NO129019B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av et strengprodukt med fin struktur,

Oppfinnelsen angår fremstilling av et

sammenhengende strengformet produkt, og

spesielt et produkt som består av et antall

sammenhengende filamenter eller tråder

med liten diameter og fin struktur som er

sammenført til et strengformet produkt,

med liten diameter og fin struktur som er

har den fine struktur hos fibrene eller de

enkelte tynne tråder.

Oppfinnelsen går ut på å fremstille et

nytt strengformet produkt med gode ar-meringsegenskaper. Produktet består av et

stort antall fibre eller filamenter. Det er

fint i strukturen og kan nærmest sammen-lignes med et produkt med bare helt løst

sammenholdte fibre eller filamenter, men

er allikevel lett håndterlig og kan lett skjæ-res istykker og anvendes for fremstilling av

armeringsvev på samme måte som strenglignende produkter i hvilke de enkelte fibre

er forenet i hele strengens lengde.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte til fremstilling av et på en spole

oppviklet strengprodukt bestående av fine,

til en eneste streng sammenbundne filamenter eller fibre, og fremgangsmåten er

karakterisert ved at filamentene eller fibrene, mens de fremmates i retning mot spolen hovedsakelig parallelt med hverandre,

før oppviklingen på spolen påføres bindemiddel og oppdeles i separate grupper som

deretter trykkes sammen til individuelle

strenger, hvilke strenger langs soner med

innbyrdes avstand og med forutbestemt

lengde sammenbindes intermitterende i

lengderetningen til en fast integrert enhet

i hver sone for således å danne en sammenbundet streng bestående av i lengderetningen avvekslende integrerte og uintegrerte seksjoner, hvoretter den således dannede streng på i og for seg kjent måte oppvikles på spolen.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fåes et spesielt fordelaktig strengprodukt som er egnet til å anvendes, f. eks. som armeringsmaterial i slike tilfelle der dette material må ha en fin struktur, men på tross av dette skal være lett håndterlig.

De fine fibre hvorfra man går ut ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er i;

vanlige tilfelle, på grunn av sin finhet, et meget vanskelig håndterlig material som lett kan flokes. Ved oppfinnelsen oppnåes den store fordel at man kan fremstille for armeringsformål meget egnede produkter

inneholdende et stort antall enkelte meget

fine fibre, idet ovennevnte vanskeligheter ved håndteringen i stor utstrekning elimineres. Dette tilveiebringes ved at den fremstilte^treng er sonevis sammenbundet. Man

foretarssåledes en planmessig sammenbin-ding av fibrene eller trådene på steder eller

i soner med innbyrdes intervaller hvorved fibrene eller trådene holdes i tilsiktet ord-ning og den således dannede streng er lett og bekvem å håndtere, eksempelvis ved av-trekning fra spolen, da man da har en sammenholdt streng i stedet for en masse ikke sammenholdte strenger. Hvis man senere i forbindelse med f. eks. fremstilling av armerte produkter behøver et helt usam-menbundet, dvs. et meget fint, løst fiber-

material, kan man uten vanskelighet igjen dele opp strengen ved oppbrytning av de lokalt begrensede forbindingssteder. Med en slik etterpå foretatt oppdeling ville det eventuelt være meget vanskeligere hvis fibrene var sammenbundne langs strengens hele lengde, og på den annen side ville en streng av bare løst, sammenlagt, helt usam-menbundne fibre heller ikke være tilfreds-stillende, dels fordi den på grunn av fibrenes finhetsgrad er vanskelig å fremstille og dels fordi fibrene også i en slik streng eventuelt kunne flokes til på en ikke ønskelig måte eller bli ujevnt fordelt.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan avstanden mellom sammenbin-dingsstedene i strengen varieres alt etter behov, hvorved fremgangsmåten blir lett tilpasningsbar for forskjellig material, for eks. material med forskjellig finhetsgrad, eller for material med varierende fiber-lengde.

Den i henhold til oppfinnelsen fremstilte streng kan meget lett vikles på eller vikles av en spole til forskjell fra selve de fine fibre, hvorav strengen er sammensatt.

Fibrene eller filamentene kan trekkes ut som en gruppe, forsynes med bindemiddel og derpå oppdeles i flere grupper under dannelse av tråder som deretter intermitterende forenes med hverandre for dannelse av strengen.

