NO130006B - - Google Patents

Description

Pyroteknisk lakk.

Foreliggende oppfinnelse angår en pyroteknisk lakk for

anvendelse som tennmaterial for faste drivkrutt-blokker og ladninger for gassutviklere.

Det særegne ved den pyrotekniske lakk i henhold til oppfinnelsen er at den består av en kollodiumlosning på basis av nitrocellulose og/eller nitroglycerol i et keton, og et meget kraftig tennkrutt dispergert i den nevnte kollodiumlosning, idet tennkruttet er valgt fra gruppen bestående av termittkrutt (blandinger av kaliumperklorat, jernoksyd og magnesium), svartkrutt og zirkoniumkrutt (zirkonium, bariumkromat, ammoniumperklorat og ammonium-bikrornat).

Mengdeforholdet mellom tennkrutt og kollodium-losning i den pyrotekniske lakk er 5-99, 5%, fortrinnsvis 40 - 60 vektprosent tennkrutt og 95 - 0,5%, fortrinnsvis 60 - 40 vektprosent kollodiumlosning.

Kollodium-losningen inneholder fortrinnsvis 75 vektprosent nitrocellulose og/eller nitroglycerol og 25 vektprosent keton. Ennvidere bor tennkruttet ha en partikkelstorrelse mindre enn

500 mikron.

For fremstilling av ferdige drivkruttblokker overstrykes over-flaten av drivkruttblokkene, som skal antennes, med den pyrotekniske lakk, og losningsmidlet i det påforte lakkskikt fordampes.

Den således erholdte pyrotekniske lakk kan med fordel erstatte den tidligere anvendte omhylling med svartkrutt festet ved liming til den flate av drivkruttblokken som skal antennes hvorved en svikt i sammenklebningen kunne medfore uheldig virkning på systemet for styring av tenningen.

Den pyrotekniske lakk kan likeledes anvendes for å tilveiebringe pyrotekniske ladninger for gassutviklere av den type som er beskrevet i franske patentskrifter nr. 2.116.947 og 2.116.948.

For dette formål påstrykes delvis eller fullstendig yttersiden

av beholderen for fordampbar væske med den pyrotekniske lakk,

og ketonlosningsmidlet i det således erholdte lakkskikt fordampes.

Fordelene med den nye pyrotekniske lakk er mange:

- den nodvendiggjor ikke varmeherding eller polymerisasjon, den er stabil ved lagring i tette beholdere,

man kan lett influere på dens forbrenningshastighet ved å

modifisere mengdeforholdet av ladning og/eller ved å forandre arten av kollodium-losning eller tennkruttet.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere av de etterfølgende utforelseseksempler med henvisning til de vedfoyde tegninger hvori:' Fig. 1 er et loddrett sideriss gjennom en drivkruttblokk utstyrt med et pyroteknisk lakkovertrekk ifolge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser samme blokk sett forfra,

Fig. 3 og 4 er diagrammer som illustrerer resultatene av vakuum-forsok med den pyrotekniske lakk og drivkruttblokken, og Fig. 5 og 6 er diagrammer som illustrerer tenhfasen ved skyte-prøver utfort med drivkruttblokker ifolge eksemplene 2 og 3 i det fblgende.

Eksempel 1.

Fremstilling av den pyrotekniske lakk.

Med en Moritz-blander med lav omløpshastighet ble der i lopet

av 1 time blandet 45 vektdeler zirkonium, 34 deler bariumkromat,

14 deler ammoniumperklorat og 7 deler ammoniumbikromat.

Fremstilling av koJodium- losninq.

75 vektdeler "GB Tu"-krutt (krutt på basis av nitrocellulose og nitroglycerol i forholdet 58 i 42 inneholdende 1, 1% vanlig anvendt mykningsmidde1 (desensibilisator) ble lost i 25 deler aceton.

Fremstilling av den pyrotekniske lakk.

60 vektdeler av tennkruttet ble blandet med 40 deler kollodium-losning. Blandingen ble foretatt i et klimarom med 21 - 29°C og

30 - 40% relativ fuktighet.

Den således erholdte pyrotekniske lakk ble anvendt for ved påstrykning å tilveiebringe et tennmaterial på en "Epictete"-drivkruttblokk (myknet nitrocellulose og nitroglycerin) med frontforbrenning, og som vist i fig. 1 i loddrett sidesnitt og vist sett forfra i fig. 2.

Den sylindriske drivkruttblokk 1 har en diameter på 78 mm, er gjennomhullet med en sylindrisk aksial kanal 2 med diameter 1,5

mm og er overtrukket med et skikt av en inhibitor 3 på sideveggen, i kanalen og på dens forside. På blokkens bakside la er det påfort et skikt 4 av den ovenfor fremstilte pyrotekniske lakk, idet 5 g av denne lakk er påstroket jevnt over et ringformet område med ytre diameter 60 mm og indre diameter 10 mm, og således fullstendig adskilt fra blokkens aksiale kanal 2.

