NO127257B - - Google Patents

Description

Anordning ved trykkreguleringskobling,

særlig for brenselsoljepumper.

reguleringskobling, særlig for brenselsoljepumper, som er innkoblet i en fra trykkledningen etter en måleblende avgrenset tilbakeløpsled-

ning og har en stempelanordning som styrer ti-lbakeløpsåpningene,

hvilken anordning er belastet av tilløpstrykket og én skal-verdifjær,

og består av to stempler som er bevegbare mot hverandre i et sylind-

risk hus.

Trykkreguleringsventiler har til oppgave å holde tilnærmet konstant trykket til en trykkvæske som tilføres en forbruker. Ved oppvarmingsanlegg, som blir drevet med en som fortrengerpumpe arbeid-

ende brenselsoljepumpe, er det kjent å opprettholde det konstante trykk på den måte at den overskytende olje ved hjelp av trykkreguler-

ingsventilen blir ført tilbake til pumpen eller til tanken.

Ved de kjente konstruksjoner har trykkreguleringsventilen et enkelt stempel, som på den ene side blir påvirket av tilløpstryk-ket og på den annen side er avstøttet ved hjelp av en skal-verdifjær. Stempelet styrer en tilbakeløpsåpning,■som åpner desto mer jo høyere tilløpstrykket er. Det har vist seg at et slikt stempel, også hvis det arbeider meget omhyggelig og er tilpasset til sin:sylinder, ofte har en tendens til å klemme seg fast og derved at dets regulerings-funksjon bare ufullstendig blir oppfylt.

Det er videre i forbindelse med en slik trykkreguleringsventil kjent en stengeventil for brenselspumper, som er anordnet i transportledninger til dysen og blir betjent i avhengighet av trykkfallet ved en i pumpetrykkledningen foran avgreningen til tilbake-løpsledningen anordnet måleblende.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å til-veiebringe en trykkreguleringsventil av den.ovenfor nevnte type, som vesentlig lettere kan følge alle trykksvingninger og i det vesentlige har en mindre tendens til å klemme seg'fast.

Dette blir oppnådd ifølge oppfinnelsen ved.at det ene av stemplene er et stillstempel og er belastet av tilløpstrykket og skal-verdifjæren og at det andre stempel er et reguleringsstempel og styrer tilbakeløpsåpningene og på den ene side er påvirket av tilløps-trykket og på den annen side av trykket etter blenden og en reguler-ingsfjær, slik at blendens strupeyirkning er styrt av stillstempelet.

Ved oppbyggingen ifølge oppfinnelsen tilsvarer trykkfallet ved måleblenden en bestemt transportmengde. Blir det for stort, så må reguleringsventilen slippe ut en forutbestemt overskuddsmengde for at trykket i transportledningen skal forbli konstant. Da reguleringsstempelet hydraulisk bare.er,belastet av en trykkforskjell, kan differansetrykkfjæren være vesentlig svakere enn skal-verdifjæren. Allerede av denne grunn oppnås en lettere bevegelighet. Reguleringsstempelet er videre ved begge endesider påvirket av væsker som bare adskiller seg uvesentlig i trykk. Følgelig trenger fra begge sider væske inn i omkretsspalten,, hvorved, i motsetning til det kjente., bare ensidig av væskepåvirkede stempler hele omkretsspalten med sik-kerhet får en væskefylling og dermed en viss smøring. Videre blir usymmetriske steder i- spalten, som ved bare ensidige hydrauliske på-virkede stempler lett fører til en fastklemming på grunn av den dob-beltsidige hydrauliske påvirkning vidtgående utlignet. Denne dobbelt-sidige hydrauliske belastning oppnås på grunn av oppdelingen i stili-st empel og reguleringstémpel samt på grunn av det benyttede måleprin-sipp med måleblende. Trykkreguleringsventilen ifølge oppfinnelsen har dessuten videre fordeler som blir nærmere forklart i den følgende beskrivelse.

