NO129974B - - Google Patents

Description

Mottaker for et fasesammenliknende

radionavigasjonssystem.

Foreliggende oppfinnelse angår mottakere for fasesammenliknende radionavigasjonssystemer.

I DECCA (registrert varemerke) Navigatorsystemet omfatter en kjede av senderstasjoner en hovedstasjon som normalt utstråler radiofrekvenssignaler med frekvens 6f og tre slavestasjoner kjent som rød, grønn og purpur slave som normalt utstråler signaler ved henholdsvis frekvensene 8f, 9f og 5f, idet f er systemets grunnfrekvens. Alle de utstrålte signaler er i et fast faseforhold. Periodisk avbrytes utstrålingene fra stasjonene,og en stasjon stråler ut alle fire frekvenser i et fast faseforhold, og dette gjøres av alle stasjonene i tur og orden. Forskjellige kjeder arbeider med noe forskjellige grunnfrekvenser f. Foreliggende oppfinnelse angår mottaker for systemer av denne type.

Oppfinnelsen angår således en mottaker for et fasesammenliknende radionavigasjonssystem av den art der faselåste signaler av forskjellige, men harmonisk beslektede frekvenser normalt sendes ut fra faste stasjoner og der hver stasjon etter tur, periodisk og med kort varighet sender ut signaler med alle frekvenser i et fast faseforhold mens de normale sendinger fra de andre stasjoner avbrytes, hvilken mottaker omfatter mottakerkanaler for hvert av de utsendte signaler, et antall oscillatorer svarende til antallet av de forskjellige mottatte frekvenser, anordninger for låsing av oscillatorene i fase henholdsvis til de mottatte signaler av forskjellige frekvenser under normale sendeperioder, der oscillatoren har frekvenser enten lik de respektive mottatte signaler eller er i samme forhold som de respektive mottatte frekvenser, fasediskriminatorer koplet til oscillatorene for å gi minst to sett sinus- og kosinussignaler, der hvert sett representerer faseforholdet mellom et for-skjellig par oscillatorer, en separat roterende indikator for hvert sett av sinus- og kosinussignaler, hvilke indikatorer har en roterende viser som er bevegelig over en sirkulær skala og drives av diskriminatorene, en frekvensdeler som deler utgangen fra en av oscillatorene ned til grunnfrekvensen (det vil si den høyeste frekvens av hvilken alle oscillatorfrekvenser er et helt multiplum), anordninger for frembringelse av multiple signalsendinger fra de forskjellige stasjonssignaler av grunnfrekvensen og anordninger for angivelse av faseforholdet mellom den neddelte oscillatorutgang og de påfølgende signaler av samme frekvens, avledet fra multippelfrekvenssendingene fra de forskjellige stasjoner etter tur, og oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at anordningen for angivelse av faseforholdet mellom den neddelte utgang og de påfølgende signaler av samme frekvens avledet fra multippelfrekvenssendingene omfatter en enkel siffervisende faseindikator med desimalsifferavlesning.

For å kunne arbeide med et hvilket som helst antall forskjellige kjeder kan det være anordnet en frekvenssyntetisator til å frembringe et overlagringssignal med frekvensen A slik at A = f + F hvor f er grunnfrekvensen i en hvilken som helst valgt kjede og F er den faste grunnfrekvens for oscillatorene i mottakeren. Hvert mottatt signal som er en harmonisk av f, kan omformes til den tilsvarende harmoniske av F ved å blande den med den tilsvarende harmoniske av A og idet man tar det nedre sidebånd.

Lane-identifikasjonsfremvisningen er passende en desimal-sifferfremvisning, f.eks. ved anvendelse av kolde katodetallrør.

Hver av de roterende indikatorer omfatter fortrinnsvis

en måler med en roterbar viser som beveger seg over en sirkelformet skala og en fasevinkelintegrerende anordning som omfatter en mekanisk syklusteller som indikerer antall fulle rotasjonssykler på viseren. En slik roterende indikator med en viser som kan bevege seg over en skala gir den beste form for fremvisning når fremvisningen brukes til å styre et fartøy langs en rutenettlinje i navigasjonssystemet, fordi avvik fra den riktige kurs angis øyeblikkelig visuelt i stør-relse og retning ved viserens avvik. Denne type fremvisning gjør det ennvidere mulig, ved mekanisk integrasjon, å angi lane- og sonetel-lingene kontinuerlig. Sifferfremvisning av lane-informasjonen som gis av talltelleren danner en spesielt hendig måte til å angi lane-identif ikas jonsinformas jonen som stammer fra den periodiske flerpuls-sendingen på slik at en observatør kan få en sikker lane-identifikasjon (som ikke bare er tilgjengelig nu og da) som kan brukes til å innstille de makaniske integratorer.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 er et perspektivriss av en mottaker- og fremviserenhet for et fasesåmmenliknende radionavigasjonssystem,

