NO125500B - - Google Patents

Description

Sammenbygget konstruksjonselement.

Foreliggende oppfinnelse angår montering av enheter for konstruksjoner som har samme generelle formål som beskrives i norsk patentskrift nr. 124 324. Konstruksjoner beskrevet i dette patentskrift består av enheter av plastmateriale montert mellom kledninger av metall eller plastmaterialer under dannelse av stive, sterke cellekonstruksjoner i form av bikakeliknende elementer eller elementenheter. I en sentral del i enhver slik konstruksjon er hver enhet omgitt av og bundet til tilstøtende enheter. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse utformes bærende cellekonstruksjoner som er forbedringer og modifikasjoner av konstruksjonene beskrevet i ovennevnte patentskrift.

Typen av enheter som brukes i ovennevnte og foreliggende oppfinnelser er av plastmateriale og omfatter en vegg eller vegger som har eller hvorpå kan anbringes en flens eller flenser, eller en endevegg eller -vegger, slik at enhetene kan legges til-støtende hverandre mellom to kledninger av f.eks. metall eller plastmateriale. Veggene oppviser eller har endedeler som oppviser eller har ribber som oppviser flater for sammenbinding (benevnt: "forbindelsesflater"), som en skjøteanordning mellom tilstøtende enheter, idet skjøten dannes ved å binde sammen forbindelsesflåtene i tilstøtende enheter. Foreliggende oppfinnelse angår enheter av denne type og også slike enheter som er blitt modifisert, slik at det anvendes en mellomliggende del for sam-menskjøting av dem.

Forbindelsesflåtene strekker seg generelt utover fra enheten og under bruk ligger de generelt støtende opp til og parallelt med korresponderende forbindelsesflater i ved siden av liggende enheter. Et plan hvori tilstøtende, korresponderende for-bindelsesf later ligger er perpendikulært på en akse om hvilken det må kunne forlanges av enhetene, som har disse flater, at de kan svinge i forhold til hverandre under frembringelse av en enkel kurveform. Hvis det skulle kreves dobbel kurveform er der minst to plan hvori tilstøtende, korresponderende forbindelsesflater ligger, og planene befinner seg fortrinnsvis i en stor vinkel, f.eks. en rett vinkel, i forhold til hverandre. ved bruk forbindes de korresponderende flater med hverandre slik at enhetene sammen med kledningene danner en bærende cellekonstruk-s jon.

Den nøyaktige grad av dobbel kurveform som kan oppnås med enhetene er avhengig av arrangementet av forbindelsesflåtene, og tallrike arrangementer er beskrevet i det ovennevnte patentskrift. Det er klart at når flatene befinner seg i to plan, vil glidning i ett plan til en viss grad bevirke at flatene i det andre plan ikke vil være parallelle. Det er graden av denne ikke-parallellitet,som kan tolereres, som bestemmer hvilken grad av dobbel kurveform som er mulig.

Konstruksjonselementet ifølge oppfinnelsen omfatter således to enheter av plast, idet hver enhet omfatter en vegg som kan bindes direkte eller indirekte til henholdsvis overliggende og underliggende plater av metall eller plast, idet veggene videre har på sidene anordnete ribber eller liknende og/eller endedeler som utgjør binde- eller skjøteflater som forbindes direkte eller indirekte til forbindelsesflater på tilstøtende enheter, og konstruksjonselementet ifølge oppfinnelsen karak-teriseres ved for det første en mellomliggende forbindelsesdel som muliggjør en forsterkning av forbindelsen mellom skjøte-platene, hvilken del har en eller flere ribber eller steg som tilveiebringer forbindelsesflater, og for det annet når to enheter er lagt på en underliggende plate, så tilveiebringes det et hulrom som tilnærmet avgrenses av forbindelsesflåtene mellom enten de på siden anordnete ribber eller endedeler på tilstøtende enheter, eller mellom stegene på forbindelsesdelen, idet det er innført klebemiddel i hulrommet hvoretter forbindelsesdelen anordnes på enhetene for å utfylle hulrommet og presse klebemidlet slik at det strømmer inn mellom tilstøtende forbindelsesflater på enhetene og på forbindelsesdelen.

