NO128629B - - Google Patents

Description

Herdningspresse for bildekk.

Foreliggende oppfinnelse angår bil-dekkpresser hvor uvulkaniserte dekkbånd formes til dekk og vulkaniseres før de fjernes fra pressene.

Foreliggende oppfinnelse angår spesielt presser for behandling av slangeløse dekk og tillater å forme, støpe og herde dekkene uten for-forming og uten luftputer eller membraner. Oppfinnelsen kan imidlertid også brukes for behandling av dekk som er forsynt med indre slanger når de er montert på kjøretøyet.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med en enkel presse, er det klart at den også kan anvendes med dobbelte presser.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en dekkpresse av den art hvor herdemediet står i direkte kontakt med dekkets innside og som omfatter to i forhold til hverandre bevegelige formseksjoner som avgrenser et hulrom som tilsvarer formen på et herdet dekk og som kan beveges mot hverandre med et mellom seksjonene anbrakt uherdet dekkbånd, samt en segmentert vulstklem-mering som er forbundet med en sentrisk anordnet styreanordning hvormed segmentene kan beveges til den stilling hvor dekkets vulster avlukkes under herdeoperasjonen, og pressen karakteriseres ved at styreanordningen er slik konstruert at den ved dreining svinger tilbake en første gruppe vekselvis anvendte segmenter i vulstklemmeringen mot dekkets senter og deretter likeledes ved hjelp av dreining svinger tilbake de øvrige segmenter i ringen i form av en annen gruppe mot dekkets senter når styreanordningen har hevet den første segmentgruppen til et for-skjellig nivå eller plan.

Det er vist bare deler av de to formseksjoner som er tilstrekkelige til forstå-elsen av foreliggende oppfinnelse, men mekanismen som beveger den øvre formseksjon, er ikke vist, da den ikke har noen betydning for foreliggende oppfinnelse, og man kan bruke hvilken som helst type av drivmekanisme for pressen, så lenge den endelige lukkebevegelse og den begynnende åpningsbevegelse av den øvre formseksjon er vertikal, hvilken bevegelse er konvensjonell ved de fleste nå eksisterende bildekk-presser.

Det er heller ikke vist noe koplings-skjema og noen brytere ved hjelp av hvilke bevegelsene av mekanismen automatisk re-guleres, da disse detaljer lett kan konstru-eres av ekektrikerne.

Foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives detaljert med henvisning til de ved-lagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et vertikalsnitt gjennom en del av pressen i herdestilling, idet sentrums-mekanismen i ekspandert stilling er delvis vist i snitt og delvis i riss. Fig. 2 er et horisontalsnitt etter linjen

2— 2 på fig. 1.

Fig. 3 er et lignende snitt etter linjen

3— 3 i fig. 1.

Fig. 4 er et lignende riss som på fig. 1 med den øvre formseksjon hevet og med dekket tatt ut av den nedre formseksjon, men med den segmentformete ringdel av sentermekanismen i ennå ekspandert stilling.

Fig. 5 er et riss liknende fig. 4 med den segmentformete ring i sammentrukket stilling i dekket. Fig. 6 er et forstørret horisontalsnitt etter linjen 6—6 på fig. 1, idet den øvre formseksjon og formringen er fjernet. Fig. 7 er et vertikalsnitt etter linjen 7—7 på fig. 1. Fig. 8 er et snitt etter linjen 8—8 på fig. 6. Fig. 9 er et sideriss av den segmentformede ring sett i retning av linjen 9—9 på fig. 1. Fig. 10 er et lignende riss sett i retning av linjen 10—10 på fig. 1. Fig. 11 er et snitt etter linjen 11 på fig. 12 og viser en modifisert utførelses-form av den segmentformede ring. Fig. 12 er et lignende riss som på fig. 9 og viser en modifisert utførelsesform av den segmentformede ring, og fig. 13 er et lignende riss som på fig. 10 og viser en modifisert utførelsesform av den segmentformede ring.

