NO129809B - - Google Patents

Description

Automatisk alarmkrets for varmløpte vognhjulslagere.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

automatisk virkende krets som varsler når den fastslår tilstedeværelsen av et vogn-hjulslager som er løpt varmt, også kalt varmt-lager-detektor av den art som er anordnet ved et jernbanespor og som automatisk vil gi den ønskede varsling.

Ved varmt-lager-detektorer av tidlige-re foreslått utførelse er varmefølsomme celler anbragt på hver sin side av skinnegangen og anvendes hver for seg for å fastslå de termiske forhold ved passerende vognlagerbokser på de to ender av vogn-akslene. Detektorene forMndes vanligvis med registrerende midler, slik at en kon-trollør kan tyde registreringen og senere fastslå hvorvidt detektoren har konstatert tilstedeværelsen av et overopphetet lager. En overvåkingsanordning av denne art krever at inspektøren har en viss øvelse i å avgjøre hvorvidt vedkommende lager er av glide- eller rullelagertypen, idet det samtidig bemerkes at rullelageret ifølge sin beskaffenhet løper ved høyere temperatu-rer enn glidelageret. Av denne grunn vil rullelageret overfor en uøvet inspektør kunne gi falske indeksjoner om overtemperatur på lageret. Så lenge en inspektør må bruke sin intelligens for å bestemme hvorvidt ett gitt signal tilsynelatende angir en unormal tilstand, såsom et overopphetet glidelager, eller også kan angi et normalt rullelager eller et til og med overopphetet rullelager, er det umulig å an-vende den vanlige maksimums- eller ter-skelteknikk for å få et slikt utstyr til å påvirke en automatisk alarm.

I overensstemmelse med dette er en av

hensiktene med oppfinnelsen å tilveiebrin-ge en varmt-lagerdetektor som ikke har de ovenfor nevnte begrensninger, og en annen hensikt er å skaffe en slik detektorkon-struksjon hvorved der fåes en pålitelig alarm i de tilfelle hvor der konstateres en lagerboks som har overtemperatur, mer eller mindre uten hensyn til den hastighet det passerende tog har og uten hensyn til lagertype (dvs. om det dreier seg om et rulle- eller et glidelager).

Oppfinnelsen angår således en automatisk alarmkrets for varmløpte vognhjulslagere, bestående av adskilte, varme-følsomme midler som frembringer et elektrisk signal ved innfallende strålingsenergi og som er anordnet langs motstående sider av et spor, optiske midler som avbilder de respektive varmefølsomme midler under passasjen av vognhjulslagere, og midler for differensiell bedømmlese av utgangssignaler fra de varmefølsomme midler for to og to passerende vognhjulslagere, og oppfinnelsen utmerker seg ved lagringsmidler for adskilt lagring av hetesignalet for én lagerboks, og hetesignalet for en annen lagerboks, og ved avlesningsmidler som er synkronisert med hjulpassasjen for å bestemme det øyeblikk i hvilket de lagrede signaler bestemmes differensielt.

Dette og andre trekk og formål ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskri-velse av tegningene, hvor fig. 1 viser i per-spektiv et utsnitt av en skinnegang med en detektor ifølge oppfinnelsen, fig. 2 et stykke av en skinnegang med passerende hjulsett, fig. 3 et blokkdiagram over de optiske og elektriske deler av den automatis-ke alarmkrets, fig. 4 en detaljert utform-ning av visse av kretskomponentene ifølge fig. 3, og fig. 5 kurver over tidsstillingen av de elektriske signaler som opptrer i kretsene.

På fig. 1 er vist et par detektor-enheter 10 og 11 som er fast montert på hver sin side av et jernbanespor, hvis skinner er betegnet med 12 og 13. De to detektorenheter 10 og 11 er hensiktsmessig nøyaktig like, hvorfor fig. 3 bare viser de vesentligste deler av den ene detektor 10, mens den annen bare er vist skjematisk ved et rektangel. Hver av detektorenhetene inneholder en aktiv varmefølsom celle 14, såsom en såkalt termistor som er vist innkoblet i en bro-krets sammen med en annen eller kompen-sator-celle 15 som er skjermet ved hjelp av en skjerm mot virkningen av innfallende varmestråler og derfor bare vil være utsatt for den omgivende temperatur.

