NO126602B - - Google Patents

Description

Anordning ved skogbruksmaskin for snaring av trær.

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved skogbruksmaskin for snaring av trær ved hjelp av en wire med en påsatt låsedel som føres rundt trestammen og låses sammen med en på wiren glidbart anordnet låsedel.

Den mest benyttede metode for høsting av trær er manuell felling av trærne, snaring av trærne med en wire og vinsj ing av trestammen til i nærheten av en lunnetraktor. Denne fremgangsmåte kre-ver bruk av manuell arbeidskraft for betjening av lunnetraktoren og for snaring av trestammen og medfører vanligvis at lunnetraktoren be-lastes med dødtid under de langsomme manuelle snaringer. På grunn av de store maskinkostnader og de økende arbeidskraftkostnader forelig-ger det et behov for en mer produktiv og økonomisk metode for trehøst-ing.

For å mekanisere selve høstingen er det blitt utviklet hugst-innretninger i form av kraftdrevne sakser montert på traktorer eller andre egnede kjøretøy. Således har lunnetraktorer vært forsynt med bomgripere for samling av de felte trær. Det har også vært utviklet maskiner som hugger eller feller trærne og fester trestammenes avkap-pede ender til maskinen i den hensikt å kunne foreta en lunning. Disse metoder er mer økonomiske enn de innledningsvis nevnte, men er ikke ideelle. Bruk av lunnetraktorer med gripeinnretninger betyr at man benytter separate felle- og trestammehåndteringsoperasjoner. Dersom lunnetraktoren mister markgrepet, så kan man ikke bare frigjøre draget på trestammene og bevege maskinen til fastere grunn, idet man da vil komme utenfor rekkevidden til maskinen. Ved konvensjonelle' innvinsj-inger kan man la trestammen ligge mens maskinen beveger seg til fastere grunn, og deretter kan man starte innvinsjingen igjen av trestammene .

Det er således en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en skogbruksmaskin hvormed man kan foreta en kraftdrevet snaring av et tre og bibeholde de fordeler som vanlig wiresnaring med innvinsjing medfører.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en skogbruksmaskin hvormed man i rekkefølge kan foreta en kraftdrevet snaring og felling av et tre, og det er også en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe kraftdrevne innretninger for festing av en snarewire til et tre.

Ifølge oppfinnelsen.er det derfor tilveiebragt en anordning ved skogbruksmaskin for snaring av trær ved hjelp av en wire med en påsatt låsedel som føres rundt trestammen og låses sammen med en på wiren glidbart anordnet låsedel, og det som kjennetegner anordningen ifølge oppfinnelsen er at den innbefatter et par kraftdrevne armer som kan bringes til å gripe om trestammen og under denne bevegelsen tar med seg hver sin låsedel og fører disse sammen til låsing.

Hensiktsmessig er det anordnet flere wirer med respektive låser, idet låsedelene er lagret i lagringsorgan og er orientert i rekkefølge ved hjelp av orienteringsorgan for derved å muliggjøre en snaring av flere trær.

Anordningen kan hensiktsmessig innbefatte gripeorgan for griping av et tre før det snares, for derved å muliggjøre en orientering av armparet relativt treet, og ved en fordelaktig utførelsesform kan wiren, resp. wirene fordelaktig være forbundet med en samlewire.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningene hvor fig. 1 viser et sideriss av en lunnetraktor. Fig. 2 viser et perspektivriss av felle- og snareinnretningen ifølge oppfinnelsen, med delene fjernet fra hverandre. Fig. 3 viser et skjematisk perspektivriss av felle- og snareinnretningen vist i nærheten av et tre. Fig. 4 viser et perspektivriss som i fig. 3» med treet ferdig omklamret. Fig. 5 viser et perspektivriss som i fig. 3> med treet snaret. Fig. 6 viser et perspektivriss som i fig. 3S og viser et snaret tre etter at det er felt ved hjelp av saksen. Fig. 7 viser et perspektivriss av snarewirelåsen, i låst tilstand. Fig. 8 viser et enderiss av låsen. Fig. 9 viser et snitt etter linjen 9 - 9 i fig. 8.

Fig. 10 viser et snitt etter linjen 10 - 10 i fig. 9.

I fig. 1 er det vist et leddet firehjulsdrevet kjøretøy 10, hvilket kjøretøy er forsynt med et rulleklyss 12 som innbefatter en horisontal rulle 14 og tjener til føring av hovedwiren 16. Den ene enden av hovedwiren 16 er forbundet med en vanlig kraftdrevet vinsj 18 som er montert på lunnetraktorens bakre seksjon 20.

