NO128073B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fjerning av ikke-metalliske inneslutninger fra smeltede lettmetaller, særlig aluminium.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fjerning av ikke-metalliske inneslutninger fra smeltede lettmetaller, særlig aluminium, og i særdeleshet smeltet aluminium for produksjon av blokker for videre bearbeidning.

Det er velkjent at flytende aluminium inneholder varierende mengder av gass og ikke-metalliske. inneslutninger, og at deres nærvær kan gi opphav til defekter i de ferdige produkter. Det har tidligere vært foreslått en rekke fremgangsmåter for fjerning av gassen og inneslutningene. Således kan gassinnholdet reduseres til et akseptabelt nivå ved at klor, nitrogen eller argon bobles gjennom smeiten, eller ved å behandle metallet med heksakloretan. Bruken av klor og heksakloretan skaper gass-fjerningsproblemer, noe som nødvendiggjør kostbart utstyr, mens metallet med nitrogenbéhandlingen slik den tidligere har vært utført, blir forurenset ved at det dannes ikke-metalliske inneslutninger.

For å fjerne inneslutninger har det i tidens løp vært foreslått en rekke filtrerings-fremgangsmåter, f.eks. av den type som er beskrevet i britisk patent nr. 701.273 og 831.637, hvor man lar<5 >metallet strømme fra et kammer til et annet gjennom et sjikt av ildfaste granuler og hvor de to kammere er atskilt ved hjelp av en avbøyningsplate. Det foretrukne filtermateriale ifølge britisk patent nr. 831-637, er en flat aluminiumduk 3-14 A.S.T.M. mesh (åpninger fra 1,4-6,2 mm) båret på et sjikt av grove granu-later 6 mm -x 18 mm i størrelse. I US patent nr. 3.039.864 er det foreslått å føre metallet ned gjennom et filtersjikt og samtidig føre en inert gass, f.eks.' argon, gjennom sjiktet i en oppadrettet retning, hvorved man, får utført en viss grad

av avgassing samtidig med filtreringen. Det er imidlertid mer vanlig å utføre avgassingen,: f . eks. med klor, i en lukket ovn, før metallet føres gjennom filtreringsenheten. US patent nr. 3.039-864 angir at nitrogen kan anvendes istedenfor argon,

hvis dannelsen av nitrider kan tolereres, men at klor er uøns-ket fordi dette gir opphav til klorider som meget raskt blok-kerer filteret. En undersøkelse av filtersjiktet i slike typer filtere etter bruk viser at oksyder og andre ikke-metalliske inneslutninger fanges opp i metallet i mellomrommet mellom fla-kene, av aluminium, men at metallet ikke fukter flakene. De fil-trerte urenheter er således meget løst bundet i filtersjiktet, og kan meget lett frigjøres, hvis filteret'f.eks. tilfeldig ris-tes eller dunkes for å fremme en raskere metallstrøm. Virknin-gen av filtersjiktet er ikke en skikkelig filtrering, men sedi-mentasjon av urenheter fra væsken under en meget langsom strøm gjennom de mange kanaler mellom flakene. Det er nødvendig med spesielle fremgangsmåter for å presse det flytende metall gjennom denne type filtersjikt, hvis minimumstykkelse er ca. 15 ca., og en partiell blokkering av strømmen kan meget lett opptre under bruken, slik at det er nødvendig med et betydelig hydrostatisk trykk for å opprettholde den forønskede strømningshastig-het, som for mange formål kan overstige ca. 300 kg/min.

Det har nå vist seg at man kan fjerne ikke-metalliske inneslutninger fra. smeltede lettmetaller, særlig aluminium, ved at man lar det smeltede metall strømme gjennom.et lag av ildfaste granuler med et diameter som ikke er mindre enn 9 mm og fortrinnsvis ikke overstiger 18 mm og som er belagt med alkalimetallklorider og eventuelt jordalkalimetallklorider med eller uten tilsetning av opptil 10 vektprosent alkalimetall- eller jordalkalimetallfluorider, og at man deretter eventuelt fører metallet gjennom et lag av ubelagte ildfaste granuler.

