NO125651B - - Google Patents

Abstract

Markerings- og leseinnretning til anbringelse av markeringer på mikrofilm.Foreliggende oppfinnelse vedrorer en markerings- og leseinnretning til anbringelse av markeringer på mikrofilm som består av et transparent materiale med et sjikt, i hvilket et bilde dannes i form av transparente steder og steder med innelukkede blærer som reflekterer eller sprer lyset.Ved at mikrofilmer innfort som et arbeidsverktøy i forretnings-liv, industri og vitenskap, og ikke bare utgjor et lagrings-middel for arkivmessig dokumentasjon av inntrufne begiven-heter, oppstår et behov for et middel til å datere, tilfoye eller stryke informasjon registrert på mikrofilm. Når for eksempel den registrerte informasjon utgjores av miniatyrkopier av dokumenter så som bokholderiopptegnelser, brev, skjemaer for

Description

transportavganger- og ankomster, sertifikater for motorvogn-forere, kjemiske formler og prosesser, lister over informasjon om abonnenter, eller et hvert annet arkivdokument, blir det ofte nbdvendig å forandre den dokumenterte informasjon. En i faget for tiden kjent fremgangsmåte for å utfore slike forandringer er å forandre originaldokumentet fra hvilket det mikrofilmede er kopiert, og så atter mikrofilme det forandrede originaldokument og erstatte det originale mikrofilmbilde med den forandrede versjon. I mange tilfeller utgjor det indivi-duelle bilde en del av en kontinuerlig rull eller stripe av mikrofilm inneholdende mange andre bilder, og for å utfore en forandring blir det nodvendig enten å spleise inn det nye bilde, hvilket er en kostbar fremgangsmåte og krever spesiell dyktighet og detaljutstyr, eller gjenfotografering av det nye bilde i rekkefolge sammen med alle de uforandrede nabobilder for å lage en ny rull, hvilket klart er en okonomisk uonsket lbsning, særlig derved at der vanligvis er flere tusen bilder opptatt på en enkelt rull. I andre tilfeller skilles de indivi-duelle bilder fra strimlen som utklipp og monteres på et kort som bærer identifikasjonsmerker, i hvilket tilfelle det også er okonomisk uonskelig og tidkrevende å få gjenfotografert forandrede dokumenter, og i noen slike tilfeller holdes utklippene permanet tilbake på monteringskortet, hvorved det blir nodvendig å lage et nytt kort når bildeutklippet skal forandres.

Videre er det et prinsipielt formål ved mange mikrofilmsystemer

å spare plass ved å overfore dokumenter til mikrofilm og så odelegge originaldokumentet, hvilket formål selvsagt ikke kan realiseres så fremt dokumentene må oppbevares for senere dataforandring. Når i slike tilfeller dokumentene er av slik natur at dataforandring er alminnelig (så som skjemaer for transport-ankomst- og avgang) og oppbevaring av originaldokumentet gjor hensikten med mikrofilmingen illusorisk, vil skriving på mikrofilmen forebygge nodvendigheten av å lage i stand et nytt dokument for mikrofilming hver gang en. forandring kreves.

Det vanlige problem med noyaktig merking av et bestemt område

i et hvert slags dokument eller bildebærende medium har stadig

dukket opp, særlig når slike media er av så diminutiv storrelse at merkingen blir ineffektiv ved vanlige visuelle metoder og apparater. En alminnelig vanskelighet som man moter er kravet om initial etablering og senere nbyaktig opprettholdelse av det område over hvilket markeringsinstrumentet engasjerer mediet. Ved mikrofilm kan den toleranse som kreves meget godt ligge i området på ca. 1 tusendedels tomme. Man har også mott problemer ved å etablere fint opplost koordinering mellom merkeinstrumentet, som vanligvis er ganske fintfolende, og trykket mot mediets overflate uten å etterlate residium.

Innretningen, ifolge oppfinnelsen, kjennetegnes ved en i og for seg kjent anordning for betraktning av mikrofilmen, en i og for seg kjent pantografinnretning med en imgangspantograf og en utgangspantograf og en skrivenål som befinner seg i synsfeltet for betraktningsanordningen og som er festet ved utgangspantograf en, med hvilken skrivenål mikrofilm-sjiktet som inneholder blærene kan presses sammen på de steder som skal markeres.

Oppfinnelsen tar således sikte på en innretning for nbyaktig posisjonsinnstilling av merkeinstrument for mikrofilm nær overflaten av et bestemt mikrofilmet dokument anbragt i merke-eller avlesningsstasjonen i et apparat, for eksempel en mikro-filmavleser, og oppfinnelsen innforer en ny anvendelse av trykk-fblsom film i den hensikt å lage merker ved å anvende trykk på filmens overflate. Ifolge en foretrukket utformning tar oppfinnelsen sikte på en innretning som lett kan brukes sammen med mikrofilmutstyr for projisering av et mikrofilmet dokument på en fremviser, og denne innretning kan betjenes av en operator fra utsiden av utstyret for merking av det mikrofilmede dokument styrt av og i samsvar med det bilde som projiseres på fremviseren. Innretningen omfatter en pantografanordning med to pantografer som er seriekoblet på slik måte at utgangen på den ene er koblet til inngangen på den andre, en inngangsstift montert på armen på fbrste pantograf og en merkepenn montert i et uttakspunkt på den annen pantograf, hvorved operatorens manipulasjon av inngangsstiften mekanisk overfores i redusert forhold til merke pennen. Det må forstås at uttrykket "penn" overalt brukes i omfattende betydning og ikke begrenses til bare å forbindes med trykkoverforende instrumentspisser (som i den foretrukne utformning), men er ment å dekke alle slags merkeinstrumenter. Pennesatsen i den foretrukne utformning omfatter et merkeinstrument montert nær mikrofilmfremviserens projeksjons-

åpning slik at merkespissen selektivt ligger an mot filmens overflate og beveger seg over denne langs en vei som bestemmes av inngangsstiftens bevegelse, mens det bilde som bæres av mikrofilmrammen i åpningen og bildet av pennespissen begge projiseres på fremviserskjermen. Merkemonstret på filmen kan således bestemmes og ses i forhold til bildet på mikrofilmen ved hjelp av det overlagrede bilde av pennen.

