NO128142B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av stenger, tråd o.l. ved hydrostatisk strengpressing av kompoundmateriale.

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av stenger eller tråd av kompoundmateriale med et indre legeme og et ytre legeme som omslutter det indre legeme ved hjelp av hydrostatisk strengpressing av et emne med en av det indre legeme dannet kjerne av fast metallisk materiale og en av det ytre legeme dannet rørformet omhylling gjennom en matrise ved et trykkammer som inneholder et trykkmedium.

Det er kjent ved hydrostatisk strengpressing å omgi en tråd eller stang av et hardt materiale med en omhylling av mykere materiale. Ved den kjente fremgangsmåte benyttes en tråd eller kjerne med mindre diameter enn det ferdige sammensatte produkt og omhyllingen reduseres bare under strengpressingen. Materialet for omhyllingen fåes fra en i det vesentlige rørformet hylse, gjennom hvilken tråden eller stangen, som danner kjernen i det ferdige produkt, tres hvoretter den rørformede omhyllings fremre del presses fast rundt tråden eller stangen, mens det på den største del åv leng-den kommer til å finnes en ringformet spalte mellom tråd eller stang og omhylling. Trykkmediet kommer således til å være i kontakt med de flater som om mulig skal være fast sammenføyet i det ferdige produkt. Dette gjør at det på flatene kan dannes sjikt som kan gjøre sammenheftingen mindre sikker.

Man har også gjort forsøk med å fremstille tråd eller stangformet sammensatt materiale under samtidig tverrsnittsreduksjon av både kjernen og omhyllingen i det brukte emne. Resultatet har ikke vært tilfredsstillende. Reduksjonen 'hos kjernen og omhyllingen har blitt forskjellig fra emne til emne. Iblant har bare kjernen eller omhyllingen blitt presset ut gjennom matrisen.

Fremgangsmåten synes særlig interessant for fremstilling av kobberbelagte aluminiumledere for den elektriske industri, men og-så andre emnekombinasjoner kan tenkes for andre formål. Aluminium er meget billigere enn kobber og har så gode elektriske egenskaper at det finnes et sterkt ønske om å erstatte kobberledere med aluminiumledere. Dessuten er aluminiumprisen stabil, mens kobberprisen va-rierer sterkt og på langt sikt kan ventes å stige raskere enn aluminiumprisen. Aluminiumledernes flater belegges ved kontakt med luft meget raskt med et tynt elektrisk isolerende oxydsjikt, hvilket innebærer risiko for dårlig kontakt på skjøtesteder, av hvilken grunn det kreves større omsorg og nøyaktighet ved anvendelse av aluminiumledere enn ved anvendelse av kobberledere. Ved overgang fra aluminiumledere til kobberledere kreves spesielle koblingshylser eller kob-. lingsinnretninger. Dessuten innebærer anvendelse av kabler med aluminiumledere en fordobling av lagerholdet av kabler og koblingsinn-retninger samt i en viss utstrekning spesialverktøy for skjøting av ledere, f.eks. bakker for kontaktpressing. Alt dette har bevirket at motstanden mot anvendelse av aluminium som ledermateriale, særlig i elektriske distribusjonsforetagender, er meget stor til tross for at differansen i pris på aluminium og kobber er meget vesentlig.

Man har gjort forsøk på å forsyne aluminiumledere med en kobberomhy11ing ved å sveise kobberbånd rundt en aluminiumstang og deretter trekke denne stang til tråd gjennom et antall trekkskiver. Hittil har denne metode gitt et produkt med dårlig vedheftning mellom aluminium og kobber og harde legeringer av aluminium og kobber i grensesjiktet, hvilket bl.a. vanskeliggjør trekningen gjennom trekk-skivene.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av stenger, tråd og rør av kompoundmateriale ved hjelp av hydrostatisk strengpressing, hvor de nevnte ulemper unn-gåes og en effektiv og tett sammenføying mellom kjernen og omhyllin-

gen oppnås. Fremgangsmåten utmerker seg ved at kjernen og omhyllin-

gen sammenføyes tettende ved emnets bakre, inn i trykkammeret ragen-

de endedel slik at trykkmediet forhindres i å trenge inn i spalten mellom kjernen og omhyllingen, hvorved trykkmediet presser omhyllin-

gen mot kjernen og tilveiebringer en sammenkoblende kraft som hin-

drer innbyrdes glidning mellom omhyllingen og kjernen. Derved opp-

nås at trykkmediet presser omhyllingen med stor kraft mot kjernen slik at bare ved friksjonen mellom kjernen og omhyllingen kan betyde-lige aksielle krefter overføres mellom omhyllingen og kjernen. Kjer-

nen kan med fordel forsynes med et ringformet spor ved sin bakre en-

de for innlegning av en tetningsring, f.eks. en O-ring. Også en med flens forsynt tetningsplate av elastisk materiale eller metall kan tres over emnets ende slik at flensen rager innover og tettende slut-

ter seg til omhyllingens ytterside.

