NO125292B - - Google Patents

Description

Anlegg til avstandsbestemmelse.

Oppfinnelsen angår et avstandsmåleanlegg av den art som

omfatter en sender til å sende en kort puls av elektromagnetisk stråling, f.eks. en lyspuls frembragt av en laser, en mottager til å

motta reflekterte pulser og en tidsmåleinnretning til å måle tidsinter-vallet mellom sending av en puls og mottagning av en reflektert puls.

Dette tidsintervall er et mål for avstanden til objektet som reflekterte pulsen, og avstandsmåleanlegget er forsynt med anordninger som mulig-

gjor direkte avlesning av avstanden, f.eks. på en numerisk fremviserenhet.

Tidsmåleanordningen omfatter en oscillator som frembringer elektriske svingninger, og en teller som teller de av oscillatoren

frembragte svingninger fra tidspunktet for sendingen av en puls.

Ved måling av avstander med et anlegg av denne art, og spesielt når der benyttes en lasersender, hender det ofte at der blir mottatt flere pulser for hver utsendt puls fordi den utsendte stråling reflekteres ikke bare av objektet man skal måle avstanden til, men også av andre objekter, som kan ligge foran eller bak dette . Også visse atmosfæriske fenomener kan gi opphav til refleksjoner. Er avstandsmåleanlegget konstruert for bare å reagere på den forste mottatte ekkopuls, foreligger der stor sannsynlighet for at den avstand det viser,ikke er avstanden til det tilsiktede objekt.

For å redusere denne usikkerhet i avstandsmålingen har det tidligere vært foreslått å forsyne avstandsmåleanlegget med blokkeringsanordninger som forhindrer visse av de innkommende ekkopulser i å påvirke anleggets tidsmålings- og registreringsanordninger. En forste blokkeringsanordning til dette formål betegnes som minimal-avstandsport og er innrettet til å blokkere mottageren mot slike ekkopulser som ankommer innen et visst minimumstidsrom etter utsendelsen av en puls fra senderen, og en annen blokkeringsanordning, betegnet som maksimal avstandsport, er innrettet til å blokkere mottageren mot slike ekkopulser som ankommer etter et visst maksimalt tidsrom fra utsendelsen av en puls. Disse blokkeringsanordninger er fortrinnsvis konstruert slik at de nevnte minimale og maksimale tidsrom kan innstilles av operatoren som betjener avstandsmåleanlegget. Etter eget skjonn anslår operatoren avstanden til målet og de sannsynlige feilgrenser for dette anslag. På grunnlag av disse anslag innstiller han så minimal- og maksimal-avstandsportene. Under de folgende avstandsmålinger vil bare ekkopulser fra objekter beliggende innen de fastlagte grenser påvirke avstandsmåleanleggets mottagningsanordning. Disse avstandsgrenser må imidlertid være temmelig vide for å gi visshet for at det tilsiktede mål vil ligge mellom dem.. Således vil der foruten det tilsiktede mål stadig kunne foreligge flere andre objekter som vil kunne gi opphav til ekkopulser. Hvis bare en av disse ekkopulser, f.eks. den som ankommer forst, bringes til å påvirke avstandsmåleanleggets viseranordning, har man ingen sikkerhet for at den indikerte avstand virkelig er avstanden til det tilsiktede mål.

For å eliminere denne usikkerhet har det vært foreslått å forsyne avstandsmåleanlegget med flere viseranordninger og med anordninger til å bringe disse viseranordninger til bare å indikere hver sin avstand blant flere avstander som er representert ved flere innkommende ekkopulser. Avstandsmåleanlegget registrerer således flere avstander for hvert "skudd". (Betegnelsen "skudd" betyr her utsendelsen av en enkelt puls fra avstandsmåleanleggets sender, f.eks. en lyspuls frembragt av en laser). Operatoren vil da med meget stor sikkerhet kunne bedomme hvilken av de registrerte avstander er avstanden til det tilsiktede mål. For å muliggjore registrering av flere avstander ved ett skudd er det tidligere kjent å forsyne avstandsmåleanlegget med flere tellere og med en fordelingsanordning som fordeler de innkommende ekkopulser på de forskjellige sendere. Imidlertid betyr denne anordning en anselig komplikasjon og^okning av omkostningene til utstyret.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et avstandsmåleanlegg,og særlig et avstandsmåleanlegg med laser, hvor registrering av flere avstander ved ett og samme skudd skjer på en betydelig enklere måte.