Cellene 14 og 15 ligger i hver sin gren i en bro og påtrykkes motsatte spenninger, i det viste tilfelle positiv spenning på cellens 15 ytre klemme og negativ spenning på cellens 14 ytre klemme. Broens utgangs-spenning påtrykkes en forsterker 18 over en ledning 17. Denne forsterker kan også befinne seg i detektorhuset 10. Lignende komponenter kan antas å befinne seg i detektorhuset 11.

I detektorhuset 10 er der anordnet optiske midler for overføring av infrarøde stråler, såsom linsen 19, og denne linse er innstillet slik i forhold til cellen 14 at den avbilder de infrarøde stråler som kommer inn langs en akse 21 (som danner en vinkel

a) med horisontalen. Linsen er hensiktsmessig innstillet på en objektavstand som

tilsvarer den på fig. 2 viste stilling av hjul-lageret 22. Detektoren 11 har en lignende innfallelinje 21'. Som det vil sees, faller linjen 21 gjennom en åpning 23 i huset 20, og mellom denne åpning og linsen 19 er der anordnet en lukker som danner en me-kanisk beskyttelse for linsen og andre fel-les deler av systemet så lenge der ikke passerer noe tog forbi. Lukkeren 25 er bare vist skjematisk på fig. 3 og kan bestå av en enkel skive som beveges ved hjelp av en elektromagnet 25.

Et av de vesentligste trekk ved oppfinnelsen består i en port-anordning 26

. som styrer utgangskretsene 27 og 28 fra de respektive detektorer 10 og 11 og sørger for at detektorene bare søker efter lagerbokser, og således utelukker alle andre an-ordninger som passerer forbi detektorbok-senes «synsfelt». Portkretsen styres av en elektromagnetisk utløser som kan være og fortrinnsvis er av den art, hvor et polari-

sert magnetisk luftgap er tilveiebragt på et sted hvor hjulflensene passerer, slik at passasje av en hjulf lens automatisk vil bevirke at der frembringes en karakteristisk puls som klart identifiserer det øyeblikk hvert hjulsenter passerer et bestemt punkt på skinnegangen.

Utløseren er slik anbragt i forhold til detektorene 10 og 11 og disses optiske akser 21 henholdsvis 21' at porten bare åpner når disse akser peker mot hver sin av de to lagerbokser for samme hjulaksel. I det viste eksempel anvendes to slike hjulstyrte utløsere (betegnet B og C på fig. 1, 2 og 3), hvor den effektive avstand D mellom utløserne bestemmes ved at den optiske akse 21 for detektoren 10 akkurat skal tangere underkanten av en lagerboks 22' når det tilsvarende hjul 29' befinner seg symmetrisk i forhold til utløseren B, se fig.

2. Et øyeblikk senere ville hjulet 29 med

lagerboksen 22 ha beveget seg til den med heltrukne linjer viste stilling, i hvilken hjulsentret befinner seg direkte over ut-løseren C; i denne stilling skal den optiske akse 21 akkurat tangere det øvre hjørne av boksen 22. Det intervall som fåes fra hjulet passerer utløseren B til det passerer utløseren C, er det samme som det intervall i hvilket portkretsen 26 er åpen, i hvilket intervall kretsen settes istand til å reagere for de varmedifferanser som gjør seg gjeldende i detektorene 10 og 11. Dette skjer uten hensyn til med hvilken hastighet hjulet eller vognen passerer. Vanligvis vil aksene 21 og 21' danne en vinkel a av størrelsesordenen 25° med horisontalen, og hvis det dreier seg om å kontrollere vanlige godsvognlagere, vil avstanden D mellom utløserne B og C være av størrel-sesordenen 1 m.

Som også forklart i det ovenfor nevnte amerikanske patent, påvirkes lukkeren 24 samtidig for å avdekke linsen under et togs passasje. Av denne grunn finnes der en ytterligere utløser A, se fig. 1, som kan være av samme type som utløserne B og C og som hensiktsmessig ligger foran ut-løserne B og C sett i togets kjøreretning, se fig. 2. Utgangspulsene fra utløseren A tilføres en lagringskrets 30 som har en forholdsvis stor tidskonstant, slik at dens ut-gangsspenning vil være av tilstrekkelig varighet til å holde de to detektorers nik-kere 24 svinget til siden for innfallsret-ningen 21 henholdsvis 21' selv ved den lavest forekommende normale toghastig-het, f. eks. helt ned til 8 km/h.

