NO125656B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av optisk hvitgjørende monotriazolforbindelser.

Foreliggende oppfinnelse angår hvitgjøringsmidler bestående av eller inneholdende monotriazolforbindelser samt fremgangsmåte til fremstilling av disse forbindelser.

Optiske hvitgjøringsmidler har i de

senere år fått utstrakt anvendelse ved behandling av tekstilmaterialer særlig under

vasking av sådanne og er bestemt til å

motvirke den gulfarvning eller annen mis-farvning som hvite tekstilmaterialer, særlig celluloseholdige tekstilmaterialer, kan

være utsatt for særlig efter gjentagne

gangers vasking. Slike optiske hvitgjørings-midler kan også forbedre farvede tekstilmaterialer ved å øke farvenes klarhet. De

anvendes også i utstrakt grad til å gi andre

celluloseholdige materialer, særlig papir, en

hvit farve.

Optiske hvitgjøringsmidler i sin alminnelighet absorberer stråler i spekterets ul-traviolette område og utsender disse i spekterets synlige del i alminnelighet i det blåaktig-grønne til blåaktig-violette område.

Slike stoffers fluorescens i hvite materialer

virker således i retning av å motvirke en-hver gulfarvning f. eks. den gulfarvning

som forårsakes av gjentagne vaskninger av

hvite tekstilmaterialer av bomull eller lin.

De forbindelser som brukes som optiske

hvitgjøringsmidler må være substantive

overfor de materialer som behandles med

dem og må være i det vesentlige stabile

når de «farves» på det materiale som behandles.

I sin alminnelighet får man de beste

resultater med optiske hvitgjøringsmidler som gir en fluorescensfarvetone som er en komplementærfarve til materialet f. eks. fibres farve, så at farvene vil eliminere hverandre. Da den mest alminnelige mis-farving av hvite tekstilmaterialer, forår-saket av aldring eller gjentagne gangers vaskning er gulfarvning, er de fordelaktig-ste optiske hvitgjøringsmidler de som gir fluorescens i blått.

Det er også av viktighet at optiske hvitgjøringsmidler ikke ødelegges eller fjernes av blekemidler dvs. de må være blekefaste. Fluorescerende optiske hvitgjøringsmidler blandes i alminnelighet inn i såper og syntetiske rensemidler som sel-ges for bruk i husholdningen, og gjenstan-der som vaskes med sådanne såper og andre rensemidler underkastes ofte blekning med forskjellige blekemidler som f. eks. natriumhypokloritt. Det er derfor ønskelig at optiske hvitgjøringsmidler som befinner seg i fibrer eller behandlingsoppløsninger påvirkes minst mulig av blekemidler som vedkommende materialer behandles med.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skaffes der optiske hvitgjøringsmidler med forbedrede egenskaper i de ovenfor nevnte henseender.

Det er funnet at visse nye forbindelser med den generelle formel

(i hvilken X betegner hydrogen eller en ikke-kromofor eller ikke-auxokrom substi-tuent, n er et helt tall fra 1—5 og A er en av gruppene

i hvilken Rt betegner hydrogen eller et kullvannstoffradikal (som en alkylgruppe, aralkylgruppe eller arylgruppe) og R2 betegner hydrogen eller et kullvannstoffradikal (som en alkylgruppe, aralkylgruppe eller arylgruppe) eller en hydroksyalkyl-eller polyetanoksygruppe) samt salter av sådanne forbindelser, særlig vannoppløse-lige salter som f. eks. alkalimetallsalter, f. eks. natriumsalter er fordelaktige optiske hvitgjøringsmidler ved at de har gunstige egenskaper med hensyn til de ovenfor nevnte ønskemål for ideelle optiske hvitgjøringsmidler.

Hvitgjøringsmidlene ifølge foreliggende oppfinnelse inneholder følgelig forbindelser med den ovenfor angitte generelle formel eller salter av slike forbindelser, særlig natriumsalter.