En slik rensemetode for fjerning av nevnte inneslutninger er minst like effektiv som flakfiltret ifølge US-patent 3.039.864, men har dessuten en rekke andre fordeler. P.g.a. flussmiddelbelegget på de ildfaste granuler blir disse fuktet av det flytende lettmetall (aluminium,magnesium etc.) og inneslutningene i dette kommer i kontakt med flussmiddelbelegget og festner seg meget lett til dette. Som en konsekvens av dette forblir inneslutningene i belegget og de blir ikke frigjort fra dette ved risting eller annen bevegelse. Ved anvendelsen av de forholdsvis store ildfaste granuler (diameter mellom 9 og 18 mm), så trenger man ingen spesielle forholdsregler for å starte metallstrømmen, det er ingen fare for at systemet skal blokkeres, og metallet strømmer gjennom laget av ildfaste granuler uten behov for et hydrostatisk overtrykk.

Egnede flussmiddelsammensetninger for belegning av de ildfaste granuler er angitt i etterfølgende tabell I.

Skjønt prøver har vist at flussmiddelbelegget har liten tilbøye-lighet til å bli fjernet fra de belagte granuler ved metallpas-sasjen, så kan det behandlede metall - som angitt ovenfor - strippes for eventuelt med-ført klorid ved at det føres gjennom et lag av ubelagte ildfaste granuler, f.eks. aluminiumoksydkuler, som meget lett fuktes av klorid-baserte flussmidler.

Selvom rensemetoden ifølge oppfinnelsen er meget effektiv for

å fjerne ikke-metalliske inneslutninger, så er den ikke så effektiv når det gjelder å fjerne klumper av intermatalliske partikler, f.eks. titanrike partikler, som kan være suspendert i det glytende lettmetall, og for å fjerne disse fra lettmetallet

kan dette føres gjennom et annet lag av ubelagte Ildfaste granuler, hvorved de intermetalliske partikler vil utsedimenteres 1 mellomrommene i nevnte andre lag.

Det er fordelaktig å la metallet strømme i en retning nedover gjennom laget av flussmiddelbelagte granuler. Man kan også med fordel la metallet strømme ned gjennom laget av de flussmiddelbelagte granuler og opp gjennom i det minste en del av et lag av ubelagte ildfaste granuler. Man kan enn videre dele opp lagene av belagte og ubelagte granuler i minst to deler og bringe metallet til å strømme ned gjennom den ene del og opp gjennom den annen del.

Man kan ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gå frem på en

slik måte at man belegger de ildfaste granuler med et fluss - middel som inneholder KC1 og NaCl og ikke mer enn 10 vektprosent _NaF eller kryolitt; eller et flussmiddel som består avKClNaCl

