NO129254B

NO129254B -

Info

Publication number: NO129254B
Application number: NO04652/71*[A
Authority: NO
Inventors: A Godfrey; P Dorn; W Crawford
Original assignee: Texaco Development Corp
Priority date: 1970-12-17
Filing date: 1971-12-16
Publication date: 1974-03-18
Also published as: IT943990B; DE2155828A1; GB1317357A; DK136617B; AU451795B2; BE776616A; AR192424A1; AU3593571A; CA971158A; DK136617C; FR2118145B1; BR7108133D0; SE376014B; FR2118145A1; NL7117232A; US3687852A

Description

Transmisjonsvæske.

Behovet for forbedret ytelse for automatiske transmisjons-værsker har ført til en konstant søken for nye additiver og smøreolje-formuleringer for å oppnå de ønskede mål. En automatisk transmisjon er en kompleks hydraulisk mekanisme med friksjonsfølsomme kraftover-føringsinnretriinger som omfatter oljekobling, våtclutch og planethjul i en relativt kompakt' forseglet enhet. Denne innretning krever en transmisjonsvæske som har smøringsegenskaper, egenskaper overfor eks-treme trykk, samt dispergerende egenskaper såvel som omhyggelig ut-valgte friksjonsegenskaper. I tillegg må fluidet ikke være korrosivt overfor kobberlegeringer eller på noen måte virke forringende på inn-retningens syntetiske forseglinger. Et vesentlig krav for væsken er at den opprettholder gode smørings- og friksjonsmodifiserende egenskaper under de forlengede høytemperaturbetingelser med påvirkning av høy skjærekraft som oppstår i denne omgivelse.

Karboksylsyrer og deres derivater er hyppig brukt som smøremidler eller friksjonsmodifiserende midler i mineraloljebaserte automatiske transmisjonsvæsker. Disse smøremidler gir kommersielle automatiske transmisjonsvæsker med tilstrekkelig lang levetid. Smøre-midlene har imidlertid begrensninger i stabilitet som forkorter deres brukstid. Dette indikeres ved stigende friksjonskoeffisient i væsken og ved tydelig innsetting av feilgiring eller treg giring i bruk, og i automatiske transmisjonsforsøk. Bilfabrikantene og smøreoljefabri-kantene har vært spesielt interessert i å prøve og overvinne de util-fredsstillende egenskaper for de vanlige automatiske transmisjonsvæsker.

US patent nr. 2.977-309 beskriver et mineralsmøreolje-preparat som inneholder et forgrenet kjede alkylaminderivat av en dikarboksylsyre. Dette smøreoljepreparat viser rusthindrende egenskaper når det benyttes i en dampturbinolje.

DOS nr. 2.023.698 beskriver hydraulikkoljer som-inneholder en smøreoljebestanddel, en liten mengde av minst et oksyalkylert terti-ært alifåtisk amin og/eller minst et l-oksyalkyl-2-alkylimidazolin og et oljeoppløselig, fra et alkylenpolyamin avledet, polyalkenylsubsti-tuert ravsyreimid, samt eventuelt ytterligere et tilsetningsstoff.

De nye automatiske transmisjonsvæsker ifølge oppfinnelsen omfatter en største del, minst 86 vekt-%, av en mineralsmøreolje, en mindre del, fra 0,1 til 5 vekt-%, av et askefritt dispergeringsmiddel og er karakterisert ved et innhold av en mindre mengde, fra

0,01 til 5 vekt-$, av et substituert asparaginsyreamid, representert ved formelen:

der X og Y vekselvis betyr henholdsvis hydrogen og radikalet R'R"N-, hvor N og R' hver betyr et alkyl eller alkenylradikal med fra 1 til 30 karbonatomer og er bundet til nitrogenatomet på et primært eller sekundært karbonatom, og R" er hydrogen eller et alkyl- eller alkenylradikal med fra 1 til 30 karbonatomer, bundet til nitrogenatomet på et primært eller sekundært karbonatom.