Konstruksjonselementet ifølge oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et planriss, sett nedenfra, av en enhet, en del og den tilstøtende side av en annen enhet, idet disse deler er sett tatt fra hverandre. Fig. 2 er et oppriss av hva som sees i fig. 1 når man ser det fra toppen av figuren og ned til foten av den. Fig. 3 er et bruddstykke, sett nedenfra i planriss, av de tilstøtende deler av to sammensatte enheter og en del.

Fig. 4 er et perspektivriss av delen.

Fig. 5 er et riss svarende til fig. 3, men av et forskjellig arrangement.

Fig. 6 er et perspektivriss av delen sett i fig. 5.

Fig. 7 er et riss i likhet med fig. 3, men av nok et forskjellig arrangement. Fig. 8 er et i riss i likhet med fig. 5, men visende en ytterligere form for del som kan brukes, og Fig. 9 er et skjematisk planriss av tre kryssende enheter og en del.

Hver av enhetene i figurene 1 og 2 er generelt kvadra-tiske og hule og har en omkretsvegg 10 og en endeflate 12. Enden av enheten motsatt endeflaten 12 her en utoverrettet flens 14 rundt omkretsen. Hver av yttersidene i de fire vegger som ut-gjør omkretsveggen 10 har fire utoverstikkende ribber. To av ribbene, vist som 16 og 18, strekker seg fra veggen 10 til den ytre kant av flensen 14. De øvrige to ribber, 20 og 22, stikker ut fra veggen 10 i en avstand omtrent lik det dobbelte av den til ribbene 16 og 18. Avstanden mellom yttersidene 24 og 26 av de respektive ribber 16 og 18 er litt mindre enn avstanden mellom de innvendige sider 28 og 30 i de respektive ribber 20 og 22.

Som det best vil sees av fig. 2 strekker ikke ribbene seg over hele enhetens høyde, men ligger litt under endeflaten 12. Toppen av flensen sees som 32 i fig. 2. Endeveggen 12 er forsynt med et gjennomgående hull 34. Ribbene 16 og 18 er ved bunnen forbundet med hverandre ved hjelp av en integrerende, kort del 35 som er en forlengelse av flensen 14. Der er gap i flensen 14 umiddelbart utenfor ribbene 16 og 18, men der finnes ikke slike gap i nærheten av ribbene 20 og 22. Som det klart fremgår av fig. 1, oppviser hver av de fire vegger i omkretsveggen 10 en identisk utforming av ribber, og de forskjellige par ribber danner et alternerende mønster rundt omkretsveggen.

For å muliggjøre sammensetningen av to av disse enheter som et trinn i dannelsen av en bikakeliknende konstruksjon, brukes delene 40. En av disse er sett i perspektiv i fig. 4 og sees å ha et steg 41 og en toppdel 42.

Delen 40 sees å ha form av en T i frontoppriss. Steget 41 har motsatte flater 77,79 som kan smalne av fra toppen til foten, av grunner som nedenfor beskrevet. Som det best vil sees av fig. 3 er bredden av flatene 77,79 i steget 41 tilnærmet lik bredden av ribbene 20 og 22. Toppdelen 42 har form av et rek-tangel som har en kant felles med hypotenusen i et likebenet, rettvinklet triangel. Grunnen hertil er beskrevet nedenfor.

En sammensetning av enhetene med delene er som følger.

En bunnkledning 44 legges på en understøttende flate

46. Kledningen 44 tjener da som et underlag eller bærende flate for enhetene som legges på samme. Kledningen 44 vil bli en ytre kledning i den sammensatte cellekonstruksjon og kan være hvilket som helst av de materialer som beskrevet i britisk patent nr. 1 070 927, f.eks. plast armert med hvilke som helst av en rekke forskjellige fibre, eller den kan være av metall etc. Kledningen 44 er utelatt i fig. 1 for klarhets skyld, men vil befinne seg i papirets plan.

En første enhet 8 plasseres så på kledningen 44 med dens flens 14 vendende nedover mot kledningen. Endeflaten 12 av enheten er horisontal og befinner seg øverst. Hullet 34 mulig-gjør at luft kan unnvike.