I sveitsisk patentskrift 309.921 er der beskrevet en fremgangsmåte til fremstilling av fluoriserende benztriazolforbindel-ser hvis kjemiske konstitusjon ligner de forbindelser som fremstilles i henhold til foreliggende oppfinnelse. Imidlertid inneholder forbindelsene ifølge oppfinnelsen en indazol-ring, mens den tilsvarende mole-kylf raks jon i forbindelsene ifølge patentet er et o-fenylenradikal (A i formelen), hvilket gir forbindelsene ifølge oppfinnelsen en forbedret oppløselighet uten tap av substantivitet. Tilstedeværelsen av indazol-gruppen gjør også produktet anvendelig under sure betingelser, hvilket ikke er tilfelle med de andre hvitgjøringsmidler slik at produktene i henhold til oppfinnelsen er overlegne til anvendelse for papir i sure media, f. eks. i nærvær av aluminium-sulfat. Dertil kan de anvendes for ull i surt medium. Alt i alt kan man derfor si at tilstedeværelsen av indazol-gruppen i stedet for o-fenylengruppen bibringer produktene uventet fordelaktige egenskaper, så som de ovennevnte, med hensyn til disse forbin-delsers anvendelse som optisk hvitgj ørende midler.

Forbindelsene har god affinitet til cellulosematerialer og viser blå fluorescens hva der gir f. eks. fibre en særlig til-talende farvetone. Forbindelsene viser i alminnelighet god motstandsdyktighet overfor blekemidler og har gode «oppbyggende» egenskaper, dvs. ved gjentagne gangers behandling med bad inneholdende forbindelsene i samme konsentrasjon øker — på grunn av en vel avbalansert substantivitet

— hvitheten av de materialer som behandles kontinuerlig opp til et maksimum, og ved dette maksimum har man i alminnelighet ikke utiltalende synlige farver eller farvetoner som det ofte er tilfelle ved behandling med hvitgjøringsmidler. Dessuten har de forbindelser i hvilke gruppen A er

god affinitet til proteiner og polyamid-materialer såvelsom til cellulosematerialer.

Hvitgjøringsmidlene ifølge foreliggende oppfinnelse kan med fordel føres inn i produkter som normalt brukes til behandling av tekstilmaterialer f. eks. såper og andre rensemidler i fast eller flytende til-stand. Hvitgjøringsmidlene kan også føres inn i bad for behandling av cellulosematerialer under disses fremstilling eller til behandling av ferdige tekstilgjenstander. Dessuten kan forbindelsene føres inn i materialer for behandling av papir og av papir for fotografiske formål når det er nødven-dig å oppnå en høy hvithet.

Oppfinnelsen omfatter også produkter med sterkt hvitgj ørende egenskaper i optisk henseende og som inneholder en eller flere forbindelser med den generelle formel

(i hvilken X, n og A har de ovenfor angitte betydninger) samt salter av sådanne forbindelser særlig vannoppløselige salter som f. eks. alkalimetallsalter.

Oppfinnelsen omfatter dessuten cellulosematerialer som er behandlet med ovenfor nevnte forbindelser eller produkter særlig tekstilmaterialer av bomull eller lin, samt proteiner og polyamid-materialer som er behandlet med forbindelser tilsvarende den ovenfor angitte generelle formel i hvilken gruppen A er

Foretrukne hvitgj ørende forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er de i hvilke Ri og R2, som kan være like eller forskjellige, er hydrogen eller lavere alkylgrupper med fra 1—5 kullstoffatomer,, særlig metyl- og etylgrupper. Dessuten foretrekkes de forbindelser i hvilke X er hygrogen, et halogenatom eller en lavere alkoksygruppe særlig en etoksygruppe eller en metoksygruppe. Substituenten bestående av en lavere alkoksygruppe eller av halogen står fortrinsvis i orto- eller para-stillingen i forhold til sidekjeden.

Spesielle foretrukne hvitgj ørende forbindelser ifølge oppfinnelsen er følgende:

2- (4"-styryl-3"-sulfof enyl) (indazol-

6' : 7'-4 : 5)-l : 2 : 3-triazol.

2- (4"-styryl-3"-sulf of enyl) (indazol-

4' : 5'-4 : 5)-l : 2 : 3-triazol.

2-(4"-(4'"-metoksystyryl)-3"-sulfofenyl) (indazol-6' : 7' - 4 : 5)-l : 2 : 3-triazol.

2_ (4"-4"'-metoksystyryl) -3"-sulfofenyl) (indazol-4' : 5'-4 : 5)-l : 2 : 3-triazol.

2-(4"-styryl-3"-sulfofenyl)(l'-metyl

indazol-6' : 7'-4 : 5)-l : 2 : 3-triazol

2-(4"-styryl-3"-sulfofenyl)(3'-metyl-indazol-6' : 7'-4 : 5)-l : 2 : 3-

triazol.

2-(4"-styryl-3"-sulfofenyl) (1', 3'-dimetyl-indazol-6' : 7'-4:5)-l:2:3-trlazol.