Som dispergeringsmiddel .inneholder transmisjonsvæsken ifølge oppfinnelsen fra 0,,1 til 5 vekt-% av et askefritt. dispergeringsmiddel som.omfatter reaksjonsproduktet.av et ravsyrederivat og et polyalkylen^polyamin, der nevnte ravsyrederivat har formelen: hvor R er et i det vesentlige alifatisk hydrokarbonfadikal med fra omkring 50 til 200'karbonatomer og nevnte polyalkylen-polyamin har formelen:

der R^' er.hydrogen eller et alkylradikal med fra 1 til 2 karbonatomer og x er et helt tall fra 2 til 6, hvor.nevnte reaksjon gjennomføres ved bruk av et molforhold mellom ravsyrederivat og polyalkylen-polyamin i området fra 0,75:1 til 2,25:1.

Det substituerte asparaginsyreamid som kan benyttes ifølge oppfinnelsen og som er beskrevet ovenfor, omfatter de hvori R og R' er alkyl- eller alkenylradikaler med fra 1 til 30 karbonatomer og helst fra 1 til 20 karbonatomer ot R" er hydrogen eller et alkyl- eller alkenylradikal med fra 1 til 30 karbonatomer. Alkyl- eller alkylenradikalene må være rettkjedede hydrokar-bonradikaler, og være bundet til aminnitrogenet på et primært eller sekundært karbonatom. De mest foretrukne asparaginsyreamider er de, hvori R" er hydrogen og R og R' er alkyl- eller alkylenradikaler med fra 8 til 20 karbonatomer. Mindre mengder av det tilsvarende imid eller aminsalt av maleinsyre-monoamid kan være tilstede i asparagin-syreamidet. Radikalene representert ved X og Y i formelen kan skifte stillinger som antydet.

Det substituerte asparaginsyreamid kan fremstilles ved å omsette et mol maleinsyre eller maleinsyre-anhydrid med omtrent 2 mol av et egnet alifatisk amin eller en blanding av alifatiske. aminer under kjente reaksjonsbe"tingelser for å danne det ønskede substituerte asparaginsyreamid.

Aminer som er egnet til fremstilling av substituerte

asparaginsyre-monoamider i henhold til den forannevnte fremgangsmåte omfatter primære og sekundære aminer, hvori alkylradikalene tilsvarer de på det substituerte asparaginsyreamid, det vil si har rette kjede-alkylradikaler. Primære og sekundære laurylaminer, tetradecylaminer, heksadecylaminer, stearylaminer, nondecylaminer, decylaminer, såvel

som aminer avledet-fra naturlig forekommende stoffer, slik som kokos, soya og talg som kommersielt kan oppnås som "Armeen 0" "Armeen L-ll", "Armeen L-15" og "Armeen 12-D" er spesielt egnet ifølge oppfinnelsen.

Spesielle eksempler på effektive substituerte asparaginsyreamider omfatter et N,N'-dioleyl asparaginsyreamid, N,N'-di-n-lauryl asparaginsyreamid, N,N'-di-(C10Cllt sec .alkyl)asparaginsyreamid, N,N'-dicoco asparaginsyreamid, N,N',N1-tetracoco asparaginsyreamid og N,N'-ditalg asparaginsyreamid.

De følgende eksempler illustrerre fremstillingen av substituerte asparaginsyreamider ifølge oppfinnelsen.

Eksempel I.

861 vektdeler maleinsyre-anhydrid ble oppslemmet i 500 deler benzen og oppvarmet under tilbakeløp. 430 deler av et C^-Cgn sekundært alkylprimært amin ("Armeen L-15") ble langsomt tilsatt til-bakeløpsblandingen under omrøring. Blandingen ble avkjølt til 55~60°C og det ble tilsatt ytterligere 430 deler av et C^-C^ sekundært alkyl-priraært amin. Den totale bladning ble oppvarmet under tilbake-løp i 5 timer fulgt av fjerning av benzen ved destillasjon ved 80°C under 25 mm Hg. Resten ble filtrert ved 60-70°C gjennom en "ST-3"-pute. Infrarød analyse, totalt syretall, totalt basetall og nøytra-lisasjonstall indikerte at omdanningen til og utbyttet av N,N'-di-(-C^-C20 sec . alkyl )asparaginsyreamid var omtrent kvantitativt. Eksempel II.

Reaksjonen i eksempel I ble gjentatt bortsett fra at det til benzenmaleinsyre-anhydridoppslemmingen ble tilsatt omtrent 1,721 deler av en raffinert mineralolje med en SUS-viskositet ved 37>8°C på omkring 100. Det endelige substituerte asparaginsyreamid som ble opp-nådd var en oppløsning i mineralolje.