En andre enhet 9, identisk med enheten 8, plasseres så liggende inntil enheten 8, med flensen nedover, og med sin nærmeste vegg, betegnet med 48,parallelt med den nærmeste vegg betegnet med 50, i enheten 8. På grunn av ribbenes anordning vil ribbene 16 og 18 i enheten 9 mottas mellom ribbene 20 og 22 i enheten 8, og det omvendte blir tilfellet med de ytterligere par ribber som også befinner seg på veggene 48 og 50. Arrangementet av de første ribber sees i snitt i fig. 3. Kanten 52 av flensen i cellen 9 støter an mot kanten 54 av flensen 14 i cellen 8.

For hvert av de to par ribber blir en tilmålt mengde lim innført i rommet beliggende generelt mellom ribbene 20 og 22. Limet strømmer utover og vil bli liggende mellom motstående flater av ribbene 16 og 22, og av ribbene 18 og 20. Steget 41 i en av delene 40 blir så presset nedover. Den innførte mengde lim er akkurat tilstrekkelig til fullstendig å fylle hulrommet mellom steget 41 og de indre fri deler av ribbene 20 og 22 foruten å tilveiebringe binding mellom tilstøtende flater. Det stivner i hulrommet og binder til veggere som er fri, dvs. vegger som ikke støter mot andre vegger. Når steget er skjøvet helt inn mellom ribbene ligger den øvre flate av toppdelen 42 i flukt med den øvre flate av endeflaten 12. Dette på grunn av at tykkelsen av toppdelen 42 er lik den avstand med hvilken kanten 32 av ribbene ligger under den øvre flate av endeveggen 12. En ytterligere del anbringes mellom de andre sammenskjøtende par ribber, som det vil sees av fig. 1.

Som det vil være klart av fig. 1, anbringes delene mellom ribbene slik at deres toppdeler 42 bare har et fint lite mellomrom mellom hverandre og mellom dem selv og endeveggene 12. De oppviser rettvinklete gjæringsfuger ved hjørnene av enheten 8. Det vil være klart at når ytterligere identiske toppdeler 42 er

i stilling rundt omkretsen av enhetene 8, 9 og alle andre som ikke er vist, oppvises en ordentlig og tilnærmet dekket omkrets-flate som befinner seg i planet til den øvre flate av endeveggen 12. Hvis en andre kledning (ikke vist) legges på toppen av de sammensatte enheter med toppdelene på plass, ligger det an mot denne kledning en kontinuerlig og regelmessig flate.

Det er ikke nødvendig å ha en særskilt toppdel 42 for hvert steg 41, idet det kan være flere steg på en felles topp-

del. Dette dikteres av rene bekvemmelighetsgrunner og den even-tuelle kurveform som måtte ønskes.

Delen 40a som sees i perspektiv i fig. 6 og i snitt i

fig. 5 har to parallelle, plane steg 70 og 72. Den kan brukes for skjøting av to ytterligere enheter hvis detaljerte form ikke er vesentlig. Fig. 5 viser bare bruddstykker av de forenede deler av to enheter.

I arrangementet vist i fig. 5 oppviser hver enhet to forbindelsesflater, idet de to befinner seg på motsatte sider av de enkle ribber 74 og 76. Der kan naturligvis være ytterligere enkle ribber langs den samme vegg av enheten. Fremgangs-måten for sammensetning er den samme som ovenfor beskrevet, med unntakelse av at limet ikke påføres direkte på enhetene, men i mellomrommet avgrenset mellom de parallelle, innovervendende side-flater 81 og 83 i de respektive steg 70 og 72 av delen før delen anbringes mellom de tilstøtende ribber som sett i fig. 5. For at limet ikke skal dryppe fra mellomrommet når delen holdes over enhetene, bør det brukes et tiksotropt lim. Under sammensetnings-operasjonen legges enhetene slik at deres ribber ligger på linje, deretter innføres lim mellom stegene *70 og 72 i delen og stegene skyves ned på motsatte sider av ribbene 74 og 76.

