NO129251B

NO129251B -

Info

Publication number: NO129251B
Application number: NO04134/70A
Authority: NO
Inventors: F Lincoln; J Pike
Original assignee: Upjohn Co
Priority date: 1969-11-03
Filing date: 1970-10-30
Publication date: 1974-03-18
Also published as: IL35423A; BE758394A; DE2053583A1; SE385879B; PH9732A; FR2068366A5; JPS5144942B1; NL7015367A; FI51346B; FI51346C; CH532007A; GB1266988A; DK129000B; IL35423A0; ES384566A1; PH9726A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny fremgangsmåte ved fremstilling av optisk aktiv 9a-hydroxysyre eller ester derav med den generelle formel:

eller dennes speilbilde, eller en racemisk blanding derav^hvor X

er -CH2CH2- eller trans-CH=CH-, og både Y og Z er -CH2CH2-, eller hvor X er t rans -CH=CH-, Y er cis-CH=CH- , og Z er -CH2CH2- eller cis-CH=CH-, og hvor R^ er hydrogen eller alkyl med 1 til 4 carbonatomer.

I den generelle formel I angir stiplede linjer til cyclopentanringen substituenter i alfa-konfigurasjon, dvs. under cyclo-pentanringens plan. Sterkt opptrukne linjer til cyclopentanringen angir substituenter i beta-konfigurasjon, dvs. over cyclopentan-ringens plan. Hydroxylgruppen i sidekjeden foreligger i S-konfigurasjon.

Når R^ i formel I er hydrogen, angir denne formel fire kjente optisk aktive prostaglandiner F (PGF). Når X, Y og Z er -CH2CH2-, er den angitte forbindelse kjent som dihydro-PGFla. Når X er trans-CH=CH-, og Y og Z er -CH2CH2~, er den angitte forbindelse kjent som PGF1 . Når X er trans-CH=CH-, og Y og Z er -CH2CH2", er den angitte forbindelse kjent som PGF 2a• Når X er trans-CH=CH- og Y og Z er cis-CH=CH-, er den angitte forbindelse kjent som PGF„ .

Som formel I er opptrukket, og når R^ er hydrogen, representerer denne den spesielt optisk aktive form av prostaglandin F-forbindelsene som erholdes fra visse pattedyrvev, f.eks. fra blærekjertler fra sau, svinelunger eller sædplasma fra mennesker, eller ved carbonyl- og/eller dobbelt bindings reduksjon av en derved erholdt prostaglandinforbindelse - se Bergstrøm et al. Pharmacol, Rev. 20, 1 (1968) og anførte referanser i denne.

Speilbildet av formel I angår enantiomerene av de samme

fire prostaglandiner F. De racemiske former av disse fire prostaglandiner F vil hver inneholde et likt antall av begge de enantio-meriske molekyler, og formel I og speilbildet av denne formel vil begge korrekt representere disse racemiske blandinger.

Av bekvemmelighets hensyn benyttes heretter uttrykkene dihydro-PGFla, PGF-j^, PGF2q og PGF.^ for å betegne de optisk aktive former av prostaglandin F med den samme absolutte konfigurasjon som PGFla erholdt fra pattedyrvev.

Når det refereres til den racemiske form av ett avdisse prostaglandin F, er ordet vracemisk" plassert foran prostaglandin-navnetslik som racemisk dihydro-PGFla, racemisk PGFla> racemisk PGF„ og racemisk PGF0

2a ja

Når R^ i formel I eller i kombinasjonen av formel I og speilbildet av denne er alkyl med 1 til 4 carbonatomer, beskrives alkylestrene av de fire optisk aktive prostaglandin F og de fire racemiske prostaglandin F.

Som beskrevet ovenfor, er de optisk aktive dihydro-PGF^q, PGFn , PGF„ og PGF- med den absolutte konfigurasjon som vist i

la c.0. Ja

formel I, kjent innen faget. Dé racemiske former av PGF1q og PGF~ CC er også kjent, se f.eks. Just et al., J. Am. Chem. Soc. 9' 1, 5364 (1969), Corey et al., J. Am. Chem. Soc. 90, 3245 (1968) og Schneider, Chemical Communications (Great Britain), 304 (19°9)-

Den racemiske form av dihydro-PGF-^a fåes enkelt ved katalytisk hydrogenering av racemisk PGF, eller racemisk PGF0 i nærvær av

■ la • ■ • 2a

en 5%-ig palladium-på-t.rekullkatalysator i ethylacetat løsning ved 25°C>,og én atmosfære hydrogentrykk. Den racemiske form av PGF„ fåes enkelt-ved natriumborhydridreduksjon av racemisk PGE^ methylester eller ved den nye fremgangsmåte ifølge denne oppfinnelse, fulgt av forsåpning. Racemisk PGE^ methylester er kjent innen faget, se Axen et al., Chemical Communications 602 (1970).