fig. 2 er et skjematisk.diagram av en radiofrekvens/ mellomfrekvensenhet som utgjør en del av mottakeren på fig. 1 og også omfatter visse kontroller,

fig. 3 er et skjematisk diagram av en låst oscillatorenhet i mottakeren på fig. 1, som også viser visse fremvisningsindika-torer,

fig. 4 er et skjematisk diagram av en overlagrings- og låst oscillatorenhet i mottakeren på fig. 1, som også viser visse ytterligere kontroller.

fig. 5 er et skjematisk diagram av en lane-identifikasjons-og tidsenhet i mottakeren på fig. 1, sammen med nok en fremviserenhet, og

fig. 6 er et diagram som viser hvorledes fig; 2, 3, 4 og

5 passer så de danner det fullstendige mottakerfremvisersystem.

Mottaker- og fremviserenheten som er vist på tegningene

er til bruk sammen med faste senderstasjoner i DECCA (registrert varemerke) systemet.

Hver senderkjede omfatter en hovedstasjon og i alminne-lighet tre slavestasjoner, kjent som rød, grønn og purpur slave. Hovedstasjonen utstråler normalt kontinuerlige signaler med en frekvens 6f hvor f er grunnfrekvensen på en størrelsesorden på 14 kHz. De røde, grønne og purpur slaver utstråler normalt i frekvensene 8f, 9f og 5f. Alle de utstrålte signaler er låst i fase. Periodisk avbrytes utsend-ingene fra alle stasjonene og et kortvarig signal med alle frekvensene 5f, 6f, 8f og 9f i fast faseforhold, utstråles fra en stasjon. Dette signal kalles flerpulssignalet. Flerpulssignalet utstråles i tur og orden fra hovedstasjonen og rød, grønn og purpur slave. For hver flerpulsutsending er der et brudd på 0,1 s i den normale hoved (6f)-utsending.

De normale utsendinger anvendes i en mobil mottaker separat for å sammenlikne fasen til hver av de mottatte slavesignaler (8f, 9f og 5f) méd de mottatte hoved-6f-signaler. Sammenlikningene utføres ved de laveste fellesmultiplumfrekvenser. Fasevinkelen angis for å gi fin posisjonsinformasjon i forhold til tre sett hyperbolske posisjonslinjer. Denne endelige posisjonsinformasjon tilsvarer fasevinkelen innenfor en syklus, men er flertydig i og med at hvert hyperbolsk mønster dekker mange fullstendige sykluser. De forskjellige ulike mønstersykluser kalles lånes. Flerpulssignalene anvendes til lane-identifikasjon. I denne mottaker er den effektive sammenlikningsfrekvens grunnfrekvensen. En fasemåling ved denne frekvens gir en grovere indikasjon som tjener til å identifisere en lane innenfor en sone, idet en sone er 24 lånes for rødt mønster, 18 lånes for rødt mønster, 18 lånes for grønt mønster og 30 lånes for purpur mønster.

Mottakeren kan anvendes smmen med et hvilket som helst antall forskjellige kjeder. De forskjellige kjeder har grunnfrekvenser som er litt forskjellige; Dette har man oppnådd som det skal for-klares mer fullstendig senere, ved hjelp av overlagringsteknikk hvor man omdanner de mottatte signaler med 5f, 6f, 8f og 9f til 5F, 6F,

8F og 9F ved å blande dem med de riktige harmoniske av en overlagret frekvens A hvor A = f + F, idet man bruker de nedre sidebånd i blan-derutgangssignalene. Den normale fasesammenlikning utføres således i kretsene ved frekvensene 24F for rød, 18F for grønn og 30F for

purpur, mens lane-identifikasjonen har en sammenlikningsfrekvens på

1F skjønt de effektive frekvenser er 24f, 18f og 30f for de normale ' mønstre og lf for lane-identifikasjon.

Det henvises til fig. 1 hvor den illustrerte mottaker-

og fremviserenhet er spesielt for maritimt bruk og omfatter en sokkel 10 med en tappopplagret fremviserenhet 11 som inneholder alle kretsene som med unntagelse av en koldkatodetallrørfremviser, alle er kompakte, idet det anvendes trykte kretskort. Kraftforsyningen er tilveiebrakt ved hjelp av en kraftforsyningsenhet (ikke vist) som passer til bunnen av monteringen på fig. 1, idet denne kraftforsyningsenhet er utskiftbar slik at den riktige enhet kan settes på i henhold til om den ytre tilførsel er vekselstrøm eller likestrøm, og dens spenning og frekvens.

