NO128505B - - Google Patents

Description

Anordning ved sikte.

Den foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved et sikte som er bestemt for et feltartilleriskyts eller lignende og har kardangopphengning i en akse som er anordnet parallelt eller sammen-fallende med en symmetriakse for skytsets lop, samtidig som skytset også er forsynt med en vippe- og en dreieakselagring ved hvis hjelp det er mulig å stille inn lopets hoydevinkel (elevasjon) og sidevinkel.

Et utbredt onske når det gjelder skyts av den omhandlede art, er at det skal kunne brukes for ildgivning selv i tilfelle av at det er oppstilt på et heldende eller ujevnt underlag, uten at det der-for blir nodvendig å regne om innstilte data for skytset for enhver forekommende lutming av skytset.

For å lose dette problem er man henvist til å forsyne skytset med et transformasjonssystem som gjor det mulig å avlese skytsets innsiktningsbevegelser i et vertikalt-horisontalt koordinatsy-stem, og i den forbindelse er det hensiktsmessig å anordne et sikte slik at det inntar en gitt stilling i et vertikalt-horisontalt system uansett hvorledes skytset luter eller lopet er svunget om sin vippeakselagring. Det er således tidligere kjent å anvende transformasjons-systemer ved sikter og skyts i henhold til det ovenstående, men felles for de hittil kjente konstruksjoner er at de enten krever fornyet ma-nuell innstilling av siktets vatring ved enhver sideinnstillingsbeve-gelse av skytset eller krever forholdsvis kompliserte tekniske anord-ninger som automatisk foretar denne vatring ved enhver sideinnstillings-bevegelse. Således har man f.eks. i flere tilfeller foreslått å bruke en pendel eller lignende som vatrer siktet ved hjelp av elektris-ke servomotorer, noe som medforer den særlig, store ulempe at skytset blir avhengig av elektrisk strømforsyning.

Den foreliggende oppfinnelse loser det ovennevnte problem ved å gi anvisning på en mekanisk konstruksjon som dessuten har yt-terst enkel oppbygning. Hva som forst og fremst kan anses å karak-terisere anordningen ifolge oppfinnelsen, er at siktet også er forbundet med et styreorgan slik anordnet at dets tildelte sentreringslinje og dreielagringsaksen enten faller sammen eller også er parallelle,og styreorganet i det sistnevnte tilfelle, hvor det således sitter i en fastlagt radialavstand fra dreielagringsaksen, dessuten folger lopets vinkelbevegelser om dreielagringsaksen, at der tillike er tildelt styreorganet en slik motsatt rettet relativ rotasjon om dets sentreringslinje i forhold til lopets vinkelbevegelser om dreieaksellagping;»^ og styreorganet har en slik innfestnihg i siktet at dette ved en gitt-luk-ning av dreielagringsaksen i forhold til et vertikalplan er vatret uavhengig av lopets dreining om dreielagringsaksen, og at styreorganet og/eller dets innfestning i siktet kan justeres for vatring av siktet ved forskjellige lutninger av dreielagringsaksen.

Takket være oppbygningen i samsvar med oppfinnelsen blir det for eksempel også mulig å tildele et på siktet anbragt objektiiv en rotasjon motsatt lopets vinkelbevegelse om dreielagringsaksen så objektivet uavhengig av vinkelbevegelsen blir fastholdt på et refe-ransepunkt som benyttes ved innsiktningen av skytset, det vil si man oppnår den store fordel at man ved innstilling av en ny sidevinkel ikke forst behover å dreie objektivet i motsatt retning en vinkel svarende til denne sidevinkel og derefter ved regulering av skytsets innstillingsorganer å oppsoke vedkommende siktepunkt i periskopet. Dette har ikke vært mulig ved tidligere anvendte transformeringssyste-mer.

En utfdreisesform som for nærværende foreslås,og som har oppfinnelsens karakteriske kjennetegn,vil bli beskrevet nærmere i det folgende under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et artilleriskyts med lutende oppstilling og påmontert sikte,sett ovenifra. Fig. 2 viser skytset på fig. 1 sett bakfra og delvis i snitt.

På fig. 1 ses et feltartilleriskyts 1 med lop 2. For å muliggjore innstilling av lopets, hoydevinkel og sidevinkel er skytset også forsynt med en tappaksellagring 3 °g ©n dreiaaksellagring som ikke fremgår av fig. 1. Monteres skytset i vater, altså slik at dets over-lavett 4 inntar en horisontal stilling, vil hoydevinkelinnstillingen således skje ved svigning av lopet i tappaksellagringen, mens sidevin-kelinnstillingen fås ved dreining av lopet om dreieaksellagringen.

