NO130156B - - Google Patents

Description

Elektrisk sambandssystem.

Den foreliggende oppfinnelse angår et elektrisk sambandssystem og særlig feilvarslingsanordning for elektriske bære-bølgesambandssystemer i forbindelse med åpne linjekretser.

Slike systemer blir vanligvis utstyrt med automatisk styrkekontroll som styres av styrestrømmer og er vanligvis også utstyrt med anordninger for å hindre linje-avbrytelse.

Ifølge en fremgangsmåte som vanligvis benyttes ved automatisk styrkekontroll innstilles styrken på hver forsterker ved hjelp av en elektrisk motor som styres av styresignalnivået og forsterkerens styrke holdes på det nivå til hvilket den er innstillet selvom styrestrømmen svikter. Dette er for øvrig et besværlig arrangement og man foretrekker en direkte eller elektronisk sty-ring hvor en spenning eller strøm som utledes fra den likerettede styrebølge styrer en ikke-lineær innretning som varierer styrken av forsterkeren. Det ufordelaktige ved denne metode er at styrken blir innstilt på maksimum og hele kretsen vil bli ustabil og kan komme til å svinge dersom styresignalet svikter. For å hindre dette har det vært foreslått å koble forsterkeren fra linjen, eller å koble inn en stor dempning i utgangen dersom styrestrømnivået faller under et visst minimum. Hele kretsen settes derved ut av funksjon og ved benyttelse av åpne linjekretser hvor demp-ningen kan øke på grunn av ufordelaktige værsituasjoner, f. eks. ved sludd og sne, vil kretsen automatisk bli satt ut av funksjon mens den fremdeles er brukbar. En annen innvending mot den nevnte fremgangsmåte er at tilbakeføring av kretsen til normalstilling etter en avbrytelse tar for lang tid. Forsterkerne har alle maksimum styrke og når styrestrømmen er gjen-opprettet vil hver forsterker bruke en viss tid for å innta sin normale styrke før den kan gjeninnkobles og en slik forsinkelse vil forekomme i tur og orden ved alle forsterkerne slik at totalforsinkelsen blir ufor-holdsmessig stor i et system med et stort antall forsterkere.

Ifølge en annen fremgangsmåte som har vært foreslått for å forhindre frakobling av forsterkerne er styrken av hver forsterker blitt automatisk innstilt på en middelverdi ved tap av styrestrømmen. Dette vil likevel ikke sikre en stabil krets.

Oppfinnelsen angår således et elektrisk sambandssystem omfattende en senderstasjon som er forbundet med en mottagerstasjon over et antall mellomliggende forsterkerstasjoner hvor et styresignal sendes sammen med sambandssignalene for automatisk å styre styrken på forsterkerne i hver forsterkerstasjon på en slik måte at utgangsnivået av styresignalet vanligvis holdes på et praktisk talt konstant nivå og hvor styrken av forsterkeren i en hvilken som helst forsterkerstasjon økes til et maksimum dersom styresignalet ikke når denne stasjon. Det særegne ved oppfinnelsen er at det ved hver forsterkerstasjon er innkoblet en individuell generator som genererer et reservestyresignal når styresignalets utgangsnivå reduseres mer enn til et forutbestemt nivå, samtidig som den utgående linje omkobles fra utgangen av forsterkeren til utgangen av generatoren, og at tilbakekoblingen av den utgående linje fra utgangen av generatoren til utgangen av forsterkeren ved gjenopprettelse av styresignalets utgangsnivå forsinkes inntil forsterkerens styrke er redusert til normalt nivå.