Alkylestrene av disse optisk aktive og racemiske prostaglandin F er også kjent, eller fremstilles ved kjente fremgangsmåter innen faget, f.eks. ved reaksjon av.den tilsvarende prostaglandin -F -sy re som tilsvarer formel I hvor R^ er hydrogen, med ét passende.diazohydrocarbon, eller.ved omsetning ay sølvsaltet av nevnte syre med et passende alkyljodid. -

De forskjellige optisk aktive og racemiske prostaglandin-F og alkylestrene av disse som omfattes ved formel I, og kombinasjonen av forbindelsene av denne formel.og speilbildet av denne> egner seg for forskjellige farmakologiske formål. Vedrørende PGF„ henvises

..... :.. 2a

det spesielt til Bergstrøm et al. som -angitt ovenfor, og angitte . referanser i denne, Wiqvist et al., The Laneet, ,889 (1970) og Karim et al., J. Obstet. Gynaec. Brit. Cwlth., 76, 769 (I969). De andre optisk aktive og racemiske prostaglandin F som er beskrevet ovenfor, og likeledes de forskjellige alkylestere som er beskrevet

ovenfor,: er egnet for de samme formål, se f.eks. Ramwell et al., Nature, 221, 1251 (1969).

Det er kjent å fremstille optisk aktive og racemiske prostaglandin F og alkylestere av disse omfattet, av formel I og av kombinasjonen av denne formel og speilbildet av denne, ved carbonylreduksjon av.de tilsvarende optisk aktive eller racemiske prostaglandin-E-forbindelser.. De sistnevnte, har den generelle formel:

eller kombinasjonen av denne formel og speilbildet av denne,'hvor X, Y, Z og R^ er som angitt ovenfor for formel I. Disse optisk aktive og racemiske reaktanter er kjent innen faget, eller kan fremstilles ved kjente metoder innen faget. Det vil sees at for-

mel II er forskjellig fra formel I, idet formel II har et ringcar-bonyl (ved 9-stillingen) istedenfor ring-alfa-hydroxyl i formel I.

Ved dette reduksjonstrinn benyttes et hvilket som helst

av de kjente ketdniske carbonylreduksjonsmidler som ikke reduserer ester- eller syregrupper eller carbon-carbon-dobbeltbindinger når dette siste er uønsket. Eksempler på slike er metallborhydrider, spesielt natrium, kalium og sinkborhydrider, lithium-(tri-tert. butoxy)-aluminiumhydrid, metalltrialkoxyborhydrider, f.eks. natri-umtrimethoxyborhydrid, lithiumborhydrid, diisobutylaluminiumhydrid og boraner, f.eks. disiamylboran (bis-(l,2-dimethylpropyl)-boran)

når carbon-carbon-dobbeltbindingreduksjon, spesielt cis, ikke er et problem.

Et alvorlig problem med denne kjente fremgangsmåte ved fremstilling av prostaglandin-Fa-forbindelser med formel I (a-hydroxy ved 9-stilling) er at det samtidig fremstilles store mengder av de tilsvarende isomere prostaglaridin-Fp-forbindelser (^~ hydroxy ved 9-stilling),■ og vanligvis er F^-isomeren det dominer-ende produkt. Eksempelvis fremstilles 3 5 deler av PGF^a og 6 5 deler av PGFip ved natriumborhydridreduksjon av optisk aktive PGE^

av deri naturlige konfigurasjon. Tilsvarende fremstilles 42 deler av PGF2a og 58 deler av PGF2p ved natriumborhydridreduksjon av

optisk aktiv PGE2 av den naturlige konfigurasjon. Tilsvarende gir natriumborhydridreduksjon av racemisk PGE2 45 deler av racemisk