Eksempel III.

Fremgangsmåten i eksempel I ble fulgt bortsett fra at det benyttede alkylamin var n-dodecylamin ("Armeen 12-D" eller laurylamin). Analyser viste at produktet var N,N'-di(n-dodecyl)asparaginsyreamid. Eksempel IV.

Fremgangsmåten i eksempel I ble fulgt, bortsett fra at det benyttede alkylamin var oleylamin ("Armeen OD"). Analyser indikerte at produktet var N,N'-di-(oleyl)asparaginsyreamid.

Eksempel V.

Lignende substituerte asparaginsyreamider ble fremstilt ved bruk av fremgangsmåten i eksempel I og II ved bruk av omtrent C-q sekundært alkyl-primært amin ("Armeen L-ll"), di-soya-alkyl sekundært amin ("Armeen"2S") og di-coco-alkyl sekundært amin ("Armeen 2C").

Den automatiske transmisjonsvæske ifølge oppfinnelsen vil vanligvis være et fullt formulert fluid som inneholder mindre mengder konvensjonelle additiver. F.eks. kan den automatiske transmisjonsvæske1 inneholde fra omkring 0,5 til 8,0 vekt-% av et polymer av bland-ede' alkylestere av metakrylsyre med en molekylvekt på omkring 25-000, 0,25 til 5,0 vekt-% av et reaksjonsprodukt mellom polyalkylen polyamin og en alkenyl-ravsyre slik som beskrevet ovenfor, 0,1 til 5 vekt-% av et sinkdialkylditiofosfat og fra omkring 0,1 til 2,5 vekt-% av et aryl-subst.ituert alfanaftylamin. Den automatiske transmisjonsvæske ifølge oppfinnelsen er vanligvis karakterisert ved en SUS-viskositet ved 98,9°C på fra 49 til 60, en viskositetsindeks på minst 150 og et hellepunkt på under -40°C, og tilfredsstiller de vesentlige "Dexron specifications" satt av General Motors for automatiske transmisjonsvæsker.

Den mineralske smøreolje som utgjør minst 86 vekt-% av transmisjonsvæsken ifølge oppfinnelsen er en raffinert olje eller en blanding av raffinerte olj er.som er valgt i henhold til viskoaitets-kravene for den spesielle bruk. For automatiske transmisjoner, hvor kravene omfatter en SUS-viskositet for den sammensatte olje, ved 98,9°C på fra minimum 49 og opp til 60, og ved -17,8°C på maksimum 7000 (ekstrapolert) er basisoljen eller hovedbestanddelen vanligvis en destillatolje som er lettere enn motorolje av kvalitet SAE-10, slik som en som har en SUS-viskositet ved 37j8°C på mindre enn 150 og vanligvis mellom omkring 50 og 125. Destillatfraksjonen kan være et raffinert . parafinisk destillat, et raffinert naftenisk destillat eller én kombinasjon avdisse. Flammepunktet for destillatbestanddelen av basisoljen vil" vanligvis være vesentlig over 148,9°C, hvis destillatfraksjonen utgjør hele basisoljen, vil flammepunktet vanligvis være over 190,6°C..

En spesielt foretrukket basisolje består omtrent av 70 til 95% av en raffinert destillatolje og av 5 til 305? av en raffinert restfraksjon som gir basisoljen det ønskede høye flammepunÆt og smør-ingsevne. En spesielt foretrukket restfraksjon utgjøres av en parafinbasisrest som er propandeasfaltert og underkastet sentrifugeavvoksing og som har en SUS-viskositet ved 98,9°C på under 250. En effektiv basisoljeblanding består av 68% av et furfuralraffinert, syrebehandlet, leirekontaktet, oppløsningsmiddelavvokset parafinbasisdestillat med en SUS-viskositet ved 37,8°C på 100s en viskositetsindeks på omkring 100, et flammepunkt på over 196,1°C og et hellepunkt under omkring 12,2°C, 22% av et syrebehandlet naftenisk basisdestillat med en SUS-viskositet ved 37,8°C på 60, et flammepunkt på over 148,9°C og et hellepunkt under -40°C og 10% av en parafinbasisrest som er propandeasfaltert, sentrifugeavvokset og leirekontaktet og som har en SUS-viskositet ved 98,9°C på omkring 160 og et flammepunkt på over 276,7°C og et hellepunkt på -15°C

Et overraskende trekk ved transmisjonsvæsken ifølge oppfinnelsen er at det viser en markert reduksjon i friksjonen mellom transmisjonsclutch-platene når glidehastigheten går mot null, et meget ønsket trekk for en automatisk transmisjonsvæske.