Videre er skytset forsynt med sikte 5 raecl kardangopphengning i en aksel 6 som er parallell med en symmetriakse 7 f°r skytsets lop 2,og en boyle som kan dreies om akselen 6 og har to armer 8. Siktet er også forbundet med et styreorgan 9 som er innfestet i siktet ved sin ene ende Sa , og det fremgår også av figuren at siktet har et okular 10 og et objektiv 11 samt en transmisjon mellom styreorganet 9 og objektivet 11 i form av et leddparallellogram,hvorav en leddstang er antydet ved 12. Parallellitet av akselen 6 og lopet fås ved at akselen i sin tur er lagret i en ytterligere boyle 13 som er tilsluttet lopet i tappaksellagringen og folger dets dreining om denne.

På fig. 2 ses en tapp 14 som inngår i dreieaksellagringen, og videre er der aMmerket en sentreringslinje 15 som er tildelt styreorganet 9« Styreorganet 9 er anordnet slik på skytset at denne sentreringslinje 15 går parallelt med dreieaksellagringen,eller rettere sagt med denne lagrings symmetrilinje 16. Samtidig er styreorganet plasert i en passende radial avstand fra symmetrilinjen 16 og anordnet slik på skytset at det folger lopets vinkelbevegelse om dreieaksellagringen. Den nevnte radiale avstand bestemmes på forhånd i forbindelse med konstruksjonen av skytset.

Innfestningen mellom siktet og styreorganet innbefatter en sfærisk lagerflate 17 som er utformet på den ene ende 9a av styreorganet og samvirker med en uttagning i en sirkelrund del l8 som ved omkretsen er lagret i et spor i siktet slik at den kan dreie seg om den rotasjonsakse som er tildelt den. Innfestningen innbefatter også et låseorgan av kjent art, som ikke er inntegnet, og som fikserer den. sfæriske flate i forhold til den motsvarende flate i uttagningen. Ved å påvirke låseorganet kan man således oppheve fikseringen og vatre delen l8 i tilfelle av at heldningen av skytset og dermed av styreorganet endres. Denne vatring kan f.eks. skje ved hjelp av et vaterpass, som ikke er inntegnet. Sluttelig er styreorganet ved sin annen ende 9b innfestet i en transmisjon i form -av et parallellogram som innbefatter to veivarmer hvorav den ene 19 er stivt festet til styreorganet 9 °6 den annen 20 er lagret i en ikke inntegnet underlavett for skytset. Ved hjelp av dette arrangement blir der tildelt styreorganet en slik motsatt rettet relativ rotasjon om sin sentreringslinje 15 i forhold til lopets vinkelbevegelse om dreieaksellagringen 14.at denne motrotasjon sammen med den beskrevne innfestning mellom styreorgan og sikte bevirker at siktet, hvis delen 18 er vatret for en gitt lutning av dreieaksellagringen i forhold til et vertikalt plan, ved denne givne lutning forblir vatret uavhengig av,lopets dreining om dreieaksellagringen. Den faktiske rotasjon av styreorganet blir i utforelseseksem-pelet null selv om styreorganet dreier seg om sentreringslinjen 15 i forhold til for eksempel overlavetten 4> da denne bevegelse er rettet motsatt og har samme vinkelhastighet som dreiningen av tappen 14.

Av tegningen fremgår det i samsvar med det ovenstående at for eksempel siktets toppflate dreier seg i sitt horisontalplan når lopet dreies om dreie- og tappaksellagringerE samtidig som siktet og styreorganet dreies i forhold til hverandre,og denne sistnevnte dreining kan utnyttes for en sidevinkelmåler plasert på et passende sted av siktet. Likeledes fremgår det av tegningen at boylearmene 8 beveger seg i forhold til siktet i avhengighet av hvorledes lopet svinges om de nevnte lagringer. Denne dreiebevegelse av båylearmen kan utnyttes i en hoydevinkelmåler,som likedan som sidevinkelmåleren er forsynt med skala. Herved blir det mulig til tross for en eventuell lutning av skytset å oppnå at lopet får. en innstilling som virkelig stemmer overens med de verdier for elevasjon og sideyinkel som finnes angitt i en benyttet skytetabell, og som således kan indikeres i siktet uten at det behdves å foreta omregning eller fornyet vatring.

På tegningen er det også symbolsk angitt at objektivet 11 påvirkes av den ved delen 18 opptredende dreiébeve-gelse mellom styreorganet og siktet via et parallellogram av kjent art, som bl.a. omfatter leddene 12 og 12a, og sombevirker en motsatt rotasjon av objektivet slik at dette blir fastholdt mot et referanse-punkt A som benyttes ved innstillingen av skytsets sidevinkel, selv når en bevegelse av lopet bringer siktet til å dreie seg i sitt horisontalplan. Herved får man mulighet for å innstille beordrede nye verdier i siktet samtidig med at innstillingen av lopet kan foregå. Velges i denne forbindelse en transmisjon av så enkel art som det

viste parallellogram, er det mulig å la denne være innrettet til å frakobles, så objektivet kan låses til siktet når den aktuelle sidevinkel er innstillet. Derved foreligger der en mulighet for finjuste-ring hvorved man kan gi objektivet en noyaktig innstilling mot refe-ransepunktet.

