NO126897B - - Google Patents

Description

Innretning for selektiv beskyttelse av elektriske nett med motstandskoblere.

For elektriske overføringsledninger og

nett er der utviklet motstandskoblere som

på meget kort tid enten bryter strømmen

eller minsker den til en styrke som tillater

frakobling med forholdsvis enkle brytere.

Slike motstandskoblere er kjent under be-tegnelsene reduksjonskobler og reduktor.

En reduksjonskobler påbegynner motstandsinnkoblingen ved kortslutnings-strømmens nullgjennomgang, mens en reduktor, også kalt strømbegrenser, påbegynner motstandsinnkoblingen allerede ca.

0,1 ms efter at reaksjonsstrømmen er nådd.

Varigheten av en frakoblingsprosess utgjør

ved reduktorer høyst en halvbølge, for-trinnsvis ca. 5 ms. Den ligger altså vesentlig under de vanlige bryteres frakoblings-tid, som ligger grovt regnet en størrelses-orden høyere. På grunn av de nye mot-standskobleres store koblingshastighet er

det mulig å la dem reagere på kortslut-ningsstrømmer allerede under den første

stigning av disse, dvs. i den første halv-bølge, og utløsningsorganets reaksjonsverdi ligger da omtrent ved den to- til tre-dobbelte nominelle verdi, og maksimalver-dien av den begrensede strøm omtrent ved

det tre- til fire-dobbelte av nominell strøm.

Ved anvendelse av flere reduktorer i elektriske overføringsledninger og nett egner

de hittil benyttede innretninger seg ikke

lenger for selektiv reaksjon av de brytere

som ligger nærmest feilstedet, da f. eks.

den impedansmåling som kreves ved de

hittil anvendte metoder, for seg alene kre-ver tidsrom opptil 20 ms. Iallfall måtte der

ved de hittil anvendte målemetoder for

konvensjonelle brytere stå minst én halv-bølge (10 ms) til rådighet for i tilfellet av en forstyrrelse å muliggjøre selektiv reaksjon av bryterne.

Utløsningen av de nye motstandskoblere, f. eks. reduktorer eller reduksjonskob-lere, skjer for det meste i avhengighet av momentanverdien av den strøm som skal

overvåkes. I tilfelle av en feil kan flere efter hinannen liggende brytere reagere og

i sin tur innføye motstander i ledningslø-pet. Under den hittil nødvendige korte kob-lingstid stiger motstanden pr. koblingssted

fra null til en høy sluttverdi. Der går da bare en liten feilstrøm (brøkdeler av nominell strøm ned til mindre enn 1 ampere).. De innføyede motstander forårsaker et tilsvarende spenningsfall, noe som man benytter seg av ved den innretning som vil bli beskrevet i det følgende.

Den nye innretning for selektiv beskyttelse av elektriske nett benytter for hver motstandskobler (ved flerpolede brytere, pr. pol) to anordninger til spenningsmåling, som hver, så snart motstanden av motstandskobleren ved «åpning» av denne når en gitt verdi, konstaterer spenningen foran resp. bak motstandskobleren i forhold til et sammenligningspotensial. Den spenningsmåleanordning som konstaterer en spenning lik eller mindre enn en gitt minimalspenning, påvirker et sperreledd hos den tilhørende motstandskobler i retning av en sperring mot gjeninnkobling, mens de øvrige motstandskoblere som likeledes hadde åpnet, men hvis spennings. måleanordninger fastslo en spenning høy-ere enn minimalspenningen, går tilbake til innkoblet stilling uten at sperreleddene kommer til virkning («gjeninnkobling»).

Da spenningene på motstandskoblerne bestemmer valget, er det fordelaktig å be-fri dem for forstyrrende prosesser eller andre høyfrekvente svingninger. I dette øyemed kan man føye inn lavpassfiltre i tilførselsledningene til spenningsmåleanordningene så praktisk talt bare den driftsfrekvente spenning for de respektive spenningsmåleanordninger kan komme til virkning.

Til nærmere forklaring skal der hen-vises til tegningen. Fig. 1 er et diagram over motstandskoblernes impedanser, belastningene og kortslutningene ved forskjellige spenninger. Fig. 2 er et blokkskjerna for en innretning til selektiv beskyttelse av en over-føringsledning. Fig. 3 viser skjematisk en overførings-ledning med motstandskoblere. Fig. 4 viser spenningsfordelingen i rommet ved en kortslutning på ledningen, og

fig. 5 viser spenningsfordelingen i rommet ved en kortslutning ved samleskinnen.