I den øvre del av enheten 11 er de røde, grønne og purpur fraksjonslaneindikatorer 12, 13 og 14 (kjent som dekometere) hver enkelt omfattende en viser som er roterbar over en skive. I forbindelse med hver av fraksjonslane-indikatorene er integrerende lanetellere i form av roterende skiver, Det vil sees at hver fraksjonsindikator har en laneindikator 15 og en soneindikator 16. Laneindikasjonen fra flersignalene er vist i en tresifret koldkatode-tallrørfremviser 17. Panelet i den øvre enhet omfatter også en "låselampe" 18 som skal beskrives senere, en lane-identifikasjonsnulltrykknapp 19 og en lys-styrkekontroll 20 for fremviserrøret 17.

I den nedre del av monteringen er det anordnet et hengslet deksel 21 til å dekke visse kontroller som først og fremst er for innstilling, og disse kontroller er et par flerposisjonsbrytere 22

og 23 for kjedevalg, nullinnstillingskontrollene 24, 25 og 26 for de tre dekometerne og en funksjonsbryter 27.

Det henvises nå til fig. 2-5 hvor hovedenhetene som hver for seg er et enkelt kretskort og angitt ved hjelp av firkanter med stiplede linjer, er en RF/MF-enhet 30 (vist på fig. 2), en overlagrings- og referanseoscillatorenhet 32 (vist på fig. 4), en låst oscillatorenhet 33 (vist på fig. 3) og en lane-identifikasjons- og tidsenhet 34 (vist på fig. 5) med et tilhørende mindre kort 35 (også vist på fig. 5) for fremviseren 17. Fig. 2-5 passer sammen som vist på fig. 6.

En antenne 40 (fig. 2) er forbundet via en buffer/begrenser 41 og port 42 til forsterkerne 43, 44, 45 og 46 som er innstillet henholdsvis på 5f, 8f, 9f og 6f, men med tilstrekkelig båndbredde til å forsterke signalene fra en hvilken som helst valgt kjede. Utgangssignalene fra disse forsterkere mates henholdsvis til miksere 47, 48, 49 og 50 hvor de blandes med de riktige harmoniske av signalene fra enheten 32. For dette formål mates signalene i en ledning 51 fra enheten 32 til multiplikatorene 52, 53, 54, 55 for å gi de riktige harmoniske. I forbindelsen med multiplikatorene 52, 53, 54 er det hullinnstillingskontrollen 26, 24 og 25 som skjønt vist innenfor boksen 30 på fig. 3, befinner seg på det nedre panel som vist på fig. 1. De nødvendige sidebånd av 5F, 8F, 9F og 6F fra mikserne 47, 48, 49, 50 velges av båndpassfilterne 56, 57, 58, 59, og filterutgangssignaler er forsterket av forsterkerne 60, 61, 62 og 63 og sendes til fasediskriminatorene 64, 65 og 66 hvor de mottatte signaler sammenliknes i fase henholdsvis med signalene som har de samme frekvenser fra oscillatorene 68, 69, 70 og 71 i enheten 33 (fig. 3). Fasediskriminatorene 64, 65, 66 og 67 er av samplings-typen og utgangssignalet fra oscillatorene 68, 69, 70 og 71 mates henholdsvis til pulsfrembringehde kretser 72, 73, 74 og 75 for å tilveiebringe kortvarige samplingspulser for tilførsel til fasediskriminatorene. Fasediskriminatorene er sinusutgangsdiskriminatorer slik at det er null utgangssignal når oscillatorutgangssignalet er i fase med de mottatte signaler. Diskriminatorutgangssignalet er således likestrømsspenninger og de tilføres integrator/reaktorer 76, 77, 78, 79 (fig. 3) for å kontrollere de respektive oscillatorfrekvenser. I stillingene "Lås 1" og "Lås 2" på funksjonsbryteren 27 (fig. 2), sendes signal for hurtig låsing via en ledning 28 til inte-grator/reaktorene 76, 77, 78, 79. Disse integrator/reaktorer tjener til å kontrollere frekvensen i de respektive oscillatorer slik at det opprettholdes en faselåsing mellom hver oscillatorutgangssignal og de respektive inngangssignaler fra forsterkerne 60, 61, 62 og 63.