Selv når man ikke benytter seg av denne gruppering kan fibrene eller filamentene først forsynes med bindemiddel og derpå forenes til soner i en viss avstand fra hverandre.

Det bør iakttas at fibrene eller filamentene ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen enten kan forenes direkte til en streng ved intermitterende sammen-føyning eller også ved først å sammenføyes til tråder og først deretter intermitterende forenes til strengen.

En fordel med oppfinnelsen er den letthet med hvilken strengen kan fremstilles og behandles, uavhengig av at strengen består av et antall løst forenede komponenter med finstruktur.

En annen fordel er den effektivitet med hvilken produktet kan vikles opp på spoler, idet et antall tynne tråder som med visse mellomrom er forenet til en enhet, kan vikles på og av fra en spole som en enhet.

Ytterligere en fordel med oppfinnelsen er den letthet med hvilken produktet kan vikles av fra en spole, og at den etter å ha blitt delt eller anvendt i sammenhengende form, f. eks. i en armeringsvev, viser en særdeles fin struktur.

Ennå en fordel med oppfinnelsen er

at den lett kan fremstilles med bare mindre endringer av allerede foreliggende utstyr for fremstilling av strenglignende produkter.

Disse og andre formål og fordeler med oppfinnelsen fremgår tydeligere av følg-ende beskrivelse under henvisning til teg-ningene, hvor: Fig. 1 viser et strengprodukt ifølge oppfinnelsen og fremstilt ifølge denne. Fig. 2 er et perspektivriss av en anordning for fiber og trådfremstilling, hvilken anordning kan anvendes for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og for fremstilling av produkter ifølge denne fremgangsmåte. Fig. 3 er i større målestokk et perspektivriss av selve trådførings- og trådoppvik-lingsanordningen på en maskin ifølge fig. 2. Fig. 4 viser et riss lignende det i fig. 3 med trådføringsmekanismen i en frem-flyttet stilling i dens arbeidssyklus. Fig. 5 og 6 viser i større målestokk ende- og sideriss av trådføringsmekanis-men ifølge fig. 2—4, som her dog fører et større antall tråder, og illustrerer trådenes stilling i forhold til trådføreren ved et punkt av arbeidssyklusen som tilsvarer det i fig. 3. Fig. 7 og 8 viser ende- og sideriss av trådføringsmekanismen ifølge fig. 5 og 6 i den stilling som tilsvarer det punkt i arbeidssyklusen som er vist i fig. 4. Fig. 9 viser skjematisk og delvis i snitt et riss av en annen trådføringsmekanisme, med hvilken oppfinnelsen med godt resul-tat kan utføres. Fig. 10 er et perspektivriss av en mateanordning for fremstilling av glassfibre, anvendbar for fremstilling av et strengprodukt ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 viser et planriss av en smelte-anordning i hvilken mateanordningen ifølge fig. 10 kan anbringes for fremstilling av strenglignende produkter ifølge oppfinnelsen.

Før tegningen studeres nærmere skal det påpekes at selv om oppfinnelsen be-skrives som eksempel med henvisning til fremstilling av strenger av kontinuerlige glassfilamenter, er det klart at oppfinnelsen ikke nødvendigvis er begrenset til fremstilling av strenger av dette materiale, men at strenger av andre materialer som andre uorganiske stoffer enn glass, så vel som kunstharpiksmateriale som polyami-der, polyglykoltereftalat, polyakrylnitril, vinylidenklorid, vinylkloridvinylacetatsam-polymer, vinylkloridakrylnitrilsampolymer, vinylkloridpolymere og -sampolymere, nylon, rayon, polyeten, vinyl-akryl-fibre kan anvendes for fremstilling av produkter ifølge oppfinnelsen. Andre ikke-adhesive fibermaterialer kan også anvendes for fremstilling av produkter ifølge oppfinnelsen, så vel naturfibermateriale som trefiber, bomull, lin, jute, kapok, ull, hår og silke, likesåvel syntetiske fibre som cellulose-eller cellulosederivatfibre, inklusive cellu-losehydrat, celluloseestere og celluloseetere, natur- og kunstgummi samt derivater av disse, fibre av alginsyre, gelatin og kasein, samt mineralfibre som asbest, mineralull og lignende, likesåvel som fibre fremstilt av naturlige harpikser, og fibre og tråder fått ved oppskjæring og riving av ikke-fiberholdig materiale, som cellofanavfall. Dessuten er det klart at selv om kontinuerlige filamentstrenger her er tatt som eksempel for å vise fremstillingen av strenglignende produkter ifølge oppfinnelsen, kan også sammenhengende strenger av stapel-fibre eller korte fibre fremstilles ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 er 30 et strenglignende produkt ifølge oppfinnelsen, formet av et par tråder 19 med mindre diameter som begge består av et antall tynne filamenter, og som begge er forenet bare i soner 31 med en viss avstand fra hverandre.