Ifolge oppfinnelsen omfatter anlegget minst ett register som er forbundet med telleren over en port som normalt er lukket, og som åpnes kortvarig som reaksjon på minst én mottatt reflektert puls og derved bringer registeret til å registrere den øyeblikkelige stilling av telleren på tidspunktet for mottagningen av den reflekterte puls.

Omfatter anlegget flere registre, blir disse forbundet med telleren over hver sin port. Isåfall blir der tilsluttet mottageren en fordeler til automatisk å fordele innkommende pulser på forskjellige utganger som er tilsluttet hver sin av de nevnte porter, slik at den respektive port åpnes av en puls som opptrer på den tilsvarende utgang fra fordeleren,og tellerens stilling på tidspunktet for mottagningen av denne puls blir registrert i det register som er tilsluttet porten.

Telleren er fortrinnsvis konstruert slik at telleresultatet blir presentert i binærkodet desimal form og den for hver desimalsifferplass inneholder fire bistabile multivibratorer, såkalte flip-flops," som er anordnet på kjent måte for å gjengi desimalsifferet i en binær kode, f.eks. 8421-koden. Da overforingen av mente-siffere i telleren krever en viss tid, som ikke er neglisjerbar, kan imidlertid avlesningen på telleren gi galt, resultat hvis den skjer mens overforingen av mente-siffere pågår. Feilen blir særlig stor hvis avlesningen finner sted under et telletrinn som er ledsaget av mente-overføring mellom dekader og dessuten én flerhet av mente-overforinger i den mest betydningsfulle dekade, slik det er tilfelle f.eks. når telleren går fra 799 - 800.

For å eliminere denne feilkilde omfatter anlegget i henhold til en foretrukken utforelsesform av oppfinnelsen foruten den oven-nevnte teller, som i det folgende vil bli kalt hovedtelleren, en hjelpeteller som startes av en innkommende reflektert puls og derved forhindrer ytterligere svingninger fra oscillatoren i å påvirke hovedtelleren, og som etter en viss tid, som er tilstrekkelig lang til å tillate hovedtellerens telle-elementér å stille seg inn i samsvar med den sist mottatte svingning fra oscillatoren, frembringer en puls for åpning av en av portene.

Etter å ha utfort et fastlagt antall telletrinn bringer hjelpetelleren hovedtelleren til påny å påvirkes av svingningene fra oscillatoren og bringer så hovedtelleren til å springe over det nevnte fastlagte antall telletrinn, slik at hovedtelleren når den fortsetter å telle, vil angi det antall svingninger den ville ha mottatt hvis tilforselen av svingninger ikke hadde vært stanset. Når den neste ekkopuls ankommer, blir hovedtelleren stanset påny og indikerer da et antall mottatte svingninger svarende til vandringstiden for den sist mottatte ekkopuls, og denne nye indikasjon blir registrert i et register.

Styreinngangen til en av de porter som forbinder hovedtelleren med et register, kan være forbundet med en bryter ved hvis hjelp porten alternativt kan kobles til en av utgangene fra fordeleren eller direkte til en anordning til å frembringe en puls som reaksjon på en mottatt ekkopuls.

Når porten er koblet i henhold til det sistnevnte alternativ, vil det tilsvarende register etter tur registrere hovedtellerens stilling for hver mottatt ekkopuls, og etter mottagning av den siste ekkopuls forblir der i dette register en opptegning svarende til avstanden til det objekt som bevirket refleksjon av den sist mottatte ekkopuls. Denne anordning kan være gunstig hvis antallet innkommende ekkopulser er storre enn antallet av registre. Ved hjelp av denne anordning

vil man alltid få registrert den avstand som svarer til den sist mottatte ekkopuls.

Ved en annen utforelsesform av oppfinnelsen omfatter anlegget bare to registre og en sammenligningsinnretning som sammenligner de

av tidsmåleanordnirigen bestemte verdier med en fastlagt referanseverdi og avgir forskjellige utgangssignaler alt etter om den av måleanordningen bestemte momentanverdi er storre eller mindre enn referanseverdien, samt en koblingsinnretning som gjor det ene eller det annet av

de nevnte registre virksomt ved mottagning av reflekterte pulser. Denne koblingsinnretning styres av utgangssignalet fra sammenligningsinnretningen, slik at det ene register gjores virksomt så lenge de av måleanordningen angitte verdier er mindre enn referanseverdien, og.

det annet gjores virksomt når ..den av måleanordningen angitte verdi ved mottagningen av den reflekterte puls for forste gang overskrider referanseverdien.