Når metallplater anvendes, kan tetningen tilveiebringes

ved at platens flens og emnets omhylling føyes sammen ved lodding el-

ler sveising eller ved at en tetningsring legges inn mellom flensen og omhyllingen. Kjernen kan anbringes i omhyllingen i en sådan stilling at dennes bakre endeflate kommer til å ligge i avstand fra og helt innenfor omhyllingens bakre endeflate slik at en fordypning dannes. I denne fordypning kan en med flens forsynt plate eller en ring med L-formet tverrsnitt legges inn og ringen tetter både mot omhyllingens indre flate og kjernens endeflate. Også ved denne utforming av emnets endeflate kan en med flens forsynt tetningsplate av metall benyttes og tetningen mellom flensen og emnets omhylling tilveiebrin-

ges ved hjelp av sveising eller lodding. Det er også mulig å benyt-

te en tetningsplate med et ringformet spor for en tetningsring, hvor platen skyves ned 1 fordypningen slik at tetningsringen kommer til å tette mot omhyllingens innerflate mellom kjernens og omhyllingens endeflater.

Ettersom trykkmediet hindres i å trenge inn mellom emnets kjerne og omhyllingen, vil trykkmediet med stor kraft, i størrelses-ordenen 10-20 kbar, presse omhyllingen mot kjernen. I visse tilfel-le kommer friksjonskraften mellom kjernen og omhyllingen til å bli så stor at den er tilstrekkelig til sammenkobling av omhylling og kjerne slik at glidning mellom disse elementer under strengpressingen forhindres. Som regel er det imidlertid hensiktsmessig å øke sammenkoblingskraften på noen måte. Denne forbedring av sammenkob-lingseffekten kan under anvendelse av den nevnte plate tilveiebringes ved at kjernen eller platens mot kjernens ende vendende side utformes slik at platen og kjernen sammen danner et ringformet spor,og hvor omhyllingen trykkes inn i sporet ved hjelp av hydrostatisk pressing. Ved de andre tidligere nevnte tetninger forsynes kjernen ved sin bakre ende med minst et ringformet spor og omhyllingen presses inn i sporet ved hjelp av hydrostatisk pressing. Det kan også tenkes istedenfor ringformede spor å forsyne kjernen med minst et spiralformet spor langs en større eller mindre del av kjernens lengde eller med et antall fordypninger langs omkretsen på et eller flere steder langs kjernens lengde. Den hydrostatiske innpressing kan ut-føres ved økning av trykket til det for strengpressing nødvendige ni-vå, således i forbindelse med selve strengpressingen eller som et særskilt arbeidstrinn som er skilt fra" selve strengpressingen.

En annen mulighet for å sikre samtidig og ensformig beve-gelse hos kjernen og omhyllingen er å anbringe en stiv plate over emnets bakre del, hvilken plate dekker både kjernens og omhyllingens endeflater, og å anbringe en eller flere tetninger som hindrer trykkmediet i å trenge inn mellom platen og emnets endeflate. Hvis kjernens og omhyllingens endeflater anbringes på forskjellige nivåer og platens ene side utformes for å passe til den således dannede endeflate på emnet, fåes en styring som hindrer platen i å forskyves i sideretningen. Tetningsorganet kan utgjøres av en ring eller en hette med en flens som tres over emnet og festes slik at den dekker over skjøten mellom platen og omhyllingen. Skulle friksjonskraften mellom omhyllingen og kjernen være for liten til sammenkobling av omhylling og kjerne når deres endeflater direkte eller gjennom lett deformerbare tetningsorganer påvirkes av trykkmediet, tillater den bøyningsstive trykkplate at kraften som virker på platens bakre flate, vil kunne fordeles mellom kjernen og omhyllingen slik at disse derved vil sammenkobles.