En relativt mindre mengde av et substituert asparaginsyreamid i kombinasjon med et askefritt dispergeringsmiddel i en egnet smøreolje er effektiv til å frembringe en utmerket automatisk trans-mis jonsvæske. Den foretrukne konsentrasjon for det substituerte aspara-ginsyremonoamid er fra 0,05 til 0,5 vekt-%.

Viskositetsindeksforbedring i den fullt formulerte automatiske transmisjonsvæske ifølge oppfinnelsen bevirkes med et metakry-latesterpolymer med formelen:

hvor R er en alkylgruppe, en dialkylaminoalkylgruppe eller en blanding av slike grupper som inneholder- fra 1 til 20 karbonatomer og n er et tall som gir en molekylvekt i polymere i området fra 25.000 til 1.250.000, helst fra 35.000 til 200.000. Metakrylatesterpolymere som har hellepunktsenkende og viskositetsindeksforbedrende egenskaper er velkjente, se US patent nr. 2.737.496. Et meget effektivt stoff av denne type er et kopolymer av de lavere Cjj-C.^ alkylmetakrylatestere.

Et kommersielt metakrylatkopolymer av denne type som primært er et viskositetsindeksforbedrende stoff, tilsvarer formelen, hvori R betyr omkring 32% lauryl, 28% butyl, 26% stearyl og 14% heksylgrupper med en molekylvekt på over 50.000. Metakrylatesterkopolymere benyttes i basisoljen i et forhold i området fra 0,5 til 10 vekt-%, helst fra 1,0 til 5»0 vekt-%, basert på oljepreparatet, for å fi den ønskede viskositet, viskositetsindeks og hellepunkt. Det er klart at andre metakrylatesterpolymere av den ovenfor nevnte type kan benyttes.

Et askefritt dispergeringsmiddel er vanligvis tilstede i den automatiske transmisjonsvæske. Et effektivt dispergeringsmiddel omfatter et preparat som er resultatet av blanding av en substituert ravsyreforbindelse, valgt fra klassen som består av substituerte rav-syrer med formelen: og substituerte ravsyreanhydrider med formelen:

hvor R2 er et stort, i det vesentlige alifatisk, hydrokarbonradikal med fra omkring 50 til 200 karbonatomer med minst omkfint halvparten av en molar ekvivalent mengde av et polyetylenpolyamin, og i tilfelle syre, oppvarming av den resulterende blanding for å bevirke acyiering og for å fjerne det dannede vann. Anhydrider kan imidlertid reagere uten ekstern oppvarming og behøver således kun oppvarmes hvis det er ønskelig med ytterligere reaksjoner for den som mellomprodukt oppstå-ende aminsyre. Egnede aminer er dietyltriamin, trietylen-tetramin, tetra-etylen-pentamin og amino-alkylerte heterocykliske forbindelser. Reaksjonen omfatter amidering av dikarboksylsyre eller et anhydrid av denne med et polymer slik at der fremstilles aminosubstituerte acyk-liske diamider, aminsyrer, polymere amider eller en kombinasjon av denne type produkter. Det er klart at amidgruppéne kan reagere ytterligere slik at det dannes imidgrupper i prosessen.

Ekvivalenter betyr her at et minimum på et halvt mol alk-enylravsyre-anhydrid eller syre pr. mol amin er nødvendig. Dette er den minste mengde syee som vil reagere med alt det tilsatte amin (over aminsyre eller acyklisk polyamid'dannelse). Den maksimale mengde syre eller anhydrid som kan reagere er et halvt mol pr. primære eller se-kundære aminogruppe. Vanligvis er ett eller to mol syre eller anhydrid pr. mol amin foretrukket, uansett det totale antall nitrogenatomer. Reaksjonsproduktet er effektivt i mengder fra omkring 0,25 til 5,0 vekt-%. Fremgangsmåte til fremstilling av polyetylenpolyamin-reak-. sjonsproduktene er vel ,kjent og er beskrevet i US patent nr. 3.131.150 og 3.172.892.