Det er meget gunstig hvis måleblenden er varierbar i avhengighet av bevegelsen ihvert fall til stillstempelet. Herved over-tar stillstempelet en grovinnstilling av trykkområdet, mens reguleringsstempelet tjener til finregulering. En slik ventil tilpasser seg automatisk til driften med forskjellig store dyser.

Ved en foretrukket konstruksjon er stillstempelet og reguleringsstempelet anordnet likeakset, deres mot hverandre vendte en-utsatt for tilløpstrykket og ved deres fra hverandre vendte ende . i fikI ter angriper skal-verdifjæren henholdsvi-s differanse-trykkfjæreij op dessuten griper de to stempler over hverandre i området til ti i løpstrykket og danner der sammen måleblenden. Herved oppnås ikke b|re|en kompakt konstruksjon, men den av de to stempler av-hengige målet/lende fører til en særlig fintfølsom regulering.

psfteaeslnetgpt erveleusnksbkteia[ lrOs,5 je'lfn pyikdå ektreise t il tt truåtidsfl eioegrtmhn e eint asg v teenn asv gkeoavovlpee-pnvreotfrriinddl enieni f tjlæstlerirn eag nndss. ptanooDnrr eetr rllmeurkedenkd eginkusrtgleeaårn r fit ndoeug gst teesntrfeomr-

noen som hej^.st tilleggskonstruksjon. Tiltross for dette er under driften stengeventilen avlastet av skal-verdifjæren, da denne blir sammentrykket av stillstempelet.

Særlige fordeler oppnås når reguleringsstempelet består av et første reguleringselement som styrer tilbakeløpsåpningen og et lukkéstykke som har et anslag, med hvilket det under påvirkning av en medtagerfjær i åpningsretningen ligger an mot reguleringselemen-tets endeflate. Elementene er koblet for tilnærmet lik drift, men er aksialt bevegelig relativt hverandre på en slik måte at lukkeelementet er medtagbart av skal-verdifjæren også uavhengig av reguleringselementet. På denne måte lykkes det nemlig å lukke stengeventilen i det gitte øyeblikk på en slaglignende måte, også hvis det herved opptrer en eller annen forandring i trykkforholdene på begge sider av reguleringsstempelet, som hindrer denne lukkebevegelse. Dette gjelder f. eks."når lukkeelementet ved lukking av stengeventilen for-søker-å fortrenge væske fra rommet bak måleblenden. Reguleringsstempelet kan reagere på det herved opptredende overtrykk og slippe ut væsken over tilløpsledningen. Ved at lukkeelementet har et anslag, med hvilket det under påvirkning av en medtagerfjær i åpningsretning blir trykket mot en endeflate på reguleringselementet, oppnås at de to elementer følger hverandre, sålenge ikke skal-verdifjæren overvin-ner kraften til medtagerfjæren.

Videre er det herved hensiktsmessig, hvis endeflatene er dannet ved hjelp av en tetningsskive med en slik elastisitet at den ved normaldrift mellom lukkeelementet og reguleringselementet opptredende relativbevegelse hverken påvirker anleggets tetthet ved lukkestykket og reguleringselementet eller bevegeligheten mellom disse deler. Da ved -normaldrift reguleringselementet bare. utsettes for for-skyvninger i størrelsesorden av tiendedels millimeter, kan reguleringselementet følge disse krav, uten at lukkeelementets masse må bli beveget med, hvorved det frembringes en enda mere fintfølende regulering.

Lukkeelementet kan hensiktsmessig ha en som sylinder utformet ende som rager inn i en på stillstempelet utformet, ved bunnen tett avstengt hulsylinder, hvorved det mot bunnen tilgrensende rom er fyllbart med olje over en ringkanal og en strupespalte. Herved, blir det dannet en 'dempningsinnretning med de allerede tilstedeværende deler. Måleblenden kan være dannet av munningen til en tverrboring i lukkestykket og endekanten til hulsylinderen på stillstempelet.