Det er nyttig å anordne motstående forbindelsesflater

på delen og på enhetene slik at de skråner i forhold til hverandre i en retning som gjør at limet lettest strømmer over om-rådene av disse flater når delen presses ned. F.eks. i arrangementet vist i fig. 5 er de innovervendende flater på stegene 70

og 72 parallelle og hver av ribbene konvergerer mot deres fjer-neste ende. Det er klart at hvor som helst limet ligger til å begynne med i mellomrommet mellom ribbene, så vil det lettest strømme rundt ribbene over deres flater før det lekker ut av mel-lomrommene langs stegenes utvendige sider.

Fig. 8 viser i tverrsnitt en modifisert form for delen sett i fig. 5. Stegene 70a og 72a er forenet ved en brodel 82. Dette har den fordel at den kan anbringes på kontaktdelene av

de to ribbene når de ligger slik som ribbene 74 og 76 i fig. 5. Broen anbringes mellom endene av ribbene og holder delen i stilling.

I arrangementet vist i fig. 7 oppviser hver enhet et par ribber, idet de innovervendende flater 6 7, 69 og 71, 73 i de respektive par utgjør forbindelsesflåtene. ved skjøting av to enheter er det nødvendig å bruke en mellomliggende del som har et steg 75, hvis ene side 77 bindes til forbindelsesflåtene 67 og 71 og den andre siden til flatene 69 og 73.

Sidene 77 og 79 som har stegets bredde er tilnærmet dobbelt så brede som hvilken som helst av forbindelsesflåtene 67, 69, 71 og 73. De fire ribbeflater er tilnærmet parallelle og de på steget er generelt konvekse slik at stegets sentrale del 85 er den tykkeste del av steget, som det klart fremgår av fig. 7. Ved dette arrangement strømmer bindemidlet, som ligger i rommet mellom ribbene, lettest over forbindelsesflåtene i-stedenfor å bli drevet ut fra mellomrommet når steget skyves ned i dette. For å unngå å tvinge bindemidlet ut av gapet mellom ribbe-endene kan steget også smalne av langs lengden, slik som steget 41 vist i fig. 4.

I arrangementet vist i fig. 9 er forbindelsesflåtene ikke på sidene av ribbene som strekker seg ut fra omkretsveggen i celleformede enheter slik som sett i figurene 1, 2 og 3. Enhetene er i virkeligheten av den type som vist i norsk patentskrift nr. 124 324, og forbindelsesflåtene er representert ved endedelene av veggen. Fig. 9 viser i snitt hvordan tre like enheter møtes i en skjøt 110. Hver enhet omfatter en generelt V-formet vegg begrenset av sidene 112 og 114, og ved vinkelen mellom dem er der tre vegger oppvisende forbindelsesflater 116, 118 og 120. Endedelene av veggene 112 og 114 oppviser par av forbindelsesflater 122, 124 og 126, 128. (For bekvemhets skyld er disse henvisningstall anvendt på andre flater enn dem som virkelig omfattes av skjøten 110, men på grunn av at enhetene er identiske vil det forstås at henvisningstallene i beskrivelsen refererer til de korresponderende komponentdeler av skjø-ten 110) .

Når enhetene bringes sammen i en skjøt 110 avgrenses

et tilnærmet rektangulært hulrom mellom de syv vegger nummerert ovenfor. Tre par av veggene overlapper og kan gli under opprett-holdelse av kontakt for binding. Denne elastisitet muliggjør innbygging av dobbel kurveform i konstruksjonen under sammensetning. Etter at hulrommet er blitt bestemt innføres et avmålt

kvantum lim og et steg 130 av en del blir så presset helt inn mellom veggene og tvinger de overlappende vegger til tettere kontakt. Omkretsveggen av delen 130 oppviser "forbindelsesflaten" som er representert ved sidene i steget 41 i den T-formede del som beskrevet først ovenfor. Når steget har et rektangulært tverrsnitt er de flater i det som er motstående, motstående sider i rektanglet, men det vil forstås at uttrykket kan brukes på et steg som f.eks. har et sirkulært tverrsnitt, i hvilket tilfelle de motstående flater er de diametralt motstående elementer av flaten. En toppdel 51 for steget 130 er ikke vist på grunn av at om enten en toppdel er til stede eller ei, blir begge bestemt av betraktninger som ikke har direkte tilknytning til oppfinnelsen.