En amin anti-oksydant er vesentlig i denne fullt formulerte transmisjonsvæske. Effektive anti-oksydanter er~arylsubstitu-erta amin anti-oksydanter, f.eks. fenyl-naftyl-aminer, se US patent nr. 3.4l4.6l8, såvel som slike forbindelser som fenylendiamin, feno-diazin og difenylamin. En spesielt foretrukket anti-oksydant er fenyl-a-naftylamin. Anti-oksydantene er effektive i et konsentrasjonsområde fra omkring 0,1 til 2,5 vekt-%.

Et sink-dialkyl-ditiofosfat eller en forbindelse av denne type er en verdifyll bestanddel i den fullt formulerte automatiske transmisjonsvæske. En foretrukket forbindelse av denne type er representert ved formelen:

hvor R betyr et alifatisk radikal med fra 6 til 15 karbonatomer, R' er hydrogen eller et alkyl radikal med fra 1 til 4 karbonatomer og n er et helt tall fra 1 til 10. Spesielt effektive forbindelser av denne

type er sink di(nonylfenoksyetyl)ditiofosfat, sink di(dodecylfenoksy-etyl)ditiofosfat og sink di(nonylfenoksyetoksyetyl)ditiofosfat. Sink di(nonylfenoksyetyl)ditiofosfat fremstilles ved omsetning av en nonyl-fenoletylenoksyd-forbindel.se med et fosforholdig pentasulfid fulgt av nøytralisasjon av den dannede syre med en basisk sinkforbindelse, slik som sinkkarbonat, sinkoksyd eller sinkhydroksyd. Den generelle fremstilling av forbindelsene av denne type er beskrevet i US patent nr.

2.344.395 og 3.293.I8I. I bruk er det hensiktsmessig å fremstille en mineraloljeoppløsning av et sink <di>(<C>g1^-alkylfenoloksypolyalkoksyal-kyl)ditiofosfat som inneholder fra 50 til 75 vekt-% av sinksaltet.

Saltene er effektive oksydasjons- og korrosjonsinhibitorer for automatiske transmisjonsvæsker når de benyttes i et konsentrasjonsområde på fra 0,1 til 5,0 vekt-%, beregnet på det hydrauliske fluid.

Anti-skumningsmidler benyttes vanligvis i hydrauliske fluider, da disse hurtig sirkuleres i drift, og da luft kan meddrives. I denne hensikt benyttes det foretrukket et silikonfluid av høy viskositet, slik som et dimetyl-silikon-polymer med en kinematisk viskositet ved 25°C på 1000 centistoke og over. Et meget tilfredsstillende anti-skumningsmiddel for denne hensikt fremstilles ved fortynning av 10 g dimetyl-silikon-polymer (1000 centistoke ved 25°C) med kerosen slik at det gir en oppløsning på 100 cm^. Fra 0,005 til 0,025 vekt-% av dette konsentrat benyttes vanligvis i den hydrauliske væske for å gi fra 50 til 200 ppm silikon-polymer, beregnet på det hydrauliske væskepreparat.

En foretrukket mineralbasisoljeblanding til fremstilling av smøreoljepreparat til automatisk transmisjon omfatter 65% av et furfural-raffinert, syrebehandlet, leirekontaktet oppløsningsmiddel av vokset parafinbasisdestillat med en SUS-viskositet ved 37,8°C på 100; en viskositetsindeks på omkring 100, et flammepunkt på over 196,1°C og et hellepunkt under -12,2°C, 22% av et syrebehandlet naftenisk basisdestillat med en SUS-viskositet ved 37,8°C på 60, et flammepunkt over l48,9°C og et hellepunkt under -40°C og 13% av en parafinbasisrest som er propan-avasfaltert, oppløsningsmiddelavvokset og leirekontaktet og som har en SUS-viskositet ved 98,9°C på 160, et flammepunkt på omkring 282,2°C og et hellepunkt under -15°C. Denne basisoljeblanding har et flammepunkt på over 190,6°C, et hellepunkt under -17,8°C og en viskositetsindeks på omkring 93.

I sitt bredeste aspekt omfatter den automatiske trans-mis j.onsvæske ifølge oppfinnelsen en største del av en egnet mineral-smøreoljebasis, 0,1 til 5, 0 vekt-% av reaksjonsproduktet av et heri beskrevet polyalkylen-polyamin og 0,01 til 5 vekt-% av det bestemte substituerte asparaginsyreamid.