Pulsutgangssignalet fra oscillatorene 68, 69 og 70 med henholdsvis frekvensene 5F, 8F og 9F, mates til frekvensmultiplika-torene 80, 81 og 82 for å gi signaler med henholdsvis frekvensene 30F, 24F og 18F. Betrakter mån 30F signalet fra multiplikatoren 80, mates dette signal direkte til en sinusutgangsfasediskriminator 83 og mates også via en kvadraturfaseskifter 84 til en kosinusfase-diskriminator 85. Disse er fasediskriminatorer av samplings-typen

og samplingspulsene er 6F fra oscillatoren 71 via pulsformeren 75

og en forsterker 87. Sinus- og kosinusutgangssignalene fra fasediskriminatorene 83 og 85 sendes, via likestrømsforsterkerne 88 og 89, til et purpur dekometer 14. Tilsvarende drives det røde dekometer 12 av fasediskriminatorene 90, 91 og vekselstrømforsterkerne 92 og 93 for å angi faseforholdet mellom 8F- og 6F-signalene og det grønne dekometer 13 drives av fasediskriminatorene 94, 95 og like-strømsforsterkerne 96 og 97 for å angi faseforholdet mellom 9F- og 6F-signalene. Det vil bemerkes at ved å bruke låste, oscillatorer til å drive dekometerne virker de låste oscillatorene effektivt som meget smale båndfiltere som gir en kontinuerlig støyfri drift til dekometerne og som overspenner avbruddene i de mottatte signaler under de korte signalavbrudd og under flerpulsutsendingene.

Hver av dekometerne 12, 13 og 14 har en rotor som har en

viser som går over en sirkelformet skala. Vinkelposisjonen på rotoren bestemmes av den relative størrelse og polaritet på likestrømssignal-ene som tilføres dekometerets ortogonale spoler. Disse likestrømssig-naler fåes fra likestrømsforsterkerne 88 og 89 for det purpur dekometer og de tilsvarende forsterkere for de andre dekometere, og korrespnderer derfor med sinus og cosinus av fasevinkelen mellom hovedsignalet og de respektive slavesignaler slik de mottas i mottakeren. Vinkelstillingene på rotorene tilsvarer således fasevinkelen. Forandringene i fasevinkelen integreres mekanisk,og kom-plette sykler med faseforandring angis av den tilhørende laneindikator 15 som drives gjennom et reduksjonsgear fra dekometerrotoren. Soneindikatoren 16 for hvert dekometer, drives på samme måte gjennom ytterligere reduksjonsgear fra laneindikatoren.

Dekometerne kan reguleres manuelt ved hjelp av manuelle kontrollerknapper 180. Betjening av disse kontroller muliggjør at lane- og soneindikatorene kan innstilles pånytt, men rotoren til hver fasevinkel-indikator vil innta en stilling som tilsvarer den målte fasevinkel. Disse knapper 180 gjør det derfor mulig at lane- og soneindikatorene 15 og 16 kan innstilles pånytt uten å påvirke nøy-aktigheten av posisjonsinformasjonen fra fasevinkelmålingen innenfor en syklus.

6F-pulsutgangssignalet fra pulsformeren 75 brukes ikke bare som samplingspuls for fasediskriminatorene som driver de tre dekometerne 12, 13 og 14 og i faselåskontrollsløyfen for 6F-oscilla-

toren 71, men mates også til en frekvensdeler 98 for å gi lF-pulser for formål som skal beskrives senere, og mates også via en kvadraturfaseskifter 99 til en cosinusfasediskriminator 100 (fig. 2). I denne diskriminator 100 tas det stikkprøver av 6F-signalene fra forsterkeren 63. Denne diskriminator 100 har således maksimal utgangseffekt sålenge som de normale 6F-signaler fra hovedstasjonen mottas og 6F-oscillatoren 71 i mottakeren er låst i fase til 6F signalene fra forsterkeren 63.

Utgangssignalet fra diskriminatoren 100 mates via en ledning 101 til en forsterker 110 i overlagrings- og referanseoscillatoren 32 (fig. 4). Utgangssignalet fra forsterkeren 110 mates til låselampen 18 som derfor vil "blinke" hvis oscillatoren 71 ikke er riktig låst i fase. Hvis oscillatoren 71 er låst, vil lampen 18 for-bli kontinuerlig tent unntatt under flerpulsene og avbruddene i hoved-utsendingene umiddelbart før flerpulsene. Forsterkeren 101 gir også inngangsverdien til en "brudd" detektor 111 for å detektere at det er gått 0,1 s etter bruddet, og således gir et utgangssignal som indikerer starten på hver flerpuls.