Tilpassing av apparat for bruk med vanlig mikrofilm avlese-utstyr lettes ved den nye anordning med pantografledd som kan velges for å gi et hvilket som helst onsket reduksjonsforhold og en hvilken som helst forandring av den skrivende bevegelses retning i forhold til inngangsbevegelsen. Hvis det for eksempel i en bestemt fremviser er onskelig å skrive i forholdet 20:1, dvs. at den av operatoren utforte bevegelse av inngangsstiften reduseres med en faktor på 20 ved overforing til mikrofilm av en bestemt storrelse, er pantografanordningens elementer tilpasset et slikt krav. Hvis på den annen side en annen fremviser for behandling av en forskjellig filmstorrelse krever forholdet 18:1 er det da, for å inkorporere innretningen ifolge oppfinnelsen heri, nok å velge pantografelementer med forskjellige fysiske dimensjoner, hvorved den av operatoren"foretatte bevegelse av inngangsstiften reduseres med en faktor på 18 når den overfores til mikrofilmen. Når videre apparatet ifolge oppfinnelsen innbefattes i et system i hvilket mikrofilmen automatisk bringes til projeksjonsåpnihgen for skriving og avlesning, varierer filmens foringsretnixj i forhold til åpningens stilling i apparatet og inngangsstiftens stilling utenfor apparatet fra apparat til apparat, dvs. at i ett tilfelle kan mikrofilmens ramme i åpningen dreies 90° i forhold til orienteringen av den flate over hvilken inngangspennen beveges, mens i et annet tilfelle rammen kan være anbragt speilvendt i åpningen i forhold til inngangsstiftens bevegelse. Uansett de relative posisjoner er det onskelig og nodvendig å bevege inngangsstiften i vanlig skrivebevegelse på den film som er anbragt i riktig forhold til det på filmen dokumenterte stoff og det fremviste bilde. Innretningen ifolge oppfinnelsen tilveiebringer en ny leddanordning, i forhindelse med fdrste pantograf, for å bevirke onsket dreining av utgangspennens bevegelse i forhold til inngangsbevegelsen. Ved relativt valg av annet trinns pantografens tappmontering i forhold til forste pantografs tappmontering, kan der også oppnås speilvendt utgangsbevegelse.

De ovenfor nevnte og andre formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå mere fullstendig nedenfor ved hjelp av den folgende beskrivelse i forbindelse med vedlagte tegninger, hvor flere utformninger av oppfinnelsen er vist eksempelvis. Det må imidlertid uttrykkelig forstås at tegningene er for

rent illustrerende formål og ikke må betraktes som bestemmende for oppfinnelsens ramme.

I tegningene, hvor overalt like referansenummer refererer seg til like deler, viser: Fig. 1 et skjematisk tverrsnitt av et bildebærende medium i sin grunnform, som brukt i nærværende oppfinnelse, Fig. 2 et skjematisk tverrsnitt av et bildebærende medium og en trykkpåforende penn, Fig. 3 et skjematisk perspektiv av merkeinnretningen ifolge oppfinnelsen og dets forhold til konvensjonelle fremviser-elementer for mikrofilm,

Big. 4 den foretrukne utformning av merkeinnretningen sett ovenfra,

Fig. 5 et oppriss av den i fig. 4 viste merkeinnretning.

Fig. 6 og 6a detaljer av den tappanordning som brukes i forste-trinns pantografen i merkeinnretningen i folge oppfinnelsen.

idet fig. 6a er tatt langs linjen 6a-6a i fig. 6.

Fig. 7 en forenklet tegning sett ovenfra av et modifisert pantografsystem omfattende pantografsystemet i forskjovet stilling vist stiplet, Fig. 8 en forstørrelse sett ovenfra visende den monteringsanordning for pennen som brukes i den i fig. 4 viste foretrukne utformning av den nye merkeinnretning. Fig. 9 er et utspilt bilde av en del av monteringsanordningen for pennen, Fig. 10 er et oppriss av merke- og avlesestasjonen langs linjen 10-10 i fig. 8, og viser monteringsanordningen for pennen i forhold til utgangstappens stoppmekanisme og pennens lofte-rne kan isme* i den foretrukne utformnhg. Fig. 10A en forstorrelse av en del av mikrofilmen sett ovenfra med på forhånd bestemte skriveavsnitt vist som illustrasjon, Fig. 11 skjematisk en annen utformning av monteringsanordningen for pennen, og en 16fternekanisme for denne helt opptrukket og stiplet svarende til grensene for pennens forskyvning under manipulasjonen, Fig. 12 et delvis bortskåret oppriss av en foretrukket anordning av inngangsarm og pennmontering, Fig. 13 et diametralsnitt av en annen utformning av inngangsarmen, Fig. 14 og 15 illustrasjoner henholdsvis sett ovenfra og i oppriss av et grensesikrende trekk ved innretningen ifolge oppfinnelsen, idet fig. 15 er tatt langs linjen 15-15 i fig. 14. Fig. 16 et perspektiv av en ytterligere utformning av innretningen ifolge oppfinnelsen, og Fig. 17 ennu en utformning av det pantografsystem som brukes i innretningen ifolge oppfinnelsen.