Den nevnte referanseverdi kan f.eks. være en verdi som

anslås av. operatoren, eller en verdi som er oppnådd ved en forutgående måleprosess.

Ved denne utforelsesform fås der således en blivende registrering bare for avstandene til de to objekter hvis avstander fra målestedet ligger nærmest under eller nærmest over den avstand som representeres av referanseverdien. Blant disse to registrerte verdier velger operatoren den som synes mest sannsynlig.

I denne utforelsesform er registrene likeledes forbundet med telleren over porter som normalt..er lukket.. Koblingsinnretningen er innrettet til ved mottagningen av en reflektert puls å åpne den ene eller den annen av portene alt etter om den av telleren indikerte verdi ved mottagningen av en puls er mindre eller storre enn referanseverdien.

I det' folgende vil oppfinnelsen bli belyst mere i detalj under henvisning til tegningen, hvor figurene 1 og 2 er blokkskjemaer for hver sin utforelsesform av oppfinnelsen.

På figurene er tilsvarende elementer forsynt med samme hen-visningstall.

Hver av de koblinger som er vist på tegningen, kan inngå i

et komplett avstandsbestemmelsesanlegg som arbeider med lyspulser frembragt av en lasersender. Den frembragte lyspuls reflekteres av ett eller flere objekter beliggende i senderetningen, og de reflekterte pulser (ekkopulsene) blir i en mottageranlegg mottatt og omdannet til elektriske pulser og forsterket. Lasers.enderen og anordningene til mottagning og forsterkning av ekkopulsene forutsettes utfort på en eller annen kjent måte og vil ikke bli beskrevet i detalj.

På fig. betegner 1 en klemme som er tilsluttet en anordning til å frembringe en puls, i det folgende betegnet startpuls, samtidig med at der blir utsendt en lyspuls fra lasersenderen. 2 betegner en klemme som er forbundet med mottageren, slik at de. innkommende og for-sterkede ekkopulser blir tilfort denne klemme.

Over klemmen 2 blir ekkopulsene forst tilfort en port 3 som sammen med en innretning 4 danner en minimal-avstandsport. Som tidligere nevnt er hensikten med dette å forhindre ekkopulser som ankommer i lopet av en viss minimumstid etter utsendelsen av en puls, i å påvirke telle- og viseranordningen. Innretningen 4 kan f.eks. bestå av en forsinkelsesinnretning som har innstillbar forsinkelse, og som under virkningen av en startpuls fra klemme 1 etter en viss tid leverer en åpningspuls til porten 3.

Anordningen til å måle tidsintervallene mellom startpuls og ekkopulser omfatter en uroscillator 5 og en teller 7> i det folgende betegnet som hovedteller. Utgangen fra oscillatoren 5 er forbundet

med inngangen til hovedtelleren 7 over en port 6 som normalt er lukket, og som åpnes under virkningen av en startpuls fra klemmen 1. Når porten 6 åpnes, mottar hovedtelleren 7 svingninger fra oscillatoren 5 og teller dem.

Frekvensen av de svingninger som frembringes av oscillatoren 5, er bestemt ved den onskede målenoyaktighet. Onskes f.eks. en målenoyaktighet av 10 meter, bor oscillatorfrekvensen være 15 MHz.

Hovedtelleren 7 viser telleresultatene i binærkodet desimal-form og inneholder i dette oyemed fire bistabile multivibratorer for hver desimalsifferplass. Tellerens kapasitet er avpasset etter den maksimale avstand som skal måles med avstandsbestemmelsesanlegget.