Bunnen til hulsylinderen kan være dannet ved hjelp av en hullet tetningsskive, som under mellomlegget av en støtteplate er trykket av skal-verdifjæren mot en indre skulder på stillstempelet. Tetningsskive og støtteplate er enkle utstansede deler som blir holdt sikkert mot stillstempelet av skal-verdifjæren. Hulsylinderen får derved en glatt avslutning, stillstempelet må bare bli boret fre en side, eventuelt tilstedeværende luft kan samle seg i hullet i tetningsskiven og dessuten virker.anordningen som sikkerhetsventil ved for høyt trykk i bunnrommet.

En jevn mating av den strupende omkretsspalt og en hydraulisk utjevning oppnår man når sylinderen bærer, et ringspor som er forbundet med måleblendeåpningen i sylinderen.

Videre kan reguleringselementet være utformet som ringstempel og omgir det sylindriske lukkeelement. Herved blir den kompakte byggeform understøttet.

Med en foretrukket ut føreIsesform har de mot hverandre vendte og for tilløpstrykket utsatte endeflater på stillstempelet og reguleringsstempelet lik ytre diameter og stillstempelets puls-sylinder er omgitt av en sylindrisk mantel på reguleringsstempelet.

På denne måten oppnås ved kort byggelengde en lang tetningsstrekning ved den ytre omkrets til reguleringsstempelet. Derved består ingen fare for at den over tilløpsledningen tilstrømmende luft kan nå langs denne omkretsspalt til tilbakeløpsledningen.

Videre kan reguleringsstempelet være tilordnet et motlager og mellom stillstempel og reguleringsstempel være anordnet en tetning. I lukkestykket blir stillstempelet ved hjelp av skal-verdifjæren trykket mot den av reguleringsstempelet og motlageret fastholdte tetning, slik at det også denne vei oppnås en effektiv avsperring av tilløpstrykket i forhold til sugesiden til pumpen. Dermed forhindres på en virksom mått at tilstrømmende luft når til sugesiden og påvirker pumpens arbeide.

Denne tetning kan være ringformet utformet og være fast-pressbar fra hulsylinderens endeside mot en til mantelen grensende bunnflate på reguleringsstempelet. Herved er ringen sikkert fastholdt mot en utblåsing, da den også ved en forskyvning av stillstempelet befinner seg innenfor den lange mantelen til reguleringselementet.

I videre utforming av oppfinnelsen kan reguleringsstempelet til og med styre en tilbakeløpsåpning, som er direkte forbundet med pumpesugesiden, altså uten at det er anordnet en tilbakeslagsventil eller lignende som er ømfindtlig for forstyrrelser. En slik ventil var inntil nu nødvendig, da det ved de kjente trykkreguleringsventiler bare var en ufullkommen avtetning mellom tilløpssiden og tilbake-løpssiden. Ved den foreliggende konstruksjon oppnås det imidlertid en fortrinnlig avtetning.

Videre kan reguleringsstempelet styre en tilbakeløpsåpning som fører til tankledningen og.ved en-kanaldrift er avsperrbar. Er begge de sistnevnte tilbakeløpsåpninger tilstede, så skjer uten enhver ventilmekanisme en automatisk omkobling i avhengighet av om av-sperringen foregår eller ikke.

Særlig gunstig avtetning oppnås ved de her benyttede ventil-lignende tetninger, f. eks. ved stengeventilen, når det ved en ven-tillignende tetning mellom to byggedeler er ført en O-tetningsring med sin omkrets gjennom en sylinderflate på den ene byggedel, som overlapper den andre byggedel aksialt og har en slik lengde at tetningsringen også ved den største forskyvning mellom de to deler ikke kan falle ned fra sylinderflaten. Problemet ved utblåsingen av slike tetningsringer er dermed overvunnet, da selv når ringen forlater sin opprinnelige stilling går den ikke tapt, men blir ved neste lukkeslag gjenbragt tilbake på riktig sted.

Fortrinnsvis er det sørget for at tetningsringen ved tet-ningsflaten mellom lukkestykket og setet er ført på en sentralt på byggedelen anordnet og i en utsparing i den overfor liggende byggedel inngripende stift.