En utførelsesform av oppfinnelsen vil bli beskrevet i det følgende under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et blokkskjema av et bære-bølgeanlegg. Fig. 2 viser et blokkskjema av en forsterkerstasjon i et bærebølgeanlegg, som er utstyrt med en feilvarslingsanordning. Fig. 3 viser detaljer av styrekretsen i fig. 1. Fig. 4 og 5 viser skjematisk strømkret-ser av to litt forskjellige reservestyreoscil-latorer, og Fig. 6 viser en skjematisk feilvarslingsanordning som benyttes ved mottagerstasjonen i systemet. Fig. 1 viser et blokkskjema av et bære-bølgeanlegg hvor senderstasjonen T sender modulerte bærebølger som tilsvarer en eller flere kanaler til mottagerstasjonen R over et hvilket som helst antall mellomliggende forsterkerstasjoner A av hvilke 3 er vist. Ett eller flere styresignaler sendes sammen med de modulerte bærebølgesignaler fra senderstasjonen T for automatisk og på kjent måte å innstille styrken av forsterkeren på hver forsterkerstasjon. Hver forsterkerstasjon i fig. 1 omfatter en forsterker 1 og en styresignalanordning P som styrer styrken i samsvar med variasjonene av styresignalnivået ved utgangen av forsterkeren. Mottagerstasjonen R omfatter konvensjonelle anordninger for å demodu-lere den modulerte bærebølge og kan også omfatte en forsterker (ikke vist) med styrkekontroll for styresignalet på samme måte som ved hver forsterkerstasjon. For-sterkerstasj onene er vanligvis utstyrt med feilvarslingsanordninger for å indikere en unormal tilstand i utgangsnivået. Fig. 2 viser detaljene av en forsterkerstasjon A som er vist i fig. 1. Forsterkerstasjonen omfatter en forsterker 1 hvortil det innkommende signal og styresignalet fra den foregående stasjon (ikke vist) blir tilført over en leder 2. Det forsterkede signal og styresignalet leveres til en utgangs-leder 3 over kontakten cl på et rele C. Lederen 3 er forbundet med den neste forsterkerstasjon eller mottagerstasjon (ikke vist).

Et båndpassfilter 4 er koblet til utgangen av forsterkeren 1 for å velge et av styresignalene som styrer styrken av forsterkeren. Filteret 4 er koblet til en styre-likeretter 5 som styrer to marginalreleer X og Y hvis viklinger er koblet i serie. Releet X er det rele som styrer feilvarslingen for å indikere et unormalt utgangsnivå ved hjelp av kontakten x. Spenningen over releene X og Y tilføres automatisk for å styre styrken av forsterkeren 1 på en kjent måte som det ikke er nødvendig å beskrive her.

Den bevegelige fjær på x-kontakten er vanligvis ikke i kontakt med noen av de faste fjærer, men berører den lavere fjær når styresignalnivået, f. eks. er 4 db over normalt nivå, og berører den øvre fjær når styrenivået, f. eks. er 6 db under normalt nivå. X-releet gir feilvarsling når dette område overskrides i en av retningene. Selvom utgangsnivået av styresignalet vanligvis holdes på normalt nivå vil noen gan-ger avvikelse forekomme, og X-releet er tilveiebragt for at de nødvendige forholds-regler kan bli tatt når avvikelsen er for stor. Styresignalnivået vil bli betegnet som unormalt i denne beskrivelse dersom det ligger utenfor det definerte område og dette er også grensen for påvirkningen av X-releet. Området + 4 db h 6 db er bare gitt som et eksempel og vil ikke kunne brukes i alle tilfelle. Arrangementet hvorved X-releet gir feilvarsling er av kjent utførelse og vil ikke bli beskrevet i detalj.

Y-releet har en kontakt yl som sluttes når styresignalet er f. eks. 20 db under normal. Denne grense er valgt i samsvar med karakteristikken av bærebølgeanlegget og kan velges som den laveste grense ved hvilken anlegget fremdeles er brukbart. Kontakten yl på Y-releet sammen med kontakten x på X-releet påvirker en styre-krets 6 som styrer rele C på en måte som beskrives nedenfor. C-releet har to viklinger, en vekselkontakt cl og en bryte-kontakt c2. Under normale tilstander er kontakten cl i den viste stilling hvorved utgangen av forsterkeren 1 er forbundet med lederen 3.

En reservestyreoscillator 7 er forbundet med den lavere faste fjær på kontakten cl som vist. Denne oscillator genererer reservestyresignaler med et passende nivå, men forblir upåvirket på grunn av de normalt sluttede kontakter c2. Som det senere vil bli beskrevet vil Y-releet bli påvirket,

kontakt yl sluttes og C-releet påvirkes

etter en passende forsinkelse dersom en

avbrytelse inntreffer i kretsen 2 som er

forbundet med forsterkeren 1 eller dersom

forsterkeren blir defekt slik at ikke noe utgangssignal tilveiebringes. Kontakten c2 blir derved åpnet slik at oscillatoren 7 påvirkes og kontakten cl omkobles slik at lederen 3 frakobles forsterkeren 1 og i

stedet forbindes med oscillatoren 7. De etterfølgende stasjoner vil nå motta et tilstrekkelig styresignal og forbli i normal forbindelse med linjen.