Som det vil forstås, skiller detektorsystemet ifølge oppfinnelsen automatisk mellom lokomotiver, passasjervogner og annet rullende materiell som ligger uten-for det som er standardisert for godsvogn-hjul. Amerikanske godsvogner bruker vanligvis en hjulbasis som er standardisert på 1676 mm, og oppfinnelsen gjør bruk av det faktum at denne hjulbasis ikke anvendes på andre typer av rullende materiell, inklusive lokomotiver og passasjervogner. Skillemidler av denne generelle type er kjent og skal ikke beskrives i detalj her, det skulle være tilstrekkelig å nevne at ut-gangsspenningene fra de to utløsere A og B tilføres en koinsidenskrets 31 som bare vil slippe igjennom ledningen 32 en utløs-ningspuls når de to hjulpar tilhørende en boggi 33, se fig. 2, samtidig påvirker hver sin utløser A og B. Det er denne tilstand som er angitt med strekede linjer på fig. 2 med de to hjulpar betegnet 29' og 34' og boggien med 33.

Koinsidenspulser som ankommer over ledningen 32, tilføres en lagringskrets 35 som også har en stor tidskonstant, i lik-het med kretsen 30, og styrer en påvirk-ningskrets 36, f. eks. et relé, som åpner portkretsen 26. Utløserne A og B virker altså sammen med kretsene 31, 35 og 36 til å hindre åpning av porten 26 inntil første godsvogn ankommer, og til å holde portkretsen åpen (efter at den først er blitt åpnet )så lenge togets godsvogner passerer forbi, selvom dette foregår med langsom hastighet. Da detektorsystemet bare er innstillet på den hjulbasis som er standardisert for godsvognene, vil anlegget således ikke reagere for lokomotivet eller person-vognene.

Av ovenstående vil det fremgå at den puls som markerer det øyeblikk et hjulsenter passerer et gitt punkt på et jernbanespor, er forholdsvis kort sammenlignet med den tid i hvilken hele lagringsboksen 22 er «synlig», nemlig den tid det tar for et hjul å passere avstanden D mellom utløserne B og C. Som følge av aksiale eller andre spillerom ved monteringen av akslene, hjulene og boggiene, vil den gitte hjulaksel ikke alltid nødvendigvis ligge nøyaktig loddrett over sporets målelinje. Dette betyr at den varmepuls som opptrer på detektoren 10 langs aksen 21, kan ha en noe forskjellig tidsstilling (eller være noe faseforskjøvet) i forhold til den tilsvarende puls langs aksen 21'. En faseavvikelse mellom pulsene kunne således føre til feil i den sanne differensielle avlesning.

I henhold til oppfinnelsen unngås slike fasefeil som følge av aksiale forskyvninger i forhold til sporet ved at der anvendes et portintervall hvori et hvilket som helst varmesignal som frembringes i detektorene

10 og 11, vil bli lagret eller integrert. Hvis

således varmesignalet i den ene detektor 10 fremkommer forholdsvis tidlig i portinter-vallet sammenlignet med tiden for frem-bringelsen av varmesignalet i den annen detektor 11, vil lagringsanordningen ha den virkning å gjengi lagrede signaler av en størrelse som tilsvarer det målte varmesignal, men uten noen faseforskyvning. På denne måte vil virkningen være som om de to avlesninger hadde funnet sted på samme tidspunkt.

Ved anordningen ifølge fig. 3 består disse lagringsanordninger av to motstands-kondensator-nettverk 40, 41 og 42, 43 med dioder 44 og 45 som er forbundet med port-kretsens 26 to utgangssider 46 henholdsvis 47. Signalet fra utgangen 46 representerer portignalene fra cellen 14 i detektoren 10, mens signalene fra utgangen 47 representerer signalene fra detektoren 11. Tidskon-stanten for ladning av kondensatorene 41 og 43 er forholdsvis kort, dvs. i diodenes 44 og 45 gjennomslipningsretning. I sperre-retningen vil diodene naturligvis sperre, slik at ladningen vil holde seg på kondensatorene 41 og 43 inntil de utlades ved avlesningen.