Idet der for en mere detaljert beskrivelse av oppfinnelsen vi-ses til tegningene, er fig. 1 et skjematisk tverrsnitt av et bildebærende medium brukt på ny måte ved virkeliggjørelse av oppfinnelsen. Mediet omfatter en transparent varmebestandig basis 21 og et termoplastisk belegg 22 med deri fordelte ut-videde mikroskopiske blærer. Et eksempel på kommersielt opp-nåelig materiale av denne type er Kalvar, som består av et basismateriale av typen polyakrylatharpiks så som mylar og et polyesterbelegg av seran i hvilket en organisk diazosaltfor-binddse er opplost. Det er vanlig å bruke slikt materiale som mikrofilm, i hvilket tilfelle materialet er kjent under navnet Kalfax. En beskrivelse av Kalfax står i en artikkel ved navn "the Miraculous Buirle: A Look at Kalfax Microfilm", på side 40 til 46 i Library Resources and Technical Services, Volum 3, No. 1, Winter, 1959.

Ved bearbeidelse av Kalfax film, som i sin grunnform er helt gjennomsiktig, eksponeres en viss del av belegget hvorved dekomp-osisjonsproduktet ekspanderer og danner mikroskopiske blærer som i fig. 1 er gitt referansenummer 23. I behandlet tilstand oppviser således Kalfax et bilde som bestemmes av områder inneholdende ekspanderte blærer til adskiHelse fra områder som er fri for ekspanderte blærer, hvorved lys som faller inn på Kalfaxen spres av blærene og gir et lysbilde når det ses direkte, eller alternativt en lys bakgrunn avhengig av hvor-vidt negativ eller positiv eksponering er anvendt i prosessen. Når filmen brukes i en avleser for mikrofilm, kaster blærene (p.g.a. deres tilbøyelighet til å spre lyset) en^skygge på projeksjonsskjermen, hvilken skygge selvsagt er sort, og det kan således sies at fra en positiv film fås et positivt bilde. For å illustrere dette prinsipp ytterligere, er lysstråler som faller inn på belegget 22 på det i fig. 1 viste medium, vist å spredes av blærene 23, mens de lysstråler som faller inn på belegget i områder hvor der ikke er noen ekspanderte blærer, brytes men kommer tilsyne parallelle.

Fig. 2 viser et lignende skjematisk tverrsnitt av et bildebærende medium så som Kalfax på hvilket der er utovet trykk gjennom merkeleddet 24 som omfatter et element for 10-kal anvendelse av trykk på den behandlede Kalfaxfilm for å bryte ned det ekspanderte belegg og bringe Kalfaxen tilbake til sin gjennomsiktige tilstand i det område over hvilket spissen av merkeleddet 24 har passert. Det ekspanderte belegg 23 er således trykket inn lokalt, og der oppstår en innskjæring 25 gjennom hvilken en rettet lysbunt ccc lett slipper igjennom og kommer frem hovedsakelig parallellt, i motsetning til en lignende lysbunt ddd som spres når den faller inn på en del av belegget hvor der er ekspanderte blærer som ikke er blitt trykket inn. Skjont der blir en innskjæring eller rille, vil det lett forstås at der ikke er fjernet noe materiale fra belegget. Det merke som fremkommer ved inntrykkingen kommer frem på projeksjonsskjermen som et lyst merke til adskillelse fra en mork bakgrunn, i likhet med selve det virkelige bilde som defineres av et lysmonster som passerer området i motsetning til lysspre-dende områder, dvs. skyggelagte områder som nevnt ovenfor.

Det vil forstås at det ovenfor nevnte trykkfolsomme materiale bare eksempelvis er av de nevnte materialtype, og det er ikke hensikten å begrense oppfinnelsen bare for bruk med dette bestemte materiale. Imidlertid er bruken av dette bestemte materiale eller en hver lignende materialtype et nytt og ene-stående trekk ved oppfinnelsen. Videre vil det forstås at fig. 1 og 2 er vist for å illustrere og ikke har til hensikt å være noyaktige tverrsnitt forsåvidt de relative dimensjoner angår.

Det er ikke uvanlig i mikrofilmindustrien å plassere mikrofilm-strimler eller stykker i oppbevaringsmidler som et kort eller en konvolutt, hvorved mikrofilmen (nedenfor beskrevet film) er lett tilgjengelig for optisk fremvisning uten å fjerne den fra oppbevaringsmidlet. Eksempler på slike monteringsmetoder omfatter databærende kort med gjennomsiktige lommer tilpasset for å oppta filmklipp, gjennomsiktige konvolutter for uppcc. :.^. 1s. • strimler, og monteringsmidler for å oppta flere filmklipp- og/ eller strimler i en på forhånd ordnet måte og i hvilke monteringsmidlet er gjennomsiktig i hvert fall i områdene ved filmen.

I alle slike monteringsanordninger er det anbragt et tynt gjennomsiktig overdekke nær filmoverflaten av filmen, og gjennom hvilket lokalt trykk kan overfores. Slike monteringsanordninger tar da sikte på å holde seg innenfor det vanlige område av monteringsanordninger for trykkfolsom film som nærværende oppfinnelse spesielt vedrorer.

I fig. 3 er skjematisk vist et apparat hvor et merkeinstrument innstilles noyaktig og håndteres for å merke et bildebærende

medium. Innretningen tilpasses for merkning av trykkfolsom film så som Kalfax, men er ikke begrenset til bruk med film av denne type. I fig. 3 fores filmen 30 gjennom en merke- og lesestasjon 31. Filmen holdes på vanlig måte, dvs. ved hjelp av et kanal-formet stykke 32 som er montert slik at den del av filmen som befinner seg i merke- og lesestasjonen holdes fast over en åpning i denne hvorigjennom der kastes lys. Ved heretter folgende henvisning til filmen og dens anbringelse i merke- og lesestasjonen forutsettes det at der brukes vanlige bæremidler for å holde filmen langs et plan perpendikulært på projeksjonsaksen for et typisk optisk projeksjonssystem uten å hindre systemets lysstråler. Projeksjonslampen 33 projiserer lysstråler som går langs projeksjonsaksen 34 og avsluttes ved leseskjermen 35 hvor de gir et bilde av den dokumenterte informasjon som er