Når en feil er blitt oppklart og signaler og styresignaler igjen er tilstede på lederen 2 blir Y-releet igjen utløst, men mens feilen er tilstede er styrken av forsterkeren blitt automatisk innstilt til et maksimum. Utløsningen av rele C for å forbinde linjen 3 med forsterkeren 1 blir derfor holdt tilbake inntil forsterkningen av forsterkeren automatisk er blitt redusert til 4 db over normalt. Dette styres av kontaktene x, av hvilke to av fjærene er forbundet med styrekretsen 6 som vist.

Et annet sett med kontakter y2 styrt av Y-releet kan tilveiebringes for å styre en lokal alarm (ikke vist) på en passende måte, og indikere at kretsen er brutt.

Det er klart at ved å åpne linjekretser som blir utsatt for store variasjoner i dempning på grunn av været, vil frakoblingen av lederen 3 ikke inntreffe før utgangsnivået faller mer enn et forutbestemt nivå, f. eks. 20 db under normal, slik at systemet ikke blir satt ut av funksjon mens det ennå er brukbart.

Det kan være ønskelig å gi mottagerstasjonen informasjon om at en frakobling har funnet sted ved en av forsterkerstasjonene. Som vil bli forklart nedenfor, kan dette oppnås ved å modulere et av reserve-styresignalene som genereres av oscillatoren 7 med en lav frekvens, og detektere modulasjonen ved mottagerstasjonen slik at et alarmsignal kan utløses.

Fig. 3 viser detaljene av styrekretsen 6 i fig. 2 og omfatter dessuten kontaktene x og yl og C-releet. Releene i fig. 3 påvirkes av et batteri eller en annen likestrømkilde 8 som kan ha sin positive klemme forbundet til jord som vist. Kontaktene yl og Y-releet (ikke vist i fig. 3) er forbundet i serie med et rele A over batteriet 8. A-releet har et sett normalt åpne kontakter a som er koblet i serie med den resistive delen av en indirekte oppvarmet termistor 9 og med et rele B over batteriet 8. B-releet har to sett kontakter bl og b2. Varmeviklingen 10 på termistoren 9 er forbundet med et par diagonale klemmer på en motstandsbro som omfatter to like blokktermistorer 11 og 12 og to motstander 13 og 14. Blokktermistorene 11 og 12 er anordnet i motsatte grener av broen og er av den type hvis motstand ikke varierer noe vesentlig på grunn av strømgjennomgang, men avhenger av omgivelsestemperaturen. Termistoren 11 og den justerbare motstand 14 er koblet til den

negative klemme på kilden 8. Termistoren 12 og motstanden 13 er forbundet med jord

over den normalt sluttede kontakt bl på B-releet og over kontakt a på A-releet når dette er påvirket. C-releet (som tilsvarer rele C i fig. 2) har sin hovedvikling 15 forbundet i serie med en normalt åpen kontakt b2 over batteriet 8.

Holdeviklingen 16 på C-releet er koblet over batteriet 8 i serie med et sett normalt åpne kontakter c2 og et par kontaktf jærer x som sluttes når utgangsnivået på forsterkeren 1 overskrider normalnivået med 4 db.

Under normale forhold vil ikke noen strøm flyte gjennom noen av viklingene på releene A, B og C eller gjennom noen av termistorene 9, 11 og 12. Når kontakten yl slutter som følge av en feil, vil rele A påvirkes og kontakten a sluttes. Derved fly-ter det strøm gjennom termistoren 9 og B-releet. Termistoren er kald og dens motstand i denne tilstand må være så høy at strømmen ikke er tilstrekkelig til at B-releet påvirkes. I denne stilling er den bevegelige av kontaktf j ærene x i kontakt med den lavere faste fjær.

Ved slutting av a-kontakten tilføres også strøm til motstandsbroen gjennom den normalt sluttede kontakt bl og broen bør være tilsrekkelig ubalansert til at en passende strøm tilføres varmeviklingen 10 på termistoren 9. Derved varmes termistoren opp og dens motstand blir liten nok til at B-releet påvirkes slik at kontakten bl åpnes og b2-kontakten sluttes hvorved C-releet påvirkes og linjen 3 (fig. 2) frakobles og forbindes med oscillatoren 7 som allerede forklart.