På fig. 1 er motstandsverdiene fra 0,1 til 1000 ohm oppført som ordinat og spenningene fra 6 til 220 KV som abscisse. Dia-grammet har tre flater hvor de vanlige motstandsverdier ligger ved de tilsvarende spenninger, idet flate 1 gjelder kortslut-ningsimpedansene, flate 2 motstandskoblernes motstander i det for selektiv reaksjon gunstigste tidspunkt og flate 3 lastimpedansene. Som det fremgår av dia-grammet, fremkommer der for alle de nevnte spenninger ved de vanlige nett motstandsverdier som ligger minst én størrel-sesorden over kortslutningsimpedansen, men ennu opptil to størrelsesordner under lastimpedansene for nettet. Velger man f. eks. for et nett en spenning på 20 KV, så ligger verdien for kortslutningsimpedansen i området fra ca. 0,5 ohm til 3,2 ohm, mot-standskoblerens impedansverdi mellom 6,3 og 12 ohm og impedansverdien for belastningene mellom 50 og 1 000 ohm. De en-kelte impedansområder skiller seg således ved minst én størrelsesorden.

På fig. 2 betegner 4 samleskinnen. Til denne er sluttet transformatoren 5, som f. eks. transformerer opp den tilsluttede kraftverkspenning til 20 KV. Bak transformatoren 5 er motstandskoblerne 6 og 7 innkoblet. I serie med motstandskobleren 7 ligger en belastning, som ikke er vist. Mellom motstandskoblerne 6 og 7 går der ut en ledning for en ytterligere belastning, som heller ikke er vist. Foran og bak hver motstandskobler er der tilsluttet to lavpassfiltre, henholdsvis 8a, 8b og 9a, 9b. Lav-passfiltrene 8a, 8b og 9a, 9b er forbundet med inngangene til de to spenningsmåleanordninger, henholdsvis 10a, 10b og 13a, 13b. Spenningsmåleanordningene 10a, 10b påvirker et sperreledd 11 for motstandskobleren 6. Alt efter hvilken spenning der konstateres av spenningsmåleanordningen 10a eller 10b, vil sperreleddet 11 sperre eller ikke sperre, dvs. enten låses motstandskobleren 6 i stillingen for sin endelige motstandsverdi, eller motstanden blir straks igjen kortsluttet eller m.a.o. motstandskobleren går tilbake til innkoblet stilling (motstand null). En helt tilsvarende anord-ning som for motstandskobleren 6 er også anordnet for motstandskobleren 7. Sperreleddet, som påvirkes av spenningsmåleanordningene 13a, 13b er i dette tilfelle betegnet med 14.