og CaF, eller et flussmiddel som inneholder minst 20 vektprosent MgCl2.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet i forbindelse med tegningene, som viser et apparat for fremgangsmåtens gjennomføring, og hvor fig. 1 er et noe skjema-tisk snitt gjennom et sådant apparat, fig. 2 viser en modifikasjon av apparatet, fig. 3*4 og viser modifikasjoner av en del av det i fig. 1 viste apparat, mens fig. 6 viser en ytterligere modifikasjon av apparatet i fig. 1. ;Fig. 1 viser en digel 1" med en lang helléleppe la og utstyrt med en avbøyningsplate 2 som går ned 1 digelen og effektivt deler denne i to kammere A og B som står i kommunikasjon med hverandre via det mellomrom som finnes under avbøyningsplaten' 2. Et rør 3 Sår inn i kammer A, og ender i nærheten av gulvet av kammeret i en' porøs plugg 3a &v et ikke-karbonholdig, ildfast materiale. En gassdyse 4 er anbragt utenfor digelen 1 for å varme opp dennes innhold. Et sjikt av flussbelagte aluminiumoksyd-granuler eller -kuler 5 med en diameter på ca. 18 mm, er anordnet i kammer A, og et sjikt av ubelagte aluminiumoksydkuler med en diamter på ca. 18 mm er anordnet i kammer B. Sjiktet av ubelagte kuler 6 kan gå under avbøyningsplaten 2 og under sjikt 5. En renne 7 er anordnet for tilførsel av smeltet aluminium fra en smelteovn (Ikke vist) til kammer A. Helleleppen la går fra kammer B til en støperenne 8. ;Under drift vil man i kammer A ha et legeme av smeltet aluminium samt et dekke 9 av et flytende flussmiddel'. Smeltet aluminium kommer inn i kammer A fra rennen 7 ved at det faller ned gjennom flussdekket 9. Metallet avgasses ved hjelp av en gass såsom nitrogen, som tilføres gjennom rør 3 og kommer ut fra plugg 3a og bobler opp gjennom det smeltede aluminium i kammer A. Ettersom helleleppen la er under det nivå ved hvilket det smeltede aluminium holdes i kammer A, er det en kontinuerlig strøm av smeltet aluminium fra kammer A til kammer B og ut over helleleppen la til støperennen 8. Det smeltede aluminium forlater derfor rennen 7 og faller ned gjennom flussdekket 9 og inn i kammer A, hvor det avgasses ved hjelp av nitrogen, strømmer ned gjennom sjiktet av de flussbelagte kuler 5, hvor ikke-metalliske inneslutninger fjernes, passerer under avbøyningsplaten 2 og stiger opp gjennom sjiktet av de ubelagte kuler 6 hvor intermetalliske partikler' ;og residuale flusspartikler fjernes, og strømmer deretter ut over helleleppen la til støperennen 8 i en tilstand ferdig for støping. ;Det arrangement som er vist på fig. 2 er meget likt det som er beskrevet med henvisning til fig. 1, og like referensetall angir like deler. I dette tilfelle er digel 1 erstattet av en boks lb foret med ildfast sten og pluggen 3a er erstattet med et po-røst, ildfast rør 3b av et ikke-karbonholdig materiale. I dette tilfelle kommer rennen 7 inn i kammer A under nivået av flussdekket 9 som er begrenset mellom avbøyningsplaten 2 og en annen avbøyningsplate 2a og veggene i boksen lb. Platen 2a tjener også til å skumme det smeltede aluminium som strømmer inn i kammer A fra ovnstappehullet, som er vist ved 10. ;Ettersom gassdysen 4 i forannevnte eksempel, ikke er vesentlig, så er denne utelatt fra fig. 2. I dette tilfelle ville boksen lb være forvarmet ved hjelp av en gassflamme før den ble tilsatt smeltet aluminium samt kulene 5 og 6. Man kan videre anvende nedsenkningsvarme plasert i kammer A for å få en større. kontroll over metalltemperaturen. Fig.-' 3, 4 og 5 illustrerer alternative måter ved hjelp av hvilke smeltet aluminium kan føres inn i kammer A fra renne 7. ;På fig. 3 ender rennen 7 i en utføring 7a som går ned gjennom flussdekket 9. På fig. 4 og 5 ender rennen' 7 i" en-'slags' behol- ;der hvis gulv er i form av en perforert, ildfast sikt 7b som bryter opp det smeltede metall idet dette kommer inn i kammer B. I den utførelse som er vist på fig. 4, er den porøse sikt ;7b plase-rt inne i - flussdekket 9, mens den på den utførelse, ;som er vist på fig. 5, er plasert over flussdekket 9. I tillegg til å bruke eh perforert, ildfast sikt 7b eller som et alterna-tiv til denne, kan man anvende en fordelingsplate (ikke vist) nedsenket i flussdekket 9 for derved å bryte opp det smeltede aluminium idet dette kommer inn i kammer A, og derved hjelpe til ved rensingen og avgassingen av det smeltede metall. ;I det arrangement som er vist på fig. 6, er kamrene A og B ;fra de tidligere eksempler fulgt av ytterligere kammere C og D definert ved ytterligere plater 2b og 2c, idet plate 2b ;står opp fra gulvet i digel 1 eller boks-la (alt etter tilfellet), til under nivået av det smeltede aluminium, mens plate 2c går ned i det smeltede aluminium og inn i et ytterligere sjikt av ubelagte, grove, ildfaste kuler 6a, f.eks. av aluminiumoksyd, ;og med en diameter på ca. 18 mm.