I relasjon til alle de konstruksjoner som dannes ved fremgangsmåtene i henhold til foreliggende oppfinnelse, er funk-sjonen til toppdelene først og fremst å bære en overliggende kledning, hvis en sådan kledning er nødvendig, og om der ellers vil bli et gap inn i hvilket kledningen uønsket vil sige. Da for det annet toppdelen binder til kledningen og er integrerende forbundet med steget eller stegene, kan den brukes for overføring av spenninger gjennom konstruksjonen. Følgelig bestemmes formen av gapet, enten toppdelene er tilstede eller ei, av disse krav.

Hvor en kontinuerlig flate for understøttelse av kledningen ikke er nødvendig, kan man sløyfe toppdelen 42 og bare bruke steget 4 for å komplettere bindingen og spenningsfordel-ingen mellom ribbene i tilstøtende enheter, idet overføringen av spenningen fra den øvre kledning, ikke vist, til omkrets-veggene 10 i enhetene skjer gjennom bindingen mellom den øvre kledning og flaten i endeveggen 12.

Alternativt kan man utelate endeflatene 12, men beholde eller endog utvide arealet av toppdelene 42, idet overføringen av spenningen fra den øvre kledning til veggene 10 i enheten skjer gjennom bindingen mellom kledningen og toppflatene 42 og gjennom stegene 41 til ribbene.

Uttrykket "ribbe" er blitt brukt i beskrivelsen for å angi komponenten som oppviser en forbindelsesflate eller -flater. Det må erkjennes at en slik flate eller flater klart kan repre-senteres av kantdelene i endedelene i en vegg.

Med uttrykket "passende tilstøtende" som anvendt for forbindelsesflåtene som de forskjellige ribber eller endedeler av veggene representerer, er ment at forbindelsesflåtene er i en stilling for samvirking med forbindelsesflåtene som er representert ved enten den ene eller begge de tilstøtende enheter og delen. Med dette menes, i relasjon til utførelsesformene vist i figurene 1, 2 og 3, at ribbene griper inn i hverandre med muli-gens et lite gap mellom dem. I relasjon til hva som er vist i figurene 5 og 8, menes det at ribbene 74 pg 76 er tilnærmet på linje med hverandre slik at delen kan tilføres begge samtidig.

I fig. 7 menes det at de fire ribber ligger slik at de avgrenser et lukket, rektangulært rom for mottakelse av bindemidlet.

En fordel ved den beskrevne utførelse i forhold til hva som er omtalt i det ovenfor nevnte patentskrift, er at toppdelene og den kontinuerlige flate i endeveggene 12 tilveiebringer en utmerket motstand mot virkningene av sjokkbelastning. Dette skjer ved at spenningen konsentreres på et lite område ved toppen av ribbene og fordeles over et større område, hvorved enhver ten-dens hos kledningen til å løsne ved hjørnene av enheten reduseres. Forbindelsesområdet mellom den andre kledning og enhetene er

også økt ved tilstedeværelsen av toppdelene, hvilket klart ytterligere reduserer virkningen av sjokket.

En annen fordel er at enhetene kan sammensettes tørt på den nedre kledning, mens det tidligere var nødvendig å påføre lim på ribbene før det ble anbrakt på det bærende underlag eller kledningen. Det er derfor en renere metode for sammensetning og fjerner behovet for å vaske bort overskytende lim før legging av toppkledningen. Da den nøyaktige mengde nødvendig lim kan påføres under sammensetningstrinnet, kan styrke-egenskapene av en cellekonstruksjon sammensatt av masseproduserte enheter re-guleres nøyaktigere.

Sammenliknet med tidligere utførelser kan man ved hjelp av foreliggende oppfinnelse sette sammen konstruksjoner som har en større grad av krumning enn med tidligere enheter, til tross for at det brukes ribber av samme bredde. Den samme skjære-styrke opprettholdes mellom ribbene.