2(4"-(4"<*->klorstyryl)-3"-sulfonfenyl)

(indazol-6' :7'-4:5)-l:2:3-triazol.

2 (4"- (2"'-klorstyryl) -3"-sulf of enyl)

(indazol-6': 7'-4:5) -1:2:3-triazol.

2 (4"- (4"'-klorstyryl) -3"-sulfof enyl)

(indazol-4' : 5'-4 : 5)-l : 2 : 3-triazol.

2 (4"- (2"'-klorstyryl) -3"-sulf of enyl)

(indazol-4': 5'-4:5) -1:2:3-triazol.

En særlig foretrukken forbindelse er 2-(4"-styryl-3"-sulfofenyl) (indazol-4' : 5'-4 : 5)-l : 2 : 3-triazol.

I de ovenfor angitte forbindelser er den anvendte nomenklatur basert på nummer-eringen i nedenstående formler b og c.

Oppfinnelsen omfatter videre en fremgangsmåte til fremstilling av forbindelser med den foran angitte generelle formel I og de karakteristiske hovedtrekk ved denne fremgangsmåte er at man oksyderer et o-amino-azofarvestoff med den generelle formel

(i hvilken X, n og A har de foran angitte betydninger).

Til utførelse av denne reaksjon foretrekkes det å bruke lempelige oksydasjons-midler som et alkalimetallhypokloritt f. eks. natriumhypokloritt, kobberammonium-sulfat eller kobbersulfat i form av en opp-løselig kompleksforbindelse med pyridin. Tionylklorid og sulfurylklorid kan også brukes. Oksydasjonen utføres fortrinnsvis ved høyere temperaturer.

De ovenfor nevnte o-amino-azo-farge-stoff kan fremstilles på en hvilken som helst hensiktsmessig måte som f. eks. ved å diazotere en forbindelse med den generelle formel

(i hvilken X og n har de ovenfor angitte betydninger) og koble den resulterende di-azoterte forbindelse med en forbindelse av den generelle forme1! H-N-A i hvilken A har den ovenfor angitte betydning. Mellom-produktet kan om ønskes, isoleres før koblingen.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelsesformer for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1.

2- ( 4"- styryl- 3"- sulfo- fenyl) ( indazol-4' : 5'- 4 : 5)- l : 2 : 3- triazol.

En opløsning av 16,32 deler av natriumsaltet av 4-amino-stilben-2-sulfonsyre (renhet 91 pst.) og 3,45 deler nartiumnitritt i 150 deler vann diazoteres indirekte ved 8— 10° C med 20 deler konsentrert saltsyre. Diazoforbindelsen isoleres ved filtrering, suspenderes i vann og blandes med en opp-løsning av 6,7 deler 5-amino-indazol i vandig saltsyre for å utføre kobling. Blandingens pH-verdi reguleres under koblingen til 7—8 ved tilsetning av natriumacetat. Når koblingen er fullstendig, gjøres blandingen alkalisk ved tilsetning av natriumkarbonat, og natriumsaltet av o-amino-azo

-farvestoffet utsaltes, o-amino-azo-farvestoffet oppløses i pyridin og kokes i 3 timer under tilbakeløpskjøling med 30 g kobbersulfat, 35 ml fortynnet ammoniakk og 60 ml vann. Når oksydasjonen er fullført utfelles produktet ved tilsetning av saltsyre. Det erholdte råprodukt oppløses i en fortynnet natriumkarbonatoppløsning, kokes med natriumhydrosulfitt og aktivert trekull, sik-

tes og krystalliseres. Man får et meget blekgult produkt med X maks. 352 m\ i.

Denne forbindelse gir livlig fluorescens i blått. Når et stykke bomull, nylon eller ull vaskes i en renseoppløsning inneholdende en liten mengde av denne forbindelse, får materialet et meget hvitere utseende enn før behandlingen.

Eksempel 2.

2-( 4"- styryl- 3"- sulfo- fenyl) ( indazol-6' : T- 4 : 5)- l : 2 : 3- triazol.