Arealforminskelsen ved hydrostatisk strengpressing kalles vanligvis ekstruderingskvotient og defineres som <Ao> hvor Ao angir emnets opprinnelige areal og A den fremstilte stangs eller tråds areal og hvor kvotienten bør overstige 50 når kobber går inn i omhyllingen og aluminium i kjernen. Som regel er ekstruderingskvotienten mellom 200 og 1000, fortrinnsviis mellom 450 og 700. '

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser forholdet mellom strengpressingstrykket p og Ao

ekstruderingskvotienten ^— . Fig. 2 viser skjematisk et snitt gjennom et trykkammer under pågående strengpressing av et innlagt emne. Fig. 3-11 viser sammensatte emner med forskjellige utførelser, og fig. 12-15 viser skjematisk en presse for hydrostatisk strengpressing av sammensatt materiale, hvor fire tidspunkter i arbeidsopera-sjonen er vist. Fig. 1 angir forholdet mellom strengpressingstrykket og ekstruderingskvotienten for stål, rent kobber, dural og rent aluminium. Trykket p er avsatt på den loddrette akse i lineær skala og

Ao

ekstruderingskvotienten — i logaritmisk skala på den horisontale aksel. Forholdet mellom trykk og ekstruderingskvotient i dette dia-gram er som vist rettlinjet. Forholdet kan således også uttrykkes med følgende ligning:

hvor k^ og k- er konstanter som er avhengig av materialet.

Av diagrammet fremgår at trykket må gå opp til ca. 15kbar for at kobber skal kunne strengpresses ved ekstruderingskvotienten Ao

^— = 80. Med samme trykk kan for strengpressing av rent aluminium oppnås en ekstruderingskvotient på ca. 10 000. Forskjellen i formingsmotstanden er således vesentlig og har innebåret at strengpressing av sammensatt materiale tidligere ikke har gitt tilfredsstillende produkter. Således er f.eks. det ene inngående materiale presset ut raskere enn det annet, slik at forholdet mellom inngående materi-alers arealer har variert langsetter en fremstilt stangs lengde. Sammenkobling ifølge oppfinnelsen av en omhylling og en kjerne av forskjellig materiale innebærer at man kan oppnå samme ekstruderingskvotient for begge de inngående materialer til tross for store ulik-heter i formingsmotstanden. Man kan også oppnå ekstruderingskvoti-enter som tidligere ble betraktet som praktisk uoppnåelige for et materiale, f.eks. ekstruderingskvotient 400 for kobber, når dette inngår i et kompoundmateriale. Ved strengpressing av kompoundmateriale, dvs. sammensatt materiale, f.eks. stenger med en omhylling av et rna-

teriale rundt en kjerne av et annet materiale, kreves nemlig ved en viss ekstruderingskvotient et strengpressingstrykk som ligger et sted mellom de trykk som gjelder ved strengpressing av hvert og ett av de inngående materialer ved samme ekstruderingskvotient. Omtrent følgende forhold mellom trykkene gjelder:

Pk = nødvendig pressetrykk for strengpressing av et kompoundmateriale med ekstruderingskvotient = S

Px = nødvendig pressetrykk for strengpressing av et emne x ved

ekstruderingskvotient = S

Py = nødvendig pressetrykk for strengpressing av et emne y ved

ekstruderingskvotient = S

Ax = arealet av materialet x

Ay = arealet av materialet y

Ved strengpressing av kompoundmateriale med kobber i omhyllingen og aluminium i kjernen kan man fra et emne med en kobberomhylling med 200 mm ytterdiameter og en godstykkelse på 6 mm, dvs. et kobberareal på 6% av totalarealet, fremstille en tråd med 10 mm diameter hvilket innebærer at ekstruderingskvotienten er 400.

Strengpressingen foregår ved et trykk på mellom 12-15 kbar når det presses kobber- og aluminiumkvaliteter til elektriske formål. Omhyllingen kan bestå av mykglødet kobber ifølge SIS 5010 og kjernen av aluminium ifølge SIS 4007. Ricinusolje er et hensiktsmessig trykkvæskemedium.