Herved kan stiften være innpresset i en boring i setet og danne minst en aksial kanal. Denne kanal kan være dannet ved spor på stiftens vegg eller boringen eller ved hjelp av en sentral gjennom-brytning. Særlig anbefalelsesverdig er en i og for seg kjent hul klemstift.

Oppfinnelsen blir i det følgende nærmere forklart ved hjelp av et eksempel på utførelsen som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 en skjematisk kobling av et brenselsoljepumpeanlegg med trykkreguleringsventilen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 et lengdesnitt gjennom et foretrukket utførelsesek-'sempel for trykkreguleringsventilen ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 et skjematisk lengdesnitt gjennom et videre utførelr-seseksempel, og

fig. k et skjematisk lengdesnitt gjennom et tredje utførel-seseksempel.

Ifølge fig. 1 transporterer en 'oljepumpe 1' over en sugeled-ning 2 olje fra en tank 3 til en tilløps- eller trykkledning H. Denne forgrener seg ved punktet 5 i en transportledning 7 som omfatter en stengeventil 6 og som fører til en brennerdyse 8, samt en tilbake-løpsledning 9 med en trykkreguleringsventil 10. I trykkledningen H befinner det seg en måleblende- 11. Trykksenkningen ved blenden 11, altså en funksjon av den tilstrømmende mengde, styrer trykkreguleringsventilen 10, slik det er antydet ved hjelp av styreapparatet 12 og pulsledningene 13, lk og 15. Når trykkreguleringsventilen 10 er åpnet så mye at hele overskuddsmengden strømmer ut, går det gjennom transport ledningen en konstant mengde med konstant trykk. Blenden selv kan bli påvirket av tilløpstrykket og eventuelt også av trykkfallet ved blenden, slik det er antydet ved hjelp av et styreapparat 16 og impulsledningene 17, 18 og 19. Hermed oppnås på enkel måte meget god trykkonstantholding ved punktet 5> henholdsvis'en konstanthold-

ing av mengden i ledningen 7, og istedet for å sende den tilbakeløpen-de olje tilbake til tanken 3 (to-kanaldrift), kan den også over en ledning 20 bli tilbakeført direkte til pumpesugeledningen 2 (én-kanaldrift).

Ved utførelsesformen ifølge fig. 2 er det i et hus 21 anordnet en sylindrisk boring 22, i hvis vegg det befinner seg en munning 23 til en boring 24 for den tilløpende væske, en munning 25 til en boring 26 for den til tanken tilbakestrømmende væske og en munning 27 til en boring 28 for den til pumpesugesiden tilbakeførbare væske. En ytterligere boring 29 er til avlastning forbundet med sugesiden. Den ene side av boringen 22 er lukket ved hjelp av en innsats 30, som danner en del av transportledningen 7 og setet til en stengeventil 31, som skal bli nærmere forklart siden. I den sylindriske boring 22 er det forskyvbart et stillstempel 32 og et som reguleringselement tjen-ende ringstempel 33 med samme ytre diameter. Reguleringselementet 33 omgir et lukkeelement 34, som er koblet til' reguleringselementet 33

for tilnærmet lik gang.

Stillstempelet 32 står på den ene side under trykk av den

i rommet 35 værende væske og på den annen side under trykk fra en skal-verdifjær 36, som avstøtter seg på et innstillbart motlager 37. Stillstempelet 32 har en forlengelse i form av en hulsylinder 38. På skulderen 39 hviler en tetningsskive 40 med et midthull 4l og en støtteplate 42, som ved hjelp av skal-verdifjæren .36 blir trykket mot skulderen, slik at det frembringer en tverrbunn i stillstempelet 32. Stillstempelet 32 inntar ved drift en stilling som er avhengig av størrelsen til tilløpstrykket og avhengig av innstillingen til skal-verdifjæren 36.