PGF„ og 55 deler* av PGFAp, se Schneider som angitt ovenfor. Disse PGFp-biprodukter har farmakologiske spektra som er forskjellige fra de tilsvarende PGF -forbindelser med formel I. Blandingen av alfa-a

og beta-isomere er derfor ikke alltid anvendbare istedenfor den rene alfa-forbindelse, og de to isomere må separeres for mange av de beregnede anvendelsesområder for PGFQ-forbindelsen. Denne separasjon utføres lett , men når PGF—forbindelsen er ønsket , må PGFp-forbindelsen betraktes som et uønsket og bortkastet biprodukt. En liten økning i forholdet mellom PGF a -forbindelsen og PGF0p-for-bindelsen observeres vanligvis når en PGE-laverealkylester, f.eks. PGE2-methylester er reduksjonsreaktanten istedenfor PGE-syren. PGF-esteren forsåpes deretter til PGF-syren, hvis den sistnevnte er foretrukket. De store mengder PGFp-estere som fremstilles, representerer imidlertid fremdeles alvorlige prosesstekniske og økonomiske problemer når PGF^-forbindelsen, syren eller esteren, er ønsket.

Det er nå funnet en ny, meget anvendbar og økonomisk fordelaktig fremgangsmåte ved fremstilling av PGF^-forbindelsene med formel I fra de tilsvarende PGE-forbindelser, hvorved det oppnåes vesentlig høyere utbytter av de ønskede a-isomerer. Ifølge eksempel 1 oppnåes det 68% PGF^ „ CL, mens utbyttet i eksempel 2 er 73% og i eksempel 3 og 4 henholdsvis 75 og 79%. Denne fremgangsmåte om-fatter følgende trinn: (1) reduksjon av ring-carbonylgruppen av en

hvor X, Y og Z er som ovenfor angitt for formel I, og hvor A er alkyl med 1-4 carbonatomer, fenyl, fenyl substituert med 1 eller 2 fluoratomer, klor, eller alkyl med 1-4 carbonatomer, eller aralkyl med 7-12 carbonatomer, og hvor R er hydrogen eller -Si-(A)3 når R^ i produktet med formel I er hydrogen, eller alkyl med 1-4 carbonatomer når R^ skal være et alkyl, (2) hydrolyse av det resulterende reduksjonsprodukt, og (3) separering av 9a-hydroxysyren eller esteren fra hydrolysereaksjonsblandingen.

De optisk aktive og racemiske reaktanter med formel III fremstilles ved silylering av de tilsvarende prostaglandin E med formel II.

Mellomproduktet fra reduksjonstrinn (1) har følgende generelle formel:

hvor X, Y, Z, A og er som' ovenfor angitt, og angir binding av HO-gruppen til ringen i alfa- eller beta-konfigurasjon. Dette produkt er vanligvis en blanding av disse alfa- og beta-isomere,

og alfa-isomeren er hovedkomponenten i hver blanding. I enkelte tilfeller er imidlertid mellomproduktet med formel IV fullstendig alfa-isomeren.

Av bekvemmelighetshensyn vil fremgangsmåtene i henhold til denne oppfinnelse ved fremstilling av syren med formel I og ved fremstilling av alkylestrene med formel I beskrives separat.

Plansje A beskriver den nye fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse ved fremstilling av forbindelser med formel I hvor R^ er hydrogen, dvs. PGFa-syrene. Plansje B beskriver den nye fremgangsmåte ifølge denne oppfinnelse ved fremstilling av forbindelser med formel I hvor R^ er alkyl med 1-4 carbonatomer, dvs. PGFa-alkylestrene.

I plansjene A og B er X, Y, Z og A som angitt ovenfor.

De forskjellige A a<y> en -Si-(A)g-del er like eller ror-, skjellige. Eksempelvis kan en -Si-(A).g-del være trimethylsilyl, dimethoylfenyls.ilyl eller methylfenylbenzylsilyl.

r plansje A er R2 hydrogen eller -Si-(A)g hvor Å er som angitt ovenfor. -I plansje B er Rg alkyl med-'l- k carbonatomer.

I plansjene A og B overføres PGE-syren med formel V og PGE-esteren ved formel IX til silylderivater med formlene VI res-pektive X, ved fremgangsmåter kjent innen faget, se f.eks. Pierce, "Silylation of Organic Compounds", Pierce Chemical Co., Rockford, III. ( 1968.). Begge hydroxylgrupper i formlene V eller IX overføres derved til -O-Si-(A) g-grupper og tilstrekkelig silyleringsmiddel benyttes i henhold til de kjente fremgangsmåter for å utføre dette. De nødvendige silyleringsmidler for dette formål er kjent innen faget eller fremstilles ved kjente metoder, se f.eks. Post, "Silicones and Other Organic Silicon Compounds", Reinhold Publishing Corp., New York, N-.Y. (1949). Vedrørende PGE-syrereak-tanten med formel V., vil overskudd av siLyléringsmiddel og forlenget behandling også overføre -C00H til -COO-Si-(A)3. Det er valgfritt

om -COOH-gruppen i PGE-syrereaktan-ten med formel V forestres til -COO-Si-(A)g eller ikke.