Bak førerhytten 22 er det montert en plattform 24 hvorpå det er svingbart opplagret en bombærer 26. Bombæreren 26 kan drives ved hjelp av en hydraulisk sylinder 27. En indre bom 28 er ved 30 svingbart opplagret i bombæreren 26 og bærer i sin andre ende 32 en ytre bom 34. Innerbommen 28 påvirkes av en hydraulisk sylinder 36 som ved 38 er svingbart forbundet med bombæreren 26 og ved 40 er svingbart forbundet med bommen 28. På samme måte kan ytterbommen J>H beveges relativt bommen 28, idet det er anordnet en hydraulisk sylinder 42 som ved 44 er svingbart forbundet med bommen 28 og ved 46 er svingbart forbundet med bommen 34.

Ved bommens 34 nedre ende er det ved 50 anordnet et svingeho-de 48 som kan svinge om en horisontal akse 50. Svingehodet påvirkes av en hydraulisk sylinder 52 som ved 54 er svingbart forbundet med bommen 34 og ved 56 er svingbart forbundet med svingehodet 48. Et skjærehode 58 er ved 59 svingbart opplagret i svingehodet 48.

Slik det går frem av fig. 2 er et hus 60 fast montert ved den nedre enden av skjærehodet 58, og huset opptar et par hydrauliske skjæresylindre 62 som er dreibart opplagret ved 64. De andre endene til sylindrene 62 er ved 66 svingbart forbundet med skjærebladene 68. Skjærebladene 68 er svingbart opplagret ved 70, mellom husets 60 øvre og nedre vegger.

Skjærehodet 58 kan vippes sideveis relativt ytterbommen 34 ved hjelp av en hydraulisk sidevippesylinder 72 som ved 7^ er svingbart opplagret i huset 60 og ved 76 er svingbart forbundet med en brakett 78, hvilken brakett er fast montert på svingehodet 48. Som det går frem av fig. 2, vil en betjening av sylinderen 72 bevirke en vippe-bevegelse av skjærehodet 58 om svingeopplagringen 59-

Ved den øvre ende er det på skjærehodet 58 fastmontert en bærebrakett 80 hvorpå det er svingbart montert et par klemarmer 82. Svingeforbindelsen er antydet med henvisningstallet 84. Ved 86 er hver arm 82 svingbart forbundet med en hydraulisk sylinder 88. Hver sylinder 88 er ved sin bakre ende 90 svingbart forbundet med en bære-flens 92 som igjen er festet til bærebraketten 80. En utkj-øring av sylindrene 88 bevirker at klemarmenes 82 ytre ender nærmer seg hverandre .

Mellom den nedre plate 94, braketten 80 og en bærebrakett 96 er det på svingetappene 84 montert et par snarearmer 98 og 100. En hydraulisk snarearmsylinder 102 er ved 104 svingbart opplagret på armen 98 og ved 106 svingbart forbundet med platen 94. Sylinderen 102 styrer bevegelsen av armen 98. På samme, måte er en hydraulisk snarearmsylinder 108 ved 110 svingbart forbundet med armen 100 og <y>ed 112 svingbart forbundet med platen 94 og styrer bevegelsen til armen 100.

I den ytre enden av armen 100 er det anordnet et magasin 114, mens en fanginnretning 116 er svingbart opplagret på den ytre enden av armen 98.

I fig. 1 og 3 er det vist hvordan hovedwiren 16 avsluttes med et endestykke 118. Flere snarewirer 120 er forbundet med hovedwiren 16 ved hjelp av konvensjonelle festeorgan 122. I hver ende av hver snarewire 120 er det festet en låsetapp 124. En låsehylse 126' er glidbart montert på hver wire 120.

Som vist i fig. 2 er hver låsetapp 104 lagret i en respektiv sliss 128 som er utformet i veggene til en bæreskinne 130 som er glidbart montert i huset 132 i magasinet 114. Bæreskinnen 130 presses oppover ved hjelp av ikke viste elastiske organ, slik at den øvre låsetapp 124 hele tiden har anlegg mot husets nedre kant. Huset har også en fremre beskyttende vegg 134 som er anordnet i en avstand under huset 132 og muliggjør fronttilgang til den øvre låsetapp 124. Et side'skjold 136 er anordnet for innretting av wirene 120 og forhindrer påvirkning av wirene når låsetappen 124 tas ut fra slissene 128. Skjoldet 136 er anordnet under huset 132 i en slik avstand at toppwiren kan beveges fritt ut.

Et magasin 138 er montert på en bærearm 140 som rager opp fra skjærehuset 60. Flere låsehylser 126 er vertikalt stablet inne i magasinet 138 og presses oppover slik at den til enhver tid øvre låsehylse 126 blir liggende an mot et par armer 142 som ved 144 er svingbart montert på flenser 146 på magasinet 138. Snarewirene 120 rager ut fra hver side av magasinet 138 gjennom vertikale slisser 148. Som det vil gå frem av fig. 2 sikres den øvre låsehylse 126 mot sideveis bevegelse ved hjelp av magasinets 138 oppoverragende sidevegger 150.