En oppløsning av 16,32 deler av natriumsaltet av 4-amino-stilben-2-sulfonsyre (renhet 91 pst.) og 3,45 deler natriumnitritt i 150 deler vann diazoteres indirekte ved 8—10° C med 20 deler konsentrert saltsyre. Diazoforbindelsen isoleres, suspenderes i vandig alkohol og blandes med en oppløs-ning av 6,7 deler 6-amino-indazol i sur-gjort, vandig alkohol for å utføre kobling av bestanddelene. Under koblingen reguleres blandingens surhetsgrad ved tilsetning av natriumacetat. Når koblingen er fullstendig, frafiltreres det erholdte o-amino-diazo-farvestoff ved 25—30° C. o-amino-azo-farvestoffet oppløses i vandig alkohol og natriumhydroksydoppløs-ning. Det oksyderes derpå ved tilsetning av et overskudd av natriumhypokloritt-oppløsning som tilsettes dråpevis ved 70— 75° C. Når oksydasjonen er fullstendig, hva der vises ved at farven slår over fra rødt til orange, utsaltes det erholdte produkt. Produktet suspenderes i vandig alkohol, suspensjonen gjøres alkalisk og behandles med natriumhyposulfitt i noen få timer ved 70° C for å fjerne de siste spor av farvede forurensninger. Sluttelig omkrystalliseres forbindelsen fra vandig alkohol. Det har en l maks på 353 mp.

Den således erholdte forbindelse er et gråaktig pulver som i fortynnede oppløs-ninger gir livlig fluorescens i blått. Når et stykke bomull vaskes i en renseoppløsning inneholdende en liten mengde av denne forbindelse, får materialet et meget hvitere utseende enn før behandlingen.

Eksempel 3.

2-( 4"-( 4"'- metoksy- styryl) - 3"-sulfo- fenyl) ( indazol- 6' : T- 4 : 5)-1:2: 3- triazol.

En oppløsning av 17,21 deler av natriumsaltet av 4-amino-4'-metoksy-stilben-2-sulfonsyre (renhet 95 pst.) og 3,45 deler natriumnitritt i 150 deler vann diazoteres indirekte ved 8—10° C med 20 deler konsentrert saltsyre. Diazoforbindelsen isoleres, suspenderes i vann og blandes med en oppløsning av 6,7 deler 6-amino-indazol i fortynnet saltsyre for å utføre kobling av bestanddelene. Under koblingen reguleres blandingens surhetsgrad ved tilsetning av natriumacetat. Når koblingen er fullstendig, frafiltreres o-amino-azo-farvestoffet ved 25—30° C.

o-amino-azo-farvestoffet oppløses i pyridin og kokes i 3 timer under tilbake-løpskjøling med 30 deler kobbersulfat, 35 ml ammoniakk og 60 ml vann. Når oksydasjonen er fullført, utfelles produktet ved tilsetning av saltsyre. Det erholdte råprodukt oppløses i vandig alkohol, oppløsnin-gen gjøres alkalisk og behandles med natriumhydrosulfitt for å fjerne de siste spor av farvede forurensninger. Triazolen krys-talliserer fra oppløsningen ved avkjøling. Det har l maks på 362 m^.

Eksempel 4.

2-( 4"- ( 4"'- metoksy- styryl) - 3"- sulfofenyl) ( indazol- 4' : 5'- 4 : 5)- l : 2 : 3—

triazol.

En oppløsning av 17,21 deler av natriumsaltet av 4-amino-4'-metoksy-stilben-2-sulfonsyre (renhet 95 pst.) og 3,45 deler natriumnitritt i 150 deler vann diazoteres indirekte ved 8—10° C med 20 deler konsentrert saltsyre. Diazoforbindelsen isoleres ved filtrering, suspenderes i vann og blandes med en oppløsning av 6,7 deler 5-amino-indazol i vandig saltsyre for å ut-føre kobling av bestanddelene. Under koblingen reguleres blandingens pH-verdi til 7—8 ved tilsetning av natriumacetat. Når koblingen er fullstendig, gjøres blandingen alkalisk ved tilsetning av natriumkarbonat, og natriumsaltet av o-amino-azo-farvestoffet utsaltes, o-amino-azo-farvestoffet oppløses i vann, og oppløsningen kokes under tilbakeløpskjøling i 3 timer med 30 deler kobbersulfat, 35 deler ammoniakk og 60 deler vann. Ef ter oksydasjonen utfelles produktet ved tilsetning av saltsyre. Det erholdte råprodukt oppløses i fortynnet al-koholisk natriumkarbonatoppløsning, opp-løsningen kokes med natriumhydrosulfitt og aktivt trekull, filtreres og krystalliseres, hvorved man får et blekgult, fast stoff med l maks. på 363 mu.

Eksempel 5.

2-( 4"- styryl- 3"- sulfo- fenyl) ( V- metyl-indazol- 6' : T- 4 : 5)- l : 2 : 3- triazol.