Ifølge plansjene "A og B reduseres de disilylerte eller trisilylerte PGE-mellomproduktene med formel VI og de disilylerte PGE-mellomprodukter med formel X til de tilsvarende silylerte PGF-mellomprodukter med formlene VII henholdsvis XI. Disse ringcarbo-nylreduksjoner utføres ved hjelp av kjente metoder innen faget for ring-carbonylreduksjon av kjente PGE-forbindelser, se f.eks. Bergstrom et al., Arkiv Kemi, 19, 563 (1963) og Acta Chem. Scand. 16, 969 (1962) og britisk patent nr. 1.097.533. Egnede reduksjonsmidler er slike som er beskrevet ovenfor og som benyttes for dette generelle formål når PGE-^ og PGE2 reduseres, f. eks. direkte til de tilsvarende PGF^ og PGFp-blandinger. Metallborhydrid-ene, spesielt natrium, kalium og sinkborhydrider, foretrekkes for dette formål.

Ifølge plansjene A og B hydrolyseres de disilylerte eller trisilylerte PGF-mellomprodukter med formel VII og de disilylerte PGF-mellomprodukter med formel XI til de tilsvarende PGF-syrer med formel VIII og PGF-estere med formel XII.

Disse hydrolyser utføres ved hjelp av fremgangsmåter kjent innen faget som er egnet til å overføre silylestere og silyl-ethere til alkoholer og carboxylsyrer, se f.eks. Pierce, som angitt ovenfor, spesielt s. 44.7. En blanding av vann og tilstrekkelig av en vann-blandbar organisk fortynner for å gi en homogen hydrolyse-reaksjonsblanding, utgjør et egnet reaksjonsmedium. Tilsetning av en katalytisk mengde av en organisk eller uorganisk syre påskynder hydrolysen. Den nødvendige tid for hydrolysen bestemmes av hydro-lysetemperaturen. Med en blanding av vann og methanol ved 2 5° C

er vanligvis flere timer tilstrekkelig for hydrolysen. Ved 0° C

er vanligvis flere dager nødvendig.

Ifølge plansjene A og B er PGF-syreproduktene med formel VIII og PGF-esterproduktene med formel XII vanligvis hver blandinger av to isomere, 9Q' og 9p som vist med den bølgede linje som binder 9-hydroxylgruppen til cyclopentanringen. Som beskrevet ovenfor erholdes blandinger av PGFa og PGFp-syr.er eller estere ved direkte carbonylreduksjon av de tilsvarende PGE-syrer eller estere. Ganske overraskende og fullstendig uventet inneholder formel VIII-og formel XII-blandingene som erholdes ved fremgangsmåtene ifølge plansjene A og B, betydelig større mengder av den ønskede alfa-isomer og mindre mengder av den mindre ønskede beta-isomer enn når PGE-syren eller esteren reduseres.direkte til en PGF-syre eller ester ved hjelp av fremgangsmåter innen faget. Av denne grunn representerer de nye fremgangsmåter.ifølge denne oppfinnelse et vesentlig og fordelaktig trekk innen faget.

Når det er ønskelig, separeres PGF^-syren eller PGFq-esteren ved hjelp av kjente fremgangsmåter fra PGF^-syren eller PGFp-esteren i blandingen av formel VIII og XII. Egnede fremgangsmåter for dette separasjonstrinn er slike som benyttes for å sepa-rere kjente blandinger av PGF^ og PGFp-syrer eller estere erholdt ved direkte carbonylreduksjon av den tilsvarende PGE-syre eller ester, se f.eks. Schneider, angitt ovenfor, Bergstrom et al., Arkiv Kemi, 19, 563 (1963) og Acta Chem. Scand. 16, 969 (1962),

britisk patent nr. 1.097.533, Granstrom et al., J. Biol. Chem. 240, 457 (1965) og Green et al., J. Lipid Research 5, 117

(1964).

Oppfinnelsen, illustreres nærmere ved følgende eksempler.