Har telleren 7 tre desimalsifferplasser, kan den telle til 999, og hvis hvert telleskritt svarer til en avstandstilvekst på 10 meter, kan anlegget måle avstander opp til 9990 meter. Telleren 7 er konstruert slik at den etter å ha utfort det ^maksimalt mulige antall telleskritt stiller seg tilbake av segl selv og samtidig sender en puls til porten 6, som derved lukkes. For avlesning av stillingen av hovedtelleren 7 er der anordnet en leseledning 10 som grener seg i tre ledninger 11, 12 og 13 som over porter henholdsvis 21, 22 og 23 er forbundet med hvert sitt register 31, 32, resp. 33« Ledningen 10 og hver av grenledningene 11, 12 og 13 inneholder et antall ledere svarende til antallet av bistabile ledd i telleren 7> og i telleren er lederne på kjent måte tilsluttet de enkelte bistabile ledd, slik at der på hver leder opptrer det ene eller det annet av to potensialer alt etter tilstanden av det

.bistabile ledd.

Registrene 31, 32 og 33 er over egnede (ikke viste) dekodere tilsluttet viseranordninger (ikke vist) til å angi de verdier som er lagret i de respektive registre. Disse viseranordninger kan f.eks. bestå av en digital fremviserenhet. -

Styreinngangene til portene 21, 22 og 23 er forbundet med hver sin utgang 41» 42, 43 ^ra en fordeleranordning 40* De ekkopulser som passerer porten 3» blir over ledningen 8 tilfort fordeler-anordningen 40,som på kjent måte er utfort slik at den forste puls som ankommer, ledes til utgangen 41» den annen til '42 og den tredje til 43* Disse pulser åpner de respektive porter 21, 22 og 23, slik at hovedtellerens innstilling blir utlést ved ankomst av de respektive ekkopulser og de utleste verdier blir lagret i registrene henholdsvis 3<1,> 3<2> og 33.

Som nevnt tidligere kan det hende at en ekkopuls ankommer mens telleren 7 befinner seg på et overgangsstadidm fra en verdi til den neste. Hvis utlesningen frå telleren opptrer mens denne overgang pågår, kan den utleste verdi bli fullstendig feilaktig. For å eliminere denne feilkilde er anlegget forsynt med en hjelpeteller som er betegnet med 14, og som har betydelig mindre tellekapasitet enn hovedtelleren 7« Hjelpetelleren 14 er innrettet til å motta de innkommende ekkopulser over ledningen 9« En innkommende ekkopuls starter hjelpetelleren 14 slik at den teller svingninger som tilfores den over ledningen 15 fra oscillatoren 5> Samtidig sender hjelpetelleren 14 over en ledning 16 en puls som lukker porten 6. Herved blir tilforselen av svingninger fra oscillatoren 5 til hovedtelleren 7 avbrutt, og når telle-elementene i hovedtelleren 7 har stillet seg inn i samsvar med den sist mottatte svingning, forblir hovedtelleren i den innstilte stilling. I mellomtiden teller hjelpetellerens 14 svingninger som ankommer fra oscillatoren 5 over ledningen 15. Når hjelpetelleren 14 har tellet et fastlagt antall svingninger, sender den over ledningen 18 en puls til fordeler-anordningen 40- Den ekkopuls som bragte hjelpetelleren 14 til å starte, blir også over ledningen 8 tilfort fordeler-anordningen 401 som imidlertid i dette tilfelle er utfort slik at dé ekkopulser som ankommer over ledningen 8,ikke straks bringer noen ut-gangspuls til å opptre ved noen av utgangene 41» 42 og 43* Forst når der fra hjelpetelleren 14-ankommer en puls til fordeleranordningen 40 over ledningen l8, blir en av utgangene 41 - 43 aktivert, og den port 21, 22 eller 23 som er tilsluttet denne utgang, blir da åpnet for et kort tidsrom, hvorved innstillingen,av hovedtelleren 7 blir registrert med det register 3!» 32 eller 33 som står i forbindelse med vedkommende port.

Etter at innstillingen av hovedtelleren 7 på denne måte er blitt registrert, starter hovedtelleren 7 påny, f.eks. ved at hjelpetelleren 14 ved neste telleskritt sender en åpningspuls over ledningen

16 til porten 6. Samtidig påvirker hjelpetelleren 14 hovedtelleren

7 slik at denne, når den påny mottar svingninger fra oscillatoren 5> springer over et antall skritt svarertde til det antall svingninger som ble tellet av hjelpetelleren 14 i lopet av det tidsrom da til-førselen av svingninger til hovedtelleren 7 var avbrutt. Dette sprang kan bevirkes på en eller annen kjent måte under styring fra hjelpetelleren 14 over ledningen 17. Når hovedtelleren så fortsetter å telle, vil således det tall som angis av hovedtelleren 7> alltid være lik det<*>samlede antall svingninger som er frembragt av oscillatoren 5 etter det tidspunkt da startpulsen ankom over i klemme 1. Når hjelpetelleren 14 har~utfort de her beskrevne funksjoner, blir den automatisk stilt tilbake til null. Når neste ekkopuls ankommer, 'gjen-tas den beskrevne prosess, og innstillingen av hovedtelleren 7 etter ankomsten av neste ekkopuls blir registrert i neste register.