Åpningen av kontakten bl bevirker at broens strømtilførsel brytes, men B-releet utløses ikke da termistoren fremdeles er varm på grunn av den økede strøm som pas-serer gjennom motstandstråden og gjennom B-releet, idet strømmen nå direkte varmer termistoren og holder den i den lave mot-standstilstanden.

Den tid det tar før strømmen gjennom termistoren 9 når en verdi som er tilstrekkelig til at B-releet påvirkes avhenger av broens grad av ubalanse, og denne tid kan innstilles ved hjelp av den variable motstand 14. Denne tid avhenger også av omgivelsestemperaturen da den vil bli kortere eller lenger dersom termistoren 9 til å be-gynne med var henholdsvis varmere eller kaldere. Blokktermistorene 11 og 12 er tilveiebragt for å kompansere for dette og motstandene 13 og 14 er slik valgt i forhold til motstanden av termistorene 11 og 12 at en økning i omgivelsestemperaturen søker å redusere ubalansen av broen og likeledes redusere oppvarmingsstrømmen som tilføres viklingen 10 på termistoren 9.

Når en feil er oppklart vil igjen signaler og styresignalene være tilstede med normalt nivå på inngangen til forsterkeren 1 (fig. 2). Da forsterkningen av forsterkeren er maksimum vil utgangsnivået øke til en unormalt høy verdi og den bevegelige fjær på kontakten x vil raskt veksle til den øvre «+4»-kontakt (fig. 3). De C-releet er påvirket vil kontakten c2 være sluttet og hol-destrøm vil derved passere gjennom holdeviklingen 16 på C-releet hvorved dette holdes i påvirket tilstand. Kontakten yl åpnes også slik at A-releet utløses, hvoretter B-releet utløses og bryter strømmen fra broen. Åpningen vil ikke utløse C-releet da dette holdes påvirket over kontaktene c3 og x, men så snart styrken av forsterkeren 1 er redusert slik at utgangsnivået er lavere enn 4 db over normalt, vil den bevegelige av kontaktfj ærene x bryte kontakten med de øvre «-j- 4»-f jærene slik at C-releet utløses. Det går herved klart frem at C-releet ikke vil bli påvirket igjen dersom utgangsnivået skulle øke mer en 4 db over normalt fordi kontakten c3 normalt er åpen. C-releet kan bare påvirkes i forbindelse med sluttingen av kontakten yl, dvs. er en unormal reduk-sjon av utgangsnivået.

For å sikre at rele C holdes påvirket av kontaktene x er det ønskelig å tilveiebringe konvensjonelle anordninger for å øke utløs-ningstiden for rele A og/eller rele B, slik at x-kontaktene har tid til å slutte før kontakten b2 åpner.

Fig. 4 viser et eksempel på en strøm-krets for reserveoscillator 7 (fig. 2) som er anordnet for å tilveiebringe to reservestyresignaler med forskjelllig frekvens, f. eks. 92 og 143 ks/s. Oscillatoren omfatter et for-sterkerrør 17 som for enkelthets skyld er valgt som en triode selvom en pentode ville være å foretrekke. To oscillatorkretser av den brostabiliserte typen og innstillet på henholdsvis 92 og 143 kc/s er forbundet med røret 17 slik at røret oscillerer for begge frekvenser samtidig.

Katoden for røret 17 er forbundet med jord gjennom en katodeforspenningskrets 18 og anoden er forbundet med den positive klemme på høyspenningskilden 19 over pri-mærviklingene 20—21 på to koblingstrans-formatorer 22 og 23. Viklingene 20 er shuntet av kondensatorene 24 og 25 ved hjelp av hvilke de er avstemt henholdsvis til 92 og 143 kc/s.

Oscillatorkretsen for den lavere styrefrekvens 92 kc/s omfatter en sentertappet

sekundærvikling 26 på transformatoren 22. En fast motstand 27 og en motstandslampe 28 eller andre temperaturavhengige mot-standsanordninger er koblet til klemmene på viklingen 26. Forbindelsespunktet mellom komponentene 27 og 28 er forbundet med jord, og sentertappen på viklingen 26 er koblet over et piezo-elektrisk krystall 29 som er innstillet for resonans ved 92 kc/s, til en klemme på primærviklingen 30 på en inngangstransformator 31, idet den andre klemmen på viklingen er forbundet med jord. Denne viklingen er også shuntet av en motstand 32.