I den viste utførelse består avlesningskretsen av et potensiometer eller en spen-ningsdelermotstand 48 hvis to ytre klem-mer 53 og 54 over diodene 49 og 50 er forbundet med det positivt ladede belegg på hver sin lagringsanordning (kondensator) 41 henh. 43. Spenningsdeleren 48 har inn-stillbart midt-uttak for å kunne justere for ubalanser og små variasjoner i krets-konstantene. Der vil ikke oppstå noe spen-ningsfall over motstanden 48 før kretsen sluttes mellom motstandens midtpunkt og det jordforbundne forbindelsespunkt mellom de to kondensatorer 41 og 43. Til dette formål anvendes et relé 52, hvis kontakt er betegnet med 51. Når kretsen er forbundet med jord over kontakten 51, vil en hvilken som helst spenning over de respektive kondensatorer 41 og 43 utlades over vedkommende diode 49 henholdsvis 50 og vedkommende halvdel av spenningsdeleren 48.

Reléet 52 styres av utløseren C. Så snart hjulet 29 har passert avstanden D mellom utløserne B og C (og følgelig port-åpnings- eller integreringsintervallet er av-sluttet), vil de integrerte ladninger i kondensatorene 41 og 43 bli bedømt differensielt i og med at kontakten 51 sluttes i det øyeblikk hjulet 29 passerer utløseren C, se fig. 2. I dette øyeblikk vil de respektive spenninger over kondensatorene utlades og frembringe spenninger over hver sin halvdel av potensiometeret 48, hvilke spenninger ér proporsjonale med de individuelle strømmer som passerer gjennom de respektive celler 14.

Hvis varmetilstanden er normal i de to lagerbokser, vil den varme som måles langs aksen 21 være i det vesentlige den samme som måles langs aksen 2i', og resul-tatet vil da være at ladningene på de to kondensatorer 41 og 43 vil være i det vesentlige like; følgelig er de spenninger som opptrer over hver halvpart av potensiometeret 48 i det vesentlige de samme. Dette gjelder likegyldig om det dreier seg om vanlige glidelagere eller om rullelagere, idet det må forutsettes at de to ender av en hjulaksel er lagret i den samme type lager. Selvom derfor det ene lager synes å være varmt, hvilket kan bety at det dreier seg om et normalt rullelager, og det annet lager er like varmt, kan man regne med at dette også er et rullelager og at forholdene er normale. Hvis imidlertid ett slikt rullelager er defekt, vil den varme som måles langs den ene av aksene 21 eller 21' ligge betydelig over den varme som samtidig måles langs den annen akse, i hvilket tilfelle den spenning som frembringes over den ene halvpart av potensiometeret vil være større enn den som frembringes over den annen halvpart.

I henhold til oppfinnelsen anvendes denne forskjell til å påvirke en alarm, hvis forskjellen overskrider en på forhånd fast-lagt terskelverdi. Ved den viste utførelse utgjør kryssforbundne tyratronrør 55 og 56 de midler ved hjelp av hvilke terskelverdien kontrolleres for en hvilken som helst gitt polaritet av fastslått differanse mellom samtidige hetesignal-spenninger. Tyratrønets 55 styregitter er vist forbundet med potensiometerets 48 ene endekontakt 53 over en isolerende motstand 57, og på lignende måte er tyratronets 56 styregitter forbundet med endeklemmen 54 over en isolerende motstand 58. Tyratronene har hver sin strømforsyningskilde 59 henholdsvis 60 for å unngå interferens mellom dem. Som vist tilføres tyratrone arbeidsspenninger oyer hver sin spenningsdeler 61 henholdsvis 62. Hvert tyratrons katode er forbundet med en potensial som er høyere enn det lavest tilgjengelige potensial fra vedkommende strømforsyningskrets. Med hensyn til strømforsyningskretsen 59 er dette laveste potensial over ledningen 63 forbundet med potensiometerets 48 klemme 54 for å til-veiebringe en kryssforbindelse. På tilsvarende måte er ledningen 64 forbundet med klemmen 53.