Lukkeelementet 34 danner på den ene enden et lukkestykke 43 og ved den motsatt liggende ende en sylinder 44, som er innskjøvet i hulsylinderen 38. Lukkestykket har tverrboringer'og lengdeboringer 45, 46, 47, med hvilke rommet 35 kan bli forbundet med et rom 48 på

den motsatt liggende side av -reguleringselementet 33. For enklere fremstilling er lengdeboringen 46 avsluttet ved hjelp av en kule 49, slik at det i lukkes-tykket 43 forblir , en utsparing 50.

Endekantene 51 til hulsylinderen 38 danner sammen med munningen 52 til tverrboringen 45 i den viste hvilestilling en stengeventil og ved normal drift, når stillstempelet 32 har beveget seg mot høyre, måleblenden 11. Mellom sylinderen 44 og tetningsskiven 40 befinner det seg et bunnrom 53, hvis volum i den viste hvilestilling er lik 0, da tetningsskiven 40 ligger an mot sylinderendeflaten (av oversiktsgrunner er rommet 53 tegnet for stort). Ved en forandring av dette bunnrommet 53 blir det tilført olje over den som struper virkende omkretsspalte 5^ fra et ringspor 55, som står i forbindelse med munningen 52, eller olje blir ført ut. Oljepolsteret sikrer at lukkeelementet 34 følger med de hurtige bevegelsene til stillstempelet 32, men imidlertid tillater en langsom relativbevegelse mellom de to deler.

Reguleringselementet 33 er på den ene side utsatt for trykket i rommet 35 og på den annen side utsatt for trykket i rommet 48 samt kraften til en differansetrykkfjær 56. Differansetrykket blir tilveiebragt ved hjelp av trykksenkningen ved måleblenden 51, 52. Følgelig innstiller reguleringselementet 33 seg slik at dets endekant 57 frigir et bestemt tverrsnitt av munningen 25, henholdsvis 27? Reguleringselementet 33 har en aksial lang mantel 58, som overlapper hulsylinderen 38 til stillstempelet 32. Følgelig oppnås en lang omkretsspalt 59 som muliggjør en god tetning mellom tilløpsboringen 24 og tilbakeløpsboringen 28. Videre er det mellom en bunnflate 60 på reguleringselementet og en avskrånet endeflate 6l på stillstempelet 32 lagt en O-ringtetning 6l, som i den viste hvilestilling tilveie-bringer en virksom avtetning, slik at det i hvilestilling ikke under noen omstendigheter er mulig en forbindelse mellom tilløpsledning og tilbakeløpsledning over boringene 45 - 47 i lukkeelementet 34. Spesi-elt er de to omtalte veier også tilnærmet lukket for eventuelt transportert luft.

Lukkeelementet 34 følger bevegelsen til reguleringselementet 33, da det med et anslag 63 blir presset mot en elastisk tetningsskive 66 av en medtagerfjær 64 under mellomlegg av en skive 65. Tetningsskiven 66 forhindrer en væskeforbindelse mellom rommene 35 og 48 ved omgåelse av måleblenden 51> 52, men den tillater imidlertid en liten relativbevegelse mellom reguleringselementet 33 og lukkeelementet 34.

Boringen 26 er lukket ved én-kanaldrift og blir ved to-kanaldrift forbundet med tilbakeføringsledningen til tanken. Boringen 28 står bestandig direkte i forbindelse med pumpesugesiden, altså uten mellomkobling av en tilbakeslagsventil. Også når det ved to-kanaldrift i forøket grad skulle bli transportert luft, er dette en ulem-pe, da luften på grunn av den gode tetning ikke foretrukket når inn i boringen 28. Forøvrig kan anlegget også være utstyrt med lufteinn-retninger. Det er ikke bestandig nødvendig å la boringene 26 og 28 ligge nøyaktig overfor hverandre. I avhengighet av deri ønskede strømningshastighet kan det f. eks. være hensiktsmessig å forskyve boringen 28 om målet a, f. eks. 0,2 mm, relativt boringen 26.