Innretningen virker som følger: Spenningsmåleanordningene for hver motstandskobler konstaterer spenningene foran og bak dennes motstand, og på hvert sted måles spenningen i forhold til jord-potensialet eller et annet sammenligningspotensial. Sperreleddet forhindrer gjeninnkobling av motstandskobleren i tilfelle av at der ved måleorganet underskrides en ved nettets struktur eller ved den mulige beliggenhet av feilen betinget minimalspenning på f. eks. 10 eller 20 % av normal spenning i forhold til sammenligningspo-tensialet, f. eks. jord. Spenningsmåleanordningene blir på sin side først virksomme ved en på forhånd gitt motstandsverdi, som velges i det område 2 som er vist på fig. 1 for motstandskoblernes motstandsverdier. Inntrer der nu f. eks. på det sted som er betegnet med en pil F i overførings-ledningen, en kortslutning, så vil spenningen på dette sted praktisk talt være null og stiger derfra langs ledningen overens-stemmende med verdiene av lednings- og transformatorimpedansene osv. til energi-kildens spenning. Dette spenningsforløp forandrer seg imidlertid straks efter kort-slutningens inntreden ved reaksjon av motstandskoblerne 6 og 7, da der herved blir innkoblet impedanser (motstander) hvis ohm-verdi er stor i forhold til ledningsimpedansene. Dette fører til at spenningen ved klemme a på motstandskobleren 7 en-nu tilnærmelsesvis forblir lik null, mens klemmene b og c får en høyere spenning og klemmen d en enda høyere spenning, betinget ved motstandskobleren 6 (se også fig. 4). Når en på forhånd gitt motstandsverdi for motstandskoblerne 6 og 7 nås, altså før disses endelige motstandsverdi er nådd, kommer de tilhørende spenningsmåleanordninger 10a, 10b og 13a, 13b til virkning og leverer spenninger, resp. dermed proporsjonale strømmer, av helt bestemt størrelse til de tilhørende sperreledd 11 og 14. For det videre forløp er det avgjørende at spenningen ved klemme b på motstandskobler 7 i dette øyeblikk er vesentlig høyere enn spenningen ved klemme a. Spenningsforskjellen svarer til spenningsfallet over motstanden hos motstandskobler 7 i det betraktede øyeblikk. På grunn av de relativt høye spenninger ved klemmene c og d på motstandskobler 6 reagerer ikke sperreleddet 11, så motstandskobleren 6 ikke blir fastholdt i utkoblet stilling (stør-ste motstand), men straks igjen faller tilbake til innkoblet stilling med kortsluttet motstand. I motsetning hertil fører den lave spenning ved klemme a til at motstandskobleren 7 ved hjelp av sperreleddet 14 blir fastholdt i sin utkoblede stilling (sluttverdi av motstanden), hvilket fører til selektiv frakobling av feilen F.

Fig. 2 viser bare en ensidig matning av feilstedet. I fordelingsnettet blir feilstedet imidlertid ofte matet fra to sider, f. eks. i sammenflettede nett eller ledningsringer. Det er derfor nødvendig å måle spenningene foran og bak motstandskoblerne, da feilen kan ligge foran eller bak disse, og den spenning som behøves for selektiv reaksjon, og som kan være lik eller mindre enn minimalspenningen, således kan opp-tre på den ene eller den annen side av motstandskobleren, alt etter feilens beliggenhet.

Etter hva som er sagt hittil, fremgår det enda ikke hvorfor det er fordelaktig ikke å bruke minimalspenningen null som kriterium for sperreleddenes reaksjon. Grunnen er den følgende: Når feilen befinner seg i noen avstand fra den nærmestliggende motstandskobler, så fører den klemme på motstandskobleren som vender mot feilstedet, en viss spenning på grunn av ledningsimpedansene. Dette fører til det krav ikke å velge spenningen null, men en bestemt høyere mini-malspenningsverdi ved hvis underskridelse vedkommende motstandskobler forblir å-pen.

På den annen side kan der også opp-tre en annen vanskelighet. For hvis en belastning er meget stor, så ville den motstand som svarer til denne belastning, væ-re mindre enn de endelige motstandsverdier av motstandskoblerne. Dermed ville til-slutningspunktet for lasten i praksis få forespeilet en kortslutning. Spenningen i det punkt av nettet hvor lasten er tilsluttet, ville eventuelt ligge lavere enn den inn-stilte spenningsverdi for det selektive kriterium. Ved hjelp av de angitte motstandsverdier for motstandskoblerne i øyeblikket for måleanordningenes reaksjon blir denne feil unngått.

Motstandskoblere som arbeider med den beskrevne innretning for selektivt vern av elektriske overføringsledninger, kan og-så anvendes til kortvarig brytning. Hertil er det nødvendig at også den selektivt bestemte motstandskobler straks går tilbake til innkoblet stilling sammen med de øvrige motstandskoblere og en sperring av den utvalgte motstandskobler i utkoblet stilling (sluttverdi av motstanden) først skjer ved en fornyet reaksjon av alle motstandskoblerne på samme feil. Dette kan oppnås ved hjelp av sperreledd som er tildelt hver enkelt motstandskobler, og som tillater at ved første gangs reaksjon på en feil alle motstandskoblerne inklusive den utvalgte straks blir innkoblet påny, mens ved annen gangs reaksjon av motstandskoblerne på samme feil, bare sperreleddet for den utvalgte motstandskobler blir virksomt. Men da motstandskoblerne arbeider meget raskt, kan den spenningsløse pause eventuelt bli for kort for avionisering av lysbuestreknin-gen ved feilstedet. Denne ulempe kan dog unngås ved at samtlige motstandskoblere forsynes med et innstillbart forsinkelses-ledd. De selektivt bestemte motstandskoblere kobler til over forsinkeLsesleddet, mens alle øvrige motstandskoblere som likeledes ble satt igang av feilen, kobler inn igjen uten forsinkelse.