Den kobberkledde aluminiumtråd som er fremstilt ved strengpressing ifølge oppfinnelsen som forklart ovenfor, har ualminnelig gode egenskaper. Ved pressing gjennom matrisens åpning smis eller sveises kobberomhyllingen og aluminiumkjernen sammen slik at adhe-sjonskraften blir ualminnelig god når ekstruderingskvotienten er tilstrekkelig høy. Den må overstige 50, men bør gå opp til minst 100 for oppnåelse av ønskverdig binding. Tråden kan trekkes i trekkskiver til ønsket dimensjon eller valses til flate skinner. Produktene kan bukkes, skjøtes og forøvrig behandles på samme måte som nå an-vendt tråd og skinner av massivt kobber uten at kobberomhy11ingen løsner. De kan således i meget stor utstrekning erstatte skinner og tråd av massivt kobber. Besparelsen er betydelig ettersom kobber-

arealet bare er 5 - 20% av totalarealet.

På flg. 2 og 12-15 viser 1 et pressbord og 2 et trykkstempel som er anordnet i en forøvrig ikke vist hydraulisk presse. Som presskammer benyttes en høytrykkssylinder 3 som er bygget opp av en stålsylinder 4, en båndmantel 5 av under forspenning påviklet rektangulært bånd med stor styrke og endevegger 6. Mellom endeveggene 6 og en i sylinderen anbragt avstandshylse 7 er det anordnet pakninger 8 og 9 som utgjør tetninger mellom pressesylinderen 4 og pressematrisen 10 hhv. stemplet 2. I pressekammeret finnes et emne 11 som består av en kjerne 12, f.eks. av aluminium, og en omgivende rørformet omhylling 13, f.eks. av kobber. Ved kjernens bakre ende finnes et ringformet spor 14 med innlagt tetningsring 15, f.eks. en O-ring som hindrer trykkmediet i å trenge inn mellom omhyllingen og kjernen. Trykkmediet rundt emnet 11 vil derfor med stor kraft presse omhyllingen mot kjernen og sammenkoble kjernen og omhyllingen effektivt, slik at aksiale krefter kan overføres mellom kjerne og omhylling. Ved kjernens bakre ende finnes ytterligere et ringformet spor 16. Omhyllingen er ved hydrostatisk pressing i forbindelse med økningen av trykket i trykkammeret til det for strengpressingen nødvendige nivå presses inn i sporet 16. Derved forbedres sammenkoblingen mellom kjerne og omhylling ytterligere. En strengpresset belagt tråd som er presset fra emnet 11, er betegnet med 17. Fig. 3 viser emnet 11 før innsetningen i trykkammeret og således før omhyllingen 13 er presset inn i sporet 16. Her er kjernen tilspisset og kjernens spiss 60 har omtrent samme spissvinkel som matrisens 10 koniske inngangsåpning. Omhyllingen 13 er trukket så langt fremaat dennes kant 18 ligger tettende an mot matrisen ved pressingens begynnelse. Fig. 4-9 viser andre utførelsesformer av emnet ifølge oppfinnelsen. Emnet ifølge fig. 4 har som tetningsorgan en med flens forsynt plate 19 av elastisk materiale med en flens 20 som fjærende griper om emnet og tetter mot omhyllingens 13 ytre flate. Også en lignende med flens forsynt plate av blikk kan benyttes, men det trenges en elastisk tetning mellom flensen og omhyllingen eller at en tettende forbindelse tilveiebringes mellom flensen og omhyllingen ved hjelp av sveising eller lodding. Kjernen er forsynt med en spiss 60. Omhyllingen er ved sin fremre ende forsynt med en avfas-ning 48, slik at tykkelsen ved den fremre endeflate 49 bare er en brøkdel av tykkelsen for den øvrige del av omhyllingen. Den viste innpressing av omhyllingen 13 i sporet 16 kan utføres ved hydrostatisk pressing i et særskilt forberedende trinn. Innpressing ved val-sing kan imidlertid også tenkes. Ved utførelsen ifølge fig. 5-9 ligger kjernens 12 bakre endeflate et stykke innenfor omhyllingens 13 endeflate. I den dannede fordypning ved emnets ende er tetningsorganene anbragt. Ifølge fig. 5 utgjøres tetningen av en med flens forsynt plate 21 av elastisk materiale hvis flens 22 ligger fjærende an mot omhyllingens innerflate. Ifølge fig. 6 er tetningen utført som en med flens forsynt plate 23 av metallisk materiale hvis flens 24 er tettende forbundet med omhyllingen ved hjelp av en sveis 25 eller en loddeskjøt. Fig. 7 viser en tetningsring 26 hvis flenser 27 og 28 ligger tettende an mot kjernens 12 endeflate hhv. omhyllingens 13 innerflate. På fig. 8 består tetningen av en tetningsring 29 som er innlagt i et spor 30 i en plate 31 som rager ut et stykke utenfor omhyllingens 13 endeflate 32 og på det utragende parti er utformet med en konisk flate 33. Fig. 9 viser en tetningsring 34 i et spor 35 i et endestykke 36 som rager ut et stykke utenfor omhyllingens 13 endeflate 32 og er utformet med en mot omhyllingens endeflate 32 rettet ansats 37. Ved utførelsen ifølge fig. 8 har enten platen 31 eller kjernen 12 et parti med mindre diameter enn innerdia-meteren for omhyllingen 13, slik at der ved deleflaten dannes et låsespor 38, inn i hvilket spor omhyllingen kan presses for sammenkobling av omhyllingen med kjernen. Ved utførelsen ifølge fig. 9 er kjernens bakre ende utformet med en konisk fordypning 39 og endestyk-ket 36 med en til denne fordypning passende konisk utragende del 40. Alle de viste emner kan ha kjerner med alternativt ringformede låsespor ifølge fig. 5-6.og fig. 8-9 eller et eller flere spiralformede låsespor 47, som vist på fig. 7.

