NO127331B - - Google Patents

Description

RengjØringsmaskin særlig for tepperengjøring.

Oppfinnelsen angår en rengjSringsmaskin, særlig for tepperengj'dring, av den type som har to rengjSringsvalser som er anordnet med parallelle akser bak hverandre i maskinhuset, og som er anordnet for ved hjelp av en motor og drives i motsatt retning av en endelbs rem som kan strammes ved hjelp av minst en styretrinse eller remskive, og som loper over remskiver som er forbundet med rengjoringsvalsene.

Ved tidligere kjente rengjtJringsmaskiner av denne type (tysk patent nr. 558.680) skjer driften av rengjoringsvalsene ved hjelp av en rundrem i form av en snor som i en overkryasende an-ordning er lagt over begge rengjoringsvalsers remskiver og driver disse i motsatt retning. Denne losning med overkryssende snordrift er imidlertid beheftet med veséntlige ulemper. For å unngå slitasje på remmen ved overkrysningsstedene, må snoren fores over ekstra lede- eller strammetrinser, hvilket kompliserer og fordyrer konstruksjonen og gjor denne mer plasskrevende.

Ved drift av maskiner med to rengjbringsvalser utsettes videre drivremmen for sterke bbyningsvariasjoner i begge retninger. På grunn av disse bbyningsvariasjoner er en rundrem ikke i stand til å tåle lang tids drift, idet bbyningsvariasjonene medfbrer en sterk oppvarming som forer til bdeleggelse av remmen.

Ved rundrem eller snor vil dennes anleggsflate mot remskivene være forholdsvis liten selv om remskivene er forsynt med spor, og snoren må da være tilsvarende stram for å oppnå tilstrek-kelig friksjonskraft ved driften av rengjoringsvalsene. En bket friksjonskraft forer imidlertid til bket varmeutvikling som sammen med varmeutviklingen på grunn av de ovenfor nevnte bbyningsvariasjoner forårsaker bdeleggelse av rundremmen. En snor er således uegnet til å overfore de krefter som opptrer ved driften av valsene. Ved en rundrem eller snor med rimelig tverrsnittsdimensjon vil denne dessuten utsettes for altfor stor strekking eller forlengelse. Dersom tverrsnittet bkes for å oppnå sterkere rem og mindre forlengelse, vil imidlertid snoren utsettes for ytterligere sterke bbyningsvariasjoner, som medfbrer sterkere oppvarming og raskere bdeleggelse av snoren. Disse motstridende krav er praktisk ufor-enlige med en helt ut tilfredstillende snordriftlbsning.

For å unngå ulempene ved sådanne rundremmer er det også kjent å anvende en kombinert kileremtannhjulsdrift for drift av rengjbringsmaskiner. En slik drivanordning krever imidlertid forholdsvis mange og delvis dyre byggeelementer og er derfor forholdsvis dyr. Med en slik drivanordning er det heller ikke sikret at det ved en overbelastning opptrer noen remslark, som på enkel måte forhindrer at drivorganene skades på grunn av overbelastningen. Videre er det kjent rengjbringsmaskiner hvor hver rengjbringsvalse drives over en kjede med en egen motor med reduksjonsdrift. Bruken av to drivmotorer forårsaker imidlertid at konstruksjonen får forholdsvis hby vekt, og den er dessuten ugunstig på grunn av den kostnad som er forbundet med anvendelsen av to drivmotorer.

Formålet med oppfinnelsen er således å til-

veiebringe en rengjbringsmaskin av den innledningsvis an-

gitte type som er utformet på en slik måte at det skaffes en meget enkel og vedlikeholdsfri drivanordning som samtidig utmerker seg ved lang levetid.

Disse formål oppnås ved en rengjbringsmaskin som ifblge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at en flatrem bestående av en kjerne av vevd stoff med et plastbelegg på begge sider, er lagt over remskivene uten overkrysningssted, slik at flatremmen med sin indre lbpeflate ligger an mot den ene remskive og med sin ytre lbpeflate ligger an mot den andre remskive, idet styretrinsen henholdsvis remskiven for stramming av flateremmen angriper mot fiatremmens indre lbpeflate.

Anvendelsen av en flatrem er tidligere bare kjent i for-bindelse med rengjbringsmaskiner med en eneste rengjbringsvaise. Ved den hittil vanlige overkryssende remanordning for drift i motsatt retning av to rengjbringsvalser kunne en flatrem ikke benyttes, på grunn av at dennes bredde ikke tillater en overkryssende anord-ning. Ifblge oppfinnelsen angis det nå for forste gang en remanordning som muliggjbr den fordelaktige anvendelse av en tilstrek-kelig bred flatrem for drift av rengjbringsvalser i motsatt retning.

Ved anordningen ifblge oppfinnelsen har det vist seg meget fordelaktig å anordne styretrinsen på en slik måte mellom de to remskiver at den bker omslyngningsvinkelen for den remskive som står i berbring med fiatremmens ytre lbpeflate. Det er videre hensiktsmessig å anordne styretrinsen på en eksenterbolt. På denne måte kan det meget lett oppnås en korrekt kraftoverfbring mellom remmen og remskivene, idet flateremmens stramming ved hjelp av styretrinsen innstilles på en passende verdi.