På tegningene betegner henvisningstall 10 den nedre stasjonære med en væskefylt kappe forsynt formseksjon av den dekkpresse som er forsynt med en øvre, bevegelig formseksjon 11. I fig. 1 er pressen vist i lukket herdestilling med et innenfor liggende dekk T som på kjent måte er brakt fra båndform til ringformet form ved at den øvre formseksjon under sin nedoverbeveg-else utøver det nødvendige trykk på båndet, som ved innføring av et lavt formingstrykk i det indre av båndet bringer dekket til å formes samtidig med lukkingen av pressen. Etterat pressen er lukket, lar man fullt formingstrykk tre inn i dekkets indre, og i fig. 1 antas det at dekket er fullstendig herdet av damp eller varmtvannstrykk, at man lar unnslippe trykket, at vannkonden-sat er fjernet fra dekket ved hjelp av senere beskrevne midler og at dekket nå kan fjernes fra pressen.

Det er ikke forsøkt å vise noen spesiell trådutførelse på dekket, siden den bestem-mes av utformingen av de indre overflater av formseksjonene. Hvis dekket T er et slangeløst dekk, vil det ha på dets indre en konvensjonell ugjennomtrengelig foring og tetningsribber langs yttersidene av vulstene.

Som vist på fig. 1, har den øvre formseksjon 11 boltet ved 13 en øvre formring

12, og denne formring er massiv på tvers av toppen for å hindre at formingstrykket kan unnvike når pressen lukkes. Formringen 12 er slik utformet på sin nedre over-flate at den passer i den øvre seksjon 18 av legemedelen av den segmenterte ring som i sin helhet er vist med henvisnings-tallet 15, og den smalner av ved 17 for riktig anlegg med den øvre dekkvulst 18 og den nedre gummi-fotdel 19 av ringen 15, som senere vil omtales nærmere.

Den nedre formring 21 er boltet ved 22 til et bevegelig klokkeformet hus 23, som vil beskrives senere, og den er også slik utformet at den passer i den nedre seksjon 16a av legemedelen av ringen 15. Formringen 21 er også avsmalnende for riktig anlegg med den nedre dekkvulst 25, den nedre gummi-fotdel 26 av ringen 15 og den nedre formseksjon 10.

Ringen 15 er i dette tilfelle dannet av seks segmenter (fig. 6), betegnet med A, B, C, D, E, og F. De alternerende segmenter A, C og E kan beveges fra den ekspanderte stilling vist på fig. 1 og 4 til den sammensun-kede stilling vist på fig. 5 ved at de svinges ut av dekket og derpå heves oppover. Bevegelsen reverseres når disse tre segmenter føres tilbake til den ekspanderte stilling. De alternerende segmenter B, D og F beveges fra den i fig. 1 viste stilling til den på fig. 5 viste stilling ved å svinges ut av dekket til et plan som ligger under segmentene A, C og E, og bevegelsen reverseres når disse tre segmenter ekspanderes til den på fig. 1 viste stilling.

Hvert av segmentene A, C og E er forsynt med en innover- og nedoverrettet knekt 30 til hvilken er boltet et par knektarmer 31 som strekker seg ut fra motsatte sider av lenker 32 hvis nedre ender ved 33 er svingbart forbundet med den nedre ende av en hylse 34 som omslutter en stempel-stang 35, men ikke forstyrrer den vertikale bevegelse av stangen 35, som dette vil senere forklares. Den øvre ende av hver lenke 32 er svingbart anordnet ved 38 mellom de ytre ender som ved 40 kan svinges om en hette 41 boltet til den øvre ende av stempelstangen 35.

Også hvert av segmentene B, D og F er forsynt med en nedover- og inneroverret-tet knekt 43 til hvilken er boltet et par knektarmer 44 som strekker seg ut fra motsatte sider av lenker 45 i forhold til segmentene B og F og fra motsatte sider av en lenke 45a av en annen type i forhold til segmentet D. De nedre ender av lenkene 45 er svingbare om en krage 47 som omgir stempelstangen 35 under hylsen 34 og deres øvre ender er svingbare ved 49 mellom de ytre ender av et par av kortere lenker 50, hvis indre ender er ved 51 svingbare om en hylse 34 i en utvalgt avstand under toppen av sistnevnte.

