NO124971B - - Google Patents

Description

Høyintensitets-kullbuelampe-katode.

Oppfinnelsen vedrører en høyintensitets-kullbuelampe-katode med eksentrisk innleiret veke som er anordnet i det vesentlige horisontalt og koaksialt til den positive kull-elektrode.

Ved kinoprojeksjon anvendes som lyskilde høyintensitets-kullbuelamper, som ofte er utformet som såkalte Becklamper, og som elektroder har kullstaver. Som katoder anvendes for det meste en rund vekekullstav med en sentrisk veke. Når de to kullstaver i brennstilling inntar en horisontal stilling, benyttes for frembringelse av lysbuen strømstyrker fra 30 til 75 A. Hvis de to kullstaver er anordnet i vinkel til hverandre, utgjør den anvendte strømstyrke 75 til 200 A. Overskrider strømstyrken verdien på 80 A, kommer det etter Beckbuens fysikalske lover til en tilstandsendring av den mellom kullstavene dannede lysbue; det inntrer den kjente kontraksjon av buesøylen. En under endring av sin stilling således formet lysbue er bare dårlig egnet som lyskilde for kinoprojeksjon. Man har under 80 A en diffus og utbredt buesøyle, ved ca. 130 A derimot den fullt utviklede kontra-herte søyle. Herimellom ligger altså et labilt område som utvirker seg i buelampen således at det opptrer en pendling av buespenning, strømstyrke og lysemisjon.

I dansk patent nr. 17-940 er det omtalt en elektrode for projektører, hvormed den virksomme lysutsendende flate av den positive elektrode skal gjøres mest mulig jevnt lysende. For dette formål skal på den ene side som positiv elektrode anvendes et vekekull, hvor tverrsnittet av veken maksimalt utgjør l/30av elektrodens samlede tverrsnitt, og på den andre side skal den negative elektrode ha en så eksentrisk innleiret veke at vekeaksen ligger noe over den negative elektrodes akse.

Også ifølge britisk patent nr. 3-812 fra 1912 fore-skrives for projektørelektroder en anordning av veken over midtaksen. Herved skal det foregå en utligning av den termiske oppdrift som lysbuen får.

Videre er det fra britisk patent nr. 1.136 fra 1902 kjent ved paralelt eller skrått til hverandre liggende elektroder av buelamper å anordne elektrodenes veker så eksentrisk at de ligger tettere ved hverandre, idet altså en venstre elektrodes veke er lagret mot høyre og den høyre elektrodes veke er lagret mot venstre. Herved skal det fåes en bedre lysytelse og en stabil lysbue.

Ifølge tysk patent nr. 240.802 omtales likeledes paral-lelt til hverandre anordnede elektroder for buelamper. Vekene ligger derved så eksentrisk at deres avstand er større enn ved sentrisk anordning foråt de tykkere kullvegger vendt mot hverandre og strømmen som går over de to veker overbroer den tykkere med metallårer utstyrte kullvegg for å oppnå en jevn avbrand.

Gjennom tysk patent nr. 9.27.58l er det kjent ved høy-ytelseskull for vekselstrømbuelamper å anordne veken av de tre høy-ytelseskull over aksen. Hensikten med den samlede anordning er derved at alle tre kull danner et stort felles krater som er åpent mot en side og lar lyset fra de forskjellige kratere tre ut.

For å hindre den innledningsvis nevnte kontraksjon av buesøylen er det i tysk patent nr. I.036.382 omtalt buelampekatoder som har to parallelle veker og mellom begge veker på kullenes hele lengde et spaltformet hulrom. Med denne konstruksjon lukkes et be-lastningsområde fra 75 til 130 A.

Oppfinnelsens formål er å erstatte de kompliserte og følsomme dobbeltvekekull med et vekekull med tilsvarende fordelaktige egenskaper.

Følgelig er høyintensitets-kullbuelampe-katoden ifølge oppfinnelsen karakterisert ved at veketverrsnittet minst inntar"1/8 av katodens samlede tverrsnittsflate og tyngdepunktet av veketverrsnittet i brennstilling ligger under den samlede tverrsnittsflatens tyngdepunkt.

Katodens tverrsnittflate formes - idet det gåes ut fra det vanlige rundkull - således at den negative brennerspiss ikke kan deformeres ved den termiske oppdrift av luftstrømmene i lysbuen, hvilket ellers er mulig ved rundkullstaver med sentrisk veke. Dette oppnår man eksempelvis ved at mantelen av et rundkull flatgjøres på den ene side, således at veken kommer til å ligge eksentrisk og den nedre del av mantelen ikke blir stående under brennerprosessen. Herved oppnåes den samme effekt som med ovennevnte kullelektrode med to parallelle vegger. Den ved normal rundkull fremtredende ulempe med en uregelmessig brenning (forløp av lysbuen fra veken til foranlagret mantelspiss) forebygges ved de her angjeldende profilkull med eksentrisk veke.

På tegningens figur 1-7 er det vist noen tverrsnitts-former av katoden ifølge oppfinnelsen, uten dermed å begrense formgiv-ningen til disse utførelser. Fig. 8 og 9 viser forskjellen av de to lysbueformninger sett fra siden. Fig. 8 viser den deformerte brennspiss av en normal rundkatode med sentrisk veke og de to under brenningen avvekslende opptredende lysbueformninger: a) lysbuen i ønsket stilling, b) lysbuen i labil stilling. Fig. 9 viser en ikke deformert brennspiss med stabil lysbuestilling slik en ifølge oppfinnelsen utformet katode alene ut-former ved samme belastning.

Med M er det betegnet kullmantelen, med D veken.

Claims (1)

1. Høyintensitets-kullbuelampe-katode med eksentrisk innleiret veke, som er anordnet i det vesentlige horisontalt og koaksialt

   til den positive kullelektrode, karakterisert ved at veketverrsnittet minst inntar en åttendedel av katodens samlede tverrsnittsflate og tyngdepunktet av veketverrsnittet i brennstilling ligger under den samlede tverrsnittsflatens tyngdepunkt.