Oscillatorkretsen for den høyere styrefrekvens 132 kc/s omfatter en sentertappet sekundærvikling 33 på koblignstransforma-toren 23 og komponentene 34—39 tilsvarer komponentene 27—32. Krystallet 36 er i dette tilfelle avstemt til 143 kc/s.

Sekundærviklingene 40 og 41 på inn-gangstransformatorene 31 og 38 er koblet i serie mellom styregitteret på røret 17 og jord hvorved oscillatorkretsen er komplett. Disse viklingene er avstemt henholdsvis til 92 og 143 kc/s ved hjelp av kondensatorene 42 og 43.

Oscillatorkretsene er konvensjonelle kretser og røret 17 opprettholder oscillasjoner samtidig i begge kretser ved de respektive frekvenser hvortil de er avstemt.

Koblingstransformatorene 22 og 23 er utstyrt med individuelle utgangsviklinger 44 og 45 som hver har en klemme forbundet

med jord. De andre klemmene på viklingene 44 og 45 er sammenkoblet av en motstand 46, og midtpunktet av denne er forbundet med utgangslederen 48 over en motstand 47. Utgangslederen 48 er forbundet med relekontakten cl som er vist i fig. 2.

Kontakten c2 (også vist i fig. 2) som styres av rele C forbinder utgangslederen 48 med jord i fig. 4. Når kontakten c2 er

åpen vil styresignaler ved begge frekvenser,

92 og 143 kc/s, tilføres utgangslederen 48 og

dermed også linjen 3 (fig. 2) over kontakten cl. De to sett med kontakter cl og c2 fra-kobler og kortslutter således oscillatoren når rele C utløses, slik at ikke reservestyre-signalene kan nå linjen 3 under normale forhold.

Dersom det er ønskelig å modulere et av styresignalene f. eks. 143 kc/s signalet for å informere mottagerstasjonen om brudd som forklart ovenfor, vil lav-frekvenssignaler på et par volts amplitude tilføres klemmene 49 og 50, av hvilke den siste er forbundet med jord. Disse modulatorsignalene kan f. eks. utledes fra en 50 perioders nettspenning. Forbindelsespunktet mellom komponentene 37 og 39 er forbundet med jord over en seriekrets som omfatter motstanden 51, sperrekondensatoren 52 og likeretteren 53. Klemmen 49 er forbundet med forbindelsespunktet mellom komponentene 52 og 53 over en motstand 54 og til jord gjennom en kondensator 55. Et 50 perioders module-ringssignal bryter og slutter likeretteren 53 periodisk for annenhver halvperiode slik at belastningen for transformatoren 38 peri-idisk økes og minskes. Dette bevirker at amplituden for 143 kc/s styresignalet modu-leres og ved et hensiktsmessig valg av motstandene 51 og 54 kan det oppnås en liten modulasjonsgrad, f. eks. omtrent 5 pst.

Dersom en styrefrekvens er det dobbelte av den annen vil oscillatoren som er vist i fig. 4 kunne forenkles slik som vist i fig. 5 som omfatter bare ett piezo-elektrisk krystall. Komponenter i fig. 5 som tilsvarer komponenter i fig. 4 er gitt samme nummer. Komponentene 33—36 i fig. 4 er utelatt og forbindelsene fra krystallet 29 og jord til stabiliseringsbroen er ombyttet.

Fig. 5 viser tre nye komponenter, nemlig to likerettere 56 og 57 som er koblet mot hverandre over viklingen 26, og en motstand 58 som forbinder forbindelsespunktet mellom likeretterne med primærviklingen 37 på inngangstransformatoren 38. Anta f. eks. at krystalllet 29 er avstemt til 40 kc/s. Da vil oscillasjoner med denne frekvens bli opprettholdt av røret 17 i den krets som inneholder transformatorene 22 og 31 på samme måte som i fig. 4. Likeretterne 56 og 57 virker som en frekvensdoblerkrets slik at signalene med 80 kc/s tilføres transformatoren 38 over motstanden 58. Disse signaler føres av resonanskretsen 41, 43 som er avstemt til 80 kc/s og tilføres deretter til motstanden 46 etter forsterkning i røret 17. Resonanskretsen 21, 25 er også avstemt til 80 kc/s. Det går frem at røret 17 forsterker signalene på 80 kc/s så vel som å generere signaler på 40 kc/s ved hjelp av en refleks-krets.