- Deri smeltede aluminium som forlater kammer B strømmer således over plate 2b og inn i kammer C, ned gjennom sjiktet- av ubelagte kuler 6a, under plate 2c, opp gjennom sjiktet av ubelagte kuler 6a og ut over støperennen 8. Denne passasje av metallet gjennom sjiktet av kulene 6a gjør behandlingen meget effektiv, og da spesielt for å strippe'metallet for gjenværende rester av flussmiddel som måtte være medført pga. den nedadrettede strøm gjennom de ubelagte kuler 6a i kammer C.'Flussmidlet som er lettere enn det smeltede aluminium, har en tendens til å stige opp i kammeret. ;Det er innlysende at de to trinn i den foreliggende fremgangsmåte, nemlig første trinn hvor man avgasser det'smeltede aluminium og lar det strømme gjennom et sjikt av flussbelagte kuler 5, og nevnte andre trinn hvor man lar metallet strømme gjennom et sjikt av ubelagte kuler 6, kan utføres i-separate kar. I et slikt tilfelle vil kammer B være utelatt og erstattet av kamrene G og D. I de tilfeller hvor avstanden mellom ovnen og støpestedet ikke . er tilstrekkelig stor til at man kan plassere et apparat av den type som er vist på fig. 2, kan minst ett av sjiktene av kulene 5 og 6 plaseres i støperennen 8 og der holdes på plass ved hjelp av egnede plater. Avgassingstrinnet kan også utføres under et dekke av et flussmiddel i selve ovnen, f.eks. i en alkove eller i en forbrønn. ;En annen måte for å skille fremgangsmåten i to hensiktsmessige trinn, er vist på fig. 7. Dette arrangement er meget likt det arrangement, som er vist på fig. 6, bortsett fra at man i dette tilfelle har kamrene A og B i en digel 1, mens kamrene C og D befinner seg i en separat digel 11, og hvor de to digelene står i kontakt ved hjelp av en renne 12. Også i dette eksempel til-føres det smeltede metall til kammer A under flusslaget 9 ved hjelp av en plate 2a, som f.eks. illustrert på fig. 2, og nitrogenet tilføres gjennom en sidevegg fra et porøst, ildfast rør 3D- ;I det apparat som er vist på fig. 8, utføres avgassingen under flussmidlet i et separat første kar 13, som kan være foret med ildfast sten, og hvor metallet tilføres under flussmiddellaget 9 ved hjelp av en plate 2 og som strømmer under platen 2 og derfra oppover og inn i rennen 12 hvorigjennom det renner inn i digelen 14 inneholdende et sjikt av aluminiumskuler, hvorav minst det øvre lag er flussbelagte kuler 5, fulgt på den annen side av kulene 2 av et sjikt av ubelagte kuler 6. Som nevnt tidligere, trenger ikke kulene 5 fra begynnelsen være belagt med flussmiddel, ettersom det bare tar et par minutter etterat prosessen er starte, til at kulene er tilstrekkelig belagt med flussmiddel til at fremgangsmåten skal operere effektivt. Som vist på fig. 8, tilføres nitrogenet under flusslaget 9 ved hjelp av to porøse, ildfaste rør yo, ;Det porøse, ildfaste, ikke-karbonholdige materiale som brukes for å tilføre gassen, f.eks. nitrogen, inn i det smeltede alu-.minium kan være av enhver kjent type. Eksempler på ildfaste stoffer er f.eks. stoffer med høyt innhold av aluminiumoksyd, silisiumkarbid, silisiumkarbid bundet sammen med hjelp av sili-siumnitrid og zirkon. Disse er vanligvis tilstrekkelige hvis de har" tilstrekkelig porøsitet, men man bør i alle tilfeller unngå et for høyt innhold av sillsiumdioksyd. Klumper av ildfast materiale kan utformes til plugger eller stykker og kan bores for derved å kunne innføre et ildfast rør gjennom hvilket gassen kan tilføres stykket eller pluggen, eller de ildfaste stoffer kan være i rørform. De porøse plugger eller rør kan være sementert Inn i karets vegger, eller kan endog danne en del av gulvet i disse. ;De ildfaste, grove granuler som brukes i sjiktene 5* 6 og 6a, kan være av kromitt, korundum, forstenitt, magnesiaspinell, magnesiumflorid, periklas, silisiumkarbid eller zirkon, som alle kan betraktes som kjemisk inerte overfor smeltet aluminium. I forbindelsen med sjiktene 6 og 6a kan kulene være av porøst eller ikke-porøst grafitt, men kuler av aluminiumoksyd er i alle tilfeller foretrukket fordi man derved får tilveiebragt en åpen' pakking og man unngår all blokkering, noe som er ønskelig og muliggjort ved hjelp a.v et sjikt av flussbelagte, grove kuler 5.