Når emner ifølge fig. 3 og 4 benyttes, fåes ved pressingens begynnelse produkt som utelukkende består av kjernemateriale og først så smått et produkt med omhylling av ønsket tykkelse. Skrotav-fallet blir således stort ettersom både det først fremstilte produkt og emneresten blir avfall. Spesielt ved pressing av kobberaluminium er ulempene av stor økonomisk betydning ettersom aluminiumforurenset kobberavfall eller kobberforurenset aluminiumavfall har meget liten verdi sammenlignet med rent avfall av hvert av materialene. Avfallet kan reduseres vesentlig hovedsakelig til emneresten hvis spissen utformes på den måte som vises på fig. 5, men en omhylling som danner en konisk spiss 41 som dekker kjernens spiss 60. Utformes spissen 41 slik at godstykkelsen avtar fra tilslutningen til omhyllingens sylindriske del til spissen, kan det fåes et brukbart produkt allerede fra pressingens igangsetning. En ytterligere reduksjon av avfallet fåes ved å benytte en emnerest 11b som spiss i et nytt emne ved å sammenføye emnerestens.omhylling 13b med en ny sylindrisk omhylling 13a ved hjelp av en sveis 42 og deretter skyve inn en ny kjerne 12a i omhyllingen til anlegg med emnerestens kjerne 12b og anbringe tetningsorganene ved emnets bakre ende. Det parti i det ferdige produkt som dannes av materiale ved skjøtestedet, kan forbedres ved at man ved skjøtestedet mellom den nye kjerne 12a og emnerestens kjerne 12b anbringer en tapp som hensiktsmessig er av kjernemateriale og som rager inn i begge kjerner, eller ved at man utformer kjer-nene slik at f.eks. den nye kjerne 12a stikker inn i emnerestens kjerne 12b. Bare en del av flaten på kjernen i det ferdige produkt vil da få sin fasthet eller sin elektriske ledningsevne redusert ved skjøtestedet.

Fig. 6 viser en skjøting med en glatt sylindrisk tapp 43, fig. 7 viser en skjøt med en gjenget sylindrisk tapp 44, og fig. 8 en skjøt med koniske hull i kjernedelene 12a og 12b og en dobbeltko-nisk tapp 45. På fig. 9 er vist hvordan en skjøt kan tilveiebringes bare ved hensiktsmessig utforming av kjernen. Kjernens fremre ende er forsynt med en spiss 46 og kjernens bakre ende med en kongruent fordypning 39 slik at den nye kjerne 12a kommer til å stikke inn i fordypningen i emnerestens kjerne 12b.

Hvilken som helst av emnespissene ifølge fig. 5-8 og 10-11 kan med fordel kombineres med en hvilken som helst tetningsanordning som er vist på disse figurer.

For at det pressede produkt skal få jevn og høy kvalitet, best mulig overflatefinhet og god adhesjon mellom kobber og aluminium kreves at emnets omhylling og kjerne er vel rengjorte. Gløde-skall o.l. som er dannet ved glødning på kobberomhyllingens flate, må fjernes, f.eks. ved beising i saltsyre. Dessuten bør både omhyllingen og kjernen sandblåses før sammensetning til et emne.