I forbindelse med segmentet D har lenken 45a en rørformet del 53, hvis formål beskrives senere, og en redusert ribbe 54 som ved 55 kan svinges om kragen 47. Den øvre ende av lenken 45a er ved 56 svingbar mellom de ytre ender av et par lenker 57 som er identiske med lenkene 50, unntatt at de er anordnet i en større avstand slik at de ikke forstyrrer bevegelsen av senere beskrevne forbindelser, som strekker seg fra den rørformete del 53 av lenken 45a. De indre ender av lenkene 57 kan ved 58 svinge om hylsen 34.

Som klarere vist på fig. 6 og 8 er den øvre legemeseksjon 16 av hvert ringsegment boltet ved hjelp av bolter 60 til den nedre legemeseksjon 16a, og hver legemeseksjon 16a har to i avstand beliggende radielle passasjer 61 gjennom hvilke trykket trer inn i det indre av dekket. De øvre og nedre gummiføtter 19 og 26 av hver ringseksjon er festet til sine tilstøtende legemeseksjo-ner 16 og henholdsvis 16a ved hjelp av bolter 63, og buede metalliske bånd eller lasker 64 som er litt kortere enn gummiføttene er anordnet mellom bolthodene og gummiføt-tene (fig. 9 og 10). Som det klarere kan sees av fig. 9 og 10, møter de respektive ringsegmenter sine tilstøtende segmenter i en vin-kel av ca. 5° på vertikalen, som vist ved 65, hvilket tillater at segmentene kan synke sammen og ekspandere på riktig måte. Denne anordning tilveiebringer små mellomrom 65', vist i overdrevet størrelse på tegningene, mellom tilstøtende segment-seksjoner, gjennom hvilke trykket også kan tre inn i dekket.

Det kan sees at gummiføttene 19 og 26 har et forholdsvis stort tverrsnitt og at de er støpt eller på annen måte formet av gummi eller gummilignende materiale som er tilstrekkelig elastisk for å tilveiebringe en tilstrekkelig ettergivningsgrad, slik at vulster med varierende tverrsnitt kan anbringes uten tilpasning. Gummiføttene er også formet med en på forhånd valgt kurve på deres ytre kanter for å kunne trykkes fast mot dekkvulstene, og de slutter i en tynn kant 66 ved deres smålender, hvilken anordning tilveiebringer en minimal bretting på inner-siden av dekket ved smalsidene hvor over-gangen mellom kompresjonsformingen og væsketrykkformingen finner sted.

Som vist på fig. 1, 4 og 5 er til den rør-formete del 53 av lenken 45a loddet et kort stykke av et kopperrør 70 og en ende av et bøyelig gummi- eller gummilignende rør 71 er forbundet med røret 70. Det bøyelige rør 71 passerer gjennom en skarpkantet åpning

72 dannet i seksjonene 16 og 16a av ringsegmentet D, og dets annen ende slutter like over bunnveggen av dekket når dekket herdes, (fig. 1), slik at damp og varmt vann eller kondensat kan tre ut av dekket gjennom røret 71. Ved å holde det bøyelige rør 71 i det skarpkantede område 72 mellom

deres ender, hindrer man at røret kan vris eller komme ut av sin opprinnelige stilling.

Den nedre ende av den rørformete del 53 av lenken 45a kan, når pressen lukkes

(fig. 1), komme i anlegg med den øvre ende av et stempelrør 74 og tvinge dette rør nedover i en sylinder 75, som er dannet som en del av veggen av et fast klokkelignende hus 76, mot virkningen av en fjær 77 montert i sylinderen. Huset 76 er passende festet til den faste nedre formseksjon 10 av pressen. Oppoverbevegelsen av røret 74 ved hjelp av fjæren 74 er begrenset av en stift 78 boltet til sylindertoppen, hvilken stift rager i en vertikal rille 79 (fig. 7) dannet i rørets øvre del. Når pressen lukkes, beveges således røret 74 ved hjelp av lenken 45a fra den på fig. 4 og 5 viste stilling til den på fig. 1 viste stilling, hvilket tillater at damp eller varmt vann eller kondensat kan passere fra bunnen av dekket til en utløpsport 80 anbrakt på en side av bunnen av huset 76 som leder gjennom en bøyelig ledning 80' til at passende opptaksmedium (ikke vist). Når pressen åpnes, går røret 74 tilbake til stil-lingen som er vist på fig. 4. Under dens bevegelse beveger lenken 45a seg gjennom en åpning 81 i det bevegelige klokkeformete hus 23.