tilstede på den bestemte filmramme som er anbragt i projeksjons-veien. Det optiske system omfatter projeksjonslampen 33, samle-linsene 36 og 37, reflekterende speil 38 og 39, rettelinsen 41, prismet 42, rettelinsen 43, og leseskjermen 35, som alle er konvensjonelle elementer brukt på velkjent måte til å projisere et bilde på en fremviserskjerm. Ved merke- og lesestasjonen er der også anbragt en merkepenn 44 tilpasset for å merke filmen som er anbragt i den optiske projeksjonsvei. Merkepennen 44 stikker inn i åpningen fra en (ikke vist) hengslet plate for inngrep med filmen i merkestasjonen på slik måte at bare skaftet og spissen på merkeinstrumentet skygger lysstråler projisert langs aksen 34.

Et pantografsystem 45 forbinder pennen 44 og inngangsstiften

46 som er anbragt ved en arbeidsflate 47 utvendig på apparatet i forhold til det optiske system, idet det optiske system er omgitt av et lesekabinett med rammeverk som de forskjellige elementer er festet til, herunder leseskjermen 35 som viser bildet i et område som er visuelt tilgjengelig for operatoren som håndterer stiften 46. Pantografsystemet 45 omfatter i prin-sippet en inngangspantograf 50 med inngangsarm 51, et forste tappledd 52, et annet tappledd 5 3, et tredje tappledd 54, et fjerde tappledd 55, og et femte tappledd 56, og en utgangspantograf 5 7 med inngangsarm 58, et forste tappledd 59, et annet tappledd 60, og et tredje tappledd 61. Inngangs- og ut-gangspantografene er forsynt med faste tapper anbragt henholdsvis i tappholderne 62 og 63. Tredje tappledd 61 på annen pantograf tjener til montering av den hengslet monterte penneholder-plate 64 som merkeinstrumentet stikker ut fra, hvorved spissen er anbragt i et bestemt utgangspunkt for annen pantograf. Et foringselement 65 er montert på inngangsarmen 51 for inngrep med arbeidsflaten 47. Inngangsarmen 51 er montert fleksibelt og parallellt med arbeidsflaten i umiddelbar nærhet av denne slik at den tillater en foringsarm 66 å bli trykket lett mot arbeidsflaten 17 når stiften 46 håndteres av operatoren.

Pantografsystemet er vist mere detaljert i fig. 4 og 5, hvor inngangsarmen 51 på pantografen 50 (se fig. 3) omfatter en rett del som strekker seg mellom tappene 70 og 71, og en L-formet del i ett stykke ut fra tappen 70 med en fri ende 72 og anordnet for montering i punkt 73 av et inngangselement, så som en inngangsstift 46 som vist i fig. 3 og delvis vist i fig. 5. Det punkt i hvilket inngangsstiften er festet til inngangsarmen 51, er definert av en rett linje som går gjennom og i samme plan som tappene 70 og 71. Inngangspantografen omfatter videre: forste tappledd 5 2 som strekker seg mellom tapp 71 og den faste tapp 75, annet tappledd 5 3 i inngrep med ledd 5 3 som omfatter en krumtapp med arm 76 som strekker seg mellom tappene 70 og 77, hvilken arm har samme lengde som forste tappledd 52/ og en annen arm 78 hvis lengde er lik avstanden e bestemt av skjærings-punktet mellom armen 76 og en linje 80 gjennom den faste tapp 75 og punkt 73, et tredje tappledd 54 omfattende en likearmet krumtapp med en forste arm 81 mellom den faste tapp 75 og tapp 77, et fjerde tappledd 55 som strekker seg fra tapp 82 ved enden av den annen arm på tredje tappledd 54.og med lengde lik lengden av armen 78 på annet tappledd 53, og et femte tappledd 56 mellom tappene 83 og 84 og med en lengde som bestemmes av den faste avstand mellom tappene 82 og 77 ved endene av armene på den likearmede krumtapp som omfatter tredje tappledd 54.

Utgangspantografen 57 (se fig. 3) omfatter inngangsarmen 58

som strekker seg fra uttakspunktet for forste pantograf ved tapp 83. Inngangsarmen 58 griper om tappene 86 og 87. Utgangspantograf en omfatter videre: forste tappledd 59 mellom tappene 87 og 88 og som mellom disse griper om den faste tapp 90 hvis faste stilling kan justeres som beskrevet detaljert nedenfor, annet tappledd 60 mellom tappene 88 og 91, med en lengde lik avstanden mellom tappene 86 og 87 på inngangsarmen 58, og tredje tappledd 61 mellom tappene 86 og 91, som danner monteringsbasis for den hengslede montering for pennen.

Fig. 6 og 6A viser i detalj den tappanordning som er brukt for tappene 70, 71, 77, 82 og 84 på inngangspantografen for å holde "backlash" (dodgang) under kontroll og opprettholde noyaktige foreskrevne dimensjoner, hvilket er alminnelig kjent utstyr på enhver presisjonspantograf. Til det typiske nedre tappledd 101 er festet en tapp 100 med en utstikkende kontaktflate 102 og en stamme 103 som rager oppover og inn i en trekantet åpning i ovre tappledd 105. Koaksialt på tappen 100 er

montert teflonskiver 106 og 107 som vist i partielt snitt i fig. 6 for glidende inngrep med tappleddet, metallskiven 108

og festeringen 109. Som vist i fig. 6A, som er et snitt langs linjen 6A-6A i fig. 6, spennes tappen 100 mot to sider i den trekantede åpning 104 og griper med stammen på tapp 100.

Samme slags anordning er brukt for den faste tapp 75 i hvilken tappstammen er fast og stikker ut fra basis av tappleddet 62 (se fig. 3 og 5), og for tapp 83, hvor begge de ovre tappledd er forsynt med trekantede åpninger og fjærer.