Drivanordningen ifblge oppfinnelsen kan fremstilles forholdsvis billig da den er meget enkel og i praksis ikke krever hby presisjon. Videre bortfaller de tetningsprobiemer som er til stede ved tannhjul- eller kjededrivanordninger. Dessuten kan en slik drivanordning arbeide praktisk talt helt uten tilsyn, da det heller Ikke i lbpet av en lengere driftstid inntreffer noen vesentlig strekking. Dette har selvsagt gunstig innvirkning på driftsutgift-ene. Endelig skai nevnes at det i tilfelle av overbelastning eller blokkering av rengjbringsvalsene, straks innstiller seg et bety-delig remspillrom, hvilket gir stbrre skånsomhet mot det teppe som skal rengjbres og mot drivmotoren. Ved hjelp av strammerullen henholdsvis remskiven kan strammingen av flateremmen lett innstilles på den passende verdi.

Ytterligere fordeler og særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den fblgende beskrivelse av utfbrelseseksempler under henvisning til tegningen, der fig. 1 viser rengjbringsmaskinen ifblge oppfinnelsen sett fra siden og delvis i snitt, fig. 2 viser et sideriss av eh annen utfbrelse av drivforbindelsen mellom motoren og rengjoringsvalsene, fig. 3 viser rengjbringsmaskinen ifblge fig. 1 sett fra undersiden og fig. 4 viser et snitt gjennom rén-gjbringsmaskinen i et vertikalplan etter linjen IV - IV på fig. 1.

Som vist på tegningen, omfatter den viste rengjbringsmaskin et maskinhus 1, til hvilket det er festet et skaft 2 for styring av maskinen. I et trau 3 i maskinhuset 1 er anbrakt en elektromotor 4 som på grunn av det bnskede lave turtall fortrinns-vis er en flerpolet kortslutningsmotor av vanlig type. Motoren er over et ledd 5 svingbart forbundet med maskinhuset 1. På den i forhold til leddet 5 motstående side av motoren 4 er anordnet et annet ledd 6 med en stillskrue 7 som går gjennom et hull i huset, og som er forsynt med en mutter med hvis hjelp motorens relative stilling i maskinhusets trau 3 kan innstilles. Motorakselen 8 rager med sin frie ende inn i et adskilt kammer 9 i maskinhuset 1,

i hvilket kammer samtlige drivforbindelseselementer er anbrakt.

På den ende av motorakselen 8 som rager inn i kammeret 9, er festet en remskive 11 for drift av en endelbs flatrem 10. Flatremmen 10 består av en kjerne av vevd stoff med et plastbelegg på begge sider, eksempelvis en kjerne i form av et strukket polyamidbånd som på begge sider er forsynt med en perlonvev som er påvulkanisert ved hjelp av syntetisk gummi. Remmen 10 overfbrer energien fra remskiven 11 på motorakselen 8 til remskiver 12 og 13 på rengjoringsvalsene 15 og 16o Disse i sammenligning med remskiven 11 stbrre remskiver 12 og 13 er festet på endene av de valseaksier som stik-ker gjennom en vegg 14 i maskinhuset 1 som begrenser kammeret 9. Remmen 10 omslynger remskivene 11 og 12 og ligger altså an mot remskivene 11 og 12 med sin indre lbpeflate 17. Remskiven 13 berbrer derimot fiatremmens 10 ytre lbpeflate 18. På Jenne måte oppnås motlbpende drift av rengjoringsvalsene 15 og 16. Som vist på fig. 1, er remskiven 13 som ligger an mot fiatremmens 10 ytre lbpeflate 18, tilordnet en styretrinse 19, over hvilken flatremmen lbper med sin indre lbpeflate 17. Ved benyttelse av bare én styretrinse oppnås det for remskiven 13 en omslyngningsvinkel på ca. 90°. For å bke kraftoverfbringen mellom remmen og remskiven, dvs. for å oppnå en omslyngningsvinkel på 180°, kan den i fig. 2 anskueliggjort^ modifiserte utfbrelse velges, når det anvendes to styretrinser 19.

Styretrinsen 19 er hensiktsmessig lagret på en eksenterbolt 20. Den kan således benyttes som strammerull for forandring av remmens stramming eller kompensjasjon av remmens lengdetoleranse.

Som vist på fig. 4, kan kammeret 9 stenges ved hjelp av eh passende innsatsdel 21 som er innsatt i maskinhuset 1. Denne innsatsdel er slbyfet på fig. 3 for å anskueliggjøre drivanordningen.

Claims (3)

1. Rengjbringsmaskin, særlig for tepperengjbring, av den type som har to rengjbringsvalser som er anordnet med parallelle akser bak hverandre i maskinhuset, og som er anordnet for ved hjelp av en motor å drives i motsatt retning av en endelbs rem som kan strammes ved hjelp av minst en styretrinse eller remskive, og som lbper over remskiver som er forbundet med rengjoringsvalsene, karakterisert ved at en flatrem (10) bestående av en kjerne av vevd stoff med et plastbelegg på begge sider, er lagt over remskivene (12, 13) uten overkrysningssted, slik at flatremmen med sin indre lopeflate ligger an mot den ene remskive (12) og med sin ytre lbpeflate ligger an mot den andre remskive (13), idet styretrinsen (19) henholdsvis remskiven (11) for stramming av flatremmen (10) angriper mot fiatremmens indre lbpeflate.

2. Rengjbringsmaskin ifblge krav 1, karakterisert ved at styretrinsen (19) er slik anordnet mellom de to remskiver (12, 13) at den bker omslyngningsvinkelen for den remskive (13) som står i berbring med fiatremmens (10) ytre lbpeflate (18).

3. Rengjbringsmaskin ifblge krav 1 eller 2, karakterisert ved at styretrinsen (19) er anordnet på en eksenterbolt (20).