Stengeventilen 31 blir dannet av endeflaten 67 til lukkestykket 43 og en O-tetningsring 68, hvorved endestillingene er gitt av endeflaten 69 til innsatsen. 0-ringen 68 ligger i et spor 70 med vesentlig større diameter. Den er ført på en klemstift 71, som er stukket i en boring, på innsatsen 30. Klemstiften kan f. eks. bestå av et sylindrisk bøyet fjærbelegg. Klemstiften 71 griper inn i ut-sparingen 50 til lukkestykket 42. Dens lengde er tilmålt slik at ved maksimal slaglengde for lukkeelementet 34 kan ringen 68 ikke falle ut, dvs. avstanden til endeflaten 67 fra klemstiften 71 er mindre enn ringtverrsnittets diameter, fortrinnsvis mindre enn radien til ring-tverrsnittet. Ved denne anordning kan ringen 68, selv om den skulle bli blåst ut av sin viste hvilestilling, bare bevege seg et gitt stykke og blir bestandig igjen ført tilbake til sin hvilestilling.

Tilsvarende gjelder også for tetningsringen 62, som er ført i mantelen 58 slik at den ikke kan gå tapt, da endekanten 51 til hulsylinderen 38 bestandig befinner seg innenfor den aksiale utstrekning av mantelen 58.

Når pumpen blir satt igang og pumpetrykket stiger, blir først stillstempelet 32 forskjøvet mot høyre, mens reguleringsstempelet 33» 34 beholder sin hvilestilling. Etter en viss tid åpner måleblenden 51, 52 seg og det kommer trykkvæske inn i rommet 48. Følge-lig forskyver også reguleringselementet 33 seg i en av trykkfallet ved blenden bestemt stilling. Denne bevegelse følger lukkeelementet 34 under påvirkningen av medtagerfjæren 64. Herved blir størrelsen til måleblenden 51> 52 korrigert. Det innstiller stabil driftstil-stand. Mindre trykksvingninger kan reguleringselementet 33 følge hur-tig, da dét på begge sider er belastet av væske med bare liten trykkforskjell og da også fjæren 56 kan være relativt svak. Disse bevegel-ser for reguleringselementet blir, hvis de er meget små, ikke over-ført til lukkeelementet 34 på grunn av elastisiteten til koblingen og oljedempningen i bunnrommet 53- Større trykksvingninger kan imidlertid over lukkeelementet 34 også ha en tilbakevirkning på måleblenden 51, 52. Forandrer imidlertid hele trykknivået til pumpen seg, så forskyves stillstempelet 32 og dermed måleblenden, slik at det frem-kommer en fullstendig ny likevekttilstand.

Blir nu pumpen koblet ut, så synker trykket i rommet 35 og skal-verdifjæren 36 forskyver stillstempelet 32 mot venstre. Da dette foregår med en betydelig hastighet, virker oljen i bunnrommet 53 som overføringselement, slik at lukkeelementet 34 blir.tatt med og lukkestykket 43 blir trykket mot setet til stengeventilen 31- Ved denne bevegelse løser lukkeelementet 34 seg fra reguleringselementet 33-Lukkeelementet J>h fortrenger ved sin bevegelse væske i rommet 48,

slik at det der oppstår et overtrykk. Følgelig blir reguleringselementet 33 skjøvet noe mot høyre, slik at overtrykket kan bli fjernet uten vanskeligheter. Under påvirkningen av skal-verdifjæren blir så hele oljen trykket ut av bunnrommet 53, til man til slutt når den viste hvilestilling.

På fig. 3 er det vist en konstruksjon, ved hvilken det i et hus.72, som på den ene side er lukket ved hjelp av en-stillskrue 73,

er anordnet et stillstempel 74 og et reguleringsstempel 75. Stillstempelet har en forlengelse 76, med hvilken det kan innvirke på reguleringsstempelet 75. Reguleringsstempelet 75 har en forlengelse 77,

som tjener til lukkeledd for en stengeventil for sperring av transportledningen 7> Rommet 78 mellom de to stempler er forbundet med tilløpsledningen 4. Følgelig står stillstempelet 74 på den ene side under tilløpstrykket og på den annen side under trykket fra en skal-verdif jær 79. Rommet 78 er over en ledning 80, som har en fast blende 81, forbundet med det rom 82 som befinner seg på den motsatt liggende side-av stempelet 75. Stillstempelet 74 styrer med sin kant 83 i munningen 84 til forbindelsesledningen 80. Reguleringsstempelet 75 styrer med sin kant 85 munningen.86 til tilbakeløpsledningen 9. En differansetrykkfjær 87 virker på reguleringsstempelet 75.