På fig. 3 er skjematisk vist en over-føringsledning med motstandskoblere, mens fig. 4 og 5 viser spenningsfordelingen i rommet ved kortslutninger på ledningen respektive på samleskinnen.

På fig. 3 betegner, i overensstemmelse med fig. 2, 5 transformatoren, 6 og 7 motstandskoblerne med klemmene c, d, resp. a, b, og F et feilsted på ledningen, mens F betegner en feil på samleskinnen S. B er den belastning som foreligger ved normal drift. 31 betegner den ene sekundær-vikling på transformatoren 5, som har jordet stjernepunkt O; viklingens klemme-spenning utgjør UT.

Motstandskobleren 6 består av en grunnramme 32 som eventuelt kan være utført som kjørestativ, og som bærer sten-dere 33 og 34 utført som motstander med høy ohm-verdi. 35 og 36 er isolasjonspla-ter, 37 og 38 metallplater. De egentlige motstander hos motstandskobleren 6 er betegnet med 39 og 40. 41 er det bevegelige koblingsstykke, som er festet i et isolerende føringsstykke 42 som ved sin øvre ende har et hull 43. 44 er en isolasjonslist som ligger foran motstandene og tjener til betjening av hjelpebryterne 45 og 46. 47 og 48 er sperreleddenes magnetiseringsviklinger med sperrestiftene henholdsvis 49 og 50, som i strømløs tilstand av magnetiseringsviklin. gene 47 og 48 (spenningsmåle-anordriinge-ne )trykkes innover av ikke viste fjærer. Magnetiseringsviklingene 47 og 48 er hver med sin ene ende direkte tilsluttet fase-lederen og med sin annen ende forbundet med null-potensial (jordpotensial) over stenderne 33 og 34 der er utført som måle-motstander med høy ohm-verdi. Når hjelpebryterne 45, 46 er åpnet, gjennomflytes magnetiseringsviklingene altså av en strøm som er proporsjonal med fasespenningen. Magnetiseringsviklingen 47 er anordnet foran og magnetiseringsviklingen 48 etter den egentlige motstandskobler. 51 betegner gummibånd som er an-bragt på hver side av den bevegelige kon-takt 41 og trekker denne tilbake til innkoblet stilling. For motstandskobleren 7 gjelder de samme henvisningstall med til-føyelse av en indeks.

Anordningen har følgende virkemåte: Opptrer en kortslutning på feilstedet F, så blir de bevegelige kontakter 41 og 41' ved hjelp av ikke viste, f. eks. elektrody. namiske drivsystemer akselerert i retning oppover og motstanden dermed innkoblet i overføringsledningen. I den viste stilling av koblingsstykkene 41 og 41' fremkommer en spenningsfordeling som den der er antydet på fig. 4. Spenningen er praktisk talt null på feilstedet F og stiger frem til klemme a bare ganske lite, til verdien Ua < Uml„. Ved klemmene b og c foreligger derimot tilnærmelsesvis halve transforma-torspenningen, mens klemme d praktisk talt har den fulle transformatorspenning UT. Det er i denne forbindelse antatt at de bevegelige koblingsstykker henholdsvis 41 og 41' befinner seg i en slik stilling at den innkoblede motstand ligger i området 2 på fig. 1, det vil altså si at denne motstand ved en 20 KV motstandskobler utgjør omtrent 6 til 12 ohm. I dette øyeblikk blir hjelpebryterne 45, 45' og 46, 46' forbigående åpnet ved hjelp av isolasjonslistene 44 og 44'. Man ser tydelig av fig. 4 at bry-teren 46' hos motstandskobleren 7 åpner praktisk talt spenningsløst og den tilhø-rende vikling 48' derfor ikke får magneti- seringsstrøm. Dette fører til at sperrestif-ten 50' for motstandskobleren 7 forblir i sperrestillingen og således fastholder isola-sjonsstykket ,42' i den øvre endestilling, hvilket fører til at motstandskobleren 7 forblir i utkoblet stilling. Spolen 47' for motstandskobler 7 såvel som begge spolene 47 og 48 for motstandskobler 6 får derimot magnetiseringsstrøm. Der skjer derfor in-gen sperring. Det bevegelige koblingsstykke 41 hos motstandskobler 6 går isteden under virkningen av gummibåndené 51 straks tilbake til innkoblet stilling. Dette betyr imidlertid at feilen F er selektivt frakoblet, mens samleskinnen S bare undergår en forbigående spenningssenkning.