En oppløsning av 16,5 deler av natriumsaltet av 4-amino-stilben-2-sulfonsyre (renhet 90 pst.) og 3,45 deler natriumnitritt i 150 deler vann diazoteres indirekte ved 8—10° C med 20 deler konsentrert saltsyre. Diazoforbindelsen isoleres ved filtrering, suspenderes i vann, og suspensjonen blandes med en oppløsning av 7,35 deler 1-metyl-6-amino-indazol i fortynnet syre for å utføre kobling av bestanddelene. Blandingens pH-verdi reguleres under koblingen til 7—8 ved tilsetning av natriumacetat. Når koblingen er fullstendig, gjøres blandingen alkalisk ved tilsetning av natriumkarbonat, og natriumsaltet av o-amino-azo-farvestoffet frafiltreres ved 25—30° C. o-amino-azo-farvestoffet oppløses i pyridin, og oppløsningen kokes under tilbake-løpskjøling i 3 timer med 30 deler kobbersulfat, 35 deler ammoniakk og 60 deler vann. Ef ter oksydasjonen utfelles produktet ved tilsetning av saltsyre. Herved fåes triazol i form av råprodukt som omkrystalliseres fra 40 pst.'s vandig pyridin. Produktet har \ maks. på 353 m\ i.

Eksempel 6.

2-(- 4"- styryl- 3"- sulfo- fenyl) ( 3'- metyl-indazol- 6' : T- 4 : 5)- l : 2 : 3- triazol.

Denne forbindelse fremstilles nøyaktig således som angitt i eksempel 5, idet man i stedet for l-metyl-6-amino-indazol bruker 3-metyl-6-amino-indazol. Produktet har en l maks. på 355 m^.

Eksempel 7.

2-( 4"- styryl- 3"- sulfo- fenyl)

( r, 3'- dimetyl- indazol- 6' : T- 4 : 5)-1:2: 3- triazol.

En oppløsning av 16,5 deler av natriumsaltet av 4-amino-stilben-2-sulfonsyre (renhet 90 pst.) og 3,45 deler natriumnitritt i 150 deler vann diazoteres indirekte ved 8—10° C med 20 deler konsentrert saltsyre. Diazoforbindelsen isoleres ved filtrering, suspenderes i vann, og suspensjonen blandes med en oppløsning av 8,05 deler 1,3-dimetyl-6-amino-indazol d fortynnet eddik-syre for å utføre kobling av bestanddelene. Under koblingen reguleres blandingens pH verdi på 7—8 ved tilsetning av natrium-acetatoppløsning. Når koblingen er fullstendig, frafiltreres o-amino-azo-farvestoffet ved 25—30° C. o-amino-azo-farvestoffet oppløses i pyridin og kokes i 3 timer under tilbakeløpskjøling med 30 deler kobbersulfat, 35 ammoniakk og 60 deler vann. Efter oksydasjonen utfelles produktet med saltsyre. Råproduktet omkrystalliseres fra 25 pst.'s vandig pyridin. Det herved erholdte produkt har en l maks. på 355 mjx.

Eksempel 8.

2 ( 4"- ( 4"'- klor- styryl) - 3"- sulfo- fenyl)

( indazol- 6' : T- 4 : 5)- l : 2 : 3- triazol.

En oppløsning av 18,32 deler av natriumsaltet av 4'-klor-4-amino-stilben-2-sul-fonsyre (renhet 89 pst.) og 3,45 deler natriumnitritt i 150 deler vann diazoteres indirekte ved 8—10° C med 20 deler konsentrert saltsyre. Diazoforbindelsen isoleres

ved filtrering, suspenderes i vann, og suspensjonen blandes med en oppløsning av

6,65 deler 6-amino-indazol i fortynnet syre

for å utføre kobling av bestanddelene. Under koblingen innstilles blandingens pH-verdi på 7—8 ved tilsetning av natriumacetat. Når koblingen er fullstendig, frafiltreres o-amino-azofarvestoffet ved 25—

30° C. Farvestoffet oppløses i pyridin og

kokes under tilbakeløpskjøling i 3 timer

med 30 deler kobbersulfat, 35 deler ammoniakk og 60 deler vann. Efter oksydasjonen

utfelles produktet ved tilsetning av saltsyre. Råproduktet omkrystalliseres fra

vandig alkohol. Det har en l maks. på 354

m(x.

Eksempel 9.

2( 4"- ( 2"'- klorstyryl) - 3"- sulfo- fenyl)

( indazol- 6' : T- 4 : 5)- l : 2 : 3- triazol.