Opptaksinnretningen 116 innbefatter en øvre plate 152 og en derfra nedhengende krok 154. Opptaksinnretningen er ved 156 svingbart montert på enden av armen 98. Magasinet 138 er slik anordnet at det ligger i bevegelsesbanen' til opptaksinnretningen 116. Magasinets fremre og bakre vegger er utspart slik at den øvre låsehylse 126 ligger helt fritt.

Virkemåten og innretningen skal beskrives i det etterfølgende med spesiell henvisning til fig. 3 ~ 6 som skjematisk viser de enkelte arbeidsfaser for den innretning som er vist i fig. 1 og 2. Lunnetraktoren 10 kjøres frem til i nærheten av et tre T, fortrinnsvis på høyre siden av kjøretøyet, som vist i fig. 1 og 3, og.vinsjen 18 settes i fri. De hydrauliske sylindre 27, 36 og 42 betjenes for å bringe skjærehodet 58 frem til i nærheten av treet, mens sylindrene 52 og 72 betjenes for å stille inn skjærehodet 58 relativt treet. Etter at skjærehodet 58 har inntatt den stilling som er vist i fig. 4, i hvilken skjærebladene 68 er anordnet med grep rundt treet, kjøres klemsylind-rene 88 ut slik at armene 82 griper sikkert om treet. •Som vist i fig. 5 betjenes deretter sylindrene 102 og 108 for å feste en snarewire 120 rundt treet. Ved betjening av sylinderen 108 vil armen 100 gripe ca. 180° om treet, med den øvre låsetapp 124 i stilling for fastlåsing. Ved betjening av sylinderen 102 vil armen 98 bevege opptaksinnretningen 116 gjennom magasinet 138, hvorved opptaksinnretningen griper den øvre låsehylse 126 mellom platen 152 og kroken 154. Den fortsatte bevegelse av armen 98 bevirker at låsehylsen 126 tas med rundt treet og bringes til låsesamvirke med låsetappen 124.

Etter at treet er fastklemt og snaret, betjenes skjæresylind-rene 62 for lukking av bladene 68 og kapping av treet T, som vist i fig. 6. Sylindrene 52 og 72 kan betjenes for å vippe det felte og fastklemte tre vekk fra kjøretøyet, hvoretter sylindrene 102 og 108 kjøres inn igjen, slik at snaringsarmene 98 og 100 trekkes tilbake, samtidig som sylindrene 88 kjøres inn for tilbaketrekking av klemarmene 82. Treet T vil da falle ned og wiren 120 vil stramme om treet, idet wiren trekkes gjennom låsehylsen 126. Selvfølgelig kan det benyttes andre innretninger for den direkte felling av treet.

Lunnetraktoren 10 drives deretter til det neste tre hvor den samme fastklemming, snaring og felling foretas. Hovedwiren 16 vil hele tiden løpe fritt ut fra vinsjen 18, på grunn av at vinsjen er satt i fri, og hovedwiren trekkes ut som følge av at den via snarewirene er forbundet med de felte trær. Slik fortsetter fellingen helt til man har felt et tilstrekkelig antall trær eller til alle snarewirer er benyttet. Nu vinsjes hovedwiren 16 inn, slik at snarewirene 120 bringer trærne tett frem til kjøretøyet. Kjøretøyet drives deretter til nærmeste lunneplass, hvor wirene 120 løsnes fra hovedwiren 16 på en konvensjonell måte ved å frigjøre fastgjøringsorganene 122.

Konstruksjonen av låsetappen 124 og låsehylsen 126 og sammen-låsingen av disse to låseelementer skal beskrives nærmere i det etter-følgende med spesiell henvisning til fig. 7-10. Låsetappen 124 har en skaftdel 157 som er festet til enden av snarewiren 120. Skaftet 157 avsluttes med et sfærisk sete 158 som går over i et sfærisk hode 160 forsynt med et omløpende parti 162, hvilket parti har en redusert diameter.

Låsehylsen 126 består av et hylsehus 164 med spesielle fla-ter 166 i topp og bunn for samvirke med platen 152 og kroken 154 i opptaksinnretningen ll6. Mellom partiene 166 er huset 164 utboret ved 168 for fri gjennomføring av wiren 120. I frontveggen på huset' 164

er det utformet en avlang åpning 170 som går over i en boring 172. Boringen har en diameter som er litt større enn det nevnte omløpende parti 162 på låsetapphodet l60.