På tegningen er der også vist en sirkel 21 som vertikalen gjennom festepunktet 22 ville beskrive på overlavetten om skytset blev dreiet en omdreining ora dreieaksellagringen. I enhver stilling av lopet på denne lagring kan skytsets lutning avleses i et tenkt koordi-natsystem for skytset, f.eks. lagt gjennom det punkt hvor styreorganet går gjennom overlavetten 4« En komponent 23 viser sideskråningen og en komponent 24 hoydelutningen.

Blant mulige avvikelser fra den utforelsesform som er be skre--vet i.det foregående kan nevnes at den aksel 6 som siktet er anordnet på, for eksempel kan plaseres i syrametriaksen for skytsets lop,

idet man samtidig gir boylearmen 13 en annen lengde. Likeledes er det tenkelig å plasere styreorganet 9 slik at dets sentreringslinje slutter seg til dreieaksellagringen, og innfestningen mellom siktet og styreorganet kan meget godt utfores anderledes og utfores med et kuleledd, et kardangledd eller en boy i styreorganet ved dets innfestningsende etc. Visse transmisjoner i form av parallellogrammer som er anvendelige ved skyts med begrenset sidevinkelbevegelse, lar seg selvsagt erstatte for eksempel méd tannhjulsutvekslinger. Forovrig kan det påpekes at det selv om funksjonen er optimalt forenklet med hensyn til motrotasjon, innfestning m.v. er mulig å foreta variasjoner også på disse punkter.

Claims (7)

1. Anordning ved et sikte (5) som er bestemt for et feltartilleriskyts (l) eller lignende og er kardangopphengt i en akse (6) som er parallell eller faller sammen med en symmetriakse (7) for skytsets lop (2), samtidig som skytset for å muliggjore hoydevinkel- og side-vinkelinnstilling av lopet har en vippeakselagring (3) og en dreieakse-

lagring (14), karakterisert ved at siktet (5) også er forbundet med et styreorgan (9) slik anordnet, at dets tildelte sentreringslinje (15) og dreielagringsaksen (l6) enten faller sammen eller også er parallelle og styreorganet i det sistnevnte tilfelle, hvor det således sitter i en fastlagt radialavstand fra dreielagringsaksen, dessuten folger lopets (2) vinkelbevegelser om dreielagringsaksen (16) , at der tillike er tildelt styreorganet (9) en slik motsatt rettet relativ rotasjon ora dets sentreringslinje (15) i forhold til lopets (2) vinkelbevegelser om dreieaksellagringen (14) 6g styreorganet (9) har en slik innfestning i siktet at dette ved en gitt lutning av dreielagringsaksen ( l<~ >) i forhold til et vertikalplan er vatret uavhengig av lopets (<2>) dreining om dreielagringsaksen, at styreorganet (9) og/eller dets innfestning i siktet (5) kan justeres for vatring av siktet ved forskjellige lut ni riger av dreielagringsaksen.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at innfestningen innbefatter en sfærisk flate (17) som er utformet på enden av styreorganet og samvirker med en uttagning i en sirkelrund del (l8) som er lagret ved sin periferi i siktet slik at den kan dreie seg om sin midtakse, og innfestningen tillike oppviser et (ikke vist) låseorgan som fikserer den sfæriske flate (17) til den motsvarende flate i uttagningen, hvorved det blir mulig å oppnå en onsket vinkel mellom styreorganets sentreringslinje (15) og den sirkelrunde del (l8).

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at innfestningen innbefatter en kuleledd, et kardangledd eller en boy i styreorganet ved dets innfestningsende.

4. Anordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at styreorganet via en transmisjon, f.eks. en parallellogramforing (19 og 20) eller en tannhjulsutveksling, er fast anordnet på en underlavett hos skytset for å bevirke den relative motrotasjon av styreorganet hvorved styreorganets faktiske rotasjon blår null.

5. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at lopets sidevinkelstilling avleses på en sidevinkelmåler som avfoler hvorledes siktet er dreiet i sin horisontalplan i forhold til styreorganet (9) eller et element (for eksempel 19) i dettes transmisjon til underlavetten.

6. Anordning som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert vod at lopets hoydevinkelinnstilling avleses på en hdyde-vinkelmåler som avfoler hvorledes siktet (5) er dreiet i forhold til en arm (8) som inngår i siktets kardangopphengning.

7. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at styreorganet via en transmisjon, f.eks. i form av en parallellogramforing (12 og 12a) eller tannhjulsutveksling, meddeler et objektiv (11) hos siktet en motrotasjon ved en vinkelbevegelse av lopet (2) om dreieaksellagringen (14) slik at objektivet uavhengig av den nevnte vinkelbevegelse fastholdes på et re-feransepunkt (A) som benyttes ved innstillingen av skytset.