Denne forbindelse fremstilles som angitt i eksempel 8, idet man i stedet for 4'-klor-4-amino-stilben-2-sulfonsyre bruker

2'-klor-4-amino-stilben-2-sulfonsyre. Forbindelsen har en l maks. på 352 mji.

Eksempel 10.

2( 4"-( 4"'- klorstyryl)- 3"- sulfofenyl)

( indazol- 4' : 5'- 4 : 5)- l : 2 : 3- triazol.

Denne forbindelse fremstilles som angitt i eksempel 8, idet man i stedet for 6-amino-indazol bruker 5-amino-indazol.

Forbindelsen har en l maks. på 355 mfx.

Eksempel 11.

2 ( 4"-( 2"'- klorstyryl)- 3"- sulfofenyl)

( indazol- 4' : 5'- 4 : 5)- l : 2 : 3- triazol.

Denne forbindelse fremstilles som angitt i eksempel 8, idet man istedet for 4'-klor-4-amino-stilben-2-sulfonsyre bruker 2'-klor -4-amino-stilben-2-sulfonsyre og i stedet for 6-amino-indazol bruker 5-amino-indazol. Forbindelsen har en a maks. på 351 m^'.

I det følgende gis noen eksempler på forbindelsenes anvendelse som optiske hvitgjøringsmidler:

Eksempel ( a).

Hvit ull kokes i 30 miutter i et bad som pr. liter inneholder 0,05 g av forbindelsen fremstillet som angitt i eksempel 1 og 2 g maursyre. Efter denne behandling har ullen et meget klarere og hvitere utseende enn før behandlingen. Gode resultater kan også oppnås ved å vaske ull i et såpebad inneholdende 0,05 g pr. liter av det ovenfor nevnte hvitgjøringsmiddel.

Eksempel ( b).

Papir som er blitt gulhvitt på grunn av aldring, behandles med en oppløsning inneholdende 0,05 g pr. liter av forbindelsen fremstillet som angitt i eksempel 1. Efter spyling og tørring har papiret et meget hvitere utseende enn før behandlingen.

Eksempel ( c).

Et stykke gammelt hvitt poplin (ganske lite gulaktig) vaskes i en renseoppløsning inneholdende pr. liter 0,05 g av forbindelsen fremstillet som angitt i eksempel 2. Efter spyling og tørring har poplinstykket et skinnende hvitt utseende.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av optisk hvitgj ørende monotriazolforbindelser med den generelle formel

(i hvilken X betegner hydrogen, en ikke-kromotor eller en ikke-auxokrom gruppe, n er et helt tall fra 1 til 5 og A betegner en av gruppene i hvilke R, betegner hydrogen eller et kullvannstoffradikal og R2 betegner hydrogen, et kullvannstoffradikal eller en hydroxy-alkyl- eller polyetanoxy-gruppe) eller salt er av slike forbindelser, karakterisert ved at man oksyderer et o-amino-azo-farve-stoff med den generelle formel (i hvilken X, n og A har de ovenfor angitte 5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, betydninger). karakterisert ved at man som oksydasjons-

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, mWdel h™* ev et lemP<el>ig oksydasjons-karakterisert ved at R, og R,, som kan være fldde1' sllk som et alkalimetallhypoklorit, like eller forskjellige betegner hydrogen f- eks- natriumhypoklorit, kobber-ammoni-eller alkylgrupper med fra 1 til 5 kullstoff- sulfat, en oppløselig kompleksforbmdel-atomer, fortrinsvis metylgrupper og/eller se av kobbersulfat og pyridin, tionylklorid etylgrupper. eller sulfyrylklond. 6. Fremgangsmåte ifølge hvilkensom-

3. Fremgangsmåte ifølge påstand <1> neist av de foregående påstander, karak-eller 2, karakterisert ved at X betegner en .teriSert ved at man utfører oksydasjonen lavere alkoksygruppe, særlig en etoks<y-> ved høyere temperaturer. eller metoksygruppe, eller et halogenatom. 7 Fremgangsmåte ifølge hvilkensom-4. Fremgangsmåte ifølge påstand 3, helst av de foregående påstander, karak-karakterisert ved at alkoksy- eller halogen- terisert ved at o-amino-azo-farvestoffet substitueniten står i orto- eller para-stil- fremstilles ved å koble en diazotert forbin-lingen i forhold til sidekjeden. deise med den generelle formel (i hvilken X og n har de i påstand 1 angitte betydninger) med en forbindelse med den generelle formel (i hvilken A har den i påstand 1 angitte betydning).