Overlagrings- og referanseoscillatoren 32 inneholder en frekvenssyntetisator som tilveiebringer overlagringsfrekvensen A og også en referanseoscillator som gir mottakeren referanse.

Frekvenssyntetisatoren omfatter en 4 36.907 kHz krystall-oscillator 120 som mater et delertog 121 og en matrise 122 som kombi-nerer deler og utgangssignalene, idet matrisene 122 er kontrollert av de førstnevnte kjedevelgerbrytere 22 og 23. Det syntetiske frekvens-utgangssignal fra matrisen brukes til å kontrollere frekvensen i en overlagringsoscillator 123 som har en faselåst kontrollsløyfe som be-står av en sagtannet utgangsdiskriminator 124 som gir likestrømsut-gangsspenning som sendes til en reaktor 125 som kontrollerer oscillator f rekvensen. A frekvensutgangssignalet fra oscillatoren 123 brukes til frekvensforandring i de før nevnte miksere 47, 48, 49 og 50. Referanseoscillatoren som gir mottakeren referanse, er en 8F-bscillator 130. Denne oscillator er faselåst til lF-pulsene fra den før nevnte deler 98 (fig. 3),idet disse pulser sendes via en ledning 102 til en lineær fasediskrimlnator 131 (fig. 4) som har lF-samplingspulser fra en delt-på-åtte deler 132 som mates fra utgangssignalet fra oscillatoren 130, og likestrømsspenningen fra diskriminatoren 131 sendes til en reaktor 133 for å kontrollere frekvensen til oscillatoren 130. lF-utgangssignalet fra deleren 132 konverteres til lF-pulssignaler ved hjelp av mikseren 134 som mates med A frekvenssignaler fra oscillatoren 123, og en pulsformer 135. lF-pulsene fra formeren 135 kan sendes til mottakerens inntakskanaler 43, 44, 45 og 46 (fig. 2) via en port 136. Denne port 136 og den førstnevnte port 42, er kontrollert av funksjonsbryteren 27. Normalt sendes bare de motsatte signaler til mottakerinntakskanalene, men når funksjonsbryteren 27 er i "referanse"-stilling, koples disse signaler ut fra mottakerkanalene ved å lukke porten 42 og lf-pulsene tilføres ved å åpne porten 136. Disse pulser danner en serie harmoniske av frekvensene lf i et fast flerfaseforhold og dekometeret 12, 13 og 14 innstilles på null ved hjelp av nullinnstillingskontrollene 24, 25 og 26. Under referanse-innstillingen er ikke 6F-oscillatoren 71 låst til mottatte signaler, men denne oscillators stabilitet er slik at den holder på frekvensen til referanseoscillatoren 130 meget nøye under referanseoperasjonen.

Lane-identifikasjonen får man ved å måle faseforsinkel-sen for et effektivt lf-signal fra hver slavestasjon sammenliknet med lf-signal fra hovedstasjonen. Disse lf-signaler fra slavene, er tilveiebrakt ved hjelp av flerpulsutsendingene og brukes etter frekvensforandring til 1F. Hovedoscillatoren 71 tilveiebringer hoved-lF-referansen.

Flerpulssignalene for lane-identifikasjonsformål fåes i mottakeren ved å kombinere utgangssignalene med 5F, 8F, 9F og 6F fra forsterkerne 60, 61, 62 og 63 i en flerpulskrets 140 (fig. 5). Faseforholdet mellom de utstrålte 5f, 8f og 9f og 6f signaler i hver flerpulsutsending er slik at de sammen gir en spisspuls med en frekvens lf, Således gir 5f, 8f, 9f og 6f signalene fra forsterkerne 60, 61,