Når endene til armene 98 og 100 presses mot hverandre ved hjelp av sylindrene 102 og 108, innføres låsetapphodet l60 aksialt i boringen 172. Nær boringen 172 er det utformet nok en boring 174. Denne boring har samme diameter og smalner av for dannelse av en flens 176, hvilken flens har en diameter som er litt større enn diameteren til det sfæriske sete 158 på låsetappen 124. Boringen 174 utvider seg så igjen ved 178 mot åpningen 170. Bredden w i overgangen mellom boringene 172 og 174 er mindre enn diameteren til partiet 162, slik at låsetapphodet l60 ikke kan passere, men er større enn diameteren til skaftet 157, for å tillate at skaftet kan'bevege seg fra boring til boring. I bunnen av boringene 172 og 17.4 er huset 164 maskinert dia-gonalt for dannelse av en sliss l80. Derved dannes det en passasje som er tilstrekkelig bred til at hodet l60 kan gå mellom boringene 172 og 174.

En plugg l82 av et ettergivende materiale, såsom uretan eller polystyren, er festet i bunnen av'boringene. Pluggen 182 er tilstrekkelig tykk til at når hodet l60 føres inn i boringen 172, kan hodet ikke gå inn i boringen 174 uten sammenpressing av pluggen 182. Hodet l60 blir således liggende mellom pluggen 182 og bunnen av flensen 176. Når låsetappen 124 presses mot bunnen av boringene 172, vil hodet 160 trykke pluggen 182 tilstrekkelig sammen til at låsetappen kan passere flensen 176 og gå inn i bunnen av boringen 174, som vist med strekpunkterte linjer i fig. 9- Låsetappen 124 trekkes så utover i boringen 174 når treet T faller, helt til hodet l60 blir liggende an mot setet 176. Nu er låsetappen 124 fastlåst inne i låsehylsen 126. Det skyldes at hodet l60 ikke kan trekkes forbi flensen 176 og kan heller ikke gå inn i boringen 172 gjennom passasjen med bredden w.

For å få låsetappen 124 fri fra låsehylsen 126, må man reversere den ovenfor omtalte sammenkobling ved manuelt eller mekanisk å presse låsetappen 124 nedover for sammentrykking av pluggen 182 og overføring til boringen 172 hvorfra låsetappen lett kan trekkes ut aksialt.

Med oppfinnelsen er det således tilveiebragt en innretning for snarling og felling av flere trær på en enkel og effektiv måte og med minimalt bruk av mannskap, samtidig som man har redusert dødtiden for lunnekjøretøyet. Lunnetraktorens fører kan lett foreta den nød-vendige felling, snaring og vinsj ing ved hjelp av de hydrauliske sty-reinnretninger 184 som er anordnet i hytten 22, slik det er antydet i fig. 1. Styreinnretningene 184 betjener de nevnte hydrauliske sylindre som tilføres hydraulisk fluidum gjennom konvensjonelle ledninger fra en konvensjonell pumpe drevet av kjøretøyets motor. Dette er i og for seg velkjente trekk og er derfor ikke beskrevet nærmere her. Ved å bruke snarewirene for å feste treet til kjøretøyet, kan føreren av kjøretøyet bibeholde de fordeler man kjenner fra vanlig innvinsjing.

Innretningen som er beskrevet foran kan også benyttes for snaring av allerede felte trær, idet man da betjener vippesylinderen 52 for å bevege svingehodet 90°, slik at snaringsarmene 98, 100 blir perpendikulære relativt marken. Klemarmene 82, 84 betjenes av sylindrene 88 for å gripe og lett løfte opp den felte trestamme. Deretter innkobles sylindrene 102, 108 for bevegelse av armene 98, 100 rundt treet, for fastgjøring av en snarewire 120. Med innretningen kan man således foreta en snaring av allerede felte trær, og eventuelt kan således skjærebladene 68 og sylindrene 62 utelates, slik at man altså bare har en ren snaringsinnretning.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til det viste utførelsesek-sempel. Spesielt skal nevnes at man kan benytte andre låseorgan enn den beskrevne låsetapp 124 og låsehylse 126. Det kan også benyttes andre arrangementer for anordning av snarewiren rundt treet, og spesielt gjelder at uttrykket armer omfatter alle anordninger hvormed man kan gripe om trestammen.

Claims (4)

1. Anordning ved skogbruksmaskin for snaring av trær ved hjelp av en wire med en påsatt låsedel som føre.s rundt trestammen og låses sammen med en på wiren glidbart anordnet låsedel, karakterisert ved at den innbefatter et par kraftdrevne armer som kan bringes til å gripe om trestammen og under denne bevegelsen tar med seg hver sin låsedel og fører disse sammen til låsing.

2. Anordning ifølge krav 1,karakterisert ved at det er anordnet flere wirer med respektive låser, idet låsedelene er lagret i lagringsorgan og er orientert i rekkefølge ved hjelp av orienteringsorgan for derved å muliggjøre en snaring av flere trær.

3. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den innbefatter gripeorgan for griping av et tre før det snares, for derved å muliggjøre en orientering av armparet relativt treet.

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at wiren, resp. wirene er forbundet med en samlewire.