Det bemerkes at da avlesningskretsen 48—51 normalt er åpen, hvilket betyr at

der ikke går noen strøm i potensiometeret 48, påtrykkes B-minus-spenninger (B-minus gjelder for ledningen 63 og B'-minus for ledningen 63) kontinuerlig på de respektive kryssforbundne tyratroners 55 og 56 gitter, slik at disse har en forspenning

som holder dem sperret. Innstillingen av katodekretsene representerer de terskler som må overskrides ved den differensielle avlesning hvis det ene eller det annet tyra-tron skal kunne bli ledende. Hvis således det varmesignal som opptrer langs aksen 21 i tilstrekkelig grad overskrider det varmesignal som måles langs aksen 21', vil spenningen eller ladningen på kondensatoren 41 i vesentlig grad overskride spenningen

eller ladningen på kondensatoren 43, slik at den positive spenning som opptrer på klemmen 53 i vesentlig grad vil overskride den som opptrer på klemmen 54 og således bevirke at tyratronets 55 gitter (men ikke tyratronets 56 gitter) blir positivt i forhold til samme rørs katode. Tyratronet 55 vil derfor tenne og utelukke at tyratronet 56 kan tenne.

Ved den viste utførelse påtrykkes B-pluss spenninger på de respektive tyratroners anoder ved hjelp av skrittkoblings-reléer 65 og 66. Hvis således f. eks. tyratronet 55 er ledende som følge av en høy differansespenning i punktet 53 sammenlignet med punktet 54, vil der oppstå en utgangspuls i tyratronets 55 utgangskrets. Denne utgangspuls virker både til å bevege skrittkoblings-reléet 65 og til å påvirke en alarm- og tellekrets 67, 68. Alarm-kretsen 67 kan omfatte et holderelé som får en klokke til å ringe eller en lampe til å lyse. Telleren 68 påvirkes av utgangs-pulsen fra tyratronet 55 for å sette igang en telleoperasjon, idet telleren går frem ett skritt for hver puls som stammer fra ut-løseren C. Dette betyr at telleren, når den først er satt igang, vil telle alle aksler og begynne med den som først er blitt påvist å ha et overopphetet lager, og fortsette tellingen til toget har passert. Den verdi som angis på anviseren 69, vil således direkte indikere beliggenheten av denne aksel i toget. Da tyratronet 56 bare reagerer for overnormale tilstander på den side av sporet hvor detektoren 10 befinner seg, nærmere bestemt langs aksen 21, vil indi-keringen på anviseren 69 bare gjelde for den tilsvarende side av toget. På tilsvarende måte vil signaler som angir overoppvarm-ning av lagerbokser på den annen side av toget, virke på detektoren 11, en alarm 67', og en teller 68' som igjen virker på en anviser 69'.

Som det vil forståes, virker skrittkoblingsreléet 65 eller 66 (såsnart den første alarmkrets og tellemekanisme er påvirket) øyeblikkelig til å føre forbindelsen over til en neste tilsvarende alarm- og tellekrets 70, 71, 72 som er klar til å registrere en annen varmeløpt lagerboks på samme side av toget. De prikkede linjer 73 og 74 angir at skrittkoblingsreléet kan forbinde kretsene med ytterligere alarm- og tellekretser. Med 75, 76 og 77 er angitt den siste alarm-og tellekrets med tilhørende anviser av en gruppe sådanne kretser. En tilsvarende gruppe kretser er anordnet for den annen side av sporet.

Fig. 4 viser skjematisk i detalj visse trekk ved alarm-, telle- og anviser-kretsene (med tilhørende skrittkoblings-reléer) for den ene side av sporet. Den på fig. 3 med et rektangel vist skrittkoblings-anordning består ifølge fig. 4 av en kjede av reléer 80, 81 og 82 som er kaskadekoblet. Disse reléer kan være anordnet i et hvilket som helst ønsket antall alt efter det største antall varmløpte lagerbokser som skal kunne in-dikeres. Reléet 80 kan betraktes som typisk og ha to kontakter 83 og 84 som er meka-nisk forbundet med hinannen som angitt ved 85. I den viste umagnetiserte tilstand av reléet slutter kontakten 83 en forbin-delse fra B-pluss til tyratronets 55 anode over reléets 80 spole. Idet tyratronrøret 55 tenner, vil reléet 80 derfor magnetiseres og bevege sine kontakter til øvre stilling og slutte en holdekrets for reléet til B-minus over den øvre kontakt 83. B-pluss for tyratronets anode vil forbindes over kontakten 84 og den øvre kontakt 86 på neste relé 81, hvorved systemet igjen vil være forberedt for mottagelse av et nytt signal som representerer et overopphetet lager på den ene side av sporet.