62 og 63 en spisspuls med en frekvens 1F og denne brukes til å innstille en bistabil vippe 141 som innstilles pånytt av lF-utgangssignalet fra frekvensdeleren 98 (fig. 3) i ledningen 139. Den bistabile vippe 141 (fig. 5) kontrollerer en port 142. Flerpulssignalet har en varighet av en fraksjon av et sekund, men det inneholder mange sykler med 1F. Porten 142 blir forspent ved hjelp av en lane-identifi-kasjonsledetidspuls med kort varighet, kalt den annen Ll-puls som man får i en ledning 151 fra den logiske bryter 147 som skal beskrives senere. Porten 142 er forspent bare for varigheten av denne annen LI-puls og tjener bare til å sende gjennom pulser i løpet" av en tids-periode som begynner på et lF-flerpulssignal og ender på den neste lF-puls fra deleren 98. Porten 142 styrer pulser fra en 300F-oscillator 143 inn i et lager 144 via en OR-port. Flerpulskretsen 140 gir således på grunnlag av de mottatte multipuls lF-signaler, på en effektiv måte en puls som er synkronisert med den effektive 1F fra multipulssignalet. Denne puls åpner porten 142 og det neste 1F-signal,fra deleren 98, lukker porten. Multipulssignalet vil derfor frembringe en lagret telling i lageret 144, som er proporsjonal med flerpuls til hovedpulsforsinkelsen, det vil si proporsjonal med komplementet til brøken hovedfasevinkel/fasevinkel for flerpulssone-mønsteret i 1:300 soneenheter. Den totale kapasitet i lageret 144 tilsvarer en fullstendig syklus med 1F, det vil si en telling på

300 ved 300F. Den nødvendige lane-identifikasjon får man ved å bestemme restkapasiteten i lageret 144 og dette gjøres ved å fylle lageret inntil det strømmer over, og nå bestemme mengden som er nød-vendig 1-1/300 dels soneenheter for purpur, men i 1/240 dels soneenheter for rød og 1/180 dels soneenheter for grønn. For å gjøre dette fylles lageret 144 fra 300F-oscillatoren 143 via en deler 146 som deler med en faktor på 10 eller 8 eller 6 under kontroll av en logisk kretsbryter 147 for lane-identifikasjon som skal beskrives senere, idet delefaktoren er 10 for purpur, 8 for rød og 6 for grønn. Delerutgangssignalet mates til lageret 144 via OR-porten 145. Sam-tidig mates 300F-signalene fra oscillatoren 14 3, via en 10 på 1 deler 148 og en port inn i fremviserregisteret 150. Porten 149 er en to-inngangs AND-port som har en annen inngang, et pulssignal som stammer fra en pulsgenerator 152 som settes i gang av en puls kjent som den fjerde LI-puls fra den logiske enhet 147 i ledningen 153, og som stoppes av en stoppepuls fra registeret 144 når dette er fullt. Den fjerde LI-puls er en tidspuls som er noe forsinket etter den annen LI-puls. Når man således betrakter rød lane-identifikasjon, stilles deleren 146 slik at den deler på åtte og slik at forholdet mellom antall pulser som mates inn i fremviserregisteret 150 i forhold til antall som mates inn i lageret 144, er 8 til 10. På tilsvarende måte for grønn lane-identifikasjon, idet forholdet er 6 til 10. Skjønt pulsene som mates inn i lageret 144 således er i enheter på 1/300 av en sone, er de som mates inn i fremviserregisteret i enheter på 1/240 av en sone for rød,1/180 av en sone for grønn og 1/300 av eh sone for purpur. Med andre ord tilsvarer de nu 1/10 av en lane for hvert av mønstrene.

Fremviserregisteret må bare fylles i løpet av den tid det tar for lagerregisteret 144 å fylles etter den opprinnelige telling av komplementet for hoved-til-flerpulsperioden. For å gjøre dette må registeret innstilles pånytt ved starten av den nødvendige periode og porten 149 lukkes når lagerregisteret 144 er helt fullt. Denne lukking av porten 149 utføres av et utgångssignal fra registeret 144 når dette lagerregister er fullt. Fremviserregisteret innstilles pånytt for hver flerpuls ved hjelp av en første LI-puls fra den logiske bryter 147. I DECCA (registrert varemerke) navigatorsystemet er for å unngå vanskeligheter ved avlesning av forskjellige mønstere,

de fireogtyve lånes i en rød sone nummerert fra 0-23 og en rød lane-identif ikas jon (svarende ti-1 1/10 av en lane) blir således uttrykt som et tall mellom 0-23.9. De atten lånes i en grønn sone er nummerert fra 30 til 47 og derfor uttrykkes grønn lane-identifikasjon som et tall mellom 30 og 47. De tredve lånes i en purpur sone er nummerert fra 50 til 79 og således uttrykkes purpur lane-identifikasjon som et tall mellom 50 og 79.9. Av disse grunner innstilles fremviserregisteret 150 på null ved begynnelsen av rød lane-identifikasjonstelling i dette register, på 30 ved begynnelsen av grønn telling inn i dette register, og på 50 ved begynnelsen av purpur telling inn i dette register. Når den logiske bryter 147 innstiller fremviserregisteret pånytt, må

det derfor ganske riktig innstille det mest fremtredende desimalsiffer i fremviserregisteret som er en binært kodet desimalteller.