En foretrukket fullt formulert automatisk transmisjonsvæske vil omfatte en basisoljeblanding slik som beskrevet ovenfor,

som vil inneholde fra omkring 0,5 til 8 vekt-% av et oljekonsentrat som inneholder omkring 35% av et kopolymer av en basisk amino-nitrogen-holdig addisjonstype omfattende kopolymere av butyl, lauryl, stearyl og^dimetyl-aminoetyl-metakrylater i et vektforhold på omkring 21:53: 22:4 (slik som beskrevet i US patent nr. 2.737.496); omkring 0,25 til

5,0 vekt-% av j olj ek" nsentrat inneholdende omkring 33% av reaksjonsproduktet av -. ;;raecyi>. n-pentamin og alkenyl-succinsyreanhydrid i et molforhold på omkring i:i, hvori alkenyl-radikalet er polybuten med en omtrentlig gjennomsnittlig, molekylvekt på 1200 (US patent nr. 3..172., 892); omkring 0,1 til 2,5 vekt-% fenyl-o-naftylamin, omkring 0,1 til 5 vekt-%. av et olj f Konsentrat som inneholder omkring 5Q% sink di(nonyl-fenoksyetyl)ditio" 3 fat ot. fra omkring 0,01 til 5 vekt-% av det substituerte asparagit syr eam: . i:"ølge oppfinnelsen.

Friksjonsvirkningene av det substituerte asparaginsy.re-additiv ifølge oppfinnelsen i en mineralsmøreolje ble bestemt i "Low Velocity Friction Test" og i "Dexron Low Energy Cycling Test T-l8". "low Velocity Friction Test" ble gjennomført ved bruk av en friksjons-overflate av General Motor-typen, nemlig en testplate i sammenligning identisk med "Borg Warner's SD-715"-clutchplater i glidekontakt med stål. Friksjonskoeffisienten ble bestemt ved minkende glidehastigheter det vil si ved omkring 20 cm/sek. og ved omkring 0,5 cm/sek. Forsøks-temperaturen var 121,1 Ci C og den pålagte belastning var 8,4 kg/cm 0.

I "Low Velocity Friction Test" ble friksjonsmodifiserings-midlet satt til en formulert basisolje,. kalt "Base Oil A", i en konsentrasjon på 0,1 vekt-% slik at det ga c.n fullt formulert automatisk transmisjonsvæske. "Base Oil A" eller rosten av den fullt formulerte transmisjonsolje minus friksjonsmodifise^ingsmidlet, besto av:

Forsøkene 2 og 3 er illustrerende for foreliggende opp-finnelse, fluidene viser en vesentlig redusert friksjonskoeffisient ved "Low Velocity Friction Test" etterhvert som glidehastigheten går mot null. I motsetning forårsaket væsker som inneholdt forgrenet kjede asparaginsyreamider, forsøkene 4 og 5, en økning i friksjonskoeffisienten under de samme betingelser.

Transmisjonsvæsken ifølge oppfinnelsen ble prøvet ved standard industriprøver for automatiske transmisjonsvæsker. Friksjons-stabilitetsvarigheten for transmisjonsvæskene ble bestemt ved et høy-energikretsløpsforsøk, heretter kalt "Dexton Powerglide T-13 Test" og i en lav-energi kretsløpstest, kjent som "Dexron Powerglide T-12 Test".

"Dexron Powerglide T-13 Test" med mindre variasjoner er beskrevet i "General Motors Dexron Automatic transmission Fluid Specification%, utgitt April 1967. Dette forsøk benyttes ved bruk av en Chevrolet-motor med dennes tilsvarende Powerglide-transmisjonmontert på en forsøksstand på en slik måte at kraftuttaket absorberes av en "Dynamatic 1519"-virvelstrømsdynamometer og i tillegg et hjelpehjul som øker systemets totale treghetskraft til 2,42 kgm/sek.. Dette sy-stem gir akselerasjonsgrader som nærmer seg verdiene for kjøretøyer på vei.