Hvis der også skulle frembringes et ytterligere varmesignal (som overskrider terskelverdien) på samme side av sporet og for samme togsett, vil tyratronrøret tenne påny og bevirke magnetisering av reléet 81 som legger om sine kontakter 86 og 87 på samme måte som reléet 80 la om sine kontakter 83 og 84. Dermed innkobles det tredje relé 82 som vil tre i virksomhet hvis en overopphetet lagerboks passerer den samme detektor.

Virkemåten av reléet 82 er stort sett den samme som for de to foregående reléer 80 og 81, bortsett fra at B-pluss-kretsen til tyratronet 55 overføres til magneti-seringskretsen for et «trøbbel»-relé. Reléet 89 har fått denne betegnelse fordi det kan anvendes for å angi at alle alarm- og tellekretser på den ene side av sporet er tatt i bruk. Hvis det antas at det er tilstrekkelig med reléene 80, 81 og 82 til å dekke selv de verste situasjoner, vil en videre påvirkning av reléet 89 angi at man muligens kan få vanskeligheter med ut-styret.

Når «trøbbel»-reléet 89 trekker til, går dets øvre vekselkontakt 89' i holdestilling mens dets annen kontakt 89" bryter kretsen fra B-minus til den ene side av reléets 80, 81 og 82 holdekontakter. Følgelig vil alle disse alarm-reléer gå tilbake i hvilestilling. Kretsen ifølge fig. 4 viser også en manuell bryter 90' som ligger i B-pluss-kretsen og ved hjelp av hvilken strømmen til samt-lige reléer brytes slik at reléene går tilbake til hvilestilling. Eventuelt kan automatisk tilbakestilling foretas ved hjelp av en tidsforsinkelsesmekanisme 91' som styres av lagringskretsen 30 og påvirker et automatisk tilbakeføringsrelé 91" efter ut-løpet av en viss tid (f. eks. 2 min.) efter at lukkeren 24 er svinget tilbake til den på fig. 3 viste stilling, hvilket betyr at toget har passert. Samtidig kan der sørges for automatisk tilbakeføring av skrittkoblings-reléene 66 ved hjelp av andre kontakter (ikke vist )som sluttes i B'-forsyningskret-sen for reléene 66, se fig. 4.

Fig. 4 viser også at de forskjellige alarmkretser 67, 70, 75 inneholder lamper, hvis kretser står under virkning av en tredje kontakt på de respektive reléer 80, 81, 82. Ennvidere inneholder kretsen en (trøb-bel»-indikerings-lampe som befinner seg i en alarmkrets 98 og innkobles når «trøb-bel»-reléet 89 trekker til. På tilsvarende måte styres teller- og anviserkretsene 68 —69, 71—72, 76—77 og 99 av en fjerde kontakt (vekselkontakt) på de respektive reléer 80, 81, 82, 89. Her er anordningen slik at tellingen av akslene og anvisningen be-gynner så snart ett av reléene 80, 81, 82 trekker til og styres av pulsene som mottas av utløseren C. Når reléene 80, 81, 82, 89 går tilbake til normal stilling, stopper tel-lerne og bringes tilbake til null, idet teller-kontaktarmene stryker over sine nedre eller forbiførings-kontakter.

På fig. 5 er vist en typisk rekkefølge av operasjoner som fåes når et godstog nærmer seg et avsnitt av sporet som er utstyrt med et detektorutstyr ifølge oppfinnelsen. Kurvene a og b viser utgangs-signalene fra detektorene 10 og 11 slik de opptrer i ledningene 27 henholdsvis 28 og representerer venstre henholdsvis høyre si-de av sporet. Første hjulpar på lokomotivet vil påvirke utløseren A og få lukkeren 24 til å åpne adgangen for varmestrålene til termistoren 14. I det viste tilfelle har lokomotivet fem aksler, slik at de fem første pulser som er angitt på kurvene a og b, angir lokomotivets passasje.

Den første godsvogn 33 fastslås ved

hjelp av koinsidens-kretsen 31 som reagerer samtidig for pulsene fra utløserne A og B, som angitt ovenfor. Så snart denne før-ste godsvogn er påvist, trer påvirknings-kretsen 36 i virksomhet for å forberede portkretsen 26 slik at denne reagerer for suksessive signaler fra de respektive ut-løsere. Påvirkningskretsens arbeidskurve er betegnet med c på fig. 5, og de individuelle portpåvirkninger er angitt ved kurven d.