Fig. 2 viser en anordning med hvilken produktet ifølge fig. 1 kan fremstilles i forbindelse med dannelse av endeløse glassfibre. Anordningen innbefatter en mateanordning 10, i hvilken glassmasse smeltes med elektrisk strøm, som ledes gjennom til-koblingene 11 fra en ikke vist kraftkilde. Den smeltede glassmasse flyter gjennom munnstykket 12, så at det fås et antall filamenter eller fibre, hvilke filamenter 14 trekkes ut under innvirkning av trekk-kraften fra oppviklingsanordningen 20, nedenfor. Filamentene 14 trekkes over en bindemiddel- eller klisterpåføringsanord-ning 15 av valsetype, fra hvilken bindemiddel påføres hvert filament etter at det er blitt trukket over valsen 16, som rager ut fra samme. Valsen 16 blir under rotasjon delvis belagt med bindemidlet, som inneholdes i påføringsanordningen 15 og overfører bindemidlet til filamentene fra væskeforrådet deri ved rotasjon. En be-skyttelsesplate 17 dekker den største del av valsen, som ellers ville være frilagt, og hindrer derved fremmede stoffer i å. av-sette seg på valsen under dens rotasjon.

De filamenter som trekkes ut fra mateanordningen 10 deles opp på figuren i to grupper for dannelse av to separate tråder med liten diameter. For dette formål ledes de to grupper av filamenter over hver sin sammenføringsanordning 18, bestående av materiale som grafitt, som ikke har slitasjevirkning på de glassfibre som trekkes over dem. De to filamentgrupper sammen føres til de tynne tråder 19, som så trekkes nesten parallelt ved siden av hverandre over en trådføringsanordning 24, for å vikles opp på spolen 21, som er anbragt på en spindel 22, drevet av oppviklingsanordningen 20.

Fig. 3 og 4 viser den måte på hvilken de to tråder i fig. 2 vikles opp mens de er skilt fra hverandre, når trådene passerer over trådføringsmekanismen mellom dens bevegelsesomkastninger i dens syklus av frem- og tilbakegående bevegelse over opp-viklingsspolen (se fig. 2), samt også den måte på hvilken trådene forenes til et enhetlig produkt ved sammenføyning i soner langs produktet ved innvirkning av omkastninger i den frem- og tilbakegående bevegelse hos trådene (se fig. 4). Med andre ord består den fremstilte streng av et par tråder med liten diameter som på en be-tydelig del av sin lengde bare løst sam-menføyes men forenes med hverandre i soner med bestemt avstand i lengderetningen, idet trådene forenes hver gang de når frem til en endestilling i den frem- og tilbakegående bevegelse. Herved oppnås samtidig også en fordeling av den således dannede streng over den spole på hvilken den oppvikles.

Trådføringsmekanismen som bevirker den regelmessig gjenkommende sammen-føyning av trådene, som er vist her, er blitt beskrevet meget detaljert i tidligere patent-skrifter innen dette område, som viser lignende anordninger, der den frem- og tilbakegående bevegelse av trådene som be-virkes av mekanismen, fåes ved direkte innvirkning av et par samvirkende kammer med sirkelbueformet krumning. Disse to kammer 27 og 28 sitter på en aksel 26. Kammene 27 og 28 kan bestå av ståltråd som vist, eller av annet egnet material, som motstår slitasje fra tråden. Hver kam strek-ker seg over noe mere enn en halv om-dreining. Den indre eller lavere ende av hver kam slutter innenfor (regnet i aksiell retning) den annens ende med større diameter og bør helst også overlappes av denne ende med større diameter. På grunn av for-holdet mellom kammenes endedeler i aksiell retning, påvirkes trådene, etter at de har avvirket et langsgående slag over kam-mens lavere del, av den annen kams høyere del, og da de motstående deler av kammene overlapper hverandre, som vist på figuren, inntreffer påvirkning fra den høyre kam straks etter fullførelsen av et langsgående slag. Derfor kommer trådene, etter hvert fullført langsgående slag til å få omkastet bevegelsesretning, og samtidig bringes i intim kontakt med hverandre, så at de forenes ved hjelp av bindemidlet.