Inntrer derimot en kortslutning på feilstedet F, altså på samleskinnen S, så fremkommer en spenningsfordeling som den der er vist på fig. 5 under den forut-setning at der til høyre for belastningen finnes enda en motstandskobler samt en annen transformator (energikilde). Man ser at spenningen på klemmene b og c i dette tilfelle praktisk talt er null. De: til-hørende spoler 47' for motstandskobler 7 og 48 for motstandskobler 6 får, etter åpning av hjelpebryterne henholdsvis, 45' og 46, ikke magnetiseringsstrøm. Dette fører til at de bevegelige koblingsstykker 41 og 41' hos de to motstandskoblere 6 og 7 blir fastholdt i endestillingen. Feilen F er dermed frakoblet selektivt, mens belastningen B fortsatt mates fra høyre.

■ Ved en utformning av motstandskoblerne 45 og 46 som slepekoblere er det sør-get for at en tilførsel av magnetiserings-strøm til viklingene 47, 48, resp. 47', 48' bare skjer innenfor motstandssone 2 på fig.

1. Selvsagt må det ved passende utformning av sperreieddehe sørges for at tilbake-fallet av sperrestiftene 49, 50, resp. 49', 50' skjer med tilstrekkelig forsinkelse for at der ikke skal inntre noen utilsiktet fast. låsning av isolasjonsstykkene 42, resp. 42'. Dette byr imidlertid ikke på vanskelighe-ter da de bevegelige koblingsstykker 41 bare behøver ca. 5 ms for utkobling og ca. 10 ms for den påfølgende gjeninnkobling. Selvsagt kan man også utføre bærestøttene 33 og 34 av isolasjonsmateriale og paral-lelt med dem anordne motstander, konden-satorer eller også spenningstransformato-rer.

På grunnlag av det foranstående vil det innses at en selektiv avføling av feil bare ved hjelp av spenningsmåling er mulig innenfor motstandssone 2 på fig; 1. Ut-valget av den motstandskobler som skal blokkeres, skjer i løpet av brøkdeler av en halvbølge. Det blir ikke nødvendig å foreta noen måling av energiretningen. I det fore-liggende tilfelle ble det antatt at nettet er stivt jordet. I dette tilfelle fremkommer særlig enkle og oversiktlige forhold. Ved nett uten jording eller med slukkeinnret-ninger kan det eventuelt bli nødvendig foruten spenningene mot stjernepunktet også å avføle de ytre spenninger. Det beskrevne selektive beskyttelsessystem for motstandskoblere, særlig strømbegrensere, er anvendelig ved både vekselstrøm- og likestrømnett.

Ved ensidig innmatning i nettet er energiretningen alltid den samme. Det betyr at de spenningsmåleanordninger som ligger nærmere energikilden, alltid konstaterer en høyere spenning enn den mer fjernt fra energikilden liggende spenningsmåleanordning hos motstandskobleren, med en forskjell lik spenningsfallet i motstandskobleren. Det tilfelle at den mer fjernt fra energikilden liggende spenningsmåleanordning måler en høyere spenning — slik det kan forekomme ved nett med to-sidig matning eller flere matningssteder — kan ikke inntre ved nett med ensidig innmatning. Ved slike nett er det altså nok å anordne bare én spenningsmåleanordning og stille inn de tilhørende sperreledd på en bestemt reaksjonsverdi.

Ligger den målte spenning over en bestemt minimalverdi som er betinget av spenningsfallet langs ledningen og i motstandskoblerne, reagerer sperreleddene.

Reaksjonsverdien for hver motstands-koblers sperreledd er da bestemt ved det spenningsfall som fremkalles av en mulig kortslutningsstrøm over alle avgrenings-ledninger og i selve motstandskobleren. Ligger den således målte spenning over reaksjonsverdien, vil motstandskobleren for-bli i sin «ut»-stilling. Ligger den målte spenning under reaksjonsverdien, vil motstandskobleren gå tilbake til sin «inn»-stilling. Det betyr for ensidig matede nett at feilstedet blir frakoblet selektivt.