Den fremre del av en emnerest er ved pressingen bearbeidet slik at særlig kobberomhyllingen har fått større hårdhet. Dette innebærer at igangsetningen ved pressingen av et emne hvor emneresten inngår som spiss, blir vanskeligere og at starttrykket må være meget høyt. Der er derfor hensiktsmessig å behandle emneresten f.eks. ved mykglødning slik at kobberomhyllingens hårdhet avtar. Denne behand-ling må utføres på en slik måte at det ikke dannes noe skadelig gren-

sesjikt i kontaktflaten mellom kobber og aluminium.

Emnene ifølge fig. 10 og 11 er forsynt med tykke stive en-deplater 61 og 62 som opptar trykket fra trykkmediet og overfører den aksialt virkende kraft. Platene er så stive at de uten nevnever-dig deformering kan overføre deri største del av den aksiale kraft til en kobberomhylling som omgir en aluminiumkjerne, slik at kjernen og omhyllingen sammenkobles og samtidig med samme hastighet beveger seg i retning mot matrisen når strengpressingen foregår. I emnet ifølge fig. 10 befinner kjernens 12 endeflate seg innenfor omhyllingens 13 endeflate. Platens 61 ene side er utformet med en sentral utragende del 63 som rager ned i fordypningen véd emnets ende. Her-ved fåes sikker fiksering av platen 61 i forhold til emnet. Emnets bakre del omgis av en ringformet elastisk tetning 64 som broaktig dekker over skjøten 65 mellom platen 61 og omhyllingen 13. Ved emnet ifølge fig. 11 befinner kjernens 12 og omhyllingens 13 endeflater seg på samme nivå og platen 62 er helt plan. Over emnets ende er tredd en hetteformet tetning 66 av elastisk materiale, hvis aksialt utragende del 67 rager over omhyllingens 13 bakre del, dekker over skjøten. 68 mellom platen og omhyllingen og ligger tettende an mot den sistnevnte.

En arbeidssyklus for fremstilling av en tråd av kompoundmateriale ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 12-15. På disse figurer vises og-så den brukte presses manøvreringssylinder 50 med et stempel 51 som trykkstemplet 2 er koblet til. Den viste høytrykkssylinder 3 er forsynt med en tykk endevegg 52 med en lavtrykkstetning 53 og en emne-holder 54 i form av et i høytrykkssylinderen fritt bevegelig stempel med en innebygget overstrømningsventil som trykkmediet kan passere ved et av ventilen bestemt trykkfall for å strømme fra rommet 55 på ventilens venstre side til rommet 56 på ventilens høyre side. Pressen er forsynt med en manipulator for innsetning av emne og matrise. , Bare manipulatorens gripeorganer 57 er vist. Når arbeidssyklusen be-gynner, befinner sylinderen 3 samt stemplene 2 og 51 seg i sine venstre grensestillinger, som vist på fig. 10. Et emne 57 og en matrise 10 føres av manipulatoren inn i pressen, hvoretter sylinderen 3 føres mot høyre til den på fig. 11 viste stilling, hvoretter hydraulisk medium pumpes inn i rommet 56 gjennom kanalen 58 og forskyver stemplet 54 til høyre slik at emne og matrise holdes igjen i sine stillinger som følge av den aksiale pressekraft. Manipulatorens gripeorganer løsner sitt grep om emnet og matrisen og manipulatorar-men trekkes bort. Sylinderen 3 og stemplene 2 og 51 føres nå samtidig mot høyre til de inntar de på fig. 12 viste stillinger. Ytterligere trykkmedium tilføres rommet 59 i sylinderen 50 slik at stemplet 2 skyves inn i sylinderen 3. Når stemplets 2 fremre ende pas-serer høytrykkstetningen 9, komprimerer stemplet det i rommene 55

og 56 innesluttede trykkmedium slik at trykket øker til det for strengpressingen nødvendige nivå og en stang eller et emne 17 dannes. Pressingen avbrytes før emnet forbrukes helt. Manøvreringssylinde-

