NO130246B - - Google Patents

Description

Oljebrenner.

Alt etter anvendelsesformål og ydelse

blir brensel og forbrenningsluft tilført olje-brennere på forskjellig måte. Der finnes brennere hvor oljen tilføres uten trykk og rives med og forstøves ved hjelp av luften,

som med moderat trykk blåses forbi ved dysen. Videre er der kjent brennere hvor der til forstøvningen benyttes f. eks. press-

luft, og sluttelig slike hvor oljen selv blir forstøvet under trykk. Sammenføringen av den forstøvede olje med den nødvendige forbrenningsluft skjer ved alle kjente olje-brennere senest ved enden av det såkalte brennerhode, og for det meste i umiddel-

bar nærhet av dysen.

Ved alle disse brennere oppstår en flamme som ofte soter, i det minste ved flammekantene, og som i det vesentlige strekker seg som en smal kjegle foran brennermunningen, og kvaliteten av flam-

men er da i det vesentlige betinget og på-

virket av et mer eller mindre stort luftoverskudd. Skjønt den sterkt lysende «oksyderende» flamme er ønskelig for mange formål, f. eks. i glassindustrien, gir dog tilstedeværende av uforbrent olje og av-setningen av sot etc. ihvertfall ofte anled-

ning til driftsforstyrrelser. Dessuten er den ufullstendige forbrenning, som viser seg ved at uforbrente bestanddeler blir tilovers og setter seg av, ihvertfall uheldig av øko-nomiske grunner. For å oppnå en mest mu-

lig fullkommen forbrenning ved minst mu-

lig luftoverskudd har allerede tallrike for-

slag om felles eller separat regulering av luft og brennstoff vært fremsatt og også omsatt i praksis, men ingen av dem har ført til noen endring i de nettopp nevnte

ulemper. Således er der kjent forstøvnings-brennere med et foranliggende traktfor-

met rom som har lufttilførsel fra siden.

Ved en kjent oljefyring av denne art er kjeglen av forstøvet brennstoff rettet mot en flate med gjennombrytninger, som forbrenningsluften tilføres utenfra. Ved en annen kjent oljefyring, hvor lufttilførsels-kanalene har utløpsåpninger på en kjegle-

flate som vider seg ut mot brennkammeret,

er lufttilførselskanalene rettet slik at de meddeler luften som trer ut av dem, en strømningsretning motsatt brenselets strå-leretning.

Likeoverfor dette har oppfinnelsen til oppgave ved en oljebrenner å oppnå en fullstendig forbrenning uten luftoverskudd og med et bluss som i det ytre ligner en gass-luft-brenner og — hvis det ønskes —

har bred fordeling av flammen, og som kan drives oksyderende med lys glød (hell-leuchtend) eller reduserende med blå flam-

mer.

Oppfinnelsen angår således en oljebrenner med et foran brennerhodets dyse anordnet sterkt utvidet lufttilførsels- og brennrom som har et flatt, fortrinnsvis rektangulært, tverrsnitt. Dette lufttilfør-

sels- og brennrom kan enten være utført i ett stykke med brenneraggregatet eller være til å montere på brennerhodet sam-

men med hovedluftrøret.

Flammen som uten særskilte foran-staltninger blir lang og begrenset til en smal kjegle, kan i et rektangulært lufttil-førsels- og brennrom deles opp i bredden og i mange enkelte flammestrømmer idet der mot forstøvningståken resp. flammen stilles opp hindringer som skiller, oppdeler og dirigerer den. På denne måte kan man få en flamme som er flat, men bred i en retning, og som f. eks. egner seg til opp-hetning av brede gjenstander som dem der f. eks. fremkommer når 250 mm lange stål-rør utrustes med et innvendig kobber/bly-skikt under samtidig oppvarmning utenfra ved fremstilling av glidelagre.

Da imidlertid den forstøvede olje lett slår seg ned på slike hindringer, f. eks. av et ildfast materiale, kan oppspaltningen av forstøvningståken i henhold til oppfinnelsen finne sted ved hjelp av stråler av i tverr-retningen innblåst luft som samtidig utgjør forbrenningsluften. En oljebrenner ifølge oppfinnelsen er således karakterisert ved at der i brennrommets bredere vegger er anordnet rader av tallrike mindre åpninger og rader av større åpninger, som begge konvergerer kileformet mot forstøv-ningsdysen, samtidig som der i brennrommets smalere vegger inklusive de partier av disse som konvergerer mot f orstøvnings-dysen, er anordnet ytterligere tilførselsåp-ninger for føring av flammen og kjøling av disse vegger.

Luften som strømmer ut av hullradene, danner sammenhengende slør som virker som skille- og styrevegger. Flammen blir derved bred og oppspaltet som en kost og i mange flammestrømmer. Ved hjelp av luften som blåses inn med moderat trykk på tvers av flammen, blir samtidig for-brenningen spesielt også i flammekjernen bedret såpass at det er mulig — hvis det ønskes — å frembringe en selv i flammekjernen blålig flamme, altså en flamme som brenner reduserende, og likeledes en lysende flamme som brenner oksyderende, noe som hittil ikke var mulig ved olje-brennere. I henhold til oppfinnelsen lar det seg gjøre å oppnå en fullstendig sot-og luktfri brenselsparende forbrenning ved meget het flamme.