Eksempel 1 PGF2a-methylester

En løsning av 0,50 g PGE2 i 10 ml diklormethan blandes med overskudd diazomethan i diethyletherløsning. Etter 10 minutter ved 2 5° C fordampes reaksjonsblandingen til tørrhet og den gjenværende methylester løses i 25 ml vannfri tetrahydrofuran. Under god beskyttelse mot fuktighet tilsettes 5 ml hexamethyldisilazan og 1 ml trimethylklorsilan, og den resulterende gråhvite blanding opprettholdes ved 2 5° C i 16 timer. Blandingen fordampes deretter ved 50° C under redusert trykk og gir en blanding av en olje og et fast stoff. 25 ml benzen tilsettes to ganger til blandingen, og fordampes deretter ved redusert trykk. Det gjenværende produkt løses deretter i 135 ml methanol, og løsningen kjøles til 0° C. Under god beskyttelse mot fuktighet og med fortsatt kjøling ved 0° C tilsettes en løsning av 0,50 g natriumborhydrid i 25 ml methanol ved -5° C i løpet av 2 minutter. Den resulterende blanding røres i 10 minutter ved 0° C. 2 ml aceton tilsettes deretter og blandingen røres ytterligere 10 minutter. 0,8 ml eddiksyre tilsettes, og blandingen fordampes under redusert trykk til 10 ml's volum. Denne blanding fortynnes deretter med 2 5 ml mettet vandig natriumkloridløsning, og den fortynnede blanding ekstraheres tre ganger med ethylacetat. De kombinerte ethylacetatekstrakter tør-kes og fordampes. Det gjenværende produkt løses i 25 ml methanol, og løsningen fortynnes med 10 ml vann. Blandingen henstår ved 25° C i 16 timer, og konsentreres deretter ved redusert trykk for å fjerne methanol. Det resulterende gjenværende produkt ekstraheres tre ganger med ethylacetat. De kombinerte ekstrakter tørkes og fordampes, og det gjenværende produkt kromatograferes på 50 g silicagel} elueres suksessivt med 250 ml 50 %-ig ethylacetat i ".Skellysolve B" (en blanding av isomere hexaner), 250 ml 75 %-ig ethylacetat i "Skellysolve B", 750 ml av ethylacetat, og 250 ml av ethylacetatet inneholdende 10 % methanol. Ethylacetat-eluatene fordampes og gir 0 , 375 g PGF2c(-methylester. Ethylacetat-methanol-eluatene fordampes og gir en blanding av PGF2a og PGF2g-methylestere inneholdende 20 vekt% PGF2a-methylester.

Eksempel 2 PGF2c(-methylester

En løsning av 16,0 g PGE2 i 150 ml diklormethan blandes med overskudd diazomethan i diethyletherløsning. Etter 10 minutter ved 2 5° C tilsettes få dråper eddiksyre til den gule løsning for å fjerne overskudd av diazomethan. Den resulterende løsning fordampes under redusert trykk, og den gjenværende methylester løses i 300 ml vannfri tetrahydrofuran. Under god beskyttelse mot fuktighet, tilsettes 50 ml"hexamethyldisilazan og 10 ml trimethylklorsilan, og' den resulterende blanding omrøres sakte ved 2 5° C i 2 0 timer. Den blakk-hvite blanding fordampes deretter til en sirup ved 50° C under redusert trykk. '200 ml vannfri benzen tilsettes to ganger til sirupen', dg fordampes hver gang under redusert trykk. Det gjenværende produkt løses deretter i 2 500 ml methanol for-kjølt til 5° 'C. Den'resulterende løsning kjøles til 0° C. En løsning'av 46 g- natriumbdrhydrid i 2500 ml methanol kjølt til -10° C tilsettes déretter under omrøring i porsjoner over 10 minutter og med en slik hastighet at reaksjonsblandingens temperatur stiger til 10° C. Den totale blanding omrøres ytterligere i 10 minutter ved 10° C. Deretter tilsettes 50 ml aceton, og blandingen omrøres ytterligere 10 minutter. 75 ml eddiksyre tilsettes og blandingen konsentreres' under redusert trykk ved 40° C til et volum på 1000 ml. 200 ml vann tilsettes deretter og blandingen omrøres i 3 timer ved 25° C. Denne blanding konsentreres under redusert trykk for å fjerne methanolen. Det resulterende, gjenværende produkt ekstraheres fire ganger med ethylacetat. De kombinerte ekstrakter vaskes med mettet vandig natriumkloridløsning, tørkes med vannfritt magnesiumsulfat, og fordampes under redusert trykk. Det gjenværende produkt løses i en mindre mengde benzen,

og løsningen kromatograferes på 1 kg silicagel, fuktig-pakket med 50 %-ig ethylacetat i Skellysolve B, og elueres suksessivt med