For den første godsvogn 33 som kommer efter lokomotivet, fås først to port-åpninger 90 og 91 som er definert ved passasjen av hvert av hjulene 29' henholdsvis 34' over avstanden D mellom utløserne B og C. Porten vil således holdes åpen godt og vel den tid som medgår for å kontrollere lagerboks-temperaturene for en hjulaksels to lagerbokser under disses passasje over strekningen D. Varmesignalpulsen for venstre detektorenhet 11 fra første hjul 29' på vedkommende godsvogn 33 er angitt ved spenningspulsen 92 på kurven a, og den annen puls som stammer fra lagerboksen på venstre side og tilhører det annet hjul 34', er på tilsvarende måte betegnet med 93. Tilsvarende pulser 92' og 93' er vist på kurven b og gjelder for høyre side av sporet. Det bemerkes at alle pulser 92, 92' og 93, 93' opptrer innenfor hvert sitt port-åpnings-intervall 90 henh. 91.

Som allerede nevnt ovenfor, kan det som følge av skjevheter og spillerom fore-komme at en hjulaksel ikke står nøyaktig loddrett på kjøreretningen. Dette kan bevirke at den ene puls 92 kan være noe tids-forskjøvet i forhold til den annen puls 92', og det samme kan også være tilfelle med pulsene 93 og 93'. Dette er vist forstørret på kurven e, se fig. 5, som har større ho-risontal skala enn de øvrige kurver, og hvorav det fremgår at pulsene 93 og 93' ikke inntreffer samtidig men med en tids-forskjell som er betegnet med 91.

Selvom pulsene 93 og 93' ikke ankommer samtidig, vil lagringskretsene 41 og 43 (og de dermed forbundne avlesnings-kretser) virke slik at de ladninger som er tilstede på kondensatorene og som representerer størrelsen av pulsene 93 og 93', vil gjøre seg gjeldende samtidig. Følgelig opp-nåes en virkelig differensiell sammenlig-ning av de momentane verdier av pulsene 93 og 93'. Vedkommende tyratronrør og de tilsluttede alarmkretser, tellere og anviser-kretser vil derfor påvirkes riktig selvom de to lagerbokser ikke skulle befinne seg på samme linje loddrett på sporet. I det viste tilfelle er de pulser som er vist på kurvene a og b, i det vesentlige like, hvilket betyr at akslene er utstyrt med samme type lå-gere (glide- eller rullelagere) og at der ikke foreligger noen unormale tempera-turer. Det ene tyratronrør 55 eller 56 vil bare bli tent hvis den ene av pulsene, f. eks. den «venstre», viser seg å overskride den tilsvarende «høyre» puls med minst den fo-reskrevne verdi, dvs. den terskelverdi som er innstillet ved hjelp av den B-kilde-spenning som påtrykkes vedkommende katode over spenningsdeleren.

De boggier som følger etter boggien 33 som frembringer pulsene 92, 92', 93, 93', vil på samme måte påvirke kretsene og angi pulspar som kan inntreffe samtidig eller med en viss faseforskyvning som beskrevet ovenfor. Ifølge fig. 5 frembringer det første av de to hjulpar på første vogns annen boggi signalene 94 og 95 henholdsvis 95 og 95', mens neste vogns hjulpar frembringer pulsparene 96, 96' og 97, 97'.

Da portkretsen, lagringskretsen, alarm - og tellekretsene arbeider på nøyaktig samme måte for de senere mottatte pulser, er det unødvendig å beskrive nærmere det som skjer når pulsene 96 og 97 ankommer. Det er tilstrekkelig å si at såsnart terskelverdien overskrides for én av lagerboksene på den ene eller annen side av toget, vil den første ledige alarmkrets tilordnet vedkommende side tre i virksomhet og tellingen begynne, og i det øyeblikk hele toget har passert kontrollstedet, vil man ha en fullstendig angivelse av hvilke lagerbokser som er overopphetet. Det fremgår også at såsnart en spesiell alarm- og tellekrets er blitt satt igang, er kretsen flyttet videre til neste alarm- og tellekrets for samme side av sporet, og dette vil fortsette til hele systemets kapasitet er utnyttet, hvorefter påvisningen av en ytterligere overopphetet lagerboks vil bevirke at «trøbbel»-kretsen trer i virksomhet.