Granulene bør være av en siik størrelse at de holdes tilbake

av en sikt hvis åpninger er ca. 12 mm, og kuler med en diameter på 18 mm er foretrukket.

Temperaturen på det smeltede aluminium under behandlingen bør være i området fra 675-800°C, mest foretrukket fra 700-750°C.

Egnede sammensetninger for flussdekket 9 og for flussbelegget på kulene 5, er angitt i den følgende tabell I:

Som flussmiddel for å belegge kulene og for å tilveiebringe

et flytende flussdekke på toppen av det smeltede metall i av-gassingskammeret, er det normalt foretrukket å anvende blandinger av KC1 og NaCl med mindre tilsetninger av CaF2 (flussmiddel A). Tilsetninger av NaF eller kryolitt kan anvendes for å redusere smeltepunktet (flussmiddel B), men en mindre mengde natrium vil da løse seg opp i aluminiumen, og dette kan være meget skadelig ved fremstilling av aluminium-magnesium-legeringer, f.eks. for den ikke-varmbehandelbare sammensetning Al-5 % Mg. For slike legeringer er det foretrukket å anvende et flussmiddel som ikke fører natrium inn i legeringen, men snarere tvert imot reduserer det lille innhold av natrium som opprinnelig er tilstede som en urenhet i det primære metall . Egnede flussmidler i så henseende inneholder MgCl2 (flussmiddel C). Hvis det er ønskelig, kan man anvende et tungtflytende flussmiddel for å belegge aluminium-oksydkulene, og derved unngå en risiko for at flussmidlet skal vaskes vekk fra kulene pga. aluminiumstrømmen (flussmiddel D). Slike flussmidler inneholder BaClg og koster følgelig mer. Det er en viss fordel ved å anvende et flussmiddel av typen A idet eventuell medført fluss idet prosessen starter vil bli absorbert på de ubelagte kuler som derved blir flussbelagte, hvorved man får utvidet det tilgjengelige område til hvilket inneslutninger kan feste seg. Så snart kloridlaget på kulene er blitt fullstendig dekket med ikke-metalliske inneslutninger, så vil dette ikke si at filteret ikke lenger kan brukes, ettersom flere inneslutninger (f.eks. oksydpartikler eller filmer) kan feste seg til de, som allerede er festet til flusslaget.

Det er ikke vesentlig for det foreliggende formål at flussbelegget fra starten av skal være pålagt kulene 5 i kammer A, ettersom den turbulens som frembringes når nitrogenet settes på, raskt gjør at noen av kulene blir belagt med flussmiddel.

I praksis er det således ikke nødvendig å belegge kulene 5 som et separat trinn før man: fører disse inn i kammer A.

Som et eksempel kan det følgende eksperiment beskrives. Man

konstruerte et apparat i alt vesentlig slik det er vist på fig. 2, dette ble forvarmet ved fjernbare gasstråler, og et 15 cm dypt lag av forvarmede aluminiumoksydkuler méd en diameter på 18 mm ble tilsatt hvert kammer. Metall ble tilført apparatet

inntil kamrene vår ca. halvfulle. Forvarmede aluminiumoksydkuler med en diamter på 18 mm ble deretter dyppet i et bad av flytende flussmiddel og fjernet ved hjelp av en forvarmet hånd-øse og overført til. den inngående side (kammer A) av plate 2.

Et 10 cm tykt lag av flussbelagte kuler 5 ble bygget opp på

denne måte' i kammer A. Et 15 cm tykt lag av forvarmede aluminiumoksydkuler med en diameter på 18 mm ble deretter bygget opp i kammer B. Når denne oppbygning var ferdig, var ca. 10 kg flussmiddel plasert på metallet i kammer A, og så snart dette hadde smeltet, ble nitrogentilførselen slått på med en hastighet på ca.

64 liter/min. 5 tonn flytende Al-Mg-Si-legering som var hverken underkastet avgassing eller utsedimentasjonsbehandling, ble ført gjennom utstyret ved en temperatur på ca. 725°C og med en gjennom-strømningshastighet på ca. 75 kg/min., og støpt ved en semi-kontinuerlig, direkte avkjølingsprosess til to valseblokker med et snitt på 75 x 25 cm. Prøver ble tatt av det inngående og det utgående metall for å bestemme gassinnholdet og innholdet av inneslutninger. De oppnådde resultater er vist i tabell II.