Væsken som ble prøvet benyttes til å fylle "Powerglide"-transmisjonen Dg prøves ved å kjøre motoren og transmisjonen i en kon-tinuerlig serie på 90 sekunders sykler som hver besto av fire faser slik som følger: akselerering i 13,8 sekunder med full gass og med oppgiring etter omtrent 12-13 sekunder etter start, deselerasjon i 8,3 sekunder uten gass (lukket spjeld) helt ned i toppgir (ingen ned-giring), aksele:. ering i sekunder med "gass (umiddelbart fremtvunget necfciring til lavgii?)., fu. ; av en oppgiring omtrent 9 sekunder etter start og deselerasj.on i 5B . 3 sekunder uten gass. Dette forsøk gjen-nomføres'inntil giririgssamménbrudd (unntatt clutch-sluring, oppgirings-tid over 0,9 sekunder eller unormal giring). Por å tilfredsstille disse krav må transmisjonsvæsken ha en levetid på minst. 250 timer.

En automatisk transmisjonsvæske ifølge oppfinnelsen, nemlig væsken i forsøk 2 i tabell I, hadde en forsøkslevetid på 350 timer i "Dexron Powerglide T-13 Test". Denne forsøkslevetid betyr en 40% forbedring i- forhold til standarden for dette viktige forsøk..

Lav-energiforsøket "Dexron Powerglide T-12 Test" gjennom-føres mens oljen holdes på en høy oljetemperatur på omkring 135°C (mot omkring 112,8°C for "T-13%-forsøket). Det gjennomføres ved å benytte en "Powerglide"-transmisjon drevet av en Chevrolet-motor lik den i "T-13 Powerglide Tes't"', bortsett fra at treghetshjulet som tilsettes. dynamometeret gir' et totalt treghetsmoment på ■ 8,99 kgm o. Dette forsøk er beskrevet i "General Motors Dexron Automatic Transmission Fluid Specification", datert April 196?. For å komme gjennom dette kvalifi-serende forsøk, må en automatisk transmisjonsvæske ha en forsøksleve-tid på minst 225 timer.

Kvaliteten på giring bestemmes som følger: På tidspunkt-et for oppgiring gjennomføres den aktuelle giring vanligvis jevnt i omkirng 0,4 sekunder. Etter en periode på vesentlig enhetlig girings-tid og jevn drift, blir giringen feilaktig elle] giringstiden begynner å nærme seg 0,8 til 0,9 sekunder. Giringskvaliteten blir deretter merkbart forringet dg perioden med jevn giring '?r slutt. Bestemmelsen om giringsjevnhet tas både på grunn av den hørbare virkning og ved måling med visse mellomrom av vridningsmomentforandringer ved enkle sykler etterhvert som "clutchbenyttelsen skrider frem. Den automatiske transmisjonsvæske ifølge oppfinnelsen, nemlig væsken i forsøk 2 i tabell I, hadde en forsøkslevetid på 440 timer i "Dexron Powerglide T-12 Test". Denne forsøkslevetid representerer en bemerkbar omtrent 100%-i'g forbedring i forhold til de standarder som er fastsatt for dette forsøk....

Claims

1. Transmisjonsvæske omfattende minst 86 vekt-% av en mine-ral-smøreolje og 0,1 til 5 vekt-% av et askefritt dispergeringsmiddel hvilket er reaksjonsproduktet av en ravsyreforbindelse og et polyalkylenpolyamin, der nevnte ravsyreforbindelse representeres ved formelen: hvor Rp er et i det vesentlige alifatisk hydrokarbonradikal med fra omkring 50 til 200 karbonatomer, og nevnte polyalkylenpolyamin har formelen: der R1 er hydrogen eller et alkylradikal med 1 eller 2 karbonatomer og x er et helt tall fra 2 til 6, karakterisert ved at nevnte transmisjonsvæske inneholder 0,01 til 5, 0 vekt-% av et substituert asparaginsyreamid representert ved formelen: der X og Y vekselvis betyr henholdsvis hydrogen og radikalet R'R"N-, hvor R og R' hver betyr et alkyl- eller alkenylradikal med fra 1 til 30 karbonatomer og er bundet til nitrogenatomet på et primært eller sekundært karbonatom, og R" er hydrogen eller et alkyl-eller alkenylradikal med fra 1 til 30 karbonatomer og er bundet til nitrogenatomet på et primært eller sekundært karbonatom.

2. Transmisjonsvæske ifølge krav 1, karakterisert ved at R og R' er alkyl- eller alkenylradikaler med fra 8 til 20 karbonatomer.