Det fastlagte antall svingninger som skal telles av hjelpetelleren 14 for denne bevirker den innstilling av hovedtelleren som skal registreres, er bestemt ved den maksimale overforingstid hovedtelleren 7 behover for overforingen fra et trinn til det neste. Denne' overforingstid kan i ugunstigste tilfelle andra til 100 nanosekunder.

Er avstandsmåleanlegget konstruert for en målenoyaktighet av 10 meter, bor svingningene fra oscillatoren 5 ha en periode på ca. 67 nanosekunder, hvilket er mindre enn den nevnte maksimale overforingstid for hovedtelleren 7» men mer enn halvparten av denne overforingstid. Isåfall bor hjelpetelleren 14 derfor være innrettet til å telle to svingninger for den bevirker at innstillingen av hovedtelleren 7 blir utlest og registrert i et av registrene 31 - 33, og når hovedtelleren 7 startes påny, bor den være istand til å springe over to trinn.

Den anordning som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 1, er konstruert for å registrere tre avstander. Imidlertid vil det forstås at det er mulig å utfore anordningen for å registrere et storre antall avstander ved å oke antallet av registre og tilhorende porter og forsyne fordeleranordningen 40 med flere utganger.

Imidlertid kan det ved en avstandsmåling forekomme at antallet av objekter som ligger i forskjellige avstander fra avstandsmåleanlegget og gir opphav til ekkopulser, er storre enn antallet av registrerings-elementer i måleanlegget, så det ikke er mulig å måle avstandene til alle disse objekter. Hvis tidsmålings- og registreringsanordningen arbeider på den ovenfor beskrevne måte og antallet av registre f.eks.

er tre som i den beskrevne utforelsesform, vil avstandene til de tre

nærmeste objekter bli registrert, mens avstandene til de ytterligere objekter som gir opphav til ekkopulser, ikke vil bli registrert. Imidlertid kan det i dette tilfelle være av interesse å kjenne avstanden til det fjerneste objekt, altså avstanden til det objekt som reflekterer den ekkopuls som mottas sist. I utforelsen på fig. 1 er dette mulig ved hjelp av en manuelt betjent bryter 20,som forbinder inngangen til porten 23 alternativt med utgangen 43 fra fordeleranordningen 40 eller med en gren 19 av ledningen l8 fra hjelpetelleren 14. Når bryteren 20 er i den stilling som er vist med fullt opptrukken linje på tegningen,og under forutsetning av at utgangene 41, 42 og 43 fra fordeleranordningen 40 aktiveres i den nevnte rekkefolge som reaksjon på innkommende ekkopulser, vil den tredje ekkopuls bringe porten 23 til å åpne så den tilsvarende avstand blir registrert i registeret 33* Står bryteren 20 i den stilling som er vist ved en stiplet linje,- vil porten 23 motta en åpningspuls fra hjelpetelleren 14 for hver mottatt ekkopuls,^ og avstandene til alle objekter som gir opphav til ekkopulser, vil i sin tur bli registrert i registeret 33. For hver ny registrering i registeret blir den tidligere registrering slettet. Etter at måleoperasjonen er ferdig,vil der derfor bli stående en registrering svarende til avstanden til det fjerneste objekt, i registeret 33, mens registrene 31 og 32 angir avstandene til de to nærmeste objekter.

I noen tilfeller er det bare av interesse å vite avstanden til det fjerneste objekt. Isåfall kan man la måleanlegget bare ha ett register (33 Pa fig* 1), og den tilhorende port 23 kan ha sin styre-inngang permanent tilsluttet anordningen (f.eks. hjelpetelleren 14)

til å frembringe åpningspulser som reaksjon på de mottatte ekkopulser. I dette tilfelle kan fordeleranordningen 40 sloyfes.