Den logiske lane-identifikasjonsbryter 147 gir utgangs-styringssignaler kalt den første LI-puls i fire ledninger 160, 161,

162 og 163 som angår henholdsvis starten på hoved-, rød-, grønn-

og purpur-flerpulssendingene, idet disse signaler blir brukt til å innstille deleren 146 slik at den deler med den riktige faktor, og innstiller pånytt fremviserregisteret 150 før begynnelsen av hver telling inn i dette register. For dette formål gjør den logiske bryter 146 bruk av "brudd"-detektoren 111 og tidsdelingen på 26.6 Hz- og 13.3 Hz-signalene fra delertoget 121 til å skaffe en syklus på ca 20 s periode i løpet av hvilken et utgångssignal oppstår i tur og orden i ledningene 160, 161, 162 og 163 med 2,5 s mellomrom. Hovedflerpulsen er den første.i hver sekvens på fire pulser og identifiseres på grunn av dette i den logiske bryter. Den første LI-puls for hver flerpuls som brukes til å innstille lagerregisteret 144 via ledningen 158, er tidsinnstillet slik at den inntreffer i den siste halvdel av flerpulsperioden og er tidsinnstilt slik at den inntreffer 0,3 til 0,4 et sekund

etter bruddet i hovedsendingen. De andre, tredje og fjerde LI-pulser følger den første LI-puls i hver flerpuls i tur og orden med små forsinkelser i henhold til deres logiske operasjoner.

Hovedflerpuls-Ll-signalet i ledningen 160 sendes ved

hjelp av en OR-port 164 til deleren 146 og fremviserregisteret 150

på samme måte som det røde flerpulssignal og anvendes til å nullinn-stille lane-identifikasjonsutgangssignalene. I den beskrevne mottaker er frekvensdeleren 9 8 som deler 6F-oscillatorutgangsfrekvensen ned til 1F, ikke "hakket", det vil si at lF-utgangssignal ikke er låst til noen spesiell av de seks sykler for 6F-signalet. Det er derfor seksfoldig mulighet for usikkerhet i faseforholdet for lF-utgangssignalet fra deleren 98 i forhold til lF-flerpulsen fra hovedstasjonen som mates til flerpulskretsen 144. En korreksjon sendes derfor inn i lagerregisteret 144 for å bringe lane-identifikasjonsavlesningen i fremviserregisteret 150 på null under hovedflerpulssendingen, og denne samme korreksjon brukes for hver av de andre flerpulssendingene for derved å korrigere for mangelen på "hakking" i deleren 98 og også for å korrigere for en hvilken som helst annen fasefeil som måtte oppstå mellom flerpulsstarten og hovedoscillatoren -(6F-oscillatoren 71) låsekretsen. Denne korreksjon kommer i stand ved å bruke et "fase"-lager 170 og en bistabil vippe 171. Den bistabile vippe 171 kan innstilles ved å trykke inn lane-identifikasjonsnulltrykknappen 19 og den gir da et signal til en port 172, hvilken port når den er åpen, slipper 30F-pulser fra deleren 148 inn i faselageret 170. Den bistabile vippe 141 innstilles på nytt neste gang lagerregisteret er helt fyllt. Porten 172 er en fire-inngangs AND-port og har en inngang fra ledningen 156 fra den logiske enhet 147 slik at porten 172 er åpen bare under hovedflerpulssendingene og ikke under slaveflerpulssendingene.

Den fjerde inngang til port 172 er en tredje Ll-puls i ledningen 157

fra den logiske enhet 14 7 slik at porten bare er åpen for den nød-vendige riktige tidsvarighet under hovedflerpulssendingen. Antall 30F pulser som mates inn i faselageret 170 via porten 172, er således det samme som det antall som mates inn i fremviserregisteret 150. Grunnen for de fire inntak til porten 172 er å sikre at fasefeilav-lesning bare sendes inn i lageret 170 ved den tredje LT-puls når knappen 19 trykkes inn og bare under en hovedflerpulssending. Pulsene fra porten 172 mates også via ledningene 173 inn i porten' 145 og derfor inn i lagerregisteret 144. Når dette register er fullt, renner det over og den bistabile vippe 171 innstilles pånytt. På denne måte

får faselageret 170 den nødvendige korreksjon og registeret 144

er i null-tilstand. Porten 181 sikrer at den bistabile vippe 171 innstilles pånytt bare mellom de tredje og fjerde Ll-pulsene. Dette hindrer at den bistabile 171 blir innstillet pånytt for tidlig hvis nullknappen 19 f.eks. trykkes inn umiddelbart etter den foregående hovedlaneidentifikasjon.