Ved drift blir stillstempelet 74 trykket mot venstre av tilløpstrykket i rommet 78. Herved kan det frigi åpningen 84 fullstendig. Herved er bare den konstante måleblende 81 virksom. Det kan imidlertid også understøtte måleblendens virkning. Reguleringsstempelet 75 står under påvirkning av trykkfallet ved måleblenden og fjæren 87. Derved styrer det med sin endekant 85 munningen 86 i en for reguleringen ønsket grad. Faller tilløpstrykket, så trykker skal-verdifjæren 79 stillstempelet 74 og dermed reguleringsstempelet 75

mot høyre, hvorved transportledningen 7 blir avsperret.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 4 er det igjen i et hus 88, som på den ene side er lukket ved hjelp av en stillskrue 89, anordnet et stillstempel 90 og et ringformet reguleringsstempel 91. I rommet 92 råder tilløpstrykket, som en skal-verdifjær 93 motvirker. Stillstempelet 90 har en forlengelse 9^5 i hvilken det befinner seg en kanal 95 med en munning 96. Denne kanal fører til et rom 97, fra hvilket transportledningen 7 og over en munning 98 tilbakeløpsledningen 9 går ut. Reguleringsstempelet styrer med sin endekånt 99 munningen 96 og med sin endekant 100 munningen 98. Det står videre under påvirkning av medtageren 101.

Ved drift innstiller stillstempelet seg igjen i stilling som er avhengig av tilløpstrykket. Reguleringsstempelet inntar en stilling tilsvarende trykkfallet ved måleblenden 96, 99- Herved virker enhver trykksvingning såvel på åpningsbredden til tilbakeløps-munningen 98 som også på størrelsen til måleblenden. I dette tilfel-le er det i transportledningen 7 anordnet en av ventilkonstruksjonen uavhengig stengeventil.

Ved de viste utførelseseksempler er det ikke nødvendig at munningen har sirkelformet tverrsnitt. Ofte er det anbefalelsesverdig å gi munningen en spesiell profilering for at den ønskede regu-leringsfunksjon,.nemlig tilnærmet konstant trykk i rommet foran stengeventilen, blir oppfylt.

Claims (18)

1. Anordning ved trykkreguleringskobling, særlig for brensels-olj epumper, hvor en trykkreguleringsventil er innkoblet i en fra trykkledningen (4) etter en måleblende (11) avgrenet tilbakeløpsled-ning (9) og har en stempelanordning som styrer tilbakeløpsåpningene, hvilken stempelanordning er belastet .av tilløpstrykket og en skal-verdifjær, og består av to stempler som er bevegbare mot hverandre i et sylindrisk hus, karakterisert ved at det ene av stemplene er et stillstempel (32, 74, 90) og er belastet av tilløps-trykket og skal-verdifjæren (36, 79, 93) og at det andre stempel er et reguleringsstempel (33, 75, 91) og styrer tilbakeløpsåpningene (25, 27) og på den ene side er påvirket av tilløpstrykket og på den annen side av trykket etter blenden (51, 52, 8l, 95) og en reguler-ingsfjær, slik at blendens strupevirkning er styrt av stillstempelet.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at stillstempelet (32, 74, 90) og reguleringsstempelet (33, 75, 91) er anordnet likeakset, at deres mot hverandre vendte endeflater er utsatt for tilløpstrykket og at deres fra hverandre vendte endeflater er påvirket av skal-verdifjæren (36, 79, 93), henholdsvis differansetrykkfjæren (56, 87, 101) og at de to stempler griper over hverandre i området til tilløpstrykket og på dette sted danner blenden med hverandre.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at reguleringsstempelet danner lukkestykket (34) til en stengeventil (31) i transportledningen (7) og er presset mot sitt sete av skal-verdifjæren (36).