Når fordeleranordningen 40 anvendes, kan den kombineres med en anordning til å telle det totale antall innkommende ekkopulser eller antallet av andre ekkopulser enn dem som bevirker registrering.

Fig. 2 viser en utforelse hvor der bare fås registrering av avstandene til to objekter hvis avstander fra målestedet ligger henholdsvis nærmest under og nærmest over en viss fastlagt referanseverdi.

På fig. 2 betegner tallene 1-7 tilsvarende deler som på fig. 1.

For utlesningen av telleren 7 er der anordnet tre lese-ledninger 49» 5° og 51. Ledningen 49 er over en port 21 forbundet med et forste register 31, og ledningen 50 er over en port 22 forbundet med et annet register 32. Registrene 31 °S 32 er over egnede dekodere (ikke vist) forbundet med egnede viseranordninger (ikke vist) til å

angi de tall som er lagret i de respektive registre.

Portene 21 og 22 er normalt lukket. Deres styreinnganger

er forbundet med utganger henholdsvis 54 °g 55 ^ ra en koblingsinnretning 52. De ekkopulser som ankommer over klemmen 2 og passerer porten J, blir over en ledning 53 tilfort denne koblingsinnretning 52. Koblingsinnretningen 52 dirigerer de mottatte pulser enten over utgangen 54 til porten 21 eller over utgangen 55 til porten 22 i av-hengighet av et styresignal som over en ledning 58 tilfores koblingsinnretningen 52 fra en sammenligningsinnretning 56. Når porten 21

eller 22 mottar en puls, blir den åpnet slik at innstillingen av telleren 7 Pa dette tidspunkt blir registrert i registeret henholdsvis 31 eller 32.

Sammenligningsinnretningen 56 er forbundet med telleren 7 over lese-ledningen 51 °g mottar således kontinuerlig informasjon om tellerens innstilling. En referanseverdi svarende til en anslått distanse innfores i sammenligningsinnretningen $ 6 over ledninger 57* Referanseverdien representeres på en eller annen kjent måte ved hjelp

av en passende kombinasjon av signaler på ledningene 57*

I sammenligningsinnretningen 56 blir innstillingen av telleren 7 sammenlignet med den nevnte referanseverdi. Så lenge den verdi som angis av telleren 7» er mindre enn referanseverdien, leverer sammenligningsinnretningen 56 et utgangssignal .av et forste slag over ledningen 58 til sammenligningsinnretningen 52, som styres slik av dette utgangssignal at de ekkopulser som ankommer over ledningen 53> blir dirigert til porten 21 over ledningen 54. Så lenge telleren 7 angir verdier under referanseverdien, vil således innstillingen av telleren 7 for hver innkommende ekkopuls bli registrert i registeret 31. For hver ny registrering blir den tidligere registrering sluttet.

Når telleren 7 angir verdier som overstiger referanseverdien, gir sammenligningsinnretningen 56 et utgangssignal av et annet slag,

som påvirker koblingsinnretningen 52 slik at den neste ekkopuls som ankommer, vil bli dirigert over ledningen 55 til porten 22,så denne åpnes og innstillingen av telleren 7 på tidspunktet for ankomsten av denne puls blir registrert i registeret 32. Registeret 32 blir så øyeblikkelig blokkert, så denne registrering blir stående selv om der skulle ankomme ytterligere ekkopulser. u flD : e.■■nne blokkering kan oppnås med en passende utforelse av registeret1 32 eller ved at koblingsinn-

retningen 52 utfores slik at den bare tillater en enkelt puls å tilfores porten 22 når utgangssignalet fra sammenligningsinnretningen 56 er av det annet slag. Utgangssignalene fra sammenligningsinnretningen 56.

kan ha form av forskjellige potensialer på ledningen 58, og det ene av disse kan til og med være null potensial.

De forskjellige komponenter av anlegget ifolge oppfinnelsen,

som uroscillatoren, tellerne , portene, bryterne og registrene, kan alle være utfort på en måte som er vel kjent innen faget, og har derfor ikke vært beskrevet i detalj. Komponentene er selvsagt av elektronisk type og blir fortrinnsvis utrustet med halvlederelementer.