I fig. 5 er modulatorkomponentene 49— 55 forbundet med en motstand 32 for å modulere 40 kc/s styresignalet på en slik måte som beskrevet under henvisning til fig. 4.

Fig. 6 viser en anordning ved mottagerstasjonen R (fig. l) for å detektere modulasjonen av styresignalet og for å gi nødven-dig alarm.

Inngangssignalet og styresignalene kommer innover lederen 59 og tilføres forsterkeren 60 og likeledes kanalterminalut-styret (ikke vist). Styresignalet velges av styrefilteret 61 og tilføres styrelikeretteren 62 som styrer forsterkningen av forsterkeren 60 på kjent måte. Utgangen fra styrelikeretteren 62 føres over en sperrekondensator 63 og over en inngangstransformator 64 til styregitterkretsen på den venstre halvdel av en dobbelttriode 65 som er en enkel to-trinns forsterker. De to katodene er forbundet med jord over motstandene 66 og 67 som tilveiebringer stabiliserende negativ tilbakekobling, og anodene er forbundet med den positive klemme på høy-spenningskilden 68 over belastningsmot-standene 69 og 70. Anoden på den venstre halvdelen av røret 65 er forbundet med styregitteret på den høyre halvdel over en sperrekondensator 71 og dette styregitteret er også forbundet med jord over en motstand 72.

Transformatoren 64 er avstemt ved hjelp av en kondensator 73 som shunter sekundærviklingen og den høyre anoden på røret 65 er forbundet med en klemme på brolikeretteren 76 over en induktor 74 og en kondensator 75. Den tilsvarende motsatt diagonale klemme på brolikeretteren er forbundet med kilden 68 over en sperrekondensator 77. De andre par diagonale klemmer på brolikeretteren er forbundet med viklingen på et rele D over en seriemotstand 78, og viklingen er shuntet av en motstand 79. Rele D styrer et sett kontakter d som på kjent måte kan påvirke en alarm (ikke vist) når releet magnetiseres.

Under normale forhold vil styrelikeretteren 62 tilveiebringe en ensrettet spenning i utgangen, som varierer svakt som følge av normale variasjoner i styrenivået. Dersom et brudd inntreffer, og reserveoscillatoren 7 (fig. 2) forbindes med linjen 3 ved en av forsterkerstasjonene vil det normale styresignal bli utbyttet med ett som er modulert med 50 perioder som tidligere forklart. 50 perioders variasjon vil derved bli overlagret på den ensrettede spenning ved utgangen av likeretteren 62 (fig. 6) hvoretter 50 perioders komponenten velges av kondensato-ren 63 og forsterkes av dobbeltrøret 65. Det likerettes så av brolikeretteren 76 hvoretter den likerettede strøm magnetiserer rele D og gir alarm. Transformatoren 64 og kon-densatoren 73 og komponentene 74 og 75 er avstemt til svakt forskjellige frekvenser på motsatte sider av 50 perioder pr. sek. for å utstyre forsterkeren med et passbånd som er tilstrekkelig bredt til å tillate vanlige variasjoner i 50 perioders nettspenningen.

Som allerede nevnt er det ønskelig at det skal være en forsinkelse, f. eks. 3—12 sek., fra kontakten yl (fig. 3) sluttes til rele C påvirkes slik at frakobling ikke vil forekomme ved en kortvarig feil. Idet en antar at forsinkelsen er omtrent like stor ved alle forsterkerne, går det frem at en permanent feil vil bevirke frakobling av den etterføl-

gende forsterkerstasjon og kanskje også frakobling av noen av de andre stasjonene på den siden som vender mot mottagersta-

sjonen. Men ved den stasjon som er like etter feilen vil reservestyreoscillatoren bli innkoblet ved slutten av forsinkelsestiden slik at de andre stasjonene som har vært frakoblet igjen blir innkoblet, idet frakob-lingstiden sannsynligvis ikke er mer enn 1 sek. ved disse stasjoner. Styrken av forsterkeren ved en forsterkerstasjon varierer meget sakte etter tapet av et styresignal,

det vil f. eks. ta 1 min. for styrken å øke til maksimum fra normal verdi. Styrken på forsterkeren vil derfor ikke ha tid til å for-

andre seg meget i løpet av den korte tiden på noen få sekunder før reservestyresignalet opptrer, og stasjonen vil igjen være under normale forhold i løpet av noen ytterligere få sekunder. Alle stasjoner vil derfor være klar til øyeblikkelig påvirkning når en feil er oppklart. Ifølge konvensjonelle anord-

ninger vil styrken på alle stasjoner øke til et maksisum når en feil opptrer og stasjo-

nene kan bare en av gangen innta normal tilstand idet hver bruker omtrent 1 min.