4. Anordning ifølge et av kravene l-3jkarakterisert ved at reguleringsstempelet (33) består av et første reguleringselement (58) som styrer tilbakeløpsåpningen (25, 27) og et lukkestykke (34) som har et anslag, med hvilket det under påvirkning av en medtagerfjær (64) i åpningsretning ligger an mot regulerings-elementets (58) endeflate (57).

5- Anordning ifølge krav 4,karakterisert ved at endeflaten (57) er dannet av en tetningsskive (66) som bevirker at de ved normalkraft mellom lukkestykket (34) og reguleringselementet (58) opptredende relativbevegelser hverken påvirker anleggets tetthet ved lukkestykket og reguleringselementet eller bevegeligheten mellom disse deler.

6. Anordning ifølge krav 4 eller 5>karakterisert ved at lukkestykket (34) med en som sylinder (44) utformet ende rager inn i en på stillstempelet (32) utformet ved bunnen tett avstengt hulsylinder (38), hvorved det mot bunnen tilgrensende rom (53) er fyllbart med olje over en ringkanal og en strupespalte (5^0 •

7. Anordning ifølge et av kravene 4 -6,karakterisert ved at blenden er dannet av munningen (52) til en tverrboring (45) i lukkestykket (34) og endekanten (51) til hulsylinderen (38) på stillstempelet (32).

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at hulsylinderens bunn er dannet av en hullet tetningsskive (40), som under mellomlegg av en støtteplate er trykket mot en indre skulder (39) på stillstempelet (32) av skal-verdifjæren.

9. Anordning ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at ringkanalen (55) er anordnet på lukkestykket (34) og er forbundet med den hosliggende munning på blendekanalen (45 - 47).

10. Anordning ifølge et av kravene 4 -^karakterisert ved at reguleringsstempelet (91) er utformet som ringstempel og omgir det sylindriske lukkeelement (94) (fig. 4).

11. Anordning ifølge et av kravene 1-10,karakterisert ved at de mot hverandre vendte, av tilløpstrykket påvir-kede endeflater på stillstempelet og reguleringsstempelet har lik ytre diameter og at hulsylinderen til stillstempelet er omsluttet av en sylindrisk mantel (58) på reguleringsstempelet (33) (fig. 2).

12. Anordning ifølge et av kravene 1-11,karakterisert ved at reguleringsstempelet er tilordnet et motlager og at det mellom stillstempelet og reguleringsstempelet er anordnet en tetning (62).

13. Anordning ifølge krav 12,karakterisert ved at tetningen (62) er ringformet utformet og er presset mot en til mantelen (58) grensende bunnflate på reguleringsstempelet av endesi-den til hulsylinderen (38).

14. Anordning ifølge et av kravene 1-13,karakterisert ved at reguleringssgempelet (33) styrer en tilbakeløpsåp-ning (27), som er forbundet direkte (28) med pumpens sugeside.

15. Anordning ifølge et av kravene 1-14,karakterisert ved at reguleringsstempelet styrer en tilbakeløpsåpning (25), som fører til tankledningen (26) og er stengbar ved én-kanaldrift.

16. Anordning ifølge et av kravene 1-15,karakterisert ved at det mellom lukkestykket (34) til reguleringsstempelet (33) og stoppeventilens (3) motlegeme ligger en tetningsring (68), hvilken tetningsring ved sin ytre omkrets er slik ført i en sylindrisk utvidelse ved transportledningens munning at ringen også ved stor slaglengde for lukkestykket ikke trer ut av munningsutvidelsen.

17. Anordning ifølge krav 16,karakterisert ved at tetningsringen (68) er påsatt på en midt i munningen til transportledningen (7) innstukket og i en utsparing (50) på lukkestykket (34) inngripende stift.

18. Anordning ifølge krav 17,karakterisert ved at stiften (71) har minst én aksial kanal.