg i kartongen er beskrevet i det foran nevnte patent nr. 96 045. Kortene anbringes kompakt i esken, idet fyllingen av esken påbegynnes ved en-den 30 og strekker seg mot bakre ende. Hvis tykkelsen av det forutbestemte antall kort er ved minimale toleransegrenser må esken brettes til sin minste lengde for på kompakt måte å holde kortene. Denne minste lengderetting er vist i fig. 5, hvor sideveggflikene 66 og 68 kan brettes innover mot hverandre langs bretterillene 67 og 69. Bakveggen og lokket kan brettes om bretterillene 86 og 88, og lokkflikene 80 og 82 brettes ikke i det hele tatt, men virker bare som en forlengelse av lokkets sidevegger 76 og 78. Når det forutbestemte antall kort som skal pakkes i esken, er av maksimal tole-ransetykkelse, må esken brettes til sin maksimale lengde, slik som vist i fig. 4. I dette tilfelle blir sideveggflikene 66 og 68 brettet langs bretterillene 90 og 91 innover mot hverandre. Bakveggen og lokket brettes langs bretterillene 87 og 89, og lokkets sideveggfliker 80 og 82 brettes utover for å tjene som låse- eller bindemiddel og ved friksjon låse lokket på plass når det er

brettet nedover og over kortene.

For å hindre deformering av ende-kortene ved flikene 66 og 68, fig. 4, kan en pute av korrugert materiale (ikke vist) av kortstørrelse og laget av det samme materiale som eskekartongen, stikkes inn mellom disse fliker og endekortet i stabelen.

Når lengden av stabelen for et forutbestemt antall kort ligger mellom de mak-

simale og minimale grenser, blir esken

brettet på den foran beskrevne måte, men istedenfor å brette til maksimale eller minimale hengsellinjer, blir brettene laget ved linjer mellom de maksimale og minimale hengsellinjer ved et punkt som til-svarer lengden av stabelen av kort i esken.

Et viktig trekk ved oppfinnelsen er at det er sørget for gjennomskjæringer 94 og 95, fig. 7, som gjør det mulig for flikdelene 80 og 82 å bli brettet tilbake til et hvilket som helst sted langs lengden av disse to gjennomskjæringer. I forbindelse med dette kan selvfølgelig flikdelene 66 og 68 bli brettet hvor som helst langs lengden av gjennomskjæringene 92 og 93 mellom de maksimale og minimale linjer, fig. 7. En stabel av en hvilken som helst midlere lengde kan anbringes ved først å brette fliken 66 rundt stabelens ender, idet bret-ten tilveiebringes et sted mellom linjene 67 og 90, at fliken 68 derpå brettes et sted mellom linjene 69 og 91, bunnen 26 brettes et passende sted mellom linjene 86 og 87, lokket brettes et ønskelig sted mellom linjene 88 og 89, hvorpå fliken 80 brettes tilbake ved den ønskede mellomstilling mellom linjene 84 og 96 for å oppnå den nød-vendige binde og låsevirkning, når esken

er sammenbygget og sluttelig fliken 82

brettes bakover ved det ønskede mellomlig-gende sted mellom linjen 85 og gjennom-skjæringen 97 for å få den nødvendige binde- eller låsevirkning, når esken er sammenbygget. En eske brettet til en midlere lengde er vist i fig. 9.

Lukningen av esken kan lettes ved hjelp av en maskin som kan føle endene av kortstabelen som inneholder det forutbestemte antall kort og brette kartongen på riktig sted, hvilket kan være et hvilket som helst sted mellom de maksimale og minimale grensebrettelinjer i avhengighet av lengden av stabelen med kort.

Esken kan brukes til lagring eller stab-ling, og i dette tilfelle må trekkefliken 45 brukes som håndtak for å trekke esken fra sin lagringsplass.

Etter at esken er blitt tømt for kort kan man ønske å bruke esken påny som en lagringseske. I dette tilfelle blir esken i alminnelighet brettet til sin minimale lengde (fig. 5 og 8) slik at lokket 70 vil rekke over hele lengden av esken. Ved frontenden av esken kan man istedenfor at delen 36 (fig. 1 og 2) skal strekke seg over og delvis skjule innholdet, brette låseflikene 42 og 44 inn mot forlengelsen 36, og derpå brette denne del rundt flikene 62 og 64 for å holde dem fast mot endeveggen 30. Dette hindrer at fronten av esken

bretter seg ut, når ikke låseanordningen

for kortstabelen og lokket virker til å holde

den på plass som den gjør ved normalt

bruk.

Bretterillene 90—91 og 67—69 som er

anbrakt på fliker 66 og 68, kan også tjene

som indikasjonshjelpemiddel for høyden

eller lengden av stabelen med kort. I tilfelle av at lengden av en stabel for et forutbestemt antall hullkort strekker seg for-bi linjene 90—91, overskrider kortene den

maksimalt tillatelige tykkelse, og hvis

lengden av stabelen av kort ikke når til

bretterillene 67—69, er kortene mindre enn

den minimalt tillatelige tykkelse.

I praksis kan man ønske å forsyne

eskekartongen med bare minimale bretteriller, sløyfe de maksimale bretteriller 84,

85, 87, 89, 90 og 91, fig. 7. Dette er vist i

fig. 9 og ligger innenfor oppfinnelsens

ramme. Dette viktige trekk er at det er

sørget for ved spalter 92, 93, 94 og 95 å

tillate bretting av eskekartongen valgvis

over et område for effektive lengder fra

minimum til maksimum.

Claims (3)

1. Forlengbar eske, utført i ett stykke

av kartong eller annet material som er til-dannet ved å brette et emne etter bretteriller i det øyemed å danne en bunn, en front- og en bakvegg, et par sidevegger og et lokk med sidevegger som over bretteriller er hengslet forbundet med bunnen over bakveggen, endefliker (62, 64, 66, 68) som er hengslet forbundet med sideveggene ved disses ender og låsefliker (80, 82) hengslet forbundet med lokkets sidevegger ved den ende som ligger ved bakveggen, karakterisert ved at de nevnte endefliker (66, 68), låsefliker (80, 82) og heng-selsforbindelsen mellom bunnen (26) og bakveggen (14) og mellom bakvegg og lokket (70) er valgvis brettbare ved en hvilken som helst av en flerhet av i nevnte fliker og bakvegg anordnede bretteriller for å danne fliker, låsefliker, bunn og lokk med variabel lengde.

2. Eske som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de bretteriller (67, 69) på eskens sidevegger som bestemmer den minste lengde av esken til hvilken kartongen kan brettes, tilnærmelsesvis faller i flukt med den bretterille (86) som bestemmer bunnens (26) minste lengde.

3. Eske som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de nevnte låsefliker (80, 82) i det øyemed å tilveiebringe en eske av maksimum lengde, er brettbare ved riller (84, 85) som tilnærmelsesvis faller i flukt med bretterillen (89) mellom bakveggen (14) og lokket (70).