Ved et system med f. eks. 10 forsterkersta-

sjoner vil det således ta 10 min. før kretsen er helt i orden etter oppklaringen av en feil. Gjenopprettelsen av kretsen vil ifølge den foreliggende oppfinnelse bare ta den tid som er nødvendig for å gjenopprette en stasjon enkelt, nemlig omtrent 1 min.

På grunn av den lave hastighet hvor-

med styrken av en forsterker forandres vil det være klart at den svake modulasjon av styresignalet med 50 perioder pr. sek. som har til hensikt å tilkjennegi frakoblingen av forsterkerstasjonen, ikke vil ha noen innvirkning på styrken av noen av forster-

kerne som styres av det modulerte styre-

signal.

Claims (8)

1. Elektrisk sambandssystem omfat-

tende en senderstasjon som er forbundet med en mottagers tas jon over et antall mellomliggende forsterkerstasjoner hvor et styresignal sendes sammen med sambandssignalene for automatisk å styre styrken av forsterkeren i hver forsterkerstasjon på en slik måte at utgangsnivået av styresignalet vanligvis holdes på et praktisk talt konstant nivå og hvor styrken av forsterkeren i en hvilken som helst forsterkerstasjon økes til et maksimum dersom styresignalet ikke når denne stasjon, karakterisert ved at det ved hver forsterkerstasjon er innkoblet en individuell generator som genererer et reservestyresignal når styresignalets utgangsnivå reduseres mer enn til et forutbestemt nivå samtidig som den utgående linje omkobles fra utgangen av forsterkeren til utgangen av generatoren, og at tilbakekoblingen av den utgående linje fra utgangen av generatoren til utgangen av forsterkeren ved gjenopprettelse av styresignalets utgangsnivå forsinkes inntil forsterkerens styrke er redusert til normalt nivå.

2. Sambandssystem ifølge påstand 1, karakterisert ved at omkoblingen av den utgående linje fra utgangen av forsterkeren til utgangen av generatoren forsinkes.

3. Sambandssystem ifølge påstand 2, karakterisert ved at omkoblingen styres av et rele hvis vikling er koblet til en spen-ningskilde gjennom en indirekte oppvarmet termistor hvis motstand, når den er kald, er tilstrekkelig til å begrense strømmen gjennom releviklingen til en verdi som er utilstrekkelig for å påvirke releet og at strømmen som tilføres varmeviklingen på termistoren er så stor at releet påvirkes etter den ønskede forsinkelse.

4. Sambandssystem ifølge påstand 3, karakterisert ved at varmeviklingen på termistoren tilføres strøm fra en motstands-brokrets, idet to motsatte armer av bro-kretsen omfatter termistorer som er slik anbragt at de kompenserer for omgivelses-temperaturens innvirkning på den første termistor.

5. Sambandssystem ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at generatoren er innrettet til å generere flere reservestyresignaler med forskjellige frekvenser samtidig.

6. Sambandssystem ifølge påstand 5, karakterisert ved at generatoren omfatter et forsterkerrør som er innrettet til å opprettholde oscillasjon samtidig i flere oscillatorkretser av den brostabiliserte typen som er avstemt til de respektive forskjellige frekvenser.

7. Sambandssystem ifølge en av på-standene 1—5, karakterisert ved at generatoren omfatter et forsterkerrør som er innrettet til å opprettholde oscillasjoner ved en gitt frekvens i en oscillatorkrets av den brostabiliserte typen avstemt til den gitte frekvens, en frekvens-doblerkrets forbundet med oscillatorkretsen, og en re-flekskrets hvorved oscillasj onene for den doblede frekvens også forsterkes av røret.

8. Sambandssystem ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved anordninger for å modulere reservestyresignalet, eller ett av dem, og anordninger ved mottagerstasjonen for å detektere re-servestyresignalets modulasjon i den hen sikt å indikere hvilken forsterker er frakoblet den utgående linje.