På samme tid som strengene føres av kammene 27 og 28, beveger trådførings-mekanismen seg frem og tilbake langs akselen 26. Herved oppnås at de tråder som danner strengen, ved strengens oppvikling på spolen 21 fordeles over en større del av spolens lengde på en sådan måte at spolen ved oppviklingen blir tykkere på midten enn ved endene, som vist i fig. 2—4.

Den således beskrevne trådførings-mekanisme kan bringes til å rotere med stor periferihastighet nær ved eller nesten helt overensstemmende med trådens line-ære hastighet. Derved fåes bare en ube-tydelig forskjell i trådspenningen på grunn av den frem- og tilbakegående bevegelse.

Selv om fremgangsmåten for fremstilling av et intermitterende sammenføyet strenglignende produkt ifølge oppfinnelsen ovenfor er beskrevet med henblikk på fremstilling og sammenføring av bare to tråder, er det klart at to, tre, fire og også et meget større antall tråder kan vikles opp og intermitterende sammenføyes ifølge oppfinnelsen. I denne henseende viser f. eks. fig. 5— 8 med større klarhet anordningen med hvilken fire tråder ledes over en spiral-formet trådføringsmekanisme, utført av ståltråd, for å frembringe et slikt produkt. Trådene 19 trekkes over kammene 27 og 28 når disse bringes til å rotere i retning mot urviseren på akselen 26. Trådene holdes adskilt derved at de treffer trådføreren under en viss vinkel og også derved at de er adskilt når de på dette vis treffer tråd-føreren. Når den høyere ende av hver kam kommer i kontakt med trådene, føres disse imidlertid sammen og holdes intimt sammen i så lang tid som det tar for å bevirke en adskillelse ved bevegelse av den vinkel-bøyde del av den høyre ende av kammen i samvirkning med de krefter i trådene som bevirker spenningen i disse. Den hellings-vinkel av ståltrådkammene som kreves for å bevirke at trådene holdes adskilt beror på oppviklingshastigheten, spenningen i strengen, samt hvor fort og hvor langt tråden føres over spolen, hvilket man lett forvisser seg om ved forsøk. Fig. 5 og 6 viser hvorledes trådene holdes adskilt mellom omkastningene i bevegelsesretningen hos trådføringsmekanismen, mens fig. 7 og 8 viser hvorledes trådene føres helt sammen, etter at de er kommet i kontakt med hverandre ved slutten av et langsgående slag.

Fig. 9 viser en annen trådføringsmeka-nisme med hvilken strenglignende produkter ifølge oppfinnelsen kan fremstilles. Med denne anordning skilles trådene 39 fra hverandre ved hjelp av et antall fingre 32, som stikker ut vinkelrett fra et spor i siden av et sylindrisk organ, i hvilket en i begge retninger gjenget skrue gir fingrene en frem- og tilbakegående bevegelse, først mot den ene ende av sylinderen, fra hvilken de stikker ut og siden mot den annen ende. To endeorganer 33 befinner seg i liten avstand fra endepunktene av sporet 36, og nær ytterstillingen for fingrene 32 i disses frem- og tilbakegående bevegelse. Ende-organene 33 er således beliggende på sådan måte at de kommer i kontakt med trådene 39 og fører dem sammen ved slutten av

hver frem- og tilbakegående bevegelse. Når trådene ikke lenger har kontakt med ende-organene 33 under hver påbegynt ny fase i bevegelsen, adskilles trådene på nytt. Ved slutten av hver frem- og tilbakegående bevegelse føres således trådene sammen for å sammenføyes (vist med strekede linjer), og i mellomstilling (vist med helt opp-trukne linjer) holdes trådene adskilt, så at en løs forening av dem oppnås i produktet.