Systemet arbeider fullstendig automatisk og krever ingen overvåking av registre-rings-instrumenter eller menneskelig be-dømmelse av relative størrelser av signaler, selvom det selvsagt er mulig å gjøre bruk av indikeringsinstrumenter som avtegner resultatene på en strimmel, såsom en am-plitude-registreringsinnretning 100 eller en én-kanal registreringsanordning 101, se fig. 3, som reagerer for differensielle avlesninger hver gang reléet 52 har trukket til. Systemet er uavhengig av hvilken type

av lager som brukes på de forskjellige jernbanevogner, bortsett fra at det må forutsettes at samme lagertype anvendes på begge ender av samme aksel. Systemet skil-

ler også automatisk mellom lokomotiver og

passasjervogner og kan også anvendes til

å skille mellom andre hjulbaser.

Claims (9)

1. Automatisk alarmkrets for varmløp-te vognhjulslagere, bestående av adskilte, varmefølsomme midler som frembringer et elektrisk signal ved innfallende strålingsenergi og som er anordnet langs motstående sider av et spor, optiske midler som avbilder de respektive varmefølsomme midler under passasjen av vognhjulslagere, og midler for differensiell bedømmelse av utgangssignaler fra de varmefølsomme midler for to og to passerende vognhjulslagere, karakterisert ved lagringsmidler for adskilt lagring av hetesignalet for én lagerboks og hetesignalet for en annen lagerboks, og ved avlesningsmidler som er synkronisert med hjulpassasjen for å bestemme det øyeblikk i hvilket de lagrede signaler bestemmes differensielt.

2. Alarmkrets ifølge påstand 1, karakterisert ved at de to lagerbokser som bestemmes samtidig, utgjør en boks på hver ende av samme aksel.

3. Alarmkrets ifølge påstand 1, karakterisert ved at to passerende vognhjulslagere utgjør to efter hinannen følgende lå-gere på samme side av toget.

4. Alarmkrets ifølge påstandene 1—3, karakterisert ved en portåpningsmekanisme som på i og for seg kjent måte er hjul-påvirket og bestemmer et tidsintervall i hvilket begge lagerbokser på en gitt aksel vil passere de varmefølsomme midler, hvilken portåpningsmekanisme tilføres utgangsspenningen fra begge de varmeføl-somme midler, idet utgangsspenningen fra portåpningsmekanismen bare kan slippe igjennom varmesignaler under åpningsin-tervallet, og ved terskelverdi-følsomme innretninger som reagerer når differansen mellom de nevnte signaler overskrider en bestemt terskelverdi.

5. Alarmkrets ifølge påstandene 1—4, karakterisert ved at avlesningsmidlene trer i virksomhet hver gang for å ta ut den lagrede informasjon i hver av lagringskretsene, hvorved lagringskretsene automatisk og øyeblikkelig blir satt i stand til.å lagre en ny opplysning i det port-intervall som tilsvarer det etterfølgende par lagerbokser.

6. Alarmkrets ifølge de foregående påstander, karakterisert ved innretninger for differensiell bedømmelse av i hvilken grad det lagrede signal i det ene av lagringska-nalene overskrider det lagrede signal i den annen kanal, og andre innretninger for differensiell bedømmelse av den grad i hvilken det lagrede signal i den annen av ka-nalene overskrider det lagrede signal i den første kanal.

7. Alarmkrets ifølge påstand 6, karakterisert ved skrittkoblings-reléutstyr i inn-retningene tilhørende første og annen kanal, en alarmkrets forbundet med hver utgang av reléutstyret, slik at den første alarm vil angi en første overopphetet tilstand som er fastslått for et spesielt tog, og en neste alarmkrets vil angi en annen slik tilstand.

8. Alarmkrets ifølge påstand 7, karakterisert ved adskilte tellekretser som er forbundet med hver av alarmkretsene og som kan settes igang når alarmkretsene settes igang, og innretninger som forbinder den hjulpåvirkede portkrets-mekanisme med alle tellekretser, slik at den spesielle teller som er satt igang, vil telle passerende hjul og følgelig passerende aksler inntil slutten av toget, slik at der kan fås en angivelse av beliggenheten av den over-opphetede lagerboks som har satt alarmen igang.

9. Alarmkrets ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved to av togets hjulpåvirkede utløsere som er anordnet i en innbyrdes avstand langs skinnegangen i overensstemmelse med hjulbasis for de jernbanevogner som skal kontrolleres, og portpåvirkningsinnretnin-ger som reagerer når utgangspulser fra disse utløsere inntreffer samtidig.