Den virkelige fysiske forskyvning av leddsystemet anvendt i et apparat ifolge oppfinnelsen er vist i fig. 7, hvor et

skjematisk diagram viser et totrinns pantografsystem i en

- forste stilling (helt opptrukne linjer) og i en annen stilling (stiplet). Fig. 7 viser videre den operative virkning av den relative stilling av den faste tapp på utgangspantografen i forhold til dennes inngangsarm. Markerte referansenummer er brukt for å betegne elementer av det i fig. 7 viste leddsystem, og disse nummer svarer til like deler i det i fig. 4 viste system. I fig. 7 har inngangspantografen hovedsakelig samme form som inngangspantografen i fig. 4 og dreier om den faste tapp 75<1>. Utgangspantografen dreier imidlertid om den faste tapp 901, som er anbragt på sidan av inngangsarmen 58' på mot-satt side av den faste tapp 90 i fig. 4. skjont det generelle prinsipp for pantografvirkningen blir det samme, tillater alternativt valg av anbringelsen av den faste utgangstapp enten speilomkastning av bildet ved utgangstappen eller ikke speilomkastning av det tegnede bilde, dvs. at i fig. 4 er det tegnede bilde speilvendt, mens det i fig. 7 ikke er speilvendt.

I fig. 7 er tappen 83', som er uttakspunktet for forste pantograf, vist helt opptrukket i den stilling som svarer til inngangspunktet 73'. De stiplede linjer viser tappen i ny stilling 113 svarende til den nye stilling 114 av inngangspunktet etter at inngangspunktet 73'er fort langs linjen 115. Takket være det nye leddsystem fores dettes uttakspunkt ved tapp 83'langs en linje mellom 83' og 113, som er dreiet 90° i forhold til baneretningen for inngangspunktet langs linjen 115. Den avstand over hvilken tapp 83'fores, i forhold til inngangspunktet 73', bestemmes

av valget av konvensjonelle pantografdimensjoner. For oppnåelse av hensikten med innretningen ifolge oppfinnelsen er denne avstand nødvendigvis redusert i forhold til inngangspunktets bane. Videre er inngangspunktet på utgangspantografen forbundet til uttakspunktet på inngangspantografen, og således kan den nevnte reduksjon av den lineære bevegelse overfores til utgangspantografens uttakspunkt, hvorved det realiseres en total bevegelse som også omfatter den reduksjon som stammer fra utgangspantografen. Uttakspunktet 116 (fig. 7) beveger seg derfor i samsvar med inngangspunktet 73 hva forskyvningsmonsteret angår, men det tegnede monster er dreiet 90° med urviseren og redusert i stbrrelse med en verdi som avhenger av virknigen av de serie

koblede pantografer. Det tegnede monster vil være en ufor-vrengt gjengivelse av inngangspunktets 73' bane. Således vil en rett linje 117 mellom den faste tapp 75'og inngangspunktet 73'skjære tappleddet 53' en avstand e'fra tapp 77' uansett stillingen av systemelementene, se for eksempel linje 118 i den stiplede stilling. (Som nevnt ovenfor er avstanden e'lik avstanden mellom tapp 77' og tapp 84'). Likeledes vil en rett linje mellom utgangspantografens inngangspunkt og dennes faste tapp alltid passere gjennom uttakspunktet slik som vist ved linjene 119 og 120.

Det ovenfor beskrevne pantografsystem er tilpasset for montering av en merkepenn og dennes uttakspunkt som beveger seg i samsvar med et monster som bestemmes av håndteringen av en stift spissen i inntakspunktet i den hensikt å oppnå fjernmerkning av miniatyr-dokumenter anbragt i nærheten av merkepennen og i beroring med denne. Fig. 8 og 9 viser en utformning av arrangementet for merkepennen ved uttakspunktet. I fig. 8 er tappleddene 85,59,

60 og 61 vist båret av den faste tapp 90 på den ovenfor beskrevne måte. Leddet 61 er forsynt med en firkantet åpning hvor pennen 122 er montert hengslet for beroring med filmen 30, hvorved leddets bevegelse bevirker at pennespissen 122 beveger seg i forhold til filmen. Pennespissen innrettes ved pantografsystemets uttakspunkt, og er derfor anbragt langs en linje 123 mellom tappene 86 og 91. Penneskaftet er loddet til holdeplaten 124

(se fig. 9) som er festet til monteringsplaten 125 i den ut-skårne del 126 som er forsynt med en slisse 127-for å oppta det loddede skaft på pennen. De kuleformede bærere 128 tvinges mot et anleggshull i orene 129 ved hjelp av et fjærende åk 130 med lignende anleggshull. Det fjærende åk har en flens 131 tilpasset for på vanlig måte å festes til leddet 61. Pennens monteringsplate 125 er videre forsynt med tapphuller 134 hvorigjennom er fort gjengede tapper med justerbart anbragte vekter 136 for effektivt å kunne variere det trykk som gjennom pennespissen påtrykkes filmens overflate ved å variere det tilstedeværende moment med hensyn på en akse gjennom sentrene i bærekulene 128.

I en utformning av innretningen ifolge oppfinnelsen er en penn konstruert etter folgende spesifikasjon funnet tilfredsstillende: pennespissmateriale klar syntetisk safir, pennediameter 0.305mm i 0.0127 mm pennenskonusvinkel 40° til 60° inklusive vinkel; pennespissens sfæriske radius 0.0178 mm - 0.00254 mm (standard O.Ol78-mm) , pennens skrivevifikel 40° til 50°, pennelengde svarende til hvileslissen 127, og pennespissens fremspring0.381 mm maksimum nedenfor hovedpenneskaftets bunnflate.