Det er ikke nødvendig at ribbene rager ut i en rett vinkel fra omkretsveggen av enheten slik som det er vist i fig. 1. Ribbene kan være i en vinkel av for eksempel 45° med veggene i

en rektangulær celle-enhet. Alle ribbene på en enhet kan arran-

geres slik at de er parallelle med hverandre, men i 45° vinkel til de rektangulære omkretsvegger, eller ribbene på tilstøtende sider kan være perpendikulære. Sistnevnte har den ulempe at en enhet som må anbringes på to diagonalt tilstøtende enheter, må

gli vertikalt ned langs ribbene på begge,' hvilket ikke er bekvemt når en omgivende konstruksjon er til stede, men gir styrke som varierer lite med retningen av spenningen.

Claims (6)

1. Sammenbygget konstruksjonselement omfattende to enheter (8,9) av plast, idet hver enhet omfatter en vegg (10,112,114)

som kan bindes direkte eller indirekte til henholdsvis overliggende og underliggende plater (44) av metall eller plast, idet veggene videre har på sidene anordnete ribber eller liknende (16,18,20,22,74,76) og/eller endedeler (122,124) som utgjør binde-eller skjøteflater (24,26,28,30,6 7,69,71,73,116,118,120,122,124) som forbindes direkte eller indirekte til forbindelsesflater på tilstøtende enheter, karakterisert ved, for det første en mellomliggende forbindelsesdel (40,40a,40b) som mulig-gjør en forsterkning av forbindelsen mellom skjøteplatene, hvilken del har en eller flere ribber eller steg (41,70,72,75, 70a,72a) som tilveiebringer forbindelsesflater (77,79,81,83), og for det annet, når to enheter er lagt på en underliggende plate, så tilveiebringes det et hulrom som tilnærmet avgrenses av forbindelsesflåtene mellom enten de på siden anordnete ribber eller endedeler på tilstøtende enheter, eller mellom stegene på forbindelsesdelen, idet det er innført klebemiddel i hulrommet hvoretter forbindelsesdelen anordnes på enhetene for å utfylle hulrommet og presse klebemidlet slik at det strømmer inn mellom tilstøtende forbindelsesflater på enhetene og på forbindelsesdelen.

2. Konstruksjonselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at bindeflatene på en første enhet ut-gjør yttersidene (24,26) på to med innbyrdes avstand anordnete parallelle ribber (16,18) og at bindeflatene på tilstøtende andre enhet utgjøres av sidene (38) i en fordypning som fortrinnsvis er avgrenset mellom to ytterligere ribber (20,22) som er tilnærmet dobbelt så brede som ribbene på den første enheten, og at delen (40) har et enkelt steg (41) som tilnærmet har samme bredde som fordypningen, hvilket kan presses ned mellom ribbene på den første enheten.

3. Konstruksjonselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at bindeflatene på hver enhet utgjøres av de motstående sidene på angjeldende enkelte ribbe (74,76), og at delen har to innbyrdes atskilte parallelle steg (70,72) . som kan holde et tiksotropisk klebemiddel mellom seg, og som kan presses ned over de to ribbene når de ligger i flukt med hverandre, idet de to stegene kan eller kan ikke skjøtes ved hjelp av en midtre ribbe (82).

4. Konstruksjonselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at bindeflatene på hver enhet utgjøres av innersidene (67,69,71,73) på to innbyrdes atskilte parallelle ribber, og at delen har et steg (75) som er tilnærmet dobbelt så bredt som hver ribbe, idet hulrommet defineres ved å plassere de to ribbene på angjeldende ene enhet i flukt med de to ribbene på den tilstøtende enheten.

5. Konstruksjonselement som angitt i hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at delen bærer en hette (42,104) som kan forbindes til en overliggende plate.

6. Konstruksjonselement som angitt i hvilket som helst av kravene 1-5,karakterisert ved at motstående bindeflater på delen og på enhetene er avskrånet i forhold til hverandre i en retning som bevirker at klebemidlet strømmer så lett som mulig over arealene over angjeldende flater idet delen presses ned.