(A) 5 liter 50 %-ig ethylacetat i Skellysolve B, (B) 5 liter

75 %-ig ethylacetat i Skellysolve B, (C) 2 liter ethylacetat,

(D) 1 liter ethylacetat, (E) 1 liter ethylacetat, (F) 10 liter ethylacetat, (G) 1 liter ethylacetat, (H) 1 liter 10 %-ig methanol i ethylacetat, og (I) 4 liter 10 %-ig methanol i ethylacetat, oppsamling og fordampning.av hver av de tilsvarende eluater under redusert trykk. Det gjenværende produkt fra eluat F er 9,67 g PGF2a-methylester. Det gjenværende produkt fra eluat E og de kombinerte gjenværende stoffer fra eluatene D og G kromatograferes separat på tilsvarende måte, ved bruk av tilsvarende mindre mengder silicagel og løsningsmidler som gir en ytterligere total mengde av 1,73 g PGF2a-methylester.

Ved å følge fremgangsmåtene i eksempel 1 og 2 men benytte dihydro-PGE-^-methylester, PGE-^-methylester og PGE3-methylester istedenfor PGE2~methylesteren, erholdes det PGF-methylesterbland-inger inneholdende som hovedkomponenter dihydro-PGF-^-methylester, PGFla-methylester og PGF^ a-methylester. Disse PGFa-estere separeres hver fra reduksjonsproduktblandingen som beskrevet i eksempel

Ved tilsvarende å benytte fremgangsmåtene i eksempel 1 og 2 men benytte racemisk dihydro-PGE-^-methylester, racemisk PGE]_-methylester, racemisk PGE2-methylester og racemisk PGE3-methylester istedenfor PGE2~methylesteren, erholdes det racemisk PGE-methylesterblandinger inneholdende som hovedkomponenter racemisk dihydro-PGFia-methylester, racemisk PGFja-methylester, racemisk PGF2a""me"thylester og racemisk PGFjQ-methylester. Disse PGFa-estere separeres' hver fra reduksjonsproduktblandingen som beskrevet i eksempel 1 .og 2 .

Ved tilsvarende å følge fremgangsmåtene i eksempel 1 og 2, overføres ethyl-, propyl-, isopropyl-, butyl-, isobutyl-, sek. butyl- og tert. butyl-estrene av dihydro-PGE-^, racemisk dihydro-PGE-|_, PGE15 racemisk PGEli PGE2 , racemisk PGE2, PGE3°g racemisk PGEg til de tilsvarende PGF-esterblandinger inneholdende hovedmengder av PGFa-esteren. Disse PGFa-estere separeres hver fra reduksjonsproduktblandingen som beskrevet i eksempel 1 og 2.

Ved tilsvarende å følge fremgangsmåten i eksempel 1 og 2 men ved å fremstille di-trifenylsilylestrene og di-tribenzylsilyl-estrene av methyl, ethyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sek. butyl og tert. butyl-estrene av dihydro-PGE-^, racemisk dihydro-PGE1, PGE-j^, racemisk PGEl5 PGE2 , racemisk PGE2 , PGE3 og racemisk PGEg, erholdes det PGF—esterblandinger inneholdende, hovedmengder av PGFa-estere. Disse PGFa~estere separeres hver fra reduksjonsproduktblandingen som beskrevet i eksempel 1 og 2.

Ved tilsvarende å følge fremgangsmåtene i eksempel 1 og

2 men å benytte kaliumborhydrid, sihkborhydrid, lithium-(tri-tert. butoxy)-aluminiumhydrid, natrium-trimethoxyborhydrid, lithiumborhydrid og diisobutylaluminiumhydrid, hver istedenfor natriumbor-hydridet i eksemplene, erholdes det PGF2-methylesterblandinger inneholdende hovedmengder av PGF2a-methylestere som separeres fra reaksjonsproduktblandingene som beskrevet i eksempel 1 og 2.