Fra de større åpninger strømmer luften ut mindre heftig og blander seg derfor bedre med de uforbrente omkringflyvende flammebestanddeler enn den fra de mindre åpninger raskt utstrømmende luft som benyttes til spaltning av flammen. Ifølge en modifisert utførelse av brenneren iføl-ge oppfinnelsen kan radene av de større åpninger ligge parallelt og være anordnet i plan som står normalt på brennerens ak-se. På denne måte kan alle oljedråper som skyter ut av dysen, overalt nås av fine luftstrømmer.

Foråt de i tverr-retningen innblåste stråler av forbrenningsluften skal blande seg lett og intimt med forstøvningsstrøm-ningen, kan de ha en liten skråning forover eller bakover i den gitte flammeretning. Dette er ifølge oppfinnelsen f. eks. mulig ved at forbrenningsrommets vegger, som også kan være krummet konvekst utover eller på annen måte, er forsynt med flate bølger. Disse bølger strekker seg på tvers av brenneraksen eller ringformet på inner-siden av lufttilførsels- og 'brennrommet og har åpningene for forbrenningsluften bare på de sider som vender mot denne.

Tegningen viser skjematisk et utførel-seseksempel på oppfinnelsen.

Fig. 1 viser aksialsnitt av brenneren,

og

fig. 2 partielt aksialsnitt i et plan lodd-rett på fig. 1.

1 er ytterveggen for hele brenneren og samtidig hovedlufttilførselsrøret, som kan være venturi-aktig innsnevret innvendig, 2 er det ekstra lufttilførsels- og brennrom

som benyttes i henhold til oppfinnelsen, og som her er vist rektangulært. Den eg-entlige brenner av tidligere kjent kon-struksjon, hvis dyse likedan som de øvrige aggregater kan virke på vilkårlig måte, befinner seg i et indre rør 3, som fører luft som her tjener til forstøvning. I røret 1 ligger konsentrisk forstøvnings-luftrøret 3 og oljeøret 4, som oljen tilføres gjennom stussen 5. Oljen trer ut av dysen 6. Den oljemengde som tilføres for forbrenning, reguleres med en ventilkonus 7, som sitter på en stang 8 og ved hjelp av skruegjenger 9 kan stilles inn med et ratt 10. Denne

regulering kan være sammenkoblet med en dreiesleide-regulering for luftmengden. Foråt forstøvningsluften som strømmer gjennom røret 3, skal få en hvirvelbeve-gelse, blir den her blåst gjennom en hvir-vel-innsats 11, som er anordnet i nærheten av dysen og har skrueformede gjennom-gangskanaler for luften. Forstøvningsluf-ten trer gjennom en stuss 12 inn i det indre av røret 3. Hovedforbrenningsluften i rø-ret 1 trer inn gjennom dettes stuss fra brennerens blåseinnretning, som kan være inn- eller påbygget likedan som de vanlige elektro- og termostatiske aggregater.

De deler som er beskrevet hittil, sva-rer i det vesentlige til brennertyper som allerede lenge har vært kjent. Det ekstra lufttilførsels- og brennrom 2, som i henhold til oppfinnelsen er anbragt foran dysen, og som her har flatt rektangel-tverrsnitt som det fremgår ved en sammenlig-ning av fig. 1 og 2, har bølger 13 i bred-sidene av sine vegger 16. Ved rund eller oval form av brennrommet kan bølgene forløpe helt rundt, samtidig som veggene 16 kan være trukket ut til konveks form. Luftåpningene 14 i bølgene ligger i den viste utførelse på de sider av bølgekam-mene som vender bort fra brennerdysen,

slik at de får en viss skråning fremover.

Foruten disse forholdsvis store åpninger 14 er der anordnet trangere og tettere pla-serte åpninger 15, som for det første til-sammen danner vinkelrader som er rettet

kilefomet mot dysen, og for det annet som

rettlinjede rader i midten og fortil kan

tjene til å danne skillevegger til oppdeling

av flammen og ennvidere i brennrommets

smalsider og fortil i dobbeltmantelen kan

tjene til kjøling av brennrommets inner-vegger 16.

Claims (5)

1. Oljebrenner med et foran brennerhodets dyse anordnet, sterkt utvidet luft-tilførsels- og brennrom, som har et flatt, fortrinnsvis rektangulært tverrsnitt, og i hvis vegger der er anordnet åpninger for forbrenningsluften, karakterisert ved at der i brennrommets (2) bredere vegger (16) er anordnet rader av tallrike mindre åpninger (15) og rader av større åpninger (14), som . begge konvergerer kileformig mot forstøvningsdysen (6), samtidig som der i brennrommets (2) smalere vegger, inklusive de partier av disse som konvergerer mot forstøvningsdysen, er anordnet ytterligere tilførselsåpninger for føring av flammen og kjøling av disse vegger.

2. Oljebrenner som angitt i påstand 1, karakterisert ved at rader av mindre åpninger (15) er anordnet vekselvis med rader av større åpninger (14).

3. Modifikasjon av en oljebrenner som angitt i påstand 1, karakterisert ved at bare radene av mindre åpninger (15) løper kileformig sammen, mens radene av større åpninger (14) ligger parallelt og er anordnet i plan som står normalt på brennerens akse.

4. Oljebrenner som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at avstanden mellom åpningene (15) i rader av mindre åpninger bare er halvparten eller mindre enn avstanden mellom åpningene (14) i rader av større åpninger.

5. Oljebrenner som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at brennerrommets (2) bredere vegger (16) er utformet med svake bølger (13), hvis bølgetopper forløper i plan som står normalt på brennerens akse, og at åpningene (14, 15) for tilførsel av forbrenningsluft er anordnet i bølgetoppenes sideflater.