Hvis et trefasesystem har motstandskoblere som kobler enpolet, og der på kjent måte er anordnet kortvarig brudd, kan selve den kortvarige brytningsprosess skje enpolet. Men foreligger en varig forstyrrelse hvor den skal frakobles definitivt, må frakoblingen skje trepolet. Ved den oven-for beskrevne selektive beskyttelsesinnretning lar dette seg oppnå ved at der fra en pol som forblir frakoblet i lengre tid, skjer en påvirkning av de to andre poler, slik at de i avhengighet av den første pol fra-kobler for samme tidsrom.

Claims (10)

1. Selektiv beskyttelsesinnretning for elektriske nett, hvor der for den selektive avføling av feilstedene er anordnet spenningsmåleanordninger og for frakoblingen er anordnet motstandskoblere som i avhengighet av feilstrømmens størrelse «åpner» ved at de på meget kort tid bringer en motstand i ledningsløpet fra en meget lav verdi til en høy verdi, karakterisert ved at der for hver motstandskobler (ved flerpolede motstandskoblere, pr. pol) er anordnet to spenningsmåleanordninger som hver, så snart motstanden av motstandskobleren ved dennes «åpning» når en gitt verdi, konstaterer spenningen henholdsvis foran og bak motstandskobleren i forhold til et sammenligningspotensial, og at den spenningsmåleanordning som konstaterer en spenning lik eller mindre enn en gitt minimalspenning, påvirker et sperreledd for den tilhørende motstandskobler i retning av en sperring mot gjeninnkobling, mens de øvrige motstandskoblere, som likeledes hadde åpnet, men hvis spenningsmåleanordninger konstaterte en høyere spenning enn minimalspenningen, går tilbake til innkoblet stilling uten at sperreleddene blir virksomme («gjeninnkobling»).

2. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at der i strømbanen for motstanden for motstandskobleren er anordnet en innretning til å innlede spen-ningsmålingen, slik at denne skjer ved en motstandsverdi som ligger minst én stør-relsesorden over kortslutningsimpedansen, men stadig én til to størrelsesordner under lastimpedansene for det tilhørende nett-område.

3. Innretning som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved at der foran spenningsmåleanordningene er innkoblet anordninger i form av et lavpassfil-ter, så bare den driftsfrekvente spenning blir virksom.

4. Innretning som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved at der for oppnåelse av «kortvarig brudd» er anordnet sperreledd som ved første gangs reaksjon på en feil tillater øyeblikkelig gjeninnkobling av alle motstandskoblere inklusive den selektivt utvalgte, mens ved annen gangs reaksjon av motstandskoblerne på samme feil, bare sperreleddet for den utvalgte motstandskobler blir virksom.

5. Innretning som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved at samtlige motstandskoblere har innstillbare for-sinkelsesledd over hvilket de selektivt utvalgte motstandskoblere kobler til, mens de øvrige går tilbake til innkoblet stilling uten forsinkelse.

6. Innretning som angitt i de foregående påstander, særlig for nett med jordet stjernepunkt, karakterisert ved at sperreleddene består av elektromagnetisk styrte sperrestifter og mågnetiseringsviklinger som tillike tjener som spenningsmåleanordninger, og at magnetiseringsviklingene maites med en strøm (proporsjonal med fasespenningen. .

7. Innretning som angitt i påstand 6, karakterisert ved at sperreleddenes mågnetiseringsviklinger er tilsluttet fasespenningen over en målemotstand med høy ohm-verdi.

8. Innretning som angitt i påstand 7, karakterisert ved at motstandskoblernes støtteisolatorer er utformet som målemot-stander.

9. Innretning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at sperreleddene har magnetiseringsspoler som i uforstyrret tilstand av nettet er kortsluttet, hvilken kortslutning bare oppheves under gjennomløpet av motstandsmålesonen (2, fig. 1) for motstandskoblerne.

10. Innretning som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved den modifikasjon at der i nett eller nett-deler hvori der bare kan skje innmatning i én retning, bare er tildelt vedkommende motstandskoblere én spenningsmåleanordning hver.