Eksempel 3 FGF2a

8 ml hexamethyldisilazan og 1,6 ml trimethylklorsilan tilsettes ved 25° C til en løsning av 0,400 g PGE2 i 40 ml tetra-hydrof uran, som er godt beskyttet mot fuktighet og foreligger under nitrogenatmosfære. Den resulterende blakke suspensjon røres under nitrogen ved 2 5° C i 16 timer og fordampes deretter under redusert trykk. Det gjenværende produkt (Residuet) løses to ganger i toluen, idet løsningen hver gang fordampes under redusert trykk ved 50° C. En løsning av 0,40 g natriumborhydrid i 20 ml methanol ved 0° C tilsettes deretter i porsjoner i løpet av 1 mi-nutt til en løsning av dét gjenværende produkt i 10 5 ml methanol beskyttet mot fuktighet, og holdt ved 0° C. Den resulterende blanding opprettholdes ved 0° C i 20 minutter. 2 ml aceton tilsettes deretter. Deretter tilsettes 0,5 ml eddiksyre, og methanolen fordampes under redusert trykk. Det gjenværende produkt blandes med 5 ml vann, og blandingen surgjøres til pH = 2 med 3 N saltsyre, mettet med natriumklorid, og ekstraheres fire ganger med ethylacetat. De kombinerte ekstrakter vaskes med mettet vandig natriumkloridløsning, tørkes og fordampes. Det gjenværende produkt løses i 10 ml methanol. Løsningen fortynnes med 3 ml vann og blandingen opprettholdes ved 5° C i 100 timer. Blandingen fordampes deretter under redusert trykk," og det vandige gjenværende produkt mettes med natriumklorid og ekstraheres med ethylacetat. Ekstraktet tørkes og fordampes og gir et gjenværende produkt som kromatograferes på 50 g syrevasket silicagel ("Silicar CC4"), elueres suksessivt med 250 ml 50 %-ig ethylacetat i "Skellysolve B", 250 ml 75 %-ig ethylacetat i "Skellysolve B", 750 ml ethylacetat og 500 ml ethylacetat inneholdende 5 % methanol, 50 ml fraksjoner samles etter at løsningsmiddelfronten når bunnen på kolonnen. Fraksjoner 16 - 28 kombineres og fordampes og gir 0,289 g PGF2a-Fraksjon 29 fordampes og gir 0,013 g PGF2a inneholdende spor av PGF2j3- Fraksjonene 30 - 34 kombineres og fordampes og gir. 0 ,0 59 g PGF2p inneholdende ca. 15 % <p>GF2cr

Eksempel 4 PGF„

x 2 a

40 ml hexamethyldisilazan og deretter 10 ml trimethylklorsilan tilsettes under omrøring ved 2 5° C til en løsning av 10,0 g PGE2 i 200 ml vannfri tetrahy'drof uran. Blandingen beskyttes deretter mot fuktighet og omrøres sakte ved 25° C i 16 timer. Den resulterende blanding fordampes deretter til en sirup under redusert trykk ved 50° C. Sirupen fortynnes derettes to ganger med flere volumer benzen, idet løsningen hver gang fordampes under redusert trykk ved 50° C. Det resulterende gjenværende produkt løses deretter i 1600 ml methanol forkjølt til 5° C. Løsningen kjøles til

-10° C, og en løsning av 28 g natriumborhydrid i 1600 ml methanol for-kjølt til -10° C tilsettes hurtig under kraftig omrøring og kjøling slik at reaksjonsblandingstemperaturen opprettholdes under 5° C. En nitrogenatmosfære opprettholdes i reaksjonskaret. Den