Claims (8)

1. Anlegg til avstandsbestemmelse, omfattende en sendeinnretning til å sende ut en kortvarig puls av elektromagnetisk stråling, f.eks. en lyspuls frembragt av en laser, en mottageranordning til å motta reflekterte pulser og en tidsmåleanordning som tjener til å måle tids-intervallet mellom utsendelsen av en puls og mottagningen av en eller flere reflekterte pulser, og som innbefatter en oscillator til å frembringe elektriske svingninger og en teller til å telle de svingninger som frembringes av oscillatoren fra tidspunktet for utsendelsen av en puls, karakterisert ved at anlegget ytterligere omfatter minst ett register (31, 32, 33), en anordning (11, 12, 13) til å forbinde telleren (7) med registeret, en normalt lukket port (21, 22, 23) i for-bindelsesanordningen og en portåpningsanordning (40, 41, 42, 43) til kortvarig å åpne porten som reaksjon på minst én mottatt reflektert puls og derved bringe registeret til å registrere den øyeblikkelige stilling av telleren på tidspunktet for mottagningen av den reflekterte puls.

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter en flerhet av registre (31, 32, 33), som er forbundet med telleren (7) over særskilte porter (21, 22, 23), og at der til mottageren for reflekterte pulser er koblet en fordelingsanordning (40) innrettet til automatisk å fordele innkommende pulser til forskjellige utganger (41, 42, 43) tilsluttet hver sin av de nevnte porter (21, 22, 23), slik at hver port åpnes av en puls som opptrer på den tilsvarende utgang fra fordeleranordningen, slik at tellerens stilling på det tidspunkt da denne puls opptrer, blir registrert i det register som er tilsluttet porten.

3. Anlegg som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det foruten den nevnte teller (7), i det følgende betegnet hovedtelleren, innbefatter en hjelpeteller (14), som startes som reaksjon på en innkommende reflektert puls og da forhindrer ytterligere svingninger fra oscillatoren (5) i å påvirke hovedtelleren (7), og som etter et tidsrom som er tilstrekkelig til å tillate hovedtelleren å stille seg inn i samsvar med den sist mottatte svingning fra oscillatoren, frembringer en puls for åpning av en av portene (21, 22, 23).

4. Anlegg som angitt i krav 3, karakterisert ved at hjelpetelleren (14) etter et fastlagt antall telleskritt bringer hovedtelleren (7) til påny å reagere på svingninger fra oscillatoren, for derved å bringe denne teller til å fortsette tellingen og herunder å springe over det nevnte fastlagte antall telleskritt.

5. Anlegg som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at styreinngangen til minst én (23) av portene kan for-bindes direkte (ved 20) med en anordning til å frembringe åpningspulser som'reaksjon på mottatte reflekterte pulser.

6. Anlegg som angitt i krav 2'og 5>karakterisert ved at styreinngangen til minst en (23) av portene er forbundet med en bryter (20) til alternativt å forbinde styreinngangen med en (43) av utgangene fra fordeleranordningen (40) eller direkte med anordningen til å frembringe åpningspulser som reaksjon på mottatte reflekterte pulser.

7. Anlegg som angitt i krav 1,karakterisert ved at det omfatter et første register (31» fig. 2) og et annet register (32) til å registrere verdier bestemt av tidsmåleanordningen (5» 7), en sammenligningsinnretning (56) til å sammenligne de av tidsmåleanordningen bestemte verdier med en fastlagt referanseverdi og å frembringe forskjellige utgangssignaler alt etter om den av tidsmåleanordningen bestemte verdi er mindre eller større enn referanseverdien, samt en koblingsinnretning (52) som er innrettet til å gjøre det ene eller det annet av registrene (31 > 32) virksomt ved mottagning av reflekterte pulser, og som styres av utgangssignalet fra sammenligningsinnretningen (56) slik at det ene register gjøres virksomt så lenge de av tidsmåleanordningen (7) bestemte verdier er mindre enn referanseverdien, og det annet register gjøres virksomt når den verdi som bestemmes av tidsmåleanordningen ved mottagningen av de reflekterte pulser, for første gang overstiger referanseverdien.

8. Anlegg som angitt i krav 7, karakterisert ved at hvert av registrene er forbundet med tidsmåleanordningen over en port (21, 22) som normalt er lukket, og'at koblingsinnretningen (52) ved mottagning av en reflektert puls åpner den ene eller den annen av portene alt etter om den verdi som bestemmes av tidsmåleanordningen etter mottagning av pulsen, er mindre eller større enn referanseverdien.