Ved anvendelse av denne eller andre egnede trådføringsanordninger er det klart at fremstillingen av foreliggende produkt ikke nødvendigvis begrenses til anvendelse i forbindelse med en fremgangsmåte til fremstilling av selve fibrene eller filamentene, men metoden kan også anvendes for fremstilling av produkter av tråder eller endeløse filamenter, som allerede er fremstilt og tas fra et forråd, som et antall spoler på en bobbinramme, og etter at produktet er blitt fremstilt på denne måte, kan det vikles opp på en spole eller anvendes straks, f. eks. ved avskjæring til korte stykker for fremstilling av armeringsvev, eller for å innføres i et laminat. Sammenføyning av disse produkter i visse soner kan utføres i en ovn umiddelbart før bruken, eller utføres ved at den tillates å tørke ved omgivelsens temperatur, alt etter tillatelig tid og typen av bindemiddel som anvendes for sammenføyningen.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen innebærer mange muligheter for variasjon av den fremstilte strengs dimen-sjoner, avstanden mellom de soner i hvilke strengens komponenter er forenet til en enhet, samt lengden av disse soner. I visse tilfelle kan f. eks. trådene forenes langs 2,5 cm for hver lengde av 12,5—15 cm, mens sammenføyningssonene i andre tilfelle kan gå opp til 7,5 eller 10 cm for hver 30 cm av strengens lengde. Strengen kan i henhold til en annen utførelsesform også fremstilles ved at de enkelte fibre eller filamenter forenes i soner som har en viss avstand fra hverandre langs den således fremstilte streng. I områdene mellom disse soner kan strengen ha fibrøs struktur med innbyrdes bare løst sammenholdte filamenter eller fibre i spredd anordning. I dette øyemed kan filamentene eller fibrene hensiktsmessig holdes adskilt når de føres frem og tilbake og deretter forenes intermitterende for dannelse av strengen på samme måte som ved den førstnevnte utførelsesform, dvs. ved dannelse av tråder, holde disse adskilt og forene dem intermitterende.

Hvis fibrene eller filamentene før den sluttelige strengdannelse sammenføyes til tråder, kan disse eventuelt tvinnes, i hvilket tilfelle man ikke får et produkt med den ovenfor beskrevne løse struktur mellom integreringssonene, men et produkt i hvilket fibrene er fastere sammenholdt, men også i dette tilfelle oppbygges strengen ved hjelp av intermitterende integrerings-soner som foran beskrevet.

Den viste klisterpåføringsanordning 15 (fig. 1) er anbragt slik at den overtrekker de individuelle fibre med et hensiktsmessig klister eller bindemiddel, som olje, voks, cellulosederivat, gummi, naturlige og syntetiske harpikser, stivelse, plantegummi, fett, fettsyre eller andre overtrekningsmid-ler, eller en emulsjon av et hensiktsmessig emne. Ved påføring av lignende klister eller bindemiddel elimineres i stor utstrekning diskontinuiteter i fibrene ved at groper og skarpe kanter utjevnes. Dessuten har klisteret eller overtrekningsmaterialet den oppgave å forene fibrene når de kommer i nær kontakt med hverandre.

Når strengen fremstilles ved at fibrene eller filamentene direkte, dvs. uten fore-gående tråddannelse, forenes i soner som har en viss avstand fra hverandre, og dette skjer mens bindemidlet ennå er flytende, har det vist seg at fibrenes sammenholding i strengen bibeholdes når denne senere tørkes på spolen. Det samme er tilfelle når tråder forenes i korte soner, som har en viss avstand fra hverandre for således å danne strengen, idet også i dette tilfelle trådenes sammenholding i disse soner bibeholdes ved strengens etterfølgende tørkning. Når bindemidlet er et klister, er sammenføyningen i vedkommende soner vanligvis slik at trådene kan separeres fra hverandre, dvs. at man under eller etter avviklingen fra spolen om ønskelig igjen kan oppdele strengproduktet i enkelte tråder. De stoffer som anvendes for å oppnå bindingen eller sammenføyningen i punkter eller soner med viss innbyrdes avstand, kan imidlertid også være andre enn klisterstoffer. En stor mengde bindemiddel som harpikser av fenoltype, hvilke etter følg-ende herdning kan gi en fast sammenføy-ning av fibrene i sonene, kan anvendes for å oppnå en fastere sammenføyning i de tettere, gjenkommende soner. Ordet bindemiddel, som ble anvendt ovenfor, betyr således både klisterstoffer og andre stoffer, som kunstharpiksmidler, som holder fibrene og trådene forenet. Denne binding kan eksempelvis fåes med hvilket som helst plastmateriale, som en plastisol, asfalt, en polyesterharpiks etc. eller hvilket som helst organisk stoff, eksempelvis et metall som bly, sink, aluminium, kobber etc. Bindingen kan utføres på nyfremstilte rene fibre eller på rengjorte fibre eller strenger ved at bindemidlet påføres intermitterende, så at det bare påføres i sammenføyningssonene. Alternativt kan fibrene eller trådene over-trekkes med et materiale og siden sammen-føyes ved punkter for intim kontakt med hverandre ved hjelp av et annet materiale, som på en eller annen måte binder dem sammen i disse soner. Slike produkter kan fremstilles ifølge oppfinnelsen ved at fibre intermitterende besprøytes med bindemiddel i soner med en viss innbyrdes avstand i takt med at de føres sammen med jevne mellomrom.