Fig. 10 er et tverrsnitt langs linjen 10-10 i fig. 8, og viser en delvis bortskåret del av monteringsmidlet for den stoppe-mekanisme som brukes ved justering av den faste tapp 90 (se fig. 8). Som nevnt ovenfor i forbindelse med figurene 8 og 9, er pennen 122 hengslet montert for trykk mot mikrofilmen 30, hvilken beroringsstilling er vist i fig. 10. En pennelofter-anordning tilveiebringer en arbeidsstilling for pennen (fig. 10) i hvilken pennespissen ligger an mot mikrofilmens overflate, og en loftestilling hvor pennen er dreiet vekk fra mikrofilmen. Som nevnt nedenfor bæres utgangspantografen primært av en fast tapp 90.Utgangspantografens ledd 61 bæres videre av de slissede blokker 137 som vist i fig. 8 og 10 for å bidra til å holde konstant forhold mellom pennen og filmen når pennen er både i arbeids- og loftestilling. Pennelofteren omfatter en dreibar sylinder 140 og en kam 141 i tilknytning til denne. Sylinderen 140 er dreibar og forsynt med to adskilte akselstillinger, og arbeider i den ene stilling som reaksjon på sin energiserte tilstand og i den annen stilling på sin avenergiserte tilstand.

Når sylinderen 140 energiseres fra en kilde, som slås på ved hjelp av styremidler som skal forklares nedenfor, dreier sylinderaksen seg gjennom en på forhånd bestemt vinkel for å tillate kammen 141 å frigjore penneplaten 125 for å bringe denne i arbeidsstilling, som vist i fig. 10. Loftestillingen inntas når sylinderens energikilde slås av og kammen drives tilbake til sin normalt forspente, ikke aktiviserte stilling i hvilken kammen griper med monteringsplaten 125 og lofter pennesatsen, hvorved pennespissen fjernes fra filmens overflate.

I samsvar med vanlige pantografprinsipper bestemmes den flate som pennen beveger seg over av utgangstappens relative stilling.

Ved således å variere anbringelsen av den faste utgangstapp,

kan man velge overlappingssektorer med et visst areal. I

dette oyemed er der anordnet midler for fysisk justering av tappen 90 i fire arresterte stillinger. En tappholder 143 er festet til en aksel 144 og beveger seg aksialt med denne som svar på en aksial kraft anvendt (ved konvensjonell mekanisme)

på drivarmen 145 for å overvinne stoppkraften. Akselen 144

bæres glidende i en bossing 146 (montert i en vinkel 147) og en stoppeblokk 148. Stoppemidlene omfatter en stålkule 149 som ved hjelp av en fjær 150 trykkes mot akselhakkene 151 for å holde akselen 144 i en av de fire stillinger som bestemmes av den aksiale forskyvning som styres av drivarmen 145.

De ovenfor nevnte overlappingssektorer ses best i fig. 10A

hvor der er vist en seksjon av filmen med fire sektorer I, II, III og IV. Sektorene I og III er skravert for klart å vise over-lapningsforholdene. Når mere spesielt den i fig. 10A viste filmramme er anbragt i markerings- og siktstillingen og akselen 144 holdes i den i fig. 10 viste stilling, vil den tilsvarende stilling av den faste utgangstapp bestemme den flate innenfor hvilken pennens bevegelser er begrenset, og den for den viste stilling spesielle flate er i fig. 10A vist som sektor I. Hvis for eksempel akselen 144 beveges mot hoyre til sin neste stopp-stilling, vil tappholderen 143 (og folgelig tappen 90) folgelig forskyves den nodvendige avstand for å gi begrenset bevegelse av pennen som avgrenset av sektor II i fig. 10A. På samme måte svarer sektor III (skravert) og sektor IV til henholdsvis tredje og fjerde stopp-stilling.

Videre viser fig. 11 pennelofting ved å vise et enderiss av kammen i arbeids- og loftestilling, den siste stiplet. Denne figur viser en variant av penneholderen i hvilken monteringsplaten 15 3 er spent mot kammen 141 av den fjærende stålarm 154, og en alternativ penn er vist omfattende et sylindrisk skaft hvilende i en transparent monteringsplate 155.

Den foretrukne utformning av inngangsstiftens monteringsanordning er vist i fig. 12, hvor stiften 46 er festet til en kuleformet svivel 156 montert på inngangsarmen 51 i en stilling ovenfor armen nbyaktig svarende til inngangspunkt 73 som beskrevet ovenfor i forbindelse med leddpennen (se for eksempel fig. 4). Den kuleformede svivel 156 holdes i huset 157 av en flat trykk-fjær 158. En stift montert på denne måte er vel egnet til komfortabel manipulasjon av enten en retthendt eller en kjev-hendt operator i alminnelig skrivebevegelse. En mikrobryter 160 er også montert i huset 157 for å styre drivkraften for pennelbftersylinderen 140. Inngangsarmen 51 er normalt anbragt nær arbeidsflaten 47, men kan imidlertid bbyes for å slutte mikrobryteren når operatoren anvender en lett kraft nedover på stiften 46 for å bringe bryterskoen 161 til anlegg mot arbeidsflaten 47 og aksialt forskyve drivarmen 162 for å bevirke slutting av bryterens kontakt.

Fig. 13 er et tverrsnitt av en ytterligere utformning av inngangspennen med bryter. Pennen omfatter en hoveddel 163 og en kulespiss 164 tilpasset for svivelmontering i inngangspunktet 73. I denne utformning er den aksiale stempelstang 165 forspent nedover av en kontaktfjær 166. Ved anvendelse av kraft ved normal bevegelse av stiften tvinger stempelstangen kontakt-fjæren 166 i kontakt med kontakten 167 for å gi slutting gjennom ledningene 168 for den ovenfor nevnte pennelbfteran-ordning.