Tallet som således sendes inn i faselageret 170 sendes

så som en.intitialinngang til lagerregisteret 144 hver gang dette innstilles pånytt av den første Ll-puls. Funksjonelt er det nødvendig at faselageret 170 må inneholde faseavlesningen for hovedflerpulssendingene og knappen 19 bør derfor trykkes inn før hovedflerpulssendingen. I praksis kan knappen trykkes inn når som helst, og den neste hovedflerpulsavlesning i fremviserregisteret er 00,0 eller 23,9. Den nødvendige korreksjon er således satt inn i faseregisteret 170. Tellingen forblir i lageret 170 og brukes til korreksjon av hver etter-følgende telling inn i lagerregisteret 144.

Utgangssignalet i fremviserregisteret 150 angis visuelt

i de tre rør i tallfremviseren 17. På fig. 5 er disse tre rør vist som 174, 175, 176 som har henholdsvis tilhørende binær-kodede desimal til desimalomformere 177 og 178 og 179. Hoved-, rød-, grønn- og purpur-indikasjonene fremvises i tur og orden i denne rekkefølge med 2,5 s intervaller med et lenger intervall før syklusen gjentas i sin tyvende periode. På grunn av de numeriske verdier for grønne avlesninger bør være mellom 30 og 47,9 og purpur avlesninger mellom 50

og 79,9, kan de forskjellige avlesninger lett utskilles. For dog å unngå enhver mulig sammenblanding mellom hovedavlesningen (som er 00,0 eller 23,9 etter at korreksjonen er satt inn) og den røde avlesning, er fremviseren gjort slik at den blinker under hovedindika-sjonen idet et passende kontrollsignal skaffes fra den logiske bryter 147. Den fremviste laneidentifikasjonsinformasjon brukes til å innstille laneavlesningene på indikatorene 15 i dekometrene 12, 13 og 14, idet man bruker den manuelle kontrollknapp under 180 på de respektive dekometere.

Claims (1)

1. Mottaker for et fasesammenliknende radionavigasjonssystem av den art der faselåste signaler av forskjellige, men harmonisk beslektede frekvenser normalt sendes ut fra faste stasjoner og der hver stasjon etter tur, periodisk og med kort varighet, sender ut signaler med alle frekvenser i et fast faseforhold mens de normale sendinger fra de andre stasjoner avbrytes, hvilken mottaker omfatter mottakerkanaler (43, 44, 45, 46) for hvert av de utsendte signaler, et antall oscillatorer (68, 69, 70, 71) svarende til antallet av de forskjellige mottatte frekvenser, anordninger (64, 65, 66, 67) for låsing av oscillatorene i fase henholdsvis til de mottatte signaler av forskjellige frekvenser under normale sendeperioder, der oscillatoren har frekvenser enten lik de respektive mottatte frekvenser eller er i samme forhold som de respektive mottatte frekvenser, fasediskriminatorer (83, 85, 90, 91, 94, 95) koplet til oscillatorene for å gi minst to sett sinus- og kosinussignaler, der hvert sett representerer faseforholdet mellom et for-skjellig par oscillatorer, en separat roterende indikator (12, 13, 14) for hvert sett av sinus- og kosinussignaler, hvilke indikatorer har en roterende viser som er bevegelig over en sirkulær skala og drives av diskriminatorene (83, 85, 90, 91, 94, 95), en frekvensdeler (98) som deler utgangen fra en av oscillatorene ned til grunnfrekvensen (det vil si den høyeste frekvens av hvilken alle oscillatorfrekvenser er et helt multiplum), anordninger for frembringelse av multiple signalsendinger fra de forskjellige stasjonssignaler av grunnfrekvensen og anordninger for angivelse av faseforholdet mellom den neddelte oscillatorutgang og de påfølgende signaler av samme frekvens, avledet fra multippelfrekvenssendingene fra de forskjellige stasjoner etter tur, at hver av de roterende indikatorer (12, 13, 14) har separate fasevinkelintegrerende anordninger omfattende en mekanisk periodeteller (15, 16) som angir antallet av hele rotasjonsperioder av viseren, karakterisert ved at anordningen (17) for angivelse av faseforholdet mellom den neddelte utgang og cfe på-følgende signaler av samme frekvens (1F) avledet fra multippelfrekvenssendingene, omfatter en enkel siffervisende faseindikator med desimalsifferavlesning (174, 175, 176).