ren og stemplene føres tilbake til sine venstre grensestillinger,

som vist på fig. 10, hvoretter matrisen 10 med emneresten lia fjernes. Deretter startes en ny arbeidssyklus.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av stenger eller tråd av kompoundmateriale med et indre legeme og et ytre legeme som omslutter det indre legeme ved hjelp av hydrostatisk strengpressing av et emne med en av det indre legeme dannet kjerne (12) av fast metallisk materiale og en av det ytre legeme dannet rørformet omhylling (13) gjennom en matrise (10) ved et trykkammer som inneholder et trykkmedium, karakterisert ved at kjernen (12) og omhyllin-

gen (13) sammenføyes tettende ved emnets (11) bakre, inn i trykkammeret ragende endedel slik at trykkmediet forhindres i å trenge inn i spalten mellom kjernen og omhyllingen, hvorved trykkmediet presser omhyllingen (13) mot kjernen (12) og tilveiebringer en sammenkoblende kraft som hindrer innbyrdes glidning mellom omhyllingen (13) og kjernen (12).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det ved emnets (11) bakre ende anbringes tetningsorganer (15) som hindrer trykkmediet i kammeret i å trenge inn mellom emnets (11) om hylling og kjernen (12).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at kjernen (12) ved emnets (11) bakre ende utformes med et ringformet spor (14) og at en tetningsring (15) anbringes i sporet (14).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det over emnets (11) bakre ende legges en med flens forsynt tetningsplate (19) av elastisk materiale med flensen (20) i kontakt med omhyllingens (13) ytterside.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert ved at det over emnets (11) bakre ende legges en med flens forsynt tetningsplate av metallisk materiale med flensen ragende over emnets omhylling og at tetningen tilveiebringes ved at platens flens og omhyllingen sammenføyes ved hjelp av lodding eller sveising.

6. Fremgangsmåté ifølge krav 2, karakterisert ved at kjernen (12) anbringes i omhyllingen (13) i en slik stilling at kjernens bakre endeflate kommer til å ligge i avstand fra og innenfor omhyllingens bakre endeflate og at det i den dannede fordypning ved emnets ende innlegges en med flens (22) forsynt plate (21) av elastisk materiale slik at flensen ligger an mot omhyllingens (13) indre flate.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det i den dannede fordypning ved emnets (11) ende innlegges en ring (26) med L-formet tverrsnitt slik at ringens flenser (27,28) ligger an både mot kjernens (12) endeflate og omhyllingens (13) indre flate.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det i den dannede fordypning ved emnets (11) ende innlegges en med flens (24) forsynt plate (23) av metallisk materiale og at tetningen tilveiebringes ved at platens flens (24) og emnets omhylling (13) sammenføyes ved hjelp av lodding eller sveising (25).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det i den dannede fordypning innlegges en plate (31) med et ringformet spor (30) for en mellom platen (31) og omhyllingen (13) tettende tetningsring (29).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at platens (31) mot kjernen (12) eller kjernens (12) mot platen vendende side utformes slik at platen (31) og kjernen (12) sammen danner et ringformet spor (38) inn i hvilket spor (38) omhyllingen (13) presses inn ved hjelp av hydrostatisk pressing.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at kjernens (12) mot platen (31) vendende ende utformes slik at platen (31) og kjernen (12) sammen danner et ringformet spor (38), inn i hvilket spor omhyllingen presses ved hjelp av hydrostatisk pressing.

12. Fremgangsmåte ifølge kav2, karakterisert ved at det over emnets (11) bakre del anbringes en stiv plate (36, 61,62) som dekker både kjernens (12) og omhyllingens (13) endeflater og at det anbringes en eller flere tetninger (34,64,67) som hindrer trykkmediet i å trenge inn mellom platen (36,61,62) og emnets (11) endeflate.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at kjernen (12) og omhyllingen (13) anbringes slik i forhold til hverandre at deres bakre endeflater kommer til å ligge på forskjellige nivåer og at en til denne endeflate tilpasset trykkplate (36,61) benyttes.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at det omkring emnet (11) anbringes et hette- eller ringformet tetningselement (64,67) som broaktig dekker over skjøten mellom platen (61,62) og emnets omhylling (13).

15. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1 til 11, karakterisert ved at kjernen (12) forsynes med minst et ringformet spor (16) ved emnets bakre ende, et spiralformet spor (47) eller fordypninger i kjernens ytterflate, inn i hvilke spor eller fordypninger omhyllingen presses inn ved hjelp av hydrostatisk pressing.