Mange sikkerhetsforanstaltninger er mulige for å beskytte den bmfintlige pennespiss ved bare å forene fysisk bevegelse med elektriske kontakter for å bryte strbmkretsen til pennelbfteren. Som for eksempel vist i fig. 14 og 15 kan bevegelsen av pennespissen begrenses mekanisk og elektrisk ved å forsyne tappen ved utgangspantografens inngangspunkt med en fremsprigende elektrisk ledende spiss 170 tilpasset for anlegg, mot en elektrisk ledende plate 171 anbragt i en firkantet utskåret ramme 172. Når energikretsen forbindes gjennom ledningene 173 og 174, bestemmer konfigurasjonen av den ledende plate 171 den flate over hvilken pennespissen kan beveges fordi en kortslutting av kretsen fra ledning 173 gjennom den elektrisk ledende tapp 175 og den ledende spiss 170 til platen 171 og til ledning 174 bare eksisterer når spissen 170 ligger an mot platen 171. Formen av platen bestemmes av den relative form av mikrofilmrammene i merke- og lese-stillingen. Videre gir de utestående flenser 176 på rammen 172 en fysisk stopp for den ledende spiss 170 som vist i den stiplede stilling 177 av spissen.

Fig. 16 viser et forenklet pantografsystem i forbindelse med et optisk projeksjonssystem for å vise en modifisert anordning som den nye merkeinnretning kan tilpasses. Manipulasjon av inngangsstiften 180 ved inngangspunktet 181 bevirker tilsvarende forminsket bevegelse av pennen 182 som er anbragt i merke-og lesestasjonen 183 på samme generelle måte som beskrevet ovenfor. Det optiske projeksjonssystem er imidlertid anordnet på vel kjent måte for å projisere et bilde på skjermen 184 som er anbragt ved arbeidsflaten nær pennen. Denne variant tillater en operator å bevege stiften over bildet i direkte relasjon til de virkelig registrerte data.

På fig. 17 er vist en ytterligere utforming av pantografsystemet, som kan brukes i apparatet ifolge oppfinnelsen, og hvor merking kan utfores i et plan som ikke er parallellt med det plan som stiften beveges over. To-trins systemet arbeider etter prinsippene for vanlig seriekoblede pantografer. Imidlertid, p.g.a. det anvendte mellomledd, kan bevegelsen av forste pantograf overfores til den annen pantograf uten å kreve at begge pantografer er montert i samme eller parallelle plan. Bevegelse av inngangsstiften 185 vil således resultere i bevegelse av pennen som beskrevet ovenfor, men merkingen kan utfores på mikrofilm anbragt på hvilken som helst ikke parallell måte i forhold til arbeidsflaten 187. Mere spesielt omfatter pantografsystemet inngangspantografen 188 og utgangspantografen 189 med faste tapper henholdsvis 190 og 191. De med tapper forbundne pantografledd ved inngangs- og utgangstappene omfatter par av hele sektordeler 192 og 193, og 194 og 195, henholdsvis. Sektorene 192 og 194 er forbundet med kabelen 196 og sektorene 193 og 195 med kabelen 197, og kablene holdes spent ved hjelp av fjærer 198 og 199 for å forspenne fjærene med urviseren. Tilsvarende vinkelforskyvning av tappleddene 201 og 203 overfores til tappleddene 203 og 204, og om onskes kan kablene fores over passende kapstaner av hvilke er vist to i 206 og 207, for å forandre inngangspantografens plan i forhold til utgangspantograf en uten å påvirke kablenes bevegelsesoverfbring.

Under arbeidet manipulerer operatoren stiften 46 (se fig. 3) over flaten 47 i et monster svarende til konfigurasjonen av merker som samtidig utfores på det mikrofilmede dokumentbilde som projiseres på skjermen 35. Et bilde av pennespissen over-lagres på dokumentbildet og gir derved en visuell anvisning ved hjelp av hvilken operatoren nbyaktig kan koordinere inngangsstiften i forhold til den virkelige plasering av merkene på den fremlagte dokumentkopi.Anta for eksempel at bildet av et fbrerkort for motorvogn registreres på skjermen og operatoren bnsker å forandre en del av den informasjon som inne-holdes i fbrerkortet, for eksempel at fbrerens navn skal forandres fra "Miss Jane James" til "Mrs. John J. Jones". Ved å betrakte bildet av pennen kan operatoren nbyaktig stille pennespissen umiddelbart til venstre for ordet"Miss" på projeksjonsskjermen ved å bevege stiften 46 over arbeidsflaten uten å anvende trykk nedover. Efter å ha etablert pennespissens utgangsstilling utover så operatoren et lett trykk nedover på pennen for å boye inngangsarmen 51, hvorved han tillater aksial forskyvning av bryterens 65 arm 66, idet bryteren har kontakter til styring av pennelbfteren. Ved således å utove et trykk nedover samtidig som pennen beveges i det bnskede merkembnster, holder operatoren pennelbfteren i arbeidsstilling, d.v.s. at pennespissen hviler på flaten i mikrofilmrammen i merke- og lesestasjonen. Idet vi nu vender tilbake til beskrivelsen av det bestemte eksempel, vil pennelbfteren komme frem tydelig definert til venstre for ordet "Miss", og efter som stiften beveges horisontalt over flaten 47 vil pennespissen beveges over skjermen og på sin vei efterlate et merke som i eksemplets tilfelle vil være en utstrykningslinje over ordet "Miss Jane James". Operatoren kan så ved å folge samme generelle fremgangsmåte som angitt ovenfor, tilfbye den bnskede påskrift mellom linjene, nemlig "Mrs. John J. Jones".