Fig. 10 og 11 viser en mateanordning eller bøssing som kan anvendes for fremstilling av fibre og tråder som kan sammen-føyes til et produkt ifølge oppfinnelsen. Mateanordningen vises tydeligere i fig. 10 og består stort sett av en rørseksjon 40 med flenser 47 i hver ende, og et med en ventil forsynt hull 41, som er plasert i midten av rørets underdel og som kan reguleres med en plugglignende del i enden av en stang 42, som stikker opp gjennom en åpning i rørets overdel. Flytende stoffer som smeltet glass, kan renne gjennom rørseksjonen og ut gjennom hullet 41 ved regulering av ventilstangen 42. På undersiden av rørseksjo-nen 40 finnes en beholder eller et reservoar 43, i hvilket smeiten som finnes i rørsek-sjonen, kan renne ned når ventilen 41 er blitt åpnet. Beholderen 43 er på undersiden forsynt med munnstykker 44, gjennom hvilke det smeltede materiale kan flyte ut i strømmer, som trekkes ut til fibre på den måte som er vist i fig. 2. En avbøynings-plate 45 i beholderen 43 fordeler den flytende glassmasse i beholderen etter at massen har forlatt røret. Platens oppgave er å frembringe en omkringgående strømning, så at materialet som innføres i beholderen eller reservoaret 43, tvinges til å strømme en lengre vei enn fra røret direkte ut gjennom munnstykkene 44. Herved fåes bedre rensning av glassmassen, og inhomogenite-ter, som tråder av glass, kan brytes i stykker i massen av strømmende glass, innen den passerer gjennom munnstykkene 44 for dannelse av fibre. En ringformet kjøleled-ning 46 er anordnet ved hver ende av rør-seksjonen 40, og har til oppgave å strupe eller stoppe strømmen av smelte gjennom rørseksjonen, når en av seksjonene skal t&s bort fra systemet som den er installert i.

Seksjonene 40 monteres sammen med andre lignende seksjoner i rekke, så at det fåes en hel krets 48 (fig. 11) som står i forbindelse med et forråd av smeltet materiale, som smeltebeholderen 50. Seksjonene 40 kan anordnes i serier fra endene av to smelteåpninger, som stikker ut fra smeltebeholderen 50, og sammenføyes med bolter med en skjøteseksjon 49. Glassmassen kan føres kontinuerlig gjennom kretsen 48, mens hvilken som helst av mateseksj onene kan hindres i å avgi smelte gjennom regulering av ventilstangen 42 på seksjonen.

To nærliggende mateseksj oner enten beliggende etter hverandre eller mot hverandre ved hver sin smelteåpning i kretsen, kan anordnes slik at de gir to tråder som senere sammenføyes med hverandre til et strenglignende produkt ifølge oppfinnelsen. Tre, fire eller flere tråder fra nærliggende seksjoner kan også føres sammen til et strengprodukt som sammenføyes ifølge oppfinnelsen i soner med en viss avstand fra hverandre, for å få det nye produkt.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et på en spole oppviklet strengprodukt bestående av fine, til en eneste streng sammenbundne filamenter eller fibre, karakterisert ved at filamentene eller fibrene, mens de fremmates i retning mot spolen hovedsakelig parallelt med hverandre, før oppviklingen på spolen påføres bindemiddel og oppdeles i separate grupper som deretter trykkes sammen til individu-slle strenger, hvilke strenger langs soner med innbyrdes avstand og med forutbestemt lengde sammenbindes intermitterende i lengderetningen til en fast integrert enhet i hver sone for således å danne en sammenbundet streng bestående av i 'engderetningen avvekslende integrerte og uintegrerte seksjoner, hvoretter den således dannede streng på i og for seg kjent måte oppvikles på spolen.