Utgangsmaterialet, for metalIsmelten bestod utelukkende av skrap-metall og innbefattet ca. 1 tonn med spon. I dette spesielle eksperiment bestod det prosøse ildfaste rør av karbon, slik at eksperimentet representerer en hard prøve på utstyrets effekti-vitet for å fjerne inneslutninger såvel som gass. Man utførte sammenlignende eksperimenter med den fremgangsmåte, som er beskrevet i US patent nr. 3.039.864 i samme skala som ovennevnte eksperiment, og metallet ble underkastet en forbehandling ved-kloravgassing, men selv i dette tilfelle så var hydrogeninn-holdet i området fra 0,12-0,17 rn^/lOO gram, et resultat som vanligvis er meget tilfredsstillende for normale forhold, men ikke desto mindre langt høyere enn de tall som ble oppnådd ved den foreliggende fremgangsmåte (0,04-0,12 cm-^/100 gram). Hvis man skal prøve å forklare hvorfor sistnevnte fremgangsmåte er den langt mest effektive, selv når man anvender fullstendig ugasset metall, så er det av betydning at stivnet skum av avkjølt metall og argon sammen med oksyder dannet av adventivluft, har en tendens til å akkumulere seg på overflaten av metallet i av-gassingskammeret under drift.med fremgangsmåten ifølge US patent nr. 3-039.864, mens .metalloverflaten ifølge foreliggende fremgangsmåte holdes.fri for oksyder. Det er velkjent at- oksydskum på flytende aluminium hindrer gassuttak fra metallet, mens et meget tynt, flytende flusslag på metalloverflaten gjør at gassen meget lett kari passere inn.eller ut av metallet. Det flytende flusslag brukt i foreliggende fremgangsmåte hindrer all drossdannelse, dette til tross.for den kraftige turbulens som skapes, og man opprettholder en ren metalloverflate.hvorfra gassen meget lett kan unnvike. Opprettholdelse av et kontinuerlig lag av flytende fluss er unødvendig så lenge som metalloverflaten forblir meget godt. flusset.

Hvis det er ønskelig kan man anvende argon istedenfor nitrogen, men man oppnår ingen tekniske fordeler ved å gjøre dette, ettersom man kan, fremstille metall med høy. renhet og lavt gassinn-hold med det langt billigere nitrogen..For å oppnå de beste resultater kan man anvende nitrogen av kvalitetsgrad "hvitt -merke", men vanlig teknisk nitrogen er ikke desto mindre vanligvis meget tilfredsstillende..

Det fremgår av ovennevnte beskrivelse at foreliggende opp-

finnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for å rense og av-

gasse smeltet aluminium på en kontinuerlig måte, hvor smeltet aluminium strømmer gjennom et kar hvor en i alt vesentlig inert gass, f.eks. nitrogen, føres gjennom metallet samtidig som man opprettholder et flytende flusslag på toppen av alu-

miniumen i kammeret, hvoretter det smeltede aluminium strømmer gjennom et sjikt av grove, ildfaste, flussbelagte granuler, og deretter gjennom et sjikt av ubelagte, grove,

ildfaste granuler. Metall behandlet ved foreliggende frem-

gangsmåte har gitt meget gode resultater når det siden har vært anvende for fremstilling av anodiserte eller andre kri-

tiske produkter. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan også

anvendes for tilsvarende behandling av andre smeltede lett-

metaller enn aluminium, f.eks. for behandling av magnesium.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fjerning av ikke-metalliske inneslut-

ninger fra smeltede lettmetaller, særlig aluminium, karak- terisert ved at man lar det smeltede metall strømme gjennom et lag av ildfaste granuler med en diameter som ikke er mindre enn 9 mm og fortrinnsvis ikke overstiger 18 mm og som er belagt med alkalimetallklorider og eventuelt jordalkali- metallklorider med eller uten tilsetning av opptil 10 vekt- prosent alkalimetall- eller jordalkalimetallfluorider, og at man deretter eventuelt fører metallet gjennom et lag av ube- lagte ildfaste granuler.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisertved at man lar metallet strømme i en retning nedover gjen- nom laget av flussmiddelbelagte granuler.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisertved at man lar metallet strømme ned gjennom laget av de flussmiddelbelagte granuler og opp gjennom i det minste en del av et lag av ubelagte.ildfaste granuler.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3>karakterisert ved at man oppdeler lagene av belagte og ubelagte granuler i minst to deler og bringer metallet til å strømme ned gjennom den ene del og opp gjennom den annen del.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at man belegger de ildfaste granuler med et flussmiddel som inneholder KC1 og NaCl og ikke mer enn 10 vektprosent NaF eller kryolitt, eller et flussmiddel som består av KClNaCl og CaFg, eller et flussmiddel som inneholder minst 20 vektprosent MgClg.