De merker som er nevnt i ovenstående arbeidseksempel vil nød-vendigvis være et lyst merke på mbrk bakgrunn for å tillate tilfoyelse av forståelige data, fordi den nye anvendelse av film av Kalvar-typen, som nevnt ovenfor i forbindelse med et projeksjonssystem, innebærer eksklusiv anvendelse av egenskaper ved hvilke filmen gjbres gjennomsiktig i den flate over hvilken pennen beveger seg. Når således operatoren setter til utstrykningslinjen på bildet, bdelegger han en rekke ekspanderte blærer på det filmede bilde for å tillate ytterligere lysstråler å passere gjennom filmen på en måte ved hvilken den skygge som kastes på filmen forandres i den utstrekning den omfatter den horisontale utstrykningslinje eller hvilke som helst andre bnskede påfbrte data.

Ledd systemet mellom ingangsstiften og pennen omfatter et to-trins seriekoblet pantogfafsystem hvor pennespissen er montert ved uttakspunktet fra annet trin og derved beveges i direkte geometrisk forhold til inngangsstiften og i en retning som valg-fritt kan dreies i samsvar med den virkelige orientering av filmen, d.v.s. at i den foretrukne utforming brukes der en ny leddanordning for 90° dreining for å passe til film orientert som vist i fig. 3.

I tilfelle der ikke bnskes noen merking, forblir merkeapparatet ute av funksjon med penneholderen hvilende på loftekammen slik at pennespissen forblir i stilling over filmen men uten kontakt med denne. Apparatets vanlige mikrofilmavlesning er således ikke hindret. Hvis som nevnt i ovenstående eksempel operatoren bnsker å gjore et merke på filmen, griper han stiften i vanlig skrivestilling med armen hvilende mot arbeidsflaten og boyer herunder inngangsarmen mot arbeidsflaten og bringer bryterkontaktens drivarm til å slutte bryteren, som igjen styrer den roterende lofteanordning for pennen. Pennen forblir i arbeidsstilling inntil inngangsstiften frigjbres og inngangsarmen vender tilbake til sin normale ikke bbyde stilling.

Når det anvendes gassblære-film (Kalvar-film), utover pennespissen i arbeidsstilling at trykk mot det ekspanderte belegg (som vist i fig. 2) og, uten å fjerne materiale fra belegget, gjbres der et merke som kommer frem på projeksjonsskjermen som et lyst bilde mot mork bakgrunn som forklart ovenfor. I til-legg til de mange fordeler som er angitt i ovenstående beskrivelse eller som vil fremgå av denne, tilveiebringer oppfinnelsen således et system i hvilket filmen merkes mens den observeres under forstørrelse uten å frembringe residuum i det betraktede område som kommer frem i forstørrelse på skjermen. En annen fordel ved denne slags merking innbefatter ensartethet i merke-linjene i motsetning til de linjer som frembringes av et instrument som progressivt slites ned og således oppviser et progressivt bredere bilde. En ytterligere fordel er elimina-sjonen av de problemer som folger når et merkeinstrument setter et merke så som blekk som krever tdrketid.

Skjont oppfinnelsen er vist og beskrevetdetaljert som eksempel, må det uttrykkelig forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset hertil. Forskjellige forandringer kan gjores i fremgangs-

måtens trin, konstruksjon, og i anordning av deler uten å gå utenom ideen og rammen for oppfinnelsen slik den er definert i vedlagte krav, hvilket vil forstås av sakkyndige.

Claims (8)

1. Markerings- og leseinnretning til anbringelse av markeringer på mikrofilm som består av et transparent materiale med et sjikt, i hvilket et bilde dannes i form av transparente steder og steder med innelukkede blærer som reflekterer eller sprer lyset,karakterisertved en i og for seg kjent anordning for betraktning av mikrofilmen, en i og for seg kjent pantografinnretning med en inrgangspantograf (50) og en utgangspantograf (57) og en skrivenål (44) som befinner seg i synsfeltet for betraktningsanordningen og som er festet ved utgangspantografen, med hvilken skrivenål mikrofilmsjiktet som inneholder blærene (23) kan presses sammen på de steder som skal markeres.

2. Markerings- og leseinnretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat markeringsinnretningen består av en montasjeplate (fig. 8-10:125) på hvilken skrivenålen (122) er lagret, hvorved montasjeplaten (125) er svingbar for å bringe skrivenålen (122) til anlegg mot mikrofilmen (30).

3. Markerings- og leseinnretning som angitt i krav 2karakterisert vedat det er anordnet en elektro-magnetisk innretning (140) som bringer montasjeplaten (125) med skrivenålen (122) til anlegg mot mikrofilmen (31) når det sluttes en kontakt (166, 167) ved betjening av skrive-stiften. (Fig. 3)

4. Markerings- og lersinnretning som angitt i krav 3,karakterisert vedat montasjeplaten (125) er forsynt med i det minste en skrue (135) «med en regulerings-vekt (136) for skrivestykket.

5. Markerings- og leseinnretning som angitt i krav 2karakterisert vedat montasjeplaten (125) er lagret klaringsfritt ved hjelp av kuler (128) i en boyle (130) med fjærende armer.

6. Markerings- og leseinnretning som angitt i krav 3,karakterisert veden innretning for begrens-ning av skrivefeltet med en kontaktplate (171) som tilsvarer det bestemte skrivefeltet, og en kontaktstift (170) som er festet til en pantografarm og vanligvis står i kontakt med kontaktplaten (171) for å opprettholde stromtilforselen når skrivenålen forlater det bestemte skrivefelt slik at montasjeplaten (125) hever skrivenålen (122) fra mikrofilmen (30).

7. Markerings- og leseinnretning som angitt i krav 6,karakterisert veden innretning (143-151) for forskyvning av skrivefeltet på mikrofilmen.

8. Markerings- og leseinnretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat innretningen for forskyvning av skrivefeltet oppviser en med forskjellige spor (fig.

10:51) forskyvbar stang (144) med hvilken en tapp(90) på utgangspantografen kan bringes i forskjellige stillinger, hvorved en kule (149) og en f jaer (150) er anordnet for å kunne bringe stangen (144) i inngrep i forskjellige posisjoner.