Lakkskiktet torres derett.er i klimarom ved 21 - 2 9°C og 30 - 40% relativ fuktighet i lopet av noen timer, hvorved det på drivkruttblokken erholdes et skikt av tennmaterial med 1 mm tykkelse.

" Vakuum- test".

Denne prove ble utfort ved temperaturer på 90°C, 100°C og 110°C.

Den nodvendige mengde prove for en test ved en gitt temperatur

var lg.

Forsok med den pyrotekniske lakk ( vakuumtest).

På grunn av tennmaterialets store folsomhet overfor mekaniske

og pyrotekniske midler, ble denne test utfort med en torr blanding av 2 deler av tennkruttet og 3 deler av en finmalt kollodiumplate. Resultatene er oppfort grafisk i fig. 3

hvor synkingen (denivelleringen) i mm (ordinat) er oppfort som funksjon av varigheten i dager (abscisse).

Vakuumtest på drivkruttspon.

Resultatene er oppfort grafisk i fig. 4. Sammenstilling av de grafiske fremstillinger i fig. 3 og 4 viser en identisk oppforsel av drivkruttet og blandingen av tennkrutt og kollodium ved vakuumtesten.

Forholdet ved aldring av tennmaterialet erholdt fra den pyrotekniske lakk vises klart ved den såkalte "cube-test".

Forsoket er basert på aldring i 2 - 6 måneder ved 60°C. Ved forsoket anvendes det 4 terninger med 25 mm sider hvis ene flate er fullstendig dekket med den pyrotekniske lakk med samme tykkelse som det lakkskikt som ble påfort drivkruttblokken.

En provecyklus omfatter:

a) 13 timer i varmeskap med termostat ved den innstilte temperatur + 1,5°C, b) uttagning fra varmeskapet i 6 timer, hvorunder hver terning ble undersokt visuelt og radiografisk med hensyn til grenseflaten

mellom drivkruttblokken og tennmaterialet.

De oppnådde resultater etter 22 cykluser ved 60°C er som folger: Det ble ikke observert noen losgjoring eller svikt av tennmaterial-skiktet, og ingen sprekkdannelser i drivkruttblokken.

Eksempel 2.

En pyroteknisk lakk ble fremstilt ved å blande 40 vektdeler av

et cermittpulver med folgende sammensetning:

og 60 vektdeler kollodium-losning av den type som er beskrevet i

eksempel 1. 5 g av denne lakk ble påfort den flaten som skulle antennes på en "Butalpitf-drivkruttblokk (butalan og ammoniumperklorat) med en diameter på 94 mm.

Fig. 5 viser grafisk trykket i bar (ordinat) som funksjon av forbrenningstiden i sekunder (abscisse) og illustrerer tennfasen ved skudd med en drivkruttblokk hvor antenningen var utfort ved hjelp av den pyrotekniske lakk ifolge eksemplet, påfort ved påstrykning.

Eksempel 3.

En pyroteknisk lakk ble fremstilt ved å blande 40 vektdeler svartkrutt med 60 deler kollodium-losning av den type som er beskrevet i eksempel 1. 5 g av denne lakk ble påfort den flaten som skulle antennes på en blokk av homogent krutt (nitrocellulose - nitroglycerin) med diameter 33 mm.

Fig. 6 viser grafisk trykket i bar (ordinat) som funksjon av forbrenningstiden i sekunder (abscisse) og illustrerer tennfasen ved skudd med en drivkruttblokk hvor antenningen er utfort ved hjelp av den pyrotekniske lakk ifolge dette eksempel, påfort ved påstrykning.

Eksempel 4.

En pyroteknisk lakk ble fremstilt ved å blande 2 vektdeler termittpulver med fblgende sammensetning:

med 3 vektdeler kollodium-losning av den type som er beskrevet i eksempel 1.

Denne lakk ble påfort direkte på ytterflaten av kammeret for fordampbar væske i den gassutvikler som er beskrevet i de franske patentskrifter nr. 2.116.947 og 2.116.948, og ble deretter torret i klimarom ved 21 - 29°C og 30 - 40% relativ fuktighet i lopet av noen timer, hvorved det ble erholdt et skikt på 2,25 mm av gassutviklende material, og erstatter således den drivkruttladning i små hule trådformede stykker som denne gass-utvikler var utstyrt med.

Claims (1)

1. Pyroteknisk lakk for anvendelse som tennmaterial for faste drivkruttblokker og ladninger for gassutviklere, karakterisert ved at den består av en kollodiumlosning på basis av nitrocellulose og/eller nitroglycerol i et keton, og et meget kraftig tennkrutt dispergert i den nevnte kollodiumlosning, idet tennkruttet er valgt fra gruppen bestående av termittkrutt (blandinger av kaliumperklorat, jernoksyd og magnesium)}svartkrutt og zirkoniumkrutt (zirkonium, bariumkromat, ammoniumperklorat og ammoniumbikromat).