resulterende blanding omrøres ytterligere i 10 minutter. Deretter tilsettes 30 ml aceton, .og blandingen omrøres ytterligere i 10 minutter. 42 ml eddiksyre tilsettes deretter, og den nøytrale løsning konsentreres under redusert trykk ved 50° C til et volum på 700 ml. 130 ml vann tilsettes deretter, og blandingen tillates å stå ved 2 5° C i 4 timer. Denne blanding konsentreres under redusert trykk for å fjerne methanol. Det resulterende gjenværende produkt surgjøres til pH = 2,5 med 2 N saltsyre, og ekstraheres deretter fire ganger med ethylacetat. De kombinerte ekstrakter vaskes to ganger med mettet vandig natriumkloridløsning, tørkes med vannfri magnesiumsulfat, og fordampes under redusert trykk. Det gjenværende produkt løses i en liten mengde diklormethan, og løsningen kromatograferes på 700 g syre-vasket silicagel ("Silicar CC4") fuktig pakket med 50 %-ig ethylacetat i "Skellysolve B", og elueres suksessivt med 3500 ml 50 %-ig ethylacetat i "Skellysolve B", 7000 ml 75 %-ig ethylacetat i "Skellysolve B", 3500 ml ethylacetat og 3500 ml 5 %-ig methanol i "Skellysolve B", og 700 ml's fraksjoner oppsamles. Fraksjoner 8 - 15 kombineres og fordampes og gir 6,66 g PGF2a. Fraksjonene 21 - 25 kombineres og fordampes og gir et krystallinsk produkt som omkrystalliseres og gir 1,37 g PGF2B' Modervæsken fra disse omkrystallisasjoner fordampes og det gjenværende produkt kombineres med det erholdte produkt fra for-dampningen av eluatfraksjonene 16 - 20. Disse kombinerte gjenværende produkter kromatograferes på tilsvarende.måte, ved bruk av tilsvarende mengder silicagel og løsningsmidler og gir ytterligere 1,24 g PGF2a.

Ved tilsvarende å følge fremgangsmåtene i eksempel 3 og 4, men benytte dihydro-PGE-^-syre, PGE-^-syre og PGE3~syre istedenfor PGE2_syren, erholdes det PGF-blandinger inneholdende hovedmengder av dihydro-PGFla, PGFla og PGF3a, fra hvilke blandinger disse hver separeres som beskrevet i eksempel 3 og 4.

Ved tilsvarende å følge fremgangsmåtene i eksempel 3 og 4, men benytte racemisk dihydro-PGE-^, racemisk PGE-^, racemisk PGE2 og racemisk PGE^ istedenfor PGE2» erholdes det racemisk PGF-blandinger inneholdende hovedmengder av racemisk dihydro-PGF-^a, racemisk PGF-^a, racemisk PGF2cJ og racemisk PGF3a. Disse forbindelser separeres hver fra reaksjonsproduktblandingen som beskrevet i eksemplene 3 og 4.

Ved tilsvarende å følge fremgangsmåtene i eksempel 3 og

4, men fremstille trifenylsilylether-estere og tribenzylsilyl-

ether-estere av dihydro-PGE^, racemisk dihydro-PGE^, PGE^, racemisk PGE^ , PGE2 , racemisk PGE2 , PGÉ^. og racemisk PGE^, erholdes- det PGF - blandinger inneholdende hoveddeler av tilsvarende PGF , og hver av disse separeres fra reduksjonsproduktblandingén som beskrevet i eksemplene 3 og 4.

Ved tilsvarende å følge fremgangsmåtene ifølge eksempel 3

og 4, men å benytte kaliumborhydrid, sinkborhydrid, lithium-(tri-

tert. butbxy)-aluminiumhydrid, hatriumtrimethoxyborhydrid, lithiumborhydrid og diisobutylaluminiumhydrid hver istedenfor natrium-

borhydrid i eksemplene, erholdes PGF2-blandinger inneholdende hovedmengder av PGF^^ som separeres fra reduksjonsproduktbland-

ingene som beskrevet i eksemplene 3 og 4.

Claims

Fremgangsmåte ved fremstilling av en optisk aktiv 9a.-hydroxysyre eller ester derav med den generelle formel:

eller dennes speilbilde, eller en racemisk blanding derav,hvor X er -CH2CH2- eller trans-CH=CH-, og både Y og Z er -CH2CH2-, eller hvor X er trans-CH=CH-, Y er cis-CH=CH- og Z er -CH2CH2- eller cis-CH=CH-, og hvor R^ er hydrogen eller alkyl med 1-4 carbonatomer, karakterisert ved at (1) ring-carbonylgruppen i en optisk aktiv forbindelse av den generelle formel:' eller dennes speilbilde, eller en racemisk blanding derav, hvor X, Y og Z har de ovenfor angitte betydninger, og hvor A er alkyl med 1-4 carbonatomer, fenyl, fenyl substituert med 1 eller 2 fluoratomer, klor eller alkyl med 1-4 carbonatomer, eller aralkyl med 7-12 carbonatomer, og hvor R^ er hydrogen t -Si-(A)2 eller alkyl med 1-4 carbonatomer, reduseres, og at (2) det resulterende reduksjonsprodukt hydrolyseres, og at (3) 9a-hydroxysyren eller esteren fraskilles hydrolysereaksjonsblandingen.