Bunnen av det klokkeformete hus 23 er passende festet til den øvre ende av en sylinder 84 og stempelstangen 35 kan beveges gjennom denne sylinder og gjennom huset 23. Stempelstangen 35 kan beveges oppover ved hjelp av hydraulisk trykk fra en bøyelig ledning 85 som leder til en trykk-kilde (ikke vist), og kan beveges nedover ved hjelp av en fjær 86 som omslutter staven 35 mellom kragen 47 og kulestemplet 87.

Sylinderen 84 kan også beveges oppover fra den på fig. 1 viste stilling, gjennom den lavere del av huset 76, til den på fig. 4 og 5 viste stilling og omvendt. Mekanismen som beveger sylinderen 84, er ikke vist fordi den ikke omfattes av foreliggende oppfinnelse, og hvilken som helst passende mekanisme kan brukes for formålet.

Den nedre ende av kragen 47 er forsynt med en horisontal flens 90 gjennom hvilken strekker seg tre i avstand anbrakte vertikale stifter 91 (en av dem kan sees på fig. 1, 4 og 5), forsynt med et stort hode 92, hvilke stifter er gjenget i bunnveggen av huset 23. Hver stift 91 mellom huset 23 og kragen 47 er omgitt av en spiralfjær 93, hvilken fjær har en normal skråstilling som søker å heve kragen 47 og alle med den bevegelige deler fra den på fig. 1 viste stilling oppover, inntil flensen 90 slår mot hodene 92 på stiften 91.

Ved den nedre ende av huset 76 på den til utløpsledningen 80' motsatte side er anordnet en innløpsport 95 som opptar flui-dumtrykket, til å begynne med luft for inn-ledende dekkherding og derpå damp eller varmt vann for herdningstrykket, gjennom en innløpsledning 96 som leder til passende trykk-kilder (ikke vist). Trykkfluidumet passerer oppover gjennom en ovalformet passasje 97 i bunnen av huset 76, og gjennom en åpning 81 og andre passende åpnin-ger i huset 23, til den øvre del av et område 98 (fig. 1), som sammen med hele rommet over bunnen av huset 76 vil betegnes som trykk-kammer, selv om det bare holder trykkmediet etter at pressen er lukket.

En vertikal port 100 (fig. 3 og 7) fører nedover til bunnen av huset 76 og er forbundet ved en redusert horisontal port med utløpsporten 80. Denne anordning tillater at en hevertaktig virkning fjerner varmt vann eller kondensat gjennom gummirøret 71 fra bunnen av dekket. Hvis man isteden-for damp bruker som herdemedium varmt vann under trykk, muliggjør portene 100 og 101 å tappe alt vann som etter herdnin-gen blir tilbake i trykkområdet over bunnen av huset 76.

Under driften av sentermekanismen begynner man med apparaturen i den på fig. 1 viste stilling, og man antar at dekket er herdet ved hjelp av damptrykket etterat formen er fullstendig lukket, idet herdemediet har passert fra innløpsledningen 96 i trykk-kammeret 98 og i dekket gjennom de radielle passasjer 61 i ringsegmentene og mellomrom 65' mellom ringsegmentene, og er trådt ut av dekket gjennom gummirøret 71, lenken 45a og utløpsledningen 80', enten i dampform eller som kondensat. Dekket kan nå fjernes fra pressen.

Når pressen åpnes, beveger den øvre formseksjon 11 seg oppover i en vertikal bane og fører med seg den øvre formring 12. Når den øvre formring heves, beveger løfte-fj ærene 93 seg oppover og tilveiebringer en kraft som hever den segmenterte ring 15 (ennå i ekspandert stilling), alle lenker, hylsen 34, kragen 47 og stempelstaven 35, inntil flensen 90 på kragen 47 kommer i berøring med hodene 92 og stiftene 91. Denne av fjærene 93 forårsakete bevegelse er tilstrekkelig til å heve den segmenterte ring 15 fri av den nedre formring 21.

Når pressen nærmer seg sin fullstendig åpne stilling, beveger sylinderen 84 seg oppover ved hjelp av mekanismen, som er beskrevet i oppfinnerens tidligere patenter, til den på fig. 4 viste stilling. Denne bevegelse hever det bevegelige klokkeformete hus 23, den ennå ekspanderte ring 15, alle lenker og den nedre formring 21 som en enhet. Denne oppoverbevegelse av den nedre formring 21 fjerner dekket fra den nedre formseksjon 10 og hever det til en stilling hvor avlastningsarmene, generelt betegnet med 105, kan bringes til en stilling under dekket for å understøtte det. Da avlastningsarmene ikke danner en del av sentermekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse, har man ikke vist noen spesiell type av disse armer og hvilke som helst kjente armer av denne type kan brukes.

Når armene 105 befinner seg under dekket, lar man den segmenterte ring 15 synke sammen og fjerner den fra det indre av dekket til den på fig. 5 viste stilling. Sam-mensynkning av ringen 15 oppnåes ved å føre hydraulisk trykk gjennom ledningen 85 til bunnen av stemplet 87. Dette trykk beveger stemplet 35 oppover mot virkningen av fjæren 86, hever hetten 41 oppover og strekker lenkene 39 og 32, inntil utspringet 32' på hver av disse lenker kommer i be-røring med stempelstaven 35. En fortsatt oppoverbevegelse av hetten 41 og lenkene 39 og 32 (hvilke lenker virker nå som en enhet) vil deretter heve hylsen 34. Da svingningspunktene 51 av lenker 50 og 58 av lenker 57 befinner seg i et lavere plan enn svingningspunktene 49 av lenker 50 og 56 av lenker 57, beveger svingningspunktene 49 og 56 seg til å begynne med bort fra stempelstangen 35 når hylsen 34 beveges oppover, inntil lenkene 50 og 57 kommer i horisontal stilling. Denne bevegelse av svingningspunktene 49 og 56 bort fra staven 35 er nødvendig for å sikre at ringsegmentene A, C og E beveger seg til sine fullstendig sammensunkete stillinger og ikke forstyrrer sammensynkningen av segmentene B, D og F. Når hylsen 34 fortsetter å heve seg, strekker lenkene 50, 45, 57 og 45a seg, inntil ut-springene 45' på lenkene 45 og 45a kommer i berøring med stempelstaven 35. Da oppoverbevegelsen av kragen 47 hindres av hodene 92 på stiftene 91, stanses i dette øye-blikk stemplet 87.

Den forangående virkning av stempelstaven 35 og hylsen 34 forårsaker at ringsegmentene A, C og E svinger ut av dekket og blir deretter hevet (stilling vist på fig. 5). Under oppoverbevegelsen av disse segmenter svinger de øvrige segmenter B, D og F ut av dekket til et plan (stilling vist på fig. 5) under de første tre segmenter. Avlastningsarmene 105 hever nå dekket vekk fra den nedre formring 21, over de sammensunkete ringsegmenter og ut av pressen.

Det vil sees at, etterat trykket er trådt ut av dekket, kan rekkefølgen av arbeids-operasjoner, for å heve dekket og la den segmenterte ring synke sammen, reverseres eller føres på en annen måte for å tilpasse den betingelsene som hersker under driften av pressen.

Mens den nedre formring 21 ennå ligger oppe, kan et uherdet dekkbånd anbringes på den enten manuelt eller ved hjelp av en automatisk apparatur som oppfinneren har konstruert, men som ikke danner gjenstand for foreliggende oppfinnelse. Den nedre formring 21 senkes nå sammen med dekket som sitter på den, inntil formringen sitter i den nedre formseksjon 10. Formringen 21 senkes ved å bevege sylinderen 84 nedover uten å minske det hydrauliske trykk som virker på stemplet 87. Dette senker også sentermekanismen til dets sammensunkete stilling. Når pressen lukkes, er sluttbeve-gelsen av den øvre formseksjon 11 vertikal, og når den øvre formring 12 kommer i anlegg med det øvre dekkbånd, innføres luf-tens formningstrykk gjennom ledningen 96 i trykk-kammeret 98.

Når pressen er ca. 15 cm fra lukkestil-ling, finner en kort forsinkelse sted, under hvilken utløses det hydrauliske trykk som virker mot stemplet 87. Fjæren 86 bringer da stempelstanven 35 tilbake til dens opprinnelige stilling, hvilket reverserer virke-måten av de forskjellige lenker og ekspan-derer ringsegmentene i det delvis formete dekk.

Pressen fortsetter så å lukke seg, og den uformete øvre dekkvulst kommer i be-røring med de øvre gummiføtter 19 på ringen 15 og tvinger dem nedover. Dette kom-primerer også løftefjærene 93 på stiften 91. Ringen 15 beveger seg nedover inntil de nedre gummiføtter 28 kommer i berøring med det nedre dekkbånd. Når pressen fortsetter å lukke seg, skaffer den kraft som former dekkvulstene ved å bevege vulstene mot gummi-føttene 19 og 26. Når pressen når sin fullstendig lukkete stilling, bevirker de avsmalnende konturer på de øvre og nedre formringer som befinner seg i anlegg mot ringen 15, den endelige sentring og oppretting av den segmenterte ring. Dekket kan nå oppta trykkmediet ved hjelp av hvilket det skal herdes.

På fig. 11, 12 og 13 er vist en modifisert utførelsesform for den segmenterte ring 15' hvor et buet innlegg 110 er plasert mellom ringseksjonene 16 og 16a. Dette tillater at ringen kan brukes med dekk med varierende avstander (felgavstander) mellom vulstene. Som vist på fig. 11, brukes boltene 60', som er lengere enn boltene 60, til å feste inn-leggene 110 til ringseksj onene. I forbindelse med ringsegmentet D' som ville innta den samme stilling i ringen 15' som segmentet D opptar i ringen 15, skjæres innlegget 110' ut ved 112 for å tilveiebringe den rektangu-lære åpning 72 som opptar det bøyelige rør 71.

Claims (3)

1. Presse for forming og herding av dekk av dekkbånd samt vulkanisering av disse, og hvor herdemediet står i direkte kontakt med dekkets innside, hvilken presse omfatter to i forhold til hverandre bevegelige formseksjoner som avgrenser et hulrom som tilsvarer formen på et herdet dekk og som kan beveges mot hverandre med et mellom seksjonene anbrakt uherdet dekkbånd, samt en av segmenter utformet vulst-klemmering som ligger tett an mot dekkets vulster, hvilke segmenter er forbundet med en sentrisk plasert felles styre- og utløs-ningsmekanisme som styres aksielt sammen med segmentene av en av formseksjonene og ved hjelp av hvilken mekanisme segmentene kan beveges til den stilling hvor dekkets vulster avtettes under herdeoperasjonen, og ved hjelp av hvilken mekanisme segmentene kan beveges innover etter herdeoperasjonen, karakterisert ved at styremekanismen (30—58) er konstruert slik at den innledningsvis trekker sammen en første gruppe alternerende segmenter (A, C, E) fra vulstklemmeringen og deretter trekker tilbake de øvrige segmentene (B, D, F) i form av en annen gruppe til dekkets senter på slik måte at den sistnevnte seg-mentgruppe til slutt inntar et annet plan eller høydestilling enn det den første gruppen inntar når den er blitt trukket tilbake av styremekanismen.

2. Presse som angitt i påstand 1, karakterisert ved at styreanordningen omfatter en stang (35) som er plasert aksielt i forhold til vulstsetet (21) på den nedre formseksjon (10), en anordning for bevegelse av stangen aksielt i forhold til vulstsetet, en hylse (34) og en krage (47) som er forskyvbart anordnet på stangen, hvilken krage (47) er stasjonær i forhold til vulstsetet (21), et første sett innbyrdes svingbare ledd (32, 39) som er forbundet med stangen (35) og hylsen (34) og som bærer den første gruppen av segmenter (A, C, E), samt en annen gruppe innbyrdes svingbare ledd (45, 50; 45a, 57) som forbinder hylsen (34) og kragen (47) og bærer den andre gruppen av segmenter (B, D, F) hvilke ledd er tilpasset slik at den første gruppen segmenter svinges først innover mot stangen og løftes over den andre gruppen av segmenter og at den andre gruppen segmenter deretter svinges innover til et lavere nivå mot stangen når pressen opereres.

3. Presse som angitt i påstand 2, karakterisert ved at forbindelsen mellom hvert annet og tredje ledd (32, 50, 27) til hylsen (34) er aksielt nærmere kragen (47) enn forbindelsen av hvert ledd til deres